Gå til innhold

Mitt syn på samfunnet i dag!


Anbefalte innlegg

Jeg har mange gange uttrykket min skuffelse og uvisselse ovenfor de problemene som fins, og jeg blir ikke gladere av å gi opp på våre fremtidige bakdeler! Hvem har rettighetene til å gi opp den største drøm? Jo! Det har staten, og han nøler ikke med å besudle de klareste drømmer. Uskyldige mennesker blir spart, men de kriminelle, de blir straffet! Slik vil vi ha det men er det virkelig SLIK vi vil livet skal være? Vi kan velge å kvitte oss med all livets gleder, og gi oss tilfredstillelse og elskov i hværdagen. Ikke minst, vi skal ta den største måten vår, og gi opp på alle de forferdelig kjedelige broene. MEN! Hvem som skal betale for dette blir ofte sett på som uinterresante dustemikler! DET ER JEG HELT ENIG "Samme hva du sier er ikke håpet forgjeves" sa en kinesisk gammel mann til meg en gang, jeg hørte ikke på ham! Han kan strikke sin egen sko for alt jeg tenker, og om han vil gjøre det, så kan han bare starte. Utenom det vanlige kan du vel si det var, men jeg holder fast på mitt! Da vi endelig hadde kommet fram til vårt mål, var det ingen som klaget. Heldigvis vil neste regjering bli sittende med en mer moralsk rett sentrumspolitikk!!! Det er bare å håpe på det. I uganda kjører de en mer rettvinklet politikk når det gjelder samfunnsforstyrrelser. Jeg og mine kamerater fra grønland ga vårt engasjement ut blandt folket, og ut av det voks skoger så store som hus.

 

Hvilket liv kan vi ei spare sammen? Vel, om vi gir oss ut for å vere forkjempere for et mer sivilisert samfunn, så kan vi regne med at den halvparten av befolkingen som IKKE har gitt seg ut for å være tildelssupportere kommer til å klare seg fint utove rsommeren. Fire flate ører var alt vi i familien fikk til lunsj, og vel så det var det ingen andre som ga seg ut for å kunne trylle på siden av loven. :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tja, det er vel ikke til å unngå å observere at det går nedover i samfunnet, i alle fall økonomisk. Det er likevel litt dystre antydinger du har her, synes jeg, jeg tror denne tråden kan komme til å bli mer aktuell om noen måneder, avhengig av hva som har skjedd mtp. økonomien.

 

Edit:

Altså, jeg synes hoveddebatten her bør sentrere seg rundt de mindre spørsmålene rundt målsøkingen av de delvis, men langt i fra fullstendige utgavene av våre fordommer. Kan vi slå på de andre's trommer,når vi selv står bundet fast i en stol? Ja! Jeg mener daat vi både kan og bør uttrykke bekymring rundt de ulike aspektene av denne saken!

 

Som et eksempel kan jeg trekke frem handelsårene rundt omkring her i landet, vi må da dele de opp til forskjellige andeler av NYTTIGE VIRKEMIDLER,SÅ DE KAN BLI NOGENLUNDE jamnt fordelt blandt minoritetene i vårt fortreffelige, uhomogene samfunn. Så får den enkelte innpasse seg de ulike restriksjonene som er pålagt de fra begynnelsen, forde skal, og jeg sier SKAL aldri fjernes, om vi skal kunne beholde framgangen vi har sett de siste tiårene. Nå har det seg dessverre slik at økonomien frykter for sine vaglende, osteoporoseinfiserte ben, men så lenge vi beholder trøvlene fast og ullsokkene godt strukket oppover leggbeina, skal intet skje. Men aner vi en rift? Og nærmer vi oss ikke en vanndam på den glinsende parketten? Snart en blodflekk, kanskje?

 

Edit2: Horribel orddelingsfeil.

Endret av Garanti
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...