Hvorfor er "klassiker" en egen sjanger?

[vikingkylling]

Jeg er meget interesset i film, men holder meg stort sett til skrekk og sci-fi. Her om dagen fikk jeg endelig tak i både "Alien Apocalypse" og "Man with the screaming brain", begge med Bruce Campbell i hovedrollen. Sistenevnte film er for øvrig regi-debuten hans. Kort sagt er jeg svært sjelden interessert i hvem som lager filmen eller hvem som spiller i den, men jeg har biografien hans stående i bokhyllen.

 

Filmsamlingen min begynner å komme seg, og jeg har mange filmer som regnes som klassikere. Cannibal Holocaust, House of Wax (med Vincent Price, selvfølgelig), Hellraiser, The Fly (igjen med Vincent Price), Child's Play og Friday 13th bare for å nevne noen få. Alle disse er klassikere, men Svært få, om noen, av dem er på noen liste over "Filmer man må se før man dør".

 

Cannibal Holocaust var svært kontroversiell da den kom (og er det til en viss grad selv i dag) fordi den er filmet som en dokumentar, så folk trodde alt de så var ekte. "Cannibal" sier jo sitt, og det er en god del folk som er drept eller blir drept på meget brutalt vis. Dette igjen fikk folk til å tro det er en snuff-film (der folk blir drept i virkeligheten), så på det viset er det en ekte klassiker.

 

House of Wax er ikke så skremmende i dag, men det var denne filmen som fikk Vincent Price til å bli regnet som "Master of Terror". Hellraiser trenger ikke nevnes, og Friday 13th er regnet som en av de aller første slasher-filmene.

 

Spørsmålet mitt er hvorfor slike filmer sjelden nevnes når det gjelder klassiske filmer. "Filmvitere" nevner hele tiden Casablanka, Citizen X, Seven Samurai og 2001 som klassikere alle bør ha sett, men hvorfor det? Hvorfor er de så klassiske at de skaper en egen kategori? Jeg har sett både Seven Samurai og 2001, og selv om jeg synes begge to er bra er de altfor lange og for trege for min del. Prøvde å se Close Encounters Of The Third Kind for en stund siden, men selv den ble for langtrekkelig og kjedelig.

 

Så igjen, hvorfor er "Klassiker" en egen kategori?

[DoktorBacon]

Grøssersjangeren har da flere filmer som blir regnet som klassikere, feks. Alien, The Shining og Exorsisten.

[tjalla]

Jeg er meget interesset i film, men holder meg stort sett til skrekk og sci-fi. Her om dagen fikk jeg endelig tak i både "Alien Apocalypse" og "Man with the screaming brain", begge med Bruce Campbell i hovedrollen. Sistenevnte film er for øvrig regi-debuten hans. Kort sagt er jeg svært sjelden interessert i hvem som lager filmen eller hvem som spiller i den, men jeg har biografien hans stående i bokhyllen.

 

Filmsamlingen min begynner å komme seg, og jeg har mange filmer som regnes som klassikere. Cannibal Holocaust, House of Wax (med Vincent Price, selvfølgelig), Hellraiser, The Fly (igjen med Vincent Price), Child's Play og Friday 13th bare for å nevne noen få. Alle disse er klassikere, men Svært få, om noen, av dem er på noen liste over "Filmer man må se før man dør".

 

Cannibal Holocaust var svært kontroversiell da den kom (og er det til en viss grad selv i dag) fordi den er filmet som en dokumentar, så folk trodde alt de så var ekte. "Cannibal" sier jo sitt, og det er en god del folk som er drept eller blir drept på meget brutalt vis. Dette igjen fikk folk til å tro det er en snuff-film (der folk blir drept i virkeligheten), så på det viset er det en ekte klassiker.

 

House of Wax er ikke så skremmende i dag, men det var denne filmen som fikk Vincent Price til å bli regnet som "Master of Terror". Hellraiser trenger ikke nevnes, og Friday 13th er regnet som en av de aller første slasher-filmene.

 

Spørsmålet mitt er hvorfor slike filmer sjelden nevnes når det gjelder klassiske filmer. "Filmvitere" nevner hele tiden Casablanka, Citizen X, Seven Samurai og 2001 som klassikere alle bør ha sett, men hvorfor det? Hvorfor er de så klassiske at de skaper en egen kategori? Jeg har sett både Seven Samurai og 2001, og selv om jeg synes begge to er bra er de altfor lange og for trege for min del. Prøvde å se Close Encounters Of The Third Kind for en stund siden, men selv den ble for langtrekkelig og kjedelig.

 

Så igjen, hvorfor er "Klassiker" en egen kategori?

Det er ikke en sjanger på samme som action, komedie etc. Det er derimot et stempel på at dette er en annerkjent god film uavhengig av hva slags sjanger. Som du sier selv så ser du jo på f.eks Cannibal Holocaust som en klassiker, noe den utvilsomt er. For å svare på det andre spørsmålet ditt; hvorfor ikke filmvitere annerkjenner grøsserne i like stor grad som Seven Samurai og 2001. Det har vel med at grøssere ikke kan sammenlignes når det gjelder foto, manus, regi, skuespill osv. Grøsser/skrekkfilm har alltid vært b-preget. Man har naturligvis unntak som f.eks Alien og The Shining.

Endret 4. oktober 2008 av tjalla

[Xtra]

Jeg ville også nevnt Rosemary's Baby som en av klassikere innen grøssersjangeren.

[AvidGamer]

Har aldri tenkt på "klassiker" som en sjanger, tror ikke den er det heller...

 

Det er mer en beskrivelse at en film er "tidløs".

Endret 4. oktober 2008 av AvidGamer

[Venerable]

Jeg har aldri hørt noen påstå at det er en egen sjanger.

 

Men det finnes mange definisjoner på ordet, og mye ulik bruk at det. Jeg har tolket det som en egenskap, ikke en sjanger. En egenskap som har med filmens forhold til tid. Hvor godt en film holder seg etter hvert som årene går og kulturen forrandrer seg. Holder den seg svært godt kan man kalle den en klassiker.

 

Innenfor musikk virker det av og til motsatt. Sanger som blir kalt klassikere er ofte sanger som representerer sin tid. Og som ikke fungerer i hele tatt 10 år senere.

Endret 4. oktober 2008 av LunarPoet

[magnusbe]

Problemet oppstår vel når nettbutikkar som Amazon operer med 'Classics' som sjanger. Men 'klassikar' er like lite ein sjanger som 'framandspråkleg' eller 'låg pris'.

[tjalla]

Jeg har aldri hørt noen påstå at det er en egen sjanger.

 

Men det finnes mange definisjoner på ordet, og mye ulik bruk at det. Jeg har tolket det som en egenskap, ikke en sjanger. En egenskap som har med filmens forhold til tid. Hvor godt en film holder seg etter hvert som årene går og kulturen forrandrer seg. Holder den seg svært godt kan man kalle den en klassiker.

 

Innenfor musikk virker det av og til motsatt. Sanger som blir kalt klassikere er ofte sanger som representerer sin tid. Og som ikke fungerer i hele tatt 10 år senere.

Føler det absolutt ikke er noen sammenheng mellom "representasjon av sin tid" og "at den ikke fungerer 10 år senere". Tvert imot føler jeg at klassikerstatus blir gitt til plater som holder år etter år, og statusen kommer gradvis frem, ettersom man ser viktigheten av bandet/plata for framtidige generasjoner. Det er en grunn til at annerkjente plater fra 60/70-tallet selger som hakka møkk enda - de fungerer fortsatt.

[LarsP]

For å svare trådstarter så er slike lister ofte skrevet av eldre mennesker med liten forkjærlighet (og deretter peiling) for skrekkfilmer. Jeg føler videre at de kun tar med et par skrekkfilmer (Alien, Exorcisten, Candyman og Halloween for å nevne noen av de som bruker å gå igjen) på trass. Disse skrekkfilmene blir ofte valgt ut på grunnlag av hvem som har regissert den og hvem som har laget filmmusikken.

 

I mine øyne er House of Wax, Hellraiser, The Fly og Friday the 13th alle klassiske skrekkfilmer som man bør se dersom man ønsker å få et innblikk i hva sjangeren har å tilby.

[vikingkylling]

Mener selvsagt ikke bokstavelig at det er en egen sjanger kalt Klassiker, men problemet er at alle filmene som regnes som klassikere regnes som så ufattelig bra at alle vil like dem. Og selvsagt har grøssere også sine klassikere som i alle andre sjangere, men de er annerkjennes ikke i nærheten av like mye. Muligens er det fordi grøssere aldri har vært "stuerent"

 

LarsP sier det vel best der. House of Wax, Hellraiser, The Fly og Friday 13th er alle klassikere bør ses om vi vil ha et innblikk i "hva sjangeren har å tilby". Men Casablanca, Citizen X, 2001 og mange andre har ikke engang en sjanger. De er klassikere, og ferdig med det.

[DoktorBacon]

LarsP sier det vel best der. House of Wax, Hellraiser, The Fly og Friday 13th er alle klassikere bør ses om vi vil ha et innblikk i "hva sjangeren har å tilby". Men Casablanca, Citizen X, 2001 og mange andre har ikke engang en sjanger. De er klassikere, og ferdig med det.

 

Denne skjønte jeg ikke?

[Venerable]

Casablanca = Drama

2001: A Space Odyssey = Sci-Fi

[Awesome X]

Mener selvsagt ikke bokstavelig at det er en egen sjanger kalt Klassiker, men problemet er at alle filmene som regnes som klassikere regnes som så ufattelig bra at alle vil like dem. Og selvsagt har grøssere også sine klassikere som i alle andre sjangere, men de er annerkjennes ikke i nærheten av like mye. Muligens er det fordi grøssere aldri har vært "stuerent".

 

Foruten en hard kjerne som elsker skrekkfilm finner de fleste filmelskere skrekkfilm noe kjedlig og uinteressant. Skrekkfilmen som sjanger har i gjennomsnitt ikke så veldig mye å tilby de som liker en god histroie, nytenkning, cinematografi, osv.. Filmene er generelt sett svært like i nesten alle sine aspekter. Som nevnt over finnes det selvfølgelig unntak, men de utgjør ikke en så alt for stor andel av totalen.

[AvidGamer]

Mener selvsagt ikke bokstavelig at det er en egen sjanger kalt Klassiker, men problemet er at alle filmene som regnes som klassikere regnes som så ufattelig bra at alle vil like dem.

 

Å? Det har jeg aldri hatt inntrykk av. Som jeg sa tidligere så er "Klassiker" stempelet et tegn på at filmen er "tidløs" og et milstein innenfor den sjangeren den er laget som.

 

At ALLE skal like den er nok ikke meiningen, men folk som like en viss sjanger vil nok det. Den er som en tungvekter innenfor sjangeren den er laget.

[LarsP]

Foruten en hard kjerne som elsker skrekkfilm finner de fleste filmelskere skrekkfilm noe kjedlig og uinteressant. Skrekkfilmen som sjanger har i gjennomsnitt ikke så veldig mye å tilby de som liker en god histroie, nytenkning, cinematografi, osv.. Filmene er generelt sett svært like i nesten alle sine aspekter. Som nevnt over finnes det selvfølgelig unntak, men de utgjør ikke en så alt for stor andel av totalen.

 

Beklager å måtte si det, men det der var elitistisk skitprat på sitt aller beste.

 

Det finnes hundrevis av unike og interessante skrekkfilmer på samme måte som det finnes hundrevis av unike og interessante dramafilmer.

 

Skal man begynne å rakke ned på romantiske dramafilmer, bare fordi de følger den gamle oppskriften med "Mann møter kvinne - det oppstår problemer - mann og kvinne finner tilbake til hverandre til slutt"?

Endret 5. oktober 2008 av LarsP

[Awesome X]

Foruten en hard kjerne som elsker skrekkfilm finner de fleste filmelskere skrekkfilm noe kjedlig og uinteressant. Skrekkfilmen som sjanger har i gjennomsnitt ikke så veldig mye å tilby de som liker en god histroie, nytenkning, cinematografi, osv.. Filmene er generelt sett svært like i nesten alle sine aspekter. Som nevnt over finnes det selvfølgelig unntak, men de utgjør ikke en så alt for stor andel av totalen.

 

Beklager å måtte si det, men det der var elitistisk skitprat på sitt aller beste.

 

Det finnes hundrevis av unike og interessante skrekkfilmer på samme måte som det finnes hundrevis av unike og interessante dramafilmer.

 

Skal man begynne å rakke ned på romantiske dramafilmer, bare fordi de følger den gamle oppskriften med "Mann møter kvinne - det oppstår problemer - mann og kvinne finner tilbake til hverandre til slutt"?

 

Nå var ikke målet mitt å virke elitisk, men å gi min mening om saken. Skrekkfilm har ikke like stor generell apell som dramafilmer.

 

Og du har helt rett i at romantiske komedier og drama kan angripes på samme måten. Forskjellen her ligger i at disse filmene, tross sin standard oppbygning, appelerer til en større del av befolkningen enn skrekkfilmene.

[LarsP]

Der har du det:

 

Det er ikke like mange som liker å bli skremt, som det er av de som liker å se en rolig dramafilm.

 

Det sier derimot ingenting om "histroie, nytenkning, cinematografi, osv".

 

Skrekkfilm er forresten den sjangeren som inneholder mest skrap. Det handler om å være særdeles selektiv.

[Awesome X]

Bare for å presisere så sa jeg ikke at sjangeren ikke hadde noe å tilby innen "histroie, nytenkning, cinematografi, osv", men at den gjennomsnittlige skrekkfilmen ikke har det.

[LarsP]

Det har vel heller ikke noen andre gjennomsnittlige filmer?

[Awesome X]

Det har vel heller ikke noen andre gjennomsnittlige filmer?

 

Nei, men som du selv sier kan de ha høyere apell.