Hvorfor har dere den hunderasen dere har?

[Ninjakos]

Ninkjakos:

Får jeg spørre hvor mye du betalte for miniatyren din?

 

 

Uhm.. alt for mye?

 

10 000 blanke kroner. For den prisen kunne jeg fått meg en reinraset toypuddel fra en seriøs oppdretter, men samma det.

[medlem-90636]

MY GOD! Stiv pris for en blandingshund gitt!

[pippin88]

Den er vel verdt prisen på sin måte..

[medlem-90636]

Du hadde vel vært minst like glad i den om den hadde kosta 5000 Synes det er useriøst av "oppdrettere" å ta så høy pris for ei blanding. Like useriøst som det er å i det heletatt planlegge et kull blandingsvalper

[Ninjakos]

Hun var vel egentlig ikke planlagt. Min Nano er et lite kjærlighetsbarn, verd sin vekt i gull. Stiv pris - JA, men verdt det. Kunne ikke drømt om finere hund. Om jeg absolutt må ha en rasehund skaffer jeg bare en til... Hun eter meg ikke akkurat ut av huset for å si det sånn...

 

Er like glad i begge hundene, uansett hva de kostet selvsagt. Pris har ingenting å si egentlig. Favorittkatten min er foreksempel den eneste gratis katten vi har.

[medlem-90636]

Jeg hadde aldri betalt slik pris for en blandingshund. Samtidig synes jeg ikke det er riktig at blandinger skal være gratis. 3000 er en fin pris, slik at "oppdretter" vet at de som kjøper hunden ikke bare gjør det på infall fordi bikkja er gratis, og kvitter seg med den 2 mnd etterpå fordi de ikke var forberedt.

 

Mine hunder er også små, og de spiser meg ikke ut av huset. Men det er dyrere enn jeg trodde å ha to hunder. Fikk ei "fin" regning på 3000 i posten netopp for forsikring, og i tillegg har jeg vært til veterinæren for .... minst 7000 siden mars

 

De er verdt det alikevel

[Turtlis]

pippin88:

Gjør det!

 

TI tusen for en blanding. LOL.

Skjønner jo på en måte at folk selger de for ti så lenge det er folk som betaler.

Aldri i verden om jeg hadde kjøpt meg en blandingshund til over fem tusen.

[medlem-90636]

Så lenge det finnes folk som betaler slke summer vil det finnes folk som selger til slike priser

[Ninjakos]

Tja, om jeg hadde stoppet og tenkt meg om hadde jeg aaaaldri gjort det, men who the fuck cares, jeg har verdens skjønneste hund. Ferdig med den saken.

 

Jeg har tenkt mye på det i ettertid, men jeg kan jo ikke bytte ut barnet mitt, kan jeg vel?

[Jann - Ove]

Vi har en strihåret vorstehhund. Endte opp med denne rasen fordi de er brukbare til det meste av jakt, både fugl og storvilt. At rasen er kjent for å være vanskelig og sta var og med i vurderingen, siden det er spennende med en liten utfordring. (Både mamma og pappa har hatt mange hunder tidligere, og på det meste hadde vi 3 hunder samtidig når jeg var liten.)

 

Tja, hun er veldig egen, utrolig kattegal, alt for aktiv, og smart. Dette er jo litt både og, tur må hun ha, ellers blir det bare bråk. Hun liker og å stjele ting, sokker får ikke være i fred. Dressuren sitter ikke 100% på alt, fordi det er vanskelig å være helt konsekvent og samstemt på alt når man er 4 om opdragelsen.

 

Må vel og nevne at hun er utrolig glad, hopper rundt med en rosa kanin i munnen hver gang noen i familien kommer hjem, liker å kose seg i fanget, og blir så fornøyd når hun først får turen sin.

 

[Økotufs]

Jeg har alltid hatt ifattelig lyst på et dyr, men foreldrene mine sa alltid at vi ikke hadde bruk for noe dyr. Og siden Pappa alltid går på jakt hver høst, kom jeg fram til en Jakt Hund. Det ville passet fint som en god turkompis og at hunden ville få nok mosjon var det liten tvil om. Pappa begynte så å vurdere det, når jeg nevnte jakthund. Senere fikk jaktgruppen han går i, låne en jakthund, og med et fantastisk resultat kom han smilende hjem med glad-nyheten om at vi skulle få oss en hund.

 

Idag sitter jeg hjemme med min 4 år gamle bestevenn. Hun er en Gordon Setter og heter Punky fordi luggen hennes alltid står rett opp:D Hun er kjempe glad til en hver tid, tilater alt og har aldri så mye som knurret til meg eller noen andre. Hun trenger mye mosjon og ansvar, men til gjengjeld min bestevenn som alltid er der for meg.

 

Hun er i Elite Klassen på Konkurranser og til våren skal hun ha valper. Hvor av vi skal beholde en selv.

Vi gleder oss veldig

[Notatblokk]

En GS som er i Elite i lydighet? Respekt

[Just-Me]

Jeg tror man velger hund stort sett med hjertet og opplevelser i livet/møte med en slik rase og tar valget videre derfra.Klart skal man ha en jakthund evt til spesielle andre ting så velger man nok mer med hodet.

 

Min første hund var en blanding av sort Elghund og Golden R da vi reiste for å se på kullet så hadde jeg bestemt meg for at det skulle være en handhund og at han skulle være en tøffing for det hadde jeg lest var positivt og man skulle aldri velge den søte beskjedene etter de 8 bøkene jeg hadde funnet på biblioteket.

 

Jeg var ei 10 år gammel bestemt jente som hadde med min eldre søster på 16 og min bror på 19 og når vi kom frem så løp det 10 stk små tasser på gressplen og alle var like i fargene sorte med mer eller mindre hvitt.

 

Min søster falt for ei tispe som var veldig søt og beskjeden men mine øyne så etter noe helt annet, matmor skulle fore kullet og satte frem et stor fat av brødskiver med makrell på og da flokket alle seg over dette uten om en plugg som ikke hadde fått dette med seg men da han skjønte lunta tok han fart og stupte oppi fatet og enkelte måtte bare flytte på seg "han skal jeg ha skrek jeg ut" min søster var selvsagt uenig men for meg var han perfekt.

Han fikk navnet Rocky etter den tøffe bokseren jeg hadde sett på film og vi fikk 15 fantastiske år sammen på godt og vondt.

 

Denne gangen har jeg valgt meg en bokser grunnet forkjærlighet til ei tispe jeg ble kjent med da naboben på hytta vår hadde en slik hund og vårt første møte ende med at jeg gikk rett i bakken da hun hoppet opp av glede og skallet meg regelrett ned i bakken Hun var rask til å vaske hele mitt ansikt etter fasaden og jeg likte henne bare pang med en gang. Hun Rocky og meg fikk mange fine turer sammen og jeg bestemte meg fort at neste gang jeg skal ha hund så blir det ei gyldenbrun boxertispe med hvitt på brystet.

 

Her er min utvalgte Toya som vi skal hente i helgen

Endret 23. oktober 2008 av Just-Me

[Rikken1969]

Mange flotte bilder og herlige historier hvorfor folk ville ha hunden sin.

 

Jeg har en kongepuddel! Lady er 8 år gammel og vi har hatt henne i ca 1 år. Leken som en valp og mange tror hun bare er en valp når de møter henne på tur. Herlig gemytt, utrolig glad og tillitsfull, mentalt er hun råsterk! Har en smerteterskel som er utrolig. Klarte å klippe henne i labben, men sa ikke et pip, heller ikke når vi sydde hos dyrlegen..

 

Hva med pelsstell? Jeg er ikke interessert i utstilling med henne så jeg har en "sportsklipp". Kort overalt!! Slipper lettvint unna.

 

Grunnen til vi fikk henne er at minstemann er allergisk, men puddelen røyter ikke!! Det er en av grunnene til at det er en såkalt allergivennlig rase. Vi angrer ikke på valget. det er helt sikkert.

[Turtlis]

Jeg er heller ikke noe særlig fan av denne puddelklippen

Utrolig kule hunder.. spretne som bare det!

[Rikken1969]

Jeg er heller ikke noe særlig fan av denne puddelklippen

Utrolig kule hunder.. spretne som bare det!

 

Spretne er helt riktig!!! Hopper rett opp når hun er glad og det er hun hver dag. Mister nesten balansen fordi halen går som et uvær. Kjempeglad rase!!

[Turtlis]

Ei jeg kjenner har ca TOLV stykker (dverg, mellom og stor).

Det kan jeg tenke meg er fult hus døgnet rundt..hehe.

[Rikken1969]

Ingen fritidsproblemer der i gården med andre ord!!! :!:

[medlem-90636]

Ei jeg kjenner har ca TOLV stykker (dverg, mellom og stor).

Det kan jeg tenke meg er fult hus døgnet rundt..hehe.

Hvis jeg skaffet meg 12 bikkjer skulle typen min gledelig fått lov til å ta nakkeskudd på meg, for da har det tippa over :!:

 

Jeg/vi har 2. Typen min ønsker seg doberman, men det blir ikke så lenge vi bor i leilighet i byen. Og hvis det blir, så blir det han som skal ha hovedansvaret. Men jeg tipper vi prioriterer menneskebarn i første omgang, og så kan dobermannen komme om mange år

[granny]

Jeg hadde arbeidsuke på kennel i 8 klasse på skolen for.. ja... hm.... vel 30 år siden... - og der traff jeg for første gang på flatcoated retrieveren , da hun som hadde kennelen var en av de første som hadde den rasen her i Norge. Jeg falt mildt sagt pladask! Spesielt for en nydelig hannhund som het "Roger" og som var min faste romkamerat under oppholdet. Jeg fortsatte å ha helge/sommerjobber på kennelen og ble bare mer og mer glad i rasen. Fikk også være med på valpefødsler og oppfølging av valpene. Da samboeren og jeg noen år senere flyttet til et hus der det passet å ha hund, var valget enkelt for hvem jeg skulle ringe til! Hun hadde ikke valper da - men hadde planer om et kull og jeg satte meg på liste... Endelig - St. Hans aften i 1983 kom Vida Vedja i hus og jeg har ikke angret en dag. Vedja var barnebarn til Roger også - så alt var som det skulle være!

 

Har hatt 5 flatcoated tisper etter det - alle i rett nedadstigende linje fra Vedja og er om mulig like glad i rasen den dag i dag. Har i dag Cleo og Fanny. Begge har Vedja som oldemor, men er etter forskjellige mødre (og fedre). Har nå planer om et kull på Fanny på vårparten og det blir i så fall mitt 9. flatcoated kull.

Endret 23. oktober 2008 av granny