Deppa, må få det ut

[Gjest Deppa oslogutt]

Har i det siste følt meg generellt sett deppa. Fylte 18 idag, og selv om jeg har mange venner/bekjent, fikk jeg kun gratulasjoner a 5-6 stk utenom familien. Er egentlig litt rart, da jeg aldri egentlig har vært en "bursdagsboy", men det er vel egentlig bare sånn de fleste er. Dette var jo uansett 18årsdagen min, litt mer spesiellt enn alle andre, og allikavel.

 

Dette er bare en liten ting i en stor suppe med, ehm, ting. Jeg synes livet mitt generellt sett er kjipt, jeg er, på tross av mange skolevenner, omtrent aldri sammen med noen, selvom jeg ofte spør. Hører alltid historier om ditt og datt, og må bare le med, selvom jeg aldri var der. Driver også å tenker jeg egentlig ikke har en eneste god venn. Har hørt at man er KJEMPEHELDIG om man har en eneste ordentlig venn, men jeg føler det ikke slik. Jeg har ingen jeg kan snakke med det meste om, og jeg vet at omtrent alle vennene mine hadde valgt de fleste andre over meg.

 

Måtte bare skrive det et sted hvor ihvertfall et par folk fikk hørt det

[Uglegutt]

vel vel. Grattis med dagen. Livet går i bølgedager, men det går som regel an å gjøre noe med det. Håper du får lysere tider i møte

[Gjest Slettet+19283741]

Ingen oppturer uten nedturer.

[Catkin]

Gratulerer med dagen!

 

Alle trenger noen å prate med. Det er slitsom å aldri få utløp for hva man føler. Jeg har flere venninner kommer til meg når de vil prate om noe. Jeg tror de setter veldig pris på det, for mange av dem hadde aldri pratet med noen om problemene slik som de gjorde med meg. Kanskje "trenger du noen å prate med?"-tråden på forumet kan være til hjelp?

 

Som Uglegutt sier, kommer du til å få øye på lyset i tunnelen. De dagene man setter pris på de små gledene i livet er verdt å få med seg. Det høres håpløst ut når man er langt nede, men tro meg, de lyse dagene kommer.

 

Trenger du noen å prate med?

[ModdeRusk]

Gjør noe med det da! Ikke vent på at ting skal skje, for det gjør det aldri!

[Kristiiin]

gratulerer med dagen kjære deg!

Håper du treffer noen du føler setter ordentlig pris på deg. (er nok flere enn du tror)

[ModdeRusk]

Det å ha en ordentlig god venn handler om å gi og ta. Kan ikke forvente at noen bare kommer opp av bakken for å sette pris på alt og alle.

[J@cob]

Det å ha en ordentlig god venn handler om å gi og ta. Kan ikke forvente at noen bare kommer opp av bakken for å sette pris på alt og alle.

 

Se hva jeg fant!

omtrent aldri sammen med noen, selvom jeg ofte spør.

 

Gratla med dagen. Ikke ta deg så tungt at du fikk få gratulasjoner. Selv holdt jeg kjeft om min, og de fleste glemte det helt. Hvordan skulle de vite det? Det er ikke så normalt at man går rundt og husker bursdagen til vennene sine. Jeg gjør i hvert fall ikke det.

 

Hand in there, buddy. Selv om ting virker litt bæsj i en periode, hjelper det alltid med en god natts søvn, treningsøkt eller noe annet oppfriskende.

[Tmz]

Pleier somregel heller ikke å få mange gratulasjoner, men det er vel fordi nesten ingen vet at jeg har bursdag, er jo noen som kan datoen, men er lett å glemme hvis du ikke blir minnet på det elns

[Gjest medlem-105082]

Gratulerer med dagen! Håper dette ordner seg. Men ikke gi opp enda. Ta deg en tur ut på byen nå som du er 18, og du vil nok møte mange hyggelig mennesker. Lykke til.

Endret 30. september 2008 av medlem-105082

[ModdeRusk]

Det å ha en ordentlig god venn handler om å gi og ta. Kan ikke forvente at noen bare kommer opp av bakken for å sette pris på alt og alle.

 

Se hva jeg fant!

omtrent aldri sammen med noen, selvom jeg ofte spør.

 

Gratla med dagen. Ikke ta deg så tungt at du fikk få gratulasjoner. Selv holdt jeg kjeft om min, og de fleste glemte det helt. Hvordan skulle de vite det? Det er ikke så normalt at man går rundt og husker bursdagen til vennene sine. Jeg gjør i hvert fall ikke det.

 

Hand in there, buddy. Selv om ting virker litt bæsj i en periode, hjelper det alltid med en god natts søvn, treningsøkt eller noe annet oppfriskende.

 

Det å spørre om noen vil finne på noe betyr ikke nødvendigvis at han gir noe av seg selv.

[Kallileo]

Først vil jeg bare si Gratulerer med dagen

Og så vil jeg si at ingenting er gratis. Man må gjøre litt selv og, (nå sier ikke jeg at du ikke har gjort det!) for å få noe tilbake

På mine bursdager er det skjelden noen husker det. Og jeg må ofte ta kontakt selv, for det er relativt få som kommer bort til meg. Alle har liksom noen andre de prater med. Poenget mitt er at du bør ta initiativet selv, fordi det er ikke altid de andre gjør det.

Du bør også prøve å finne en som er litt likere deg. Nå tenker jeg på utadvendt-innadvendt og prøve å "alliere" deg med h*n. Mye enklere å få kontakt da.

Jeg har prøvd å bli god venn med noen av de litt mer utadvendte i klassa. Uten resultat.

[Gjest Ståle-Krapyl]

Jeg synes livet mitt generellt sett er kjipt, jeg er, på tross av mange skolevenner, omtrent aldri sammen med noen, selvom jeg ofte spør. Hører alltid historier om ditt og datt, og må bare le med, selvom jeg aldri var der. Driver også å tenker jeg egentlig ikke har en eneste god venn. Har hørt at man er KJEMPEHELDIG om man har en eneste ordentlig venn, men jeg føler det ikke slik.

 

Story of my life. Helt til jeg begynte å gjøre noe aktivt med det for fire uker siden.

 

Nå finnes det ingen fasit, men skal forklare litt hva jeg har gjort for å bli mer fornøyd med meg selv og for å få flere venner. Først og fremst anbefaler jeg deg å jobbe med selvtilliten din. Tenk på hva som er dine gode sider og hvordan du kan utnytte dem til å bli bedre sosialt og til å øke selvtilliten din. Ikke tenk så mye før du snakker. Bli spontan og bry deg mindre om hva folk mener om deg. Prater du mer i samtalene, improviserer vitser og ikke bryr deg om du bommer litt i blant, så blir du er morsommere fyr. Problemet med å tenke for mye på en setning er at de andre må tenke like mye for å forstå poenget ditt.

 

Begynn også å ta intiativ til å finne på ting med andre. Spør om noen vil bli med ut på byen istedenfor å spørre om de skal ut. Snu ting på hodet og spør om de vil være med deg.

 

Ønsker deg lykke til og håper du klarer å skaffe deg noen gode venner. Det er ikke så ufattelig komplisert som det virker i starten, men jobb med selvtillit og med å ta intiativ, så vil du garantert finne på ting og bli invitert igjen av de neste gang.

[Mr. Zero]

Livet er som berg og dal-bane! Så opp med hodet og nyt livet;) Om du føler deg nede så har du fotsatt familie og slektninger, og har du ikke en god venn, skaff deg det. Noen ganger må mann ta initiativet;)

 

 

Gratulerer med dagen på etterskudd!

[Gjest ;=)]

Jeg var der du nå er. En som aldri hadde blitt mobbet, alltid han sammen med folk på skolen, men hadde kanskje i motsetning til deg 4-5 venner. Dette er venner som jeg så på film med, stort sett. Var på kino og bowling innimellom, men thats it. Jeg vil våge å påstå at på en skala fra en til ti var vår "vennegjeng" en ener. Vi gjorde aldri noe annet morsomt, eller var på fester. Jeg lurte ofte på hvofor jeg hadde havnet i denne situasjonen, og kom vel frem til at dårlig selvtillit(delvis grunnet kviser) var hovedgrunnen.

 

Om denne situasjonen kanskje ikke likner på den du er i, er det allikevel en fellesnevner; Jeg, du og alle andre ungdommer i slutten av tenårene skal snart ut i verden. Vi skal møte nye folk som ikke har den fjerneste anelse om hvem vi VAR. Den de ser er den vi har BLITT. Jeg er nå i militæret og har møtt mye folk, folk jeg har dratt på byen med, og stortrives med. Nå tar jeg tilogmed initiativ til å finne på noe. Hvorfor skal jeg ikke det? Ingen av dem vet at jeg var en stille gutt, med verdens kjedeligste vennekrets. Jeg har endelig muligheten til å starte på nytt, og være akuratt den jeg vil; nemmelig meg selv.

 

Noen er i samme vennegjeng hele livet, mens noen, jeg vil våge å påstå de aller fleste, finner nye venner med like interesser i starten av 20-åra. Dette kan være i militæret eller i studier.

 

Det kan kanskje virke håpløst, men jeg lover deg at du snart får muligheten til å endre situasjonen helt! Det eneste som kreves er litt innsats.