Kulturo: Uwe Boll svarer

[Bear^]

Måtte bare spørre hva i videste verden det er som får mannen til å fortsette med å lage filmer, han blir latterligjor over hele nette, ingen tar ham seriøst og filmene hans klarer knapt å krype over 3 tallet på IMDB. Hvorfor fortsetter han med dette?

[Alexander Schindler]

90 gode spørsmål på Schindlers liste! ..

 

Hvordan gjør dere dette da? Sender dere spørsmålene per mail? MSN? Flyr dere til Tyskland med notisblokka?

Vi har en fiffig teknisk løsning på nett våre nettmøtegjester kan benytte seg av.

[anotherzen]

Postal er jo fantastisk morsom og faktisk ganske bra, det er virkelig nisje markedet han

kan trives i og faktisk gjøre det veldig bra.

 

Og mediaen den har på imdb er 5.0, fortjener en 7 eller 8 imo.

Men for mange skjønner enten ikke filmen, har ikke spillt spillet eller har rett og slett

ikke sett den.

Endret 30. september 2008 av anotherzen

[Montag]

For meg å de fleste andre filminteresert hadde det nok vært langt mer interesant om dere hadde funnet noen norske Auteurer og stilt spørsmål til dem...

Ja, dette var en god tanke. Jeg nominerer herved auteuren Aune Sand som neste gjest. Som Bergmans arvtaker fortjener og trenger Aune mye mer oppmerksomhet enn det er blitt han til del så langt. Her kan Kulturo gjøre en forskjell...

Endret 30. september 2008 av Montag

[AvidGamer]

Postal er jo fantastisk morsom og faktisk ganske bra, det er virkelig nisje markedet han

kan trives i og faktisk gjøre det veldig bra.

 

Og mediaen den har på imdb er 5.0, fortjener en 7 eller 8 imo.

Men for mange skjønner enten ikke filmen, har ikke spillt spillet eller har rett og slett

ikke sett den.

 

Har sett filmen jeg, og spilt spillene. Filmen er helt grusom. Var ikke noe å "ikke skjønne" med filmen, er ikke noe vanskelig handling.

 

Gav den en 1/10.

[Cryflopp]

Postal er jo fantastisk morsom og faktisk ganske bra, det er virkelig nisje markedet han

kan trives i og faktisk gjøre det veldig bra.

 

Og mediaen den har på imdb er 5.0, fortjener en 7 eller 8 imo.

Men for mange skjønner enten ikke filmen, har ikke spillt spillet eller har rett og slett

ikke sett den.

 

Har sett filmen jeg, og spilt spillene. Filmen er helt grusom. Var ikke noe å "ikke skjønne" med filmen, er ikke noe vanskelig handling.

 

Gav den en 1/10.

Samme her, bare jeg ga den _litt_ mildere straff enn deg 2/10 her

 

Skuffa over den filmen, og boll som skrøyter sånn over den. "my best movie yet" bla bla bla. Han kan ikke lage film rett og slett hvertfall ikke noen som jeg liker.

 

Men er bra tiltak av kulturo å gjøre slikt, men har ikke så mye jeg skulle ha sagt til Uwe Boll

[Juleniss1]

Postal er genial. 10/10

[modin]

Kan altså ikke Uwe Bolls verker på noen måte virke oppbyggende på mennesker? De fleste er enige om at filmene hans er dårlige, men han skaper jo tross alt produkter innenfor et medie som forlengst er anerkjent som kunst. Søkt eller ikke, filmene hans må kunne kalles kunst. Jeg synes det er riktigere å skille mellom god kunst og dårlig kunst framfor kunst og ikke-kunst når begrepet "kunst" er så bredt.

 

Greit med resten skal ikke ta den debatten nå da jeg allerede har sagt hva jeg mener om den, vi kan være uenige i definisjonen på kultur, men når du hevder det er kunst tar du grådig feil. Ingen kulturutrykk om vi velger å kalle det, er definert som kunst bare fordi det bruker samme medie som ting som er annerkjent som kunst. De aller fleste malerier som blir malt er feks ikke kunst, de fleste bøker er ikke skrivekunst, og de aller fleste filmer er ikke kunst...

 

Kunst er en definisjon som krever at skaperen har en bred annerkjennelse og i 90% av alle tilfellene også skolering ved et kunstakademi. Det sies at det er to måter å bli annerkjent som kunstner enten gjennom akademi utdannelse, eller i noen få tilfeller gjennom bred annerkjennelse for at det du driver med er kunst fra store deler av kunstmiljøet. Eksempel på den siste typen innenfor bildekunsten kan være Van Gogh og Jackson Pollock ingen av de hadde akademi utdannelse, men begge hadde en produksjon som har blitt hevet opp til å bli en viktig del av kunst historien.

 

Beklager ingen mediaformer i seg selv er kunst, men på den annen side er det heller ingen mediaformer som utelukker at det kan skapes kunst innenfor det. Jeg kan være med på at vi kan definere det Uwe Boll driver med som kultur innenfor visse definisjoner av ordet, men kunst er det nok desverre ikke. Elitistisk eller ikke, men selve definisjonen på kunst innebærer at kunstverden annerkjenner deg, så lenge kunstverden ikke annerkjenner deg som kunstner er du faktisk ikke kunstner. J. C. Dahl regnes som Norges første kunstner, innenfor den norske kunsthistorien leser du standardverket i Norsk kunsthistorie (G. Danbolt) skriver han at før J. C. Dahl fantes det ikke kunstnere i Norge.

 

Det fantes prospektmalere, og andre bildemalere som dekorerte interiør, det fantes kirkemalere som dekorerte kirker, det fantes håndverkere som laget utskjeringer osv. Men ingen av disse var bildekunstnere eller bildehuggere, de var bildemalere og håndverkere, J. C. Dahl var en av disse bildemalerne i Bergen. Men en rik meseen så potensiale i bildene hans, og valgte å bruke penger på å sende ham til akademiet i Tyskland og han ble dermed gjennom utdannelse og annerkjennelse Norges første kunstner. Hvis man sammenligner bildene før og etter J. C. Dahl sin akademi utdannelse (de henger ved Bergen kunstmuseum) vil du også se forskjellen på kunst og bilder.

 

Bilder som males av amatører rundt omkring i Norge og selges ved lokale bildegalerier, er bilder og ikke kunst. På lik linje er de fleste filmer kun film og ikke kunst.

 

Viktig DEF: Selve definisjonen på kunst rent teknisk kan sies å være at det øyeblikket et verks funksjon blir uinteresant, og verket for en verdi og interesse på grunn av sin form er det kunst. De fleste narrative filmer har funksjon i form av å fortelle en historie, det betyr ikke at narrative filmer ikke kan være kunst. Men de må da være av en slik form, at formen er interesant helt uavhengig av funksjonen formen må altså ha verdi for at et utrykk skal være kunst. Det finnes også filmer uten handling som bare er et studie i form, og det er jo ofte det vi snakker om som kunst innenfor filmen (men narrative filmer kan uten tvil også kvalifisere som kunst). Kunsten dukket opp i det øyeblikket man tok religiøs bilder fra kirker inn på museer da var det ikke lenger motivet som var interesant, eller bildets religiøse funksjon. Det var ikke lenger interesant at det var Maria og Jesus, men formen altså kunstnerens arbeid og tankene rundt dette.

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Viktig DEF: Selve definisjonen på kunst rent teknisk kan sies å være at det øyeblikket et verks funksjon blir uinteresant, og verket for en verdi og interesse på grunn av sin form er det kunst. De fleste narrative filmer har funksjon i form av å fortelle en historie, det betyr ikke at narrative filmer ikke kan være kunst. Men de må da være av en slik form, at formen er interesant helt uavhengig av funksjonen formen må altså ha verdi for at et utrykk skal være kunst. Det finnes også filmer uten handling som bare er et studie i form, og det er jo ofte det vi snakker om som kunst innenfor filmen (men narrative filmer kan uten tvil også kvalifisere som kunst). Kunsten dukket opp i det øyeblikket man tok religiøs bilder fra kirker inn på museer da var det ikke lenger motivet som var interesant, eller bildets religiøse funksjon. Det var ikke lenger interesant at det var Maria og Jesus, men formen altså kunstnerens arbeid og tankene rundt dette.

 

 

 

 

 

Men dette er jo selvfølgelig basert på at alle har samme følelser ?

Endret 30. september 2008 av Slettet-oVjeg2q2Tk

[Montag]

Hehe, Uwe har faktisk en doktorgrad i litteratur og burde dermed være i stand til å skille mellom hva som er kunst og hva som ikke er det...

[modin]

Men dette er jo selvfølgelig basert på at alle har samme følelser ?

 

Selve definisjon på kunst innebærer at man distanserer seg på fra det følsesmessige når man betrakter det. Det estetisk desintereserte blikk som Kant skriver om i sin estetiske filosofi, derfor er ikke det følsesmessig eller begjæret interesant når man diskuterer kunstnerisk verdi. Feks. hvis man snakker om kunstnerisk verdi fordi det er så god action eller det oppfyller andre krav snakker man ikke lenger om kunst, siden dette motstrider selve det kunst er. Man kan derimot snakk om kunst, hvis man ser selve det estetiske og ikke det umidelbare begjæret. Det beste eksempelet er kunstfilm med nakenhet.

 

Her vil selve den seksuelle tenningen være det som tilfredstiller begjæret, mens den estetiske nytelsen over å se nakne kropper i bevegelse er det estetisk vakre...

[athorb]

Vel, vi er grunnleggende uenige i det at jeg ikke støtter sånne elitistiske holdninger. Begrepet "kunst" er dessuten så omdiskutert at jeg vanskelig lar meg overbevise av at du kommer opp med en slags fasit. Jeg støtter meg heller, slik jeg har gjort tidligere, til Wikipedias definisjon:

Kunst (tysk for «kunnen») kan defineres som et fantasifullt og nyskapende, estetisk kulturuttrykk for indre eller ytre opplevelser.

Dette er også ganske diffust, egentlig. Som sagt, det har vært mye diskusjon og uenighet rundt uttrykket.

 

Selve definisjon på kunst innebærer at man distanserer seg på fra det følsesmessige når man betrakter det.

Dette kan jeg riktignok være veldig enig med deg i. Jeg kan la meg rive veldig med av en film (for å bruke det som eksempel), men foretrekker faktisk som oftest å distansiere meg fra filmen og analysere den. Dette må vel egentlig sies å være den eneste korrekte måten å bedømme kunst som et håndverk og hva som kvalifiserer til å betegnes som "kunst".

Men på en annen side, kommer ikke kunstverket til sin hensikt i mottakerens reaksjon? Og selv om den distansierte holdningen duger best til å analysere et (kunst)produkt som håndverk, er vel verket til en grad betydningsløst hvis ikke mottakeren tar over seg det kunstneren har prøvd å uttrykke.

Jeg vrøvler kanskje litt, men det jeg mener er at når det kommer til kunst må man ta i betraktning begge aspekter, både distansiere og involvere seg følelsesmessig. Og det følelsesmessige aspektet er når alt kommer til alt det viktigste, for det er i det kunstneren får overlevert sitt budskap eller skaper tilsiktet reaksjon hos mottakeren. Kunst som ikke vekker følelser må kunne sies å være ganske verdiløs.

 

Denne diskusjonen har begynt å spore ganske heftig fra tråden, men dette er jo ganske interessant. Alexander Schindler forsvarte jo både Kulturo og nettmøtet med argumenter jeg er enig i, så jeg får bare vise til ham.

 

Kunstner eller ikke, jeg ønsker Dr. Boll velkommen.

[Snurreleif]

Måtte bare spørre hva i videste verden det er som får mannen til å fortsette med å lage filmer, han blir latterligjor over hele nette, ingen tar ham seriøst og filmene hans klarer knapt å krype over 3 tallet på IMDB. Hvorfor fortsetter han med dette?

 

 

Han tjener vel penger på det?

Om jeg hadde hatt drømmejobben, selv om andre sa at jeg var dårlig i den, så hadde jeg ikke sluttet i den for å si det slik.

Spørsmålet mitt til Boll hadde det vært morsomt å få svar på dog.

[daubyj]

Men dette er jo selvfølgelig basert på at alle har samme følelser ?

 

Selve definisjon på kunst innebærer at man distanserer seg på fra det følsesmessige når man betrakter det. Det estetisk desintereserte blikk som Kant skriver om i sin estetiske filosofi, derfor er ikke det følsesmessig eller begjæret interesant når man diskuterer kunstnerisk verdi. Feks. hvis man snakker om kunstnerisk verdi fordi det er så god action eller det oppfyller andre krav snakker man ikke lenger om kunst, siden dette motstrider selve det kunst er. Man kan derimot snakk om kunst, hvis man ser selve det estetiske og ikke det umidelbare begjæret. Det beste eksempelet er kunstfilm med nakenhet.

 

Her vil selve den seksuelle tenningen være det som tilfredstiller begjæret, mens den estetiske nytelsen over å se nakne kropper i bevegelse er det estetisk vakre...

 

Jeg ser poenget med å prøve å definere kunst, selv om jeg ærlig talt ikke synes det er spesielt interessant selv. Det viktigste for meg er å oppleve kunsten, og det blir ikke noe mindre kunstnerisk om jeg lar meg rive med emosjonelt=) Om noen da argumenterer for at det ikke er kunst, gjør ikke min opplevelse noe mindre.

[Onkel Kompost]

Kunst er en definisjon som krever at skaperen har en bred annerkjennelse og i 90% av alle tilfellene også skolering ved et kunstakademi. Det sies at det er to måter å bli annerkjent som kunstner enten gjennom akademi utdannelse, eller i noen få tilfeller gjennom bred annerkjennelse for at det du driver med er kunst fra store deler av kunstmiljøet. Eksempel på den siste typen innenfor bildekunsten kan være Van Gogh og Jackson Pollock ingen av de hadde akademi utdannelse, men begge hadde en produksjon som har blitt hevet opp til å bli en viktig del av kunst historien.

 

Strider ikke dette litt mot alle disse performance-kunstnerne som vi hører om? De som gjør et eller annet "stunt" som få får noe ut av, men som de likefullt påstår er kunst? F.eks. Yoko Ono som gikk ut på en scene (før hun traff Lennon), tente en fyrstikk og gikk tilbake igjen (om jeg har fått med meg det korrekte?). Eller denne norske truppen (som jeg desverre ikke kjenner navnet til) som for noen år siden fikk lånt og spart opp en god del penger, penger som de brukte for stikke til Tyskland, leie en bil, og kjøre Pirat-taxi? Dette var også kunst. I følge dem.

 

På samme måte kan jeg f.eks. klistre opp masse reklame for verdens beste forestilling. Hype det skikkelig. For så å spikre opp en catwalk, ta på meg en hatt med parykk festet til. Når alle folka hadde kommet kunne jeg da bare gått ut på catwalken, løftet hatten, gått tilbake, og sagt at det var det. Dette var min (kunstneriske) måte å kommentere reklamehverdagen vår, de brutte forventningers tid og så videre. Om jeg hadde gjort dette med en kunstutdannelse, hadde det vært kunst, men uten utdannelse så er det bare teit?

 

For i så fall bør alle som kaller et maleri for kunst, ha kunstutdannelse? Det er jo ikke bare en elitisk tankemåte, men også noe som undertrykker enkeltmennesket estetiske sans, og retten til å ha denne. Eller er jeg på viddene her?

[Cell_v14]

Er det bare meg som ser underholdning i filmene hans?

 

Vi var 3 stykker som satt å så på Blood Rayne, å enda filmen var av den dårlige sorten, så va den så dårlig at vi flirte å ble fasinert over den

 

Man kan liksom ikke se på en Oscarfilm hvergang.. Man må ha variasjon x)

[Onkel Kompost]

Er det bare meg som ser underholdning i filmene hans?

 

Vi var 3 stykker som satt å så på Blood Rayne, å enda filmen var av den dårlige sorten, så va den så dårlig at vi flirte å ble fasinert over den

 

Tror det er flere med deg. Han påstår jo at han tjener mesteparten av pengene på DVD-markedet. Personlig vil jeg gå så langt at jeg kaller meg selv Uwe Boll fan, på samme måte (og av samme grunn) som jeg er Ed Wood fan. Det blir så dårlig at det bare blir bra.

 

Edit: min store sorg i livet er at jeg ikke har fått sett Dis. Noen som vet når Aune Sand får gjort ferdig "dådyr" eller hva han nå enn snakket om?

Endret 1. oktober 2008 av Onkel Kompost

[modin]

Strider ikke dette litt mot alle disse performance-kunstnerne som vi hører om? De som gjør et eller annet "stunt" som få får noe ut av, men som de likefullt påstår er kunst? F.eks. Yoko Ono som gikk ut på en scene (før hun traff Lennon), tente en fyrstikk og gikk tilbake igjen (om jeg har fått med meg det korrekte?). Eller denne norske truppen (som jeg desverre ikke kjenner navnet til) som for noen år siden fikk lånt og spart opp en god del penger, penger som de brukte for stikke til Tyskland, leie en bil, og kjøre Pirat-taxi? Dette var også kunst. I følge dem.

 

På samme måte kan jeg f.eks. klistre opp masse reklame for verdens beste forestilling. Hype det skikkelig. For så å spikre opp en catwalk, ta på meg en hatt med parykk festet til. Når alle folka hadde kommet kunne jeg da bare gått ut på catwalken, løftet hatten, gått tilbake, og sagt at det var det. Dette var min (kunstneriske) måte å kommentere reklamehverdagen vår, de brutte forventningers tid og så videre. Om jeg hadde gjort dette med en kunstutdannelse, hadde det vært kunst, men uten utdannelse så er det bare teit?

 

For i så fall bør alle som kaller et maleri for kunst, ha kunstutdannelse? Det er jo ikke bare en elitisk tankemåte, men også noe som undertrykker enkeltmennesket estetiske sans, og retten til å ha denne. Eller er jeg på viddene her?

 

Det er ikke lett mye av den moderne kunsten handler som du selv bemerker om tanker og mangler noe av den konkret formene. Som du nevner performance, uten at jeg vil si meg 100% enig da det er snakk om et kunstverk som eksiterer i form i det øyeblikket det finnes, men som er redusert i form av at det bare diskuterer over et vist tidspunkt. Man kan gjerne latterligjøre formen og si det ikke er ordentlig kunst, men som regel ligger det tid å arbeid og tanker bak det. Hadde du eller jeg hadde gjort det samme hadde det vært verdiløst siden du og jeg mangler både annerkjennelsen, og forhåpentligvis lærer man et eller annet i løpet av 5 årig kunstutdannelse.

 

Mye samtidskunst handler om redusere seg fram til selve essensen i kunsten, vi begynner med bildet vi ser bildet og fokuserer på formen, og ikke på funksjonen dette var den første kunsten. Etterhvert øker fokuset på form og funksjonen forsvinner helt, først ved å fjerne avbildingen fra det å være virkelighetsnær ved å fokusere på selve teknikken og formen i avbildingen (på slutten av 1800-tallet). Deretter en økt teoretisering av hva virkelighet egentlig er på begynelsen av 1900 tallet, hvordan oppfatter vi virkeligheten dette er spørsmål som Cezanne og senere Picasso og Braque stiller seg. Feks Cezanne stiller spm. ved om perspektiv er rett måte å framstille virkeligheten for selv om synet vårt oppfatter et objekt langt vekk mindre en et objekt som er nærme, så bearbeider hjernen vår det slik at vi tenker over dem som like store. Det samme med et rundt objekt betraktet fra siden vi oppfatter det ikke som ovalt fordi hjernen vet at det skal være rundt. Kubistene med Picasso i spissen trekker dette videre, med å dele opp tingene i sine bestandeler å betrakte dem fra alle sider på en gang.

 

Omtrent samtidig for vi Kadinsky firkant som i sin helhet reduserer bildet til ren form med sin firkant, og Duchamp sitt pissuar som reduserer kunstnen til en tanke (et konsept) og fjerner det fra håndverket med å stille ut et fabrikk lagd pissuar. En lek med selve opprinnelsen til kunsten som jo var å ta ting ut av sin sammenheng, og sette den inn i en annen der den blir betraktet på en ny måte (bilder fra kirker som ble tatt inn i museer). Her tok han en bruksgjenstand og transformerte den til kunst ved å sette den på museum, pissuaret er bare kunst når det er på museet det kan når som helst bare reduseres til en bruksgjenstand igjen.

 

Dette er kan sees på som en analogi til dagens performance kunst, Yoko sin tenning av fyrstikk er bare kunst i kunstsammenhengen, i hverdagslivet er det en funksjonshandling. Andre eksempler er relasjonell estetikk, hvor man opphøyer ting som å drikke øl med sine venner eller lage Thai Curry til kunst ved å plassere det i en gallerisetting. Det samme gjelder vernisage (altså åpninger) som i stor grad har blitt en del av selve kunsten siden det skaper møte mellom kunstmenneskene.

 

Det er interesant det du skriver om estetisk sans, jeg kan til en viss grad være enig, og mange betviler Kant sin ide om at det finnes en ren estetisk sans som er den ene og rette. En av dem var sosiologen Pierre Bourdieu som kanskje er den som har beskrevet kulturell sosiologi best, han forholder seg nøytral til de ulike smakene, og sier i motsetning til Kant at det ikke er rettferdig å hevde at en smak er bedre enn annen. Men derimot at en smak bygger på kunnskaper og sosialbakgrunn, mens en annen smak bygger på det naturlige. Deretter tar han ikke stilling til om den ene smaken er bedre enn den andre, bare det at den dannede smaken er vanligere i de høyere kulturelle klasser, mens den som bygger på det grunnleggende begjæret er vanligere blant folk flest.

 

Vi kan stille spørsmålet om det er noe vits i å dyrke oss selv vekk fra det naturlige, og som Bourdieu sa vi trekker alle tilbake til det grunnlegende og fysiske når det kommer til seksualiteten likevel. Selv synes jeg en Godard film gir meg mer enn en Spielberg film, samtidig så krever den at man har lært seg å like den. Andre vil kanskje aldri se verdien i å øve seg estetisk til å like annet enn det som tilfredstiller det sanslige, på lik linje så liker alle jordbær og sjokolade helt fra starten, Oliven, Øl, Kaffe, Ost og Vin er ting vi må lære oss å like, men alikevel vi de fleste som har lært seg å like Oliven, Øl, Kaffe, Ost og Vin være enige i at det gir dem noe sjokolade og Cola aldri kunne gitt.

[Bob_3 The Builder]

Men hva med oss som også finner ting i sjokolade og cola som ost og vin ikke kan gi oss? Jeg kan fint få like mye ut av en Spielberg-film som en Godard-film, det handler bare om forventninger til det jeg skal beskue.

[modin]

Men hva med oss som også finner ting i sjokolade og cola som ost og vin ikke kan gi oss? Jeg kan fint få like mye ut av en Spielberg-film som en Godard-film, det handler bare om forventninger til det jeg skal beskue.

 

Selvsagt men du betrakter dem forskjellig og forventningen er ulike, du snakker med en fyr som digger Sergio Corbucci filmer, Film Noir filmer, og cheesy romantiske Technicolor dramaer fra 1950-tallet alt annet enn Arthouse med andre ord. Men jeg skal innrømme at jeg sjeldent betrakter dem med en desinteresert estetisk holdning, slik man betrakter kunst. Selvsagt kan man det, men da er sjeldent slike filmer veldig interesante, fordi de mangler den dybden man finner i kunstfilmen som underholdning dramaer og vakre historier hvor alt går bra til slutt, eller som fyller deg med følser som glede, sorg, fryd osv. er de fantastiske det er det ingen tvil om

 

PS. Spielberg er foresten veldig interesant, da han er mannen som bringte skills inn i underholdningsfilmen, han kom i en tid hvor Hollywood var preget av gode velregiserte dramaer på den en siden, men som ikke apelerte til andre enn eliten og middelklassen (Five Easy Pieces, Godfaren, og andre av 70-tallets new Hollywood dramaer). På den andre siden hadde man mer eller mindre elendige eventyr og action filmer, som nåde den folkelige smaken bedre og dermed hadde flere seere.

 

Det Spielberg gjør er at han kommer inn å lager film av god kvalitet som appelerer til folk flest, noen anklager Spielberg for å knekke New Hollywood eraen og infantilisere amerikansk film, men det han i virkeligheten gjør er å ta de genrene som apelerer til folk flest og heve kvaliteten på dem. De gode dramaene fra New Hollywood eraen ble fortsatt laget gjennom hele 80 og 90-tallets blockbuster era, bare at de kom mer i skyggen av blockbusterne. I dag lever amerikansk filmindustri todelt, med kvalitet og blockbustere side om side, desuten er det stadig flere filmer som kombinerer de to. Filmer med action spenning og underholdning, men som samtidig er har en rekke ting som også apelerer til det mer kresne dramapublikumet.

Endret 1. oktober 2008 av modin