Desperat kompis skal date mindreårig

[Lacim]

Du har kraftig misforstått dersom du tror det er lov for to mindreårige å ha samleie. Loven tolkes dithen at det er forbudt å ha sex med noen under 16 uansett. Her i landet har vi noe som kalles kriminell lavalder. Aldersforskjellen bør naturligvis taes i betraktning, to 15-åringer som har sex kan ikke kalles et problem eller utnytting. Det blir fort noe annet mellom en 15-åring og en 12-åring. 3 år er en betydelig forskjell når man er så ung.

[Andrepp]

Mentalt så ligger jenter 5 år foran gutter når det gjelder modenhet.

Så da kan du nesten si at begge er like "modne."

Skjönner ikke hvor folk har dette fra jeg. Enten saa har jeg vært usedvanlig moden, eller saa har jentene jeg har kjent vært usedvanlig barnslige, men ligger veldig likt her.

 

Athorb: Ja, det kan stemme litt bedre. 5 aar var veldig mye.

 

Det kan stemme. Faktum og poenget mitt var bare at kan være en modenhetsforskjell.

Fikk høre at det var snakk om 5 år, men det hørres litt mye, det er sant.

[Toast Is Pimp!]

Er vel ikke så ille, kjenner mange over 18 som er sammen med jenter under 15-16 år.

 

Og de er gjerne rånere som leter etter noe kjøtt og ha i bilen....

[Zeelot]

Vet om noen bra pornosider som du kan gi til kompissen din. PM meg

[Skugga]

Gøy med kripos på døra? :<

[Gamlemor]

Vet om noen bra pornosider som du kan gi til kompissen din. PM meg

PM meg!

[McBitch]

Få kompisen din ut av det før politiet er etter han. Han sier han driter i konsekvensene og alt slikt, men det gjør han ikke når han sitter der på glattcellen. Det er så jævlig mye som kan gå galt, hvertfall når det gjelder så unge jenter. Jeg kan ikke forestille meg at han puler hun en gang og alt bare glemmes. Enten blir det et lenger forhold som tilslutt vil bli gjort kjent for foreldre og slikt, ellers angrer jenten seg når hun merker han bare er ute etter et ligg.

Kan bli kjedelig for han å fortelle sin fremtidige kjæreste om hvorfor han satt i fengsel...

 

Edit: Dessverre er jeg redd alt du sier til han vil gå for døve ører. Men prøv hvertfall.

Endret 8. oktober 2008 av stakan

[Gjest Småurolig]

Jeg kom hjem fra ferie i forigårs, og hadde en prat med ham. Og han ble mildt sagt sur. En masse "Men du forstår meg ikke" og en lang tirade om hvordan aldersforskjellen ikke telte i dette tilfellet. Og at jeg ikke skulle blande meg. Så jeg gjorde det temmelig klart for ham at jeg ikke kunne la dette ligge om han innledet et forhold med jenta.

Hans svar? "Sånt ville man ikke gjort mot sin beste venn ass". Akkurat her ble jeg litt paff. Han påstod videre at om bestevennen hans var kriminell, ville han aldri ha tysta. Helt umulig å motargumentere den slags pisspreik, så jeg lot det ligge. Han prøvde å gjøre en avtale med en tolvåring seinere den kvelden, hun sa heldigvis nei.

 

Kompisen min er håpløs, og jeg gidder ikke dette mer. Nå venter jeg til han faktisk tar det neste skrittet, finner ut hvem jenta er og snakker med foreldra hennes. Takk for alt som er blitt sagt her, folkens. Dette hjalp!

[Bruktbilen]

Hah, prøve å ligge med en tolvåring kan ikke være noe særlig, greit nok at det er trangt, men når hun ikke er utviklet seg ordentlig så kan man jo like godt pule armhulen til en person.

[Alinoe]

Jaja, du får si fra når kompisen din trenger advokat, så kan vi lage poll på om han skal ansette Hestnes og Dramer eller Adv. Staff.

[Hi-DEQ]

Si at hvis han prøver seg banker du han opp + at dere ikke er venner mer og spør om det er verdt det.

Hadde noen rørt søstra mi på 12 hadde jeg sendt personen rett på sykehus.

[Gjest Dritte på leggen]

Jeg får fortelle min historie da, så håper jeg du forteller den videre til kompisen din.

 

Jeg rotet meg borti noen jenter som var mindrårig. Jeg er for gammel, for å si det slik. Jeg ble veldig glad i spesiellt en av disse jentene og jeg tilbrakte mye tid med de. Alle rundt meg ba meg om å slutte å være med de, kutte all kontakt, men jeg hørte ikke på. "De virker mer modne" og slikt tenkte jeg. Var ikke noe som funket på meg. Det gikk som det måtte gå, det ble til med noen tull av seksuell art med hun ene. For noen måneder siden fikk jeg vite at jeg var anmeldt, jeg satt 9 dager i fengsel, i isolat. Dette var da varetekt. Saken er fremdeles under etterforskning, men siden jeg var ærlig om hva som skjedde så har jeg ikke sjangs å slippe unna. Nå har jeg tenkte på dette hver dag, hele dagen siden jeg ble arrestert. Jeg venter på å få høre hva som skjer. Frykter en rettsak. Ubetinget fengsel blir det nok uansett. Greit nok at fengselsdommen er til å leve med. Det som er så ødeleggende for min del er alt dette som skjer nå. Jeg aner ikke hva som skjer, når det skjer, hva som vil skje. Kommer jeg i fengsel? Hvor lenge? Når? Jeg tenker på alle denne saken omhandler og hva de tenker. Jeg tenker nå i ettertid at jeg var jævlig dum. Det er et hav av jenter på min egen alder, jeg sliter ikke noe med å få de. Kort sagt; Det var ikke verdt det. Jeg var blind, ville ikke høre på noen. Jeg er redd kompisen din ikke kommer til å høre på noen før det er for seint, men prøv, for all del prøv. Ikke la det gå med han som med meg.

Denne saken kom i avisen, mine foreldre fikk vite minimalt siden jeg er myndig, og jeg hadde ikke lov å kontakte noen andre enn advokat og politi når jeg satt i varetekt. For å få vite noe som helst måtte mine foreldre lese det i avisen.

Jeg klarer ikke slappe av, det første jeg tenker på om morgenen er dette, eneste som gjør at jeg orker å stå opp er tanken at om noen år er alt dette bare fortid. Men det var fremdeles ikke verdt det. Jeg var dum

[von-schnellfahrer]

Jeg får fortelle min historie da, så håper jeg du forteller den videre til kompisen din.

...Klipp....

Synd å lese om det du har vært igjennom

 

Men: Bra sagt... Denne tråden tregte et slikt svar....

[DNA]

Vis kompisen din Drite på leggen sin post

Endret 8. oktober 2008 av DNA

[Gamlemor]

Si at hvis han prøver seg banker du han opp + at dere ikke er venner mer og spør om det er verdt det.

Hadde noen rørt søstra mi på 12 hadde jeg sendt personen rett på sykehus.

Tulling

[Hi-DEQ]

Slapp av, er ikke en voldelig type, men slikt gjør meg sinna + at det virker som om noen trenger og banke litt vett inn i skallen hans.(bokstavelig talt)

[Carny]

Enkelt.

 

De som syns scenarioet til OP er ok er enten pedofile eller har pedofile tendenser.

De som ikke syns det er ok har et riktig syn på virkeligheten. -Pedfile rettferdiggjør, tross alt, sine handlinger med å si det er kjærlighet eller noe annet lignende tull. Mao har pedofile et virkelighetsbilde som ikke er riktig.

 

OP sa at både den 13årige jenta og hans 18 år gamle kompis har snakket om ting og tang som normalt finner sted i senga, noe som er sykt imo.

Håper for all del at kompisen til OP kommer til fornuft.

 

For øvrig er det utrolig lite som skal til for å få seg noe på by'n når det er alkohol i bildet. Så egentlig tipper jeg han kompisen til OP er pedofil, desverre.

 

Mitt råd: Snakk med kompisen din. Spør om han ikke skjønner alvoret. -Hvis ikke det bærer fram foreslår jeg, som andre før meg, at du finner ut hvem jenta er og kontakter foreldrene.

Eller enkelt og greit, vink farvel til han og si lykke til.

[DNA]

Er vel logisk at han hadde sendt fyren på sykehus, er vel noen som hadde sendt fyren til gravplassen og hvis noen på alderen 18 hadde rørt deres lillesøster på 12 år (13 for trådstarter)

[athorb]

Jupp, hadde ikke nølt.

 

Men faen heller, trådstarter, du blir nødt til å gjøre noe drastisk. Kompisen din virker ikke som mye å samle på, men jeg regner med at du ikke vil at skal havne i fengsel eller denslags (eller banket i hjel av en storebror). Med innstillingen hans virker det som han får lært leksa si til slutt uansett, men. Uansett, få inn i hodet hans at dette er til det beste for ham, selv om han er sur for at du prøver å cockblocke ham.

[Gjest Dritte på leggen]

Føler jeg har lyst å gå litt mer i detaljer hvordan hele saken foregår. Jeg vil veldig gjerne at denne kompisen din skal komme seg ut av dette, jeg tenker ikke på ham som en drittsekk, han er blitt blind.

 

Jeg var hjemme og fikk en telefon fra politiet der de bare sa de holder på med en etterforskning. De måtte snakke med meg så fort som mulig. Jeg kjørte ut til de for å høre hva det var. Det fikk jeg vite det. Jeg ba om advokat, snakket med ham over telefon og fikk høre om strafferammer og slikt. Deretter la jeg kortene på bordet. Jeg fortalte alt fra A til Å om hva som hadde skjedd. Jeg var helt dårlig hele veien. Jeg tenkte jeg skulle få dra hjem etterpå. Men jeg får vite at det skjer ikke, jeg må nok tilbringe natten på glattcellen. I tillegg må politiet ransake rommene mine (jeg bor hjemme, foreldrene mine er skilt). Etter avhør blir jeg kjørt på glattcelle, politiet kjører hjem til foreldrene mine og tar med pcer og det de måtte finne interessant på rommet mitt. Jeg tilbringer natten på glattcelle, med et tynt pledd, der jeg ligger på plastmadrassen, en bok jeg fant i den beskjedne bokhyllen, og mat pakket i april. Dagen etter skal jeg i retten. De skal avgjøre om jeg skal varetektsfengsles. Forsvarer fører saken sin, aktor fører saken sin. Vi blir sendt ut i hallen mens dommer tar en avgjørelse. Jeg kommer inn igjen og får vite at det ikke er noen grunn for å sette mer i varetekt og blir sluppet fri. Aktor liker ikke dette og anker saken. Grunnet dette må jeg sitte på glattcelle til dagen etter.

 

Jeg sitter noen timer på glattcelle, plutselig får jeg høre at jeg skal ut til fengselet. Jeg skjønner ingenting, ikke de heller. Jeg blir kjørt ut til fengselet i en svarte marja. Sitter baki aleine, følger meg nesten farlig slik jeg er innesperret. Jeg kommer til fengselet og de tar fra meg alle eiendeler og registrer de. Jeg bli visitert (grundig) og etterhvert tatt til cellen. På cellen er det en seng, et skrivebord, en tv, et kjøleskap og et lite bad. Ikke så verst tenker kanskje noen. Men vinduet har gitter. Her skal jeg tilbringe 23 timer om dagen. 2 dager tidligere var jeg ute å hang med kompiser. rånte rundt, køddet og levde i uvintenhet. Nå satt jeg på isolat sammen med andre varetektsfengslete og de verste kriminelle i dette fengselet. Jeg som aldri før har fått en bot en gang (om man ser vekk fra parkeringsbot og slikt). Humøret er utrolig nok ganske bra, jeg ser på det som en opplevelse. Dette er ulikt noe annet jeg har opplevd før. Tok meg noen uker før jeg innså realiteten. Jeg får besøk av en fengselsbetjent som stiller noen rutinespørsmål, jeg får besøk av en sykepleier. Plutselig kommer det en dame på døren og gir meg vafler. Hun gir meg en klem, jeg heter det samme som sønnen hennes. Et par ganger om dagen tenker jeg " Faen, jeg sitter faktisk i fengsel".

 

Etter i overkant av en dag får jeg et brev som sier det at lagmannsretten har gitt aktor medhold, og jeg må sitte i varetekt i inntil 2 uker. Jeg som akkurat har begynt på skole. Skal ut på konsert med en kompis, har gledet meg lenge, men det skjer nok ikke. Får ikke ringt han, har brev og besøksforbud.

Dette brevet sier også at jeg nå kan omgås andre fanger. På lørdagen får jeg tilbud om å være med å trene, jeg sier ja. Angrer litt når jeg innser at det er sammen med andre fanger. Vi tar turen bort til hallen, jeg kiker inn treningsrommet, som forøvrig er pill råttent. Slår følge men noen inn på biblioteket, setter meg for meg selv og leser en avis.

Tør ikke ta kontakt med noen, aldri sittet i fengsel før, vet ikke hvordan de sosiale reglene er her. En kar snakker med meg, han er hyggelig. Vi prater om hvor lenge vi skal være her, hvor lenge vi har vært her, men ikke hvorfor. Har du gjort noe som meg så holder du godt kjeft. Snakker med en fengselsbetjent som er utrolig hyggelig. Er på samme alder som meg, jobber deltid i fengselet.

 

Dagen etter sitter jeg i cellen igjen. Blir vekket kl 7, får mat på døren, får ikke være ute av cellen. Resten av dagen skal jeg ingenting, meningsløst. Utover ettermiddagen får jeg tilbudet om lufting. Jeg takker ja, da jeg tror det er aleine. Det er det ikke. Det er to luftegården, jeg er ute med en som har sittet inne i snart 5 år for organisert kriminalitet osv, han andre vet jeg ikke hvorfor, men har en anelse. Jeg er selvfølgelig ganske nervøsø. Jeg er ikke en harding, jeg har ingen gjeng. Jeg jobber og går på skole. De spør meg hva jeg sitter der for. Dum som jeg er sier jeg hvorfor, jeg stoler på de. Aldri stol på noen i fengsel. Heldigvis er det grei mot meg, de skjønner meg (nesten) jeg får ikke grisebank (noe jeg kunne fått, disse folkene var ikke i vater). Han ene spør meg om det var jeg som var i avisen. Jeg aner ikke. Han spør betjentene om å få hente avisen sin. Han viser meg det som står. Jeg er faktisk i avisen. Ikke med navn riktignok, men det er ingen tvil om at det er meg. Det er jo nesten litt stas, jeg er i avisen. Jeg er en av de man leser om hver dag, som sitter i varetekt. Jeg er en av de som sitter i varetekt, jeg trodde det bare var for de som var farlige. Jeg er ikke farlig. Jeg er jo egentlig kjempegrei.

 

De neste dagene tenker jeg at nå skal jeg holde meg her på cellen resten av tiden, jeg vil ikke tilbake til de folkene. Jeg måtte leke kompis, være forsiktig med hva jeg sa. Det gidder jeg ikke. Jeg blir her. Mine små kvadrat beskytter meg, tven er underholdning nok.

 

Etter helgen får jeg beskjed om at jeg skal over til en annen del av avdelingen. De trenger plassen. Jeg pakker tingene mine. Her er det litt bedre. Tven er større, badet lukter ikke så jævlig og friheten er litt større. Jeg blir vekket om morgenen, døren låst opp, og jeg går ut på gangen der jeg treffer andre fanger for å hente frokost. Så er det tilbake til cellen, døren låst. Resten av dagen tilbringes foran tven. Bortkastet.

 

Veldig snart kommer det en grei kvinne inn på cellen min. Hun spør om jeg er interessert i en jobb. Jeg takker ja. Jeg skal jobbe på lysstøperiet. Dagen etter blir jeg eskortert til støperiet, det er ca 10m fra cellen min. Her er det mange svære karer. Jeg finner mitt hjørne, jobber som en flittig mus hele dagen, får gjort mer enn alle andre tilsammen. De står å røyker og drikker kaffe. Jeg tør ikke helt være rundt de. De har vært her en stund, jeg skal snart ut igjen. Ender opp med å bli lærerens kjæledyr. Slik er resten av dagene der inne stort sett. Bortsett fra en av de siste dagene. Jeg skal i avhør igjen. Jeg drar inn til sentrum sammen med flere andre fanger, i fangetransport. Jeg må ha på håndjern, blir låst inne i en pitteliten bås i en caravelle/transporter med minimalt innsyn. Går igjen avhøret, som alltid er det ubehagelig, dog enklere nå, jeg har måtte fortelle hva jeg har gjort til så mange mennesker, går nesten rutine i det. Blir ført tilbake til fengselet.

 

Jeg sitter i cellen min etter jobb, ser på macgyver, resten av dagen skal tilbringes foran skjermen. Det kommer to betjenter inn, de sier at jeg skal ut. Jeg skjønner overhode ingenting. Jeg får et kvarter på meg til å pakke. Jeg er i ekstase. Pakker tingene mine, tar det med til "innsjekkingen". Får igjen mobil, lommebok o.l. Jeg går ut døren. Skikkelig Olsenbanden stil, bortsett fra at jeg går ut den lille døren på siden, ikke hoveddøren. Blir hentet av en kompis og kjørt hjem. De neste dagene bruker jeg på å forklare meg for familie og venner. Folk er sjokkerte. Nå sitter jeg her. Det er gått en del uker siden jeg slapp ut fra varetekt. Jeg er fremdeles veldig stresset, hver gang telefonen ringer får jeg nærmest panikk, tenker det er politiet. Nå bare venter jeg på hva som skjer videre. Blir det rettsak. Når skal jeg inn. Det er nesten uutholdelig å vente. Men jeg har ikke noe valg. Jeg forbanner meg over meg selv som har vært øen slik idiot og taper. Hva i helvete hadde jeg å hente hos slike jenter som ikke er å finne hos stabile, modne jenter. Hadde jeg holdt meg unna hadde jeg bare gått på skole nå, vært på byn i helgene, og våknet med "Er jeg forberedt for prøven idag" i hodet i stedet for "Hvor lenge skal jeg sitte i fengsel". Jeg venter fremdeles. Jeg gleder meg til disse årene er forbi, da dette bare er et minne og ikke realitet. Siste gang jeg har å gjøre med mindreårige hvertfall. Nå har jeg bare rettsaken å se frem til. Kanskje jeg er så heldig å måtte møte disse jentene og deres foreldre, fortelle de intime detaljer og se de i øynene. Jeg er et svin.