Lover og regler for politifolk

[Katten med støvlene]

Begynner å bli temmelig lei av politibetjentene i nærområdet mitt nå.

 

Bor i relativt liten og rolig by, hvor politiet har altfor stor mangel av fornuftige gjøremål å foreta seg. Det er nesten umulig å gå gjennom byen en lørdagskveld uten å bli stoppet av et par blåkledde som er fullstendig overbevist om at jeg er har røyka cannabis, for så å dra meg motvillig ned på stasjonen og tvinge meg til å bevise dem det motsatte.

 

Jeg har forøvrig INGEN narkotika-relaterte saker på rullebladet og har heller ingen kontakt med noe narkotika-miljø. Unnskyldningen for maktmisbruken og narkotikamistanken er som vanlig "utvidede pupiler", noe jeg forsåvidt har forstått de fleste får etter noen øl for mange.

 

Jeg har også en vane for å bli dratt med ned på stasjonen (og inn i glattcella ved en anledning) for personlig meningsyttring og andre "fredsforstyrrende" aktiviteter.

 

 

 

Derfor lurer jeg på om noen her inne har noe greie på hva politiet egentlig har lov til å gjøre med fredlige og ikke-truende sivilister i slike situasjoner.

 

 

 

- Hvor går grensa mellom lovlig utøvelse av yttringsfriheten og ulovlig krenkelse av offentlig tjenestemann?

 

- Kan politiet dra fredlige sivilister inn til narkotika-testing for en mistanke som KUN er begrunnet på "unormalt" store pupiler? Og i så fall, hvor mange ganger kan de gjøre dette med den nøyaktig samme begrunnelsen for mistanke?

 

- Slipper man straffeforfølgelse i ettertid for å ha motsatt seg en arrestesjon som politiet ikke hadde god nok grunn til å utføre? Eller blir all motarbeiding av en politibetjent straffet uavhenging av om politiets handling var illegitim?

 

 

 

Takk for alle eventuelle svar.

[Demantios]

- Hvor går grensa mellom lovlig utøvelse av yttringsfriheten og ulovlig krenkelse av offentlig tjenestemann?

Finnes ikke noe fasitsvar på det, men for all del, om du hever stemmen og blir vrang og respektløs ødelegger du bare for degselv.

 

- Kan politiet dra fredlige sivilister inn til narkotika-testing for en mistanke som KUN er begrunnet på "unormalt" store pupiler? Og i så fall, hvor mange ganger kan de gjøre dette med den nøyaktig samme begrunnelsen for mistanke?

I teorien kan dem nok det ja. Øynene reagerer ulikt på alkohol og cannabis, og om pupillene dine oppfører seg rusa og dem får mistanke så kan dem ta deg inn til urinprøve. Dette er derimot ikke noe som bør skje hver helg. Regner med du kan levere en skriftlig klage på dette

 

- Slipper man straffeforfølgelse i ettertid for å ha motsatt seg en arrestesjon som politiet ikke hadde god nok grunn til å utføre? Eller blir all motarbeiding av en politibetjent straffet uavhenging av om politiets handling var illegitim?

Nei, det gjør man ikke, å motsette seg arrest er ulovlig uansett siden det ikke er din jobb å avgjøre om du er skyldig eller ei

[Manfred]

Jeg har også en vane for å bli dratt med ned på stasjonen (og inn i glattcella ved en anledning) for personlig meningsyttring og andre "fredsforstyrrende" aktiviteter.

Dette hres ut som god gammeldags "pynting på sannheten". Du blir ikke tatt med til stasjonen om du stille og høflig sier din mening

 

- Hvor går grensa mellom lovlig utøvelse av yttringsfriheten og ulovlig krenkelse av offentlig tjenestemann?

Ytringsfrihet betyr absolutt ikke at du har lov til å si akkurat hva du vil når du vil. Det er heller det at man skal på det sterkeste bestrebe å unngå at meninger blir sensurert.

 

- Kan politiet dra fredlige sivilister inn til narkotika-testing for en mistanke som KUN er begrunnet på "unormalt" store pupiler? Og i så fall, hvor mange ganger kan de gjøre dette med den nøyaktig samme begrunnelsen for mistanke?

Har politiet mistanke om lovbrudd har de lov til å sjekke dette.

 

- Slipper man straffeforfølgelse i ettertid for å ha motsatt seg en arrestesjon som politiet ikke hadde god nok grunn til å utføre? Eller blir all motarbeiding av en politibetjent straffet uavhenging av om politiets handling var illegitim?

Meget tvilsomt, hvis de på det tidspunktet hadde grunn til å tro at det var nødvendig. Det er fortsatt like fullt motsettelse av arrest, og det er straffbart.

 

 

Du kan jo også lese litt i straffeprosessloven: http://www.lovdata.no/all/nl-19810522-025.html

[Katten med støvlene]

Dette hres ut som god gammeldags "pynting på sannheten". Du blir ikke tatt med til stasjonen om du stille og høflig sier din mening

 

Jeg har både blitt dratt inn for å være frekk i kjeften (dog med grunn mener nå jeg) òg for å ha rolig fortalt hva jeg har ment om det de driver med. Har også venner som har opplevd det samme.

 

Ytringsfrihet betyr absolutt ikke at du har lov til å si akkurat hva du vil når du vil. Det er heller det at man skal på det sterkeste bestrebe å unngå at meninger blir sensurert.

 

Da er bruken av ordet 'frihet' meget misvisende.

 

Har politiet mistanke om lovbrudd har de lov til å sjekke dette.

 

Det forstår jeg. Men politiet må vel begrunne mistanken sin i noe relevant og konkret? Eller er det opp til hver enkelt politibetjent hva som er legitim mistanke?

[Katten med støvlene]

- Slipper man straffeforfølgelse i ettertid for å ha motsatt seg en arrestesjon som politiet ikke hadde god nok grunn til å utføre? Eller blir all motarbeiding av en politibetjent straffet uavhenging av om politiets handling var illegitim?

Nei, det gjør man ikke, å motsette seg arrest er ulovlig uansett siden det ikke er din jobb å avgjøre om du er skyldig eller ei

 

Men skyldspørsmålet er da heller ikke opp til politiet å avgjøre. Det er rettsystemet som har dèn oppgaven. Vil ikke en sivilist og en politibetjent derfor stå likt på dèt punktet i en rettsak?

[knetrom]

Å rolig kalle en politimann for en kuk som kan gå og henge seg e.l. er nok ikke bedre enn å skjelle han ut, kanskje til og med verre siden det virker gjennomtenkt.. Nevner det for det er vanskelig å gjøre seg opp noe bilde av hva som har skjedd når du sier at du "rolig har fortalt hva du mener".

 

Og på tidspunktet du motsatte deg arrest (evt har planlagt å gjøre det neste gang du blir narkotauet uten grunn) vet ikke politiet at de ikke har grunnlag for dette. Kunne like gjerne vist seg å være en berettiget arrestasjon, derfor er det ulovlig å motsette seg uansett hvem som har rett i skyldspørsmål. Må forresten si at mistanken de har er grunnlag nok.

 

Lurer forresten på hvordan politiet kan se pupillene dine helg etter helg, du må da tiltrekke deg oppmerksomhet på et vis? Om du går med vidt åpne øyne blant alle andre med tunge øyelokk forstår jeg at de kan reagere kun på det, men store pupiller på en lørdagskveld med litt trøtte øyelokk er ikke lett å få med seg.

 

Men jeg hadde prøvd å ringe politiet og spurt om det fins noen å klage til for å bli tauet inn og testet for narko ofte uten å teste positivt for noel. Har snakket med mange trivelige politifolk på telefon for noen år siden, som faktisk virket interessert i å hjelpe meg selv om jeg var skyldig i å ha kjørt for fort og de visste det. Ble ikke bryskt avvist som jeg hadde forventet.

[Manfred]

Skal du klage på politiet, så kan du lese her: http://www.politi.no/portal/page?_pageid=3...&orgUnitId=

 

Hvorfor skal du være så pokkers frekk i kjeften og utrivelig da?

Uansett så må du jo ha tiltrukket deg oppmerksomhet i første omgang.

 

Det er en liten feil med holdningen din, hvis du mener politiet kun er der for å plage deg, og alt de gjør er feil.

 

Det er kanskje på tide å gå litt i seg selv når man blir tauet inn så ofte.

[Katten med støvlene]

Skal du klage på politiet, så kan du lese her: http://www.politi.no/portal/page?_pageid=3...&orgUnitId=

 

Hvorfor skal du være så pokkers frekk i kjeften og utrivelig da?

Uansett så må du jo ha tiltrukket deg oppmerksomhet i første omgang.

 

Det er en liten feil med holdningen din, hvis du mener politiet kun er der for å plage deg, og alt de gjør er feil.

 

Det er kanskje på tide å gå litt i seg selv når man blir tauet inn så ofte.

 

Er ikke utrivelig mot purken i det hele tatt i utgangspunktet. Det er kun når de innskrenker min frihet uten grunn og ødelegger resten av kvelden min jeg blir forbanna. Tiltrekkelsen av oppmerksomhet tror jeg kan ha mye å gjøre med hvordan jeg ser ut. Langt hår, militærjakke og lærstøvler ses ikke spesielt blidt på rundt disse kanter. Skjegg er også fy-fy.

 

Din subjektive mening om ha som er 'feil', kan du holde for deg selv. Jeg startet dette emnet for å samle juridisk informasjon, ikke for å få etisk veiledning.

 

Nei.

Endret 3. oktober 2008 av Katten med støvlene

[Katten med støvlene]

Å rolig kalle en politimann for en kuk som kan gå og henge seg e.l. er nok ikke bedre enn å skjelle han ut, kanskje til og med verre siden det virker gjennomtenkt.. Nevner det for det er vanskelig å gjøre seg opp noe bilde av hva som har skjedd når du sier at du "rolig har fortalt hva du mener".

 

- Når jeg "rolig har fortalt dem hva jeg mener", har jeg rolig spørt dem om de ikke har noe bedre å gjøre enn å stoppe rolige og fredelige mennesker på vei til byen for narkotikakontroll.

 

Lurer forresten på hvordan politiet kan se pupillene dine helg etter helg, du må da tiltrekke deg oppmerksomhet på et vis? Om du går med vidt åpne øyne blant alle andre med tunge øyelokk forstår jeg at de kan reagere kun på det, men store pupiller på en lørdagskveld med litt trøtte øyelokk er ikke lett å få med seg.

 

Blir ikke stoppet hver helg, men det skjer ofte, selvom jeg prøver å gå minst mulig i hovedgatene om kvelden. Som tidligere nevnt har jeg et noe ukonvensjonelt utsèende.

 

Men jeg hadde prøvd å ringe politiet og spurt om det fins noen å klage til for å bli tauet inn og testet for narko ofte uten å teste positivt for noel. Har snakket med mange trivelige politifolk på telefon for noen år siden, som faktisk virket interessert i å hjelpe meg selv om jeg var skyldig i å ha kjørt for fort og de visste det. Ble ikke bryskt avvist som jeg hadde forventet.

 

Ja, skal vurdere dèt.

 

Og bare så det er sagt, så har jeg absolutt ingen oppfatning om at alle politibetjenter kun er ute etter å gjøre livet mitt surt. De fleste politifolka jeg har møtt er som regel hyggelige folk. Jeg er bare sterkt uening i fremgangsmåtene deres og mesteparten av lovene de opprettholder.

[Renhetsloven]

Man kan utøve nødverge mot politiet. Dette er fastslått av Høyesterett, men det skal en del til.

 

Rt-1979-760

 

--------------------------------------------------------------------------------

INSTANS: Høyesterett - kjennelse

DATO: 1979-06-23

PUBLISERT: Rt-1979-760

STIKKORD: Straffeloven § 127 - saksbehandling og lovanvendelse.

SAMMENDRAG: En 50 år gammel, tidligere ustraffet lærerinne ble i herredsretten dømt til 21 dagers betinget fengsel og bot 1.000 kroner. I forbindelse med at to polititjenestemenn etter ordre fra politiinspektøren skulle pågripe henne, satte hun seg til kraftig motverge. Hun anket og hevdet bl.a. at hun måtte frifinnes etter reglene om nødverge, jfr. straffeloven § 48, men fikk ikke medhold. En eventuell feiltagelse fra politiet i faktisk og rettslig henseende kunne ikke gi adgang til nødverge medmindre pågripelsen fremtrådte som et klart overgrep. - Antatt at dommen ikke kunne oppheves på grunn av mangelfulle domsgrunner.

Henvisninger: lov-1902-05-22-10-§127 (Strl § 127), lov-1902-05-22-10-§48 (Strl § 48).

 

SAKSGANG: L.nr. 81B/1979

PARTER: Statsadvokat Hans Holen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman).

FORFATTER: Holmøy, Elstad, Christiansen, Skåre og Bølviken.

 

Henvisninger i teksten: lov-1887-07-01-5-§229 (Strpl § 229), lov-1902-05-22-10-§350 (Strl § 350), lov-1902-05-22-10-§52 (Strl § 52)

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

 

Avgjørelser

Skriv merknad

 

 

Dommer Holmøy: Rana herredsrett avsa 27. mars 1979 dom med denne domsslutning:

 

« A, født *.*.1928, dømmes for overtredelse av straffelovens § 127, til en straff av fengsel i 21 - enogtyve - dager.

 

Soningen av straffen utstår med hjemmel i straffelovens § 52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.

 

I tillegg til den betingede fengselsstraff dømmes A til en ubetinget bot til statskassen på kr. 1000,- - ettusenkroner - eller hvis boten ikke betales til fengsel i 8 - åtte dager.

 

A dømmes videre til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 400,- - firehundrekroner. »

 

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene.

 

Domfelte har anket over saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner - og rettsanvendelsen.

 

Jeg finner at anken ikke kan føre fram.

 

Grunnlaget for domfellelsen etter straffelovens § 127 er at domfelte satte seg kraftig til motverge da to polititjenestemenn ved gjennomføringen av en pågripelsesordre skulle føre henne bort fra en veg hvor hun blokkerte atkomsten. Domfelte og hennes datter hadde satt seg på en søppeldunk som de hadde plassert i vegen for å hindre at denne ble brukt til å føre en anleggsmaskin m.m. fram til en byggetomt.

Side 761

 

Det er blant annet lagt til grunn at domfelte sparket etter polititjenestemennene, og at en av dem ble bitt i hånden og en av dem i låret.

 

Domfelte hevder at hun må frifinnes etter reglene for nødverge, jfr. straffelovens § 48. Hun hevder at hun har enerett til vegen, et spørsmål som herredsretten overhodet ikke har vurdert. Fordi hun hadde retten på sin side, har hun heller ikke overtrådt straffelovens § 350. Denne bestemmelse er for øvrig ikke anvendelig på ferdsel på privat veg, og det var et påskudd når politiet brukte denne bestemmelse som grunnlag for pågripelsen. Det var også etter hennes mening et misbruk av politiet å gripe inn i en privat tvist til fordel for den ene part. Under enhver omstendighet foreligger det et klart overgrep når det ble gått til pågripelse i dette tilfelle.

 

Jeg er enig med herredsretten i at det ikke er grunnlag for å anvende nødvergereglene i dette tilfelle. Jeg kan heller ikke se at det er noen mangel ved herredsrettens domsgrunner på dette punkt.

 

Det er i teori og praksis lagt til grunn at nødvergerett overfor offentlige tjenestehandlinger bare kan anerkjennes i sterkt begrenset utstrekning. Herredsretten legger til grunn at polititjenestemennene handlet i samsvar med sitt oppdrag, og har funnet at pågripelsen ikke fremstod som noe klart overgrep. Jeg mener at herredsretten her har bygd på en riktig rettsoppfatning, se blant annet Andenæs: « Alminnelig Strafferett », side 173-175.

 

Domfeltes påstand om enerett til vegen, og spørsmålet om straffelovens § 350 er anvendelig på hennes forhold, har jeg ikke grunnlag for å ta standpunkt til. Det er heller ingen feil at herredsretten ikke har tatt standpunkt her. Det avgjørende i denne sak er at politiet har funnet skjellig grunn til å mistenke domfelte for overtredelse av straffelovens § 350, og at betingelsene for pågripelse er til stede etter straffeprosesslovens § 229. En eventuell feiltakelse fra politiet i faktisk eller rettslig henseende kan ikke gi adgang til nødverge med mindre pågripelsen fremtrer som et klart overgrep. Ikke under noen omstendighet kan domfeltes anførsler gi grunnlag for å anse pågripelsen som et klart overgrep.

 

Jeg nevner også at domfelte har gjort gjeldende at herredsrettens dom er uklar når det uttales at retten ikke har funnet bevis for at hun befant seg i villfarelse med hensyn til at hun skulle ha nødvergerett. Jeg kan vanskelig se at det er noen uklarhet ved domsgrunnene på dette punkt. Jeg tilføyer at den villfarelse det her synes å være spørsmål om, er en rettsvillfarelse som ikke kan føre til straffrihet i dette tilfelle.

 

Jeg stemmer for denne

 

kjennelse:

 

Anken forkastes.

 

Dommer Elstad: Jeg er enig med førstvoterende.

 

Dommerne Christiansen, Skåre og Bølviken: Likeså.

Side 762

 

 

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Anders J. Kvisvik med domsmenn):

 

Tiltalte A er født den *.*.1928, er lærer av yrke. Hun er gift, har ett hjemmeværende barn og oppgir sin inntekt i 1978 til ca. kr. 60.000,- 70.000,-. Hun er tidligere ustraffet.

 

Ved tiltalebeslutning av 12. juli 1978 utferdiget av statsadvokaten i Nordland, er A satt under tiltale til fellelse efter

 

strl. § 127, --- derved at hun den 24. mai 1978 ca. kl. 08.00 på ---etter at hun hadde hindret arbeidere fra ---Entreprenørforretning å komme frem til en byggetomt, og etter at hun flere ganger av politiet var blitt oppfordret til å flytte seg, satte seg kraftig til motverge da politiet forsøkte å føre henne bort, og herunder bet politibetjent Johannessen på høyre hånd og politibetjent Bjugn på høyre side av høyre kne. ---

 

Retten skal bemerke:

 

Retten finner det hensiktsmessig, innledningsvis, å redegjøre noe om eiendomsforholdene i det område den påståtte straffbare handling ble begått. ---

 

Området er regulert i henhold til stadfestet reguleringsplan. Tiltalte bor i - - -gt. 5 som er en eiendom i aktuelle område. Fra - - -gt. og opp til sin tomt har tiltalte og hennes mann i sin tid opparbeidet en privat adkomstvei. Opparbeidelsen skjedde med tillatelse fra daværende grunneier, B. Området omkring tiltaltes eiendom eies idag av C, enke efter B. Efter at - - -området ble regulert kom den private vei bl.a. til å gå over tomten - - -gt. 7. Denne tomt ble den 15.11.76. kjøpt av herr og fru D. Skjøte på tomten ble tinglyst 24.12.76. Retten vil bemerke at tiltaltes eiendom og D's ikke grenser til hverandre og tiltalte har ikke noen tinglyst veirett. Den 13.1.77 inngikk Ds avtale med C om flytting av veien d.v.s. den del av tiltaltes adkomstvei som lå på D's eiendom. Veien skulle for fremtiden ligge på C's eiendom. Efter avtalen skulle veien flyttes så raskt som mulig og med minst mulig ulempe for tiltalte og hennes familie i flyttetiden. Veiens standard skulle være minst like god som den gamle og tiltalte m/familie skulle hele tiden være sikret full adkomst til sin eiendom. I slutten av mars 1978 skulle byggearbeiderne på Ds tomt starte, og samtidig skulle også veien flyttes. Tiltalte og hennes ektefelle begjærte da den 28.3.78 namsrettens kjennelse om midlertidig forføyning gående ut på at fru og herr D straks skulle pålegges å stoppe gravearbeidet på sin eiendom. Begjæringen ble ved Rana namsretts kjennelse av 7.4.1978 ikke tatt til følge. Såvel under namsrettssaken som straffesaken har tiltalte gjort gjeldende at hun har eiendomsrett til den private vei, og eksklusiv bruksrett. I premissene for Rana namsretts kjennelse har retten uttalt « retten ser det slik at det privatrettslige grunnlag for den påståtte servitutt er tvilsomt og ikke tilstrekkelig sannsynliggjort. Dessuten er det tvil om innholdet av den påståtte rettighet. Retten er av den oppfatning at dersom det skulle foreligge en veirett, består denne i en rett til adkomst og ikke et krav på å ha veien liggende akkurat slik som eksisterende. Konklusivt skulle dette bety at grunneier, C, kunne inngå avtale om veiomlegging. »

 

Kjennelsen ble ikke påkjært av tiltalte og hennes mann. Foruten den avtale som herr og fru D hadde med grunneieren om flytting av veien hadde de også avtale med C om at de kunne bruke adkomstveien i byggetiden. Retten ser det slik at såvel D som grunneier var av den oppfatning at det var

Side 763

 

grunneieren som hadde råderetten over veien, sålenge som A var sikret adkomst. Efterat Rana namsretts kjennelse forelå ble byggearbeidet på D's tomt startet. Særlig tiltaltes ektefelle, herr A, forsøkte ved fem anledninger å sperre veien for de anleggsmaskiner som skulle til Ds tomt. Som følge av den interessekonflikt som oppstod, avga grunneier den 27.4.78 en erklæring hvori hun gir politiet fullmakt til å fjerne hindringer i veien. Dette var tiltalte kjent med, men retten finner bevist at tiltalte og hennes mann, under henvisning til sin påståtte eiendoms og eksklusive bruksrett, også for fremtiden aktet å legge hindringer i veien for ferdsel til D's tomt.

 

Noen dager før den 24. mai 1978 hadde tiltaltes mann snakket med ingeniør Selfors, som var teknisk leder for grunnarbeidene på Ds tomt. Selfors hadde informert herr A om at de om noen dager skulle ta til med grunnarbeidene. Herr A sa da at veien ville bli stengt. For å sikre at arbeidet faktisk kunne gjennomføres tok Selfors kontakt med D og informerte han om herr A's utsagn. D lovet at han skulle sørge for at man fikk adkomst. Retten legger videre til grunn som bevist at D tok kontakt med politiet og informerte de om det passerte. Mo politistasjon v/ politiinspektør Meringen var, som foran nevnt, på dette tidspunkt på det rene med at det i - - -gt. pågikk tvistigheter mellom D og herr A.

 

Allerede den 20. eller 21. april hadde politiet vært tilkalt for å få fjernet herr A's bil som sperret veien.

 

Straks politiet v/ inspektør Meringen fikk beskjed fra D om herr A's « advarsel » forela Meringen spørsmålet for statsadvokaten i Nordland. Denne var da orientert om at C hadde gitt D muntlig tilsagn om å benytte veien, og at hun, som grunneier, hadde gitt politiet fullmakt til å fjerne hindringer i veien. På dette grunnlag gav statsadvokaten ordre til at politiet kunne aksjonere dersom det ble nødvendig.

 

Noe før kl. 08.00 den 24. mai 1978 skulle grunnarbeidet starte. Tiltalte som var hjemme, oppdaget at en anleggsmaskin var i ferd med å kjøre opp til Ds tomt. Hun gikk ut og ned veien mot anleggsmaskinen. Anleggsmaskinen befant seg da på enten C's grunn eller Ds. Tiltalte gav overfor anleggsfolkene uttrykk for at hun aktet å sperre veien. Byggherren, herr D, ble kontaktet og han ringte Mo politistasjon og gav beskjed om at ferdselen på veien var hindret. Kl. 08.05 rykket politiet ut og påtraff tiltalte som da hadde sperret veien med en søppeldunk. Hun påstod at hun eide veien og hadde eksklusiv bruksrett til denne. Polititjenestemennene fikk av tiltalte overlevert et skriv nvor det bl.a. stod at hun ville forsvare veien med fysisk motstand for å fremprovosere en tiltale mot seg. Polititjenestemennene mottok skrivet og returnerte til Mo politistasjon, hvor skrivet ble overlevert politiinspektør Meringen. Politiinspektør Meringen gav derefter politibetjentene Bjugn og Johannessen ordre om å kjøre til - - -gaten for å pågripe tiltalte. Meringen hadde da vurdert tiltaltes forhold som en overtredelse av strl. § 350. Begge tjenestemennene, som var i uniform, dro derefter, i uniformert bil, til - - -gaten for å utføre ordren. Da de kom frem til området satt tiltalte og hennes datter på en søppeldunk som var plassert i veien.

 

Tiltalte ble så anmodet om frivillig å bli med og anmodningen ble gjentatt. Hun ble også informert om at hun ville bli tatt med makt dersom hun vegret seg. Tiltalte efterkom ikke anmodningene og hun holdt seg fast i håndtakene på søppeldunken. Hun måtte således slites løs fra dunken. Tiltaltes datter ble først ført inn i politibilen og hun gjorde ikke særlig motstand, til tross for at

Side 764

 

hennes far, som var kommet til oppfordret henne til å slå løs på tjenestemennene. Idet tiltalte ble slitt løs fra søppeldunken, satte hun seg kraftig til motverge bl.a. ved å sparke efter tjenestemennene. Da de skulle føre henne til bilen som stod partert noen meter fra dunken, strittet hun imot og det oppstod et håndgemeng. Betjentene vurderte da situasjonen slik at de måtte sette på henne håndjern. Idet politibetjent Johannessen skulle sette på henne håndjern, bøyde hun seg ned og bet han i høyre hånd. Bittet var så kraftig at det avsatte et sår i hånden som blødde. Med påsatte håndjern (hendene på ryggen) ble hun ført bort til politibilen. Da de skulle ha henne inn i bilen, gjorde tiltaltes datter motstand mot at hennes mor skulle inn i bilen. Hun prøvde å sparke til tjenestemennene og hun slo politibetjent Johannessen i ansiktet. Hun fikk da påsatt håndjern. Idet de skulle løfte tiltalte inn i bilen, bet hun politibetjent Bjugn på høyre side av høyre kne. Bittet var så kraftig at det avsatte klart bittmerke, til tross for at Bjugn var iført tykk uniformsbukse. Det er noe uklart for retten hvorledes tiltalte ble satt inn i tjenestebilen. Imidlertid er dette spørsmål ikke av vesentlig betydning for rettens avgjørelse.

 

Objektivt sett er tiltaltes adferd ved pågripelsen en klar overtredelse av straffeloven § 127. Retten finner det også bevist at tiltalte var seg bevisst at hun gjorde denne motstand mot politiet. De subjektive vilkår skulle således også være oppfylt. Imidlertid har tiltalte hevdet at hun handlet i nødverge og spørsmålet blir da hvorvidt hun har nødvergerett overfor slike tjenestehandlinger. Det er på det rene at tjenestemennene var ute i et oppdrag som var pålagt dem av deres overordnede, politiinspektør Meringen. Disse tenkte overhode ikke på hvem som egentlig hadde « rett », i den sivilrettslige konflikt mellom herr A og D. Slik som situasjonen var, hadde de politimessig kompetanse til å utføre den ordre de hadde fått. Retten kan ikke se at de i forhold til sitt oppdrag har handlet i strid med dette og at deres anholdelse av tiltalte fremstod som et klart overgrep. Sålenge dette er tilfelle, forstår retten rettstilstanden slik at man ikke har nødvergerett overfor slike tjenestehandlinger. At tiltalte mente at hun eide veien har således ingen betydning. Retten har heller ikke funnet bevis for at hun befant seg i villfarelse med hensyn til at hun skulle ha nødvergerett. Retten vil her bl.a. peke på at hun ved sitt skriv tydelig gav uttrykk for at hun ville fremprovosere en tiltale mot seg.

 

Da retten ikke har funnet at det foreligger straffeutelukkende omstendigheter, blir tiltalte å straffe for overtredelse av strl. § 127. ---

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Sist oppdatert 1. oktober 2008

[Manfred]

Skal du klage på politiet, så kan du lese her: http://www.politi.no/portal/page?_pageid=3...&orgUnitId=

 

Hvorfor skal du være så pokkers frekk i kjeften og utrivelig da?

Uansett så må du jo ha tiltrukket deg oppmerksomhet i første omgang.

 

Det er en liten feil med holdningen din, hvis du mener politiet kun er der for å plage deg, og alt de gjør er feil.

 

Det er kanskje på tide å gå litt i seg selv når man blir tauet inn så ofte.

 

Er ikke utrivelig mot purken i det hele tatt i utgangspunktet. Det er kun når de innskrenker min frihet uten grunn og ødelegger resten av kvelden min jeg blir forbanna. Tiltrekkelsen av oppmerksomhet tror jeg kan ha mye å gjøre med hvordan jeg ser ut. Langt hår, militærjakke og lærstøvler ses ikke spesielt blidt på rundt disse kanter. Skjegg er også fy-fy.

 

Din subjektive mening om ha som er 'feil', kan du holde for deg selv. Jeg startet dette emnet for å samle juridisk informasjon, ikke for å få etisk veiledning.

 

Nei.

Jeg gav deg også informasjon om hvor du kan lese mer om å klage til politiet... Sender du de en henvendelse, så får du nok svar av en av politistasjonens jurister.

[cyclo]

Har du noen gang prøvd å saklig ta det opp med politiet når det skjer? Og da mener jeg virkelig saklig. Hva var i tilfelle resultatet?

 

Forøvrig så tror jeg det er ganske dumt å sette seg til motverge. Bedre å være høfflig og imøtekommende og heller klage i etterkant.

Endret 3. oktober 2008 av cyclo