Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Jenter uten sosialt liv


Gjest camilla21

Anbefalte innlegg

Kjekt med hobbyer. Jeg tukler gjerne med kameraet mitt, tar noen testbilder, prøver nye ting. Mekker på noen bilder i photshop, kanskje med en tutourial for å lære noe nytt.

Å lære seg ting er en undervurdert fritidssyssel.

 

Spill og TV er selvsagt og alternativer. Har noen serier som bare jeg ser, andre som vi begge ser. Trene er og en kjekk atktivitet om man gidder.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Uten å spore av, men hva gjør man uten venner? De gangene jeg blir sittende innendørs uten noe å ta meg til, føles alt så utrolig meningsløst. Det er grenser for hvor langt du kommer med selvunderholdning. Glane på TV/film, lese bok eller spille et eller annet, er det virkelig så flott?

 

Man henger på nett, spiller spill og ser på tv hvis det faktisk er noe å se på. Og så depper man, som gjør det enda vanskeligere å omgås folk.

 

Men vi har jo også de som gjør noe nyttig som å bruke tida på studier, eller hjelpe andre som har det ille.

Endret av twisted_
Lenke til kommentar

I en startperiode ville jeg nok ikke tenkt så mye på det. Men å ha en kjæreste som blir sittende hjemme alene når jeg drar til venner o.l. på lørdager tror jeg at ville blitt litt vanskelig i lengden. Så, jeg ville nok tenkt svært lite på det i starten, men etterhvert i et forhold så ville det kanskje vært litt greit om du hadde venner.

 

Edit:

 

Skal sies at jeg er veldig enig med det RCP-88 skirver. Det jeg egentlig vil ha fram er det eneste problemet som kan oppstå for min del hvis partneren min ikke hadde hatt venner.

Endret av Gordion
Lenke til kommentar
Hva syns gutter om jenter som ikke har så mange venninner og sånn?

 

Vel, det hadde vært interessant å høre hva dere gutter mener :)

 

Tror ikke du skal lete så langt etter en gutt som søker en kjæreste men føler han har nok venner og da er det jo nesten en fordel at du ikke har en stor omgangskrets han må venne seg til og tilpasse seg etter.

Lenke til kommentar
Gjest camilla21

Jeg har fått litt forskjellige svar, noe som jeg også regnet med. Takk skal dere ha i alle fall :) Jeg har ingen form for sosial angst altså, ikke i det hele tatt. Det er en gutt jeg har et ganske godt øye til nå, så da får jeg se hva som skjer. Noen av svarene jeg fikk her skal jeg gjemme i hjertet, og kanskje det gir meg nok guts til å tørre og gå litt lenger denne gangen.

Lenke til kommentar

Forhåpentligvis har vel noen av hans kamerater også kjærester, kanskje de blir fremtidige venninner. Jeg har selv ei venninne som flyttet fra hjembygda si når hun traff sin mann. Etter å ha bodd her i noen år, er hennes beste venner herfra, (hu har kontakt med noen få fra hjembygda også) og fler av dem er kjærester eller tidligere kjærester av kamerater av mannen.

Lenke til kommentar
Uten å spore av, men hva gjør man uten venner? De gangene jeg blir sittende innendørs uten noe å ta meg til, føles alt så utrolig meningsløst. Det er grenser for hvor langt du kommer med selvunderholdning. Glane på TV/film, lese bok eller spille et eller annet, er det virkelig så flott?

 

Studeringens onde sirkel ordner dette, dess mer du vet/lærer dess mer blir du klar over hva du ikke vet innenfor et tema, og dess mer spennende blir det å kunne dette. :p

Lenke til kommentar

Min hverdag har et veldig rutinemessig preg, er på skolen uten å snakke med noen (null relasjoner whatsoever, selv ikke med lærere), er innom coop og kjøper mat/drikke/whatever uten å snakke med noen og er hjemme uten å snakke med noen fortrolig (utelukker chat i spill, forum, irc da det er såpass upersonlig at det knapt teller). Besøker ikke kino, kafé, kantine, diskotek, fester, whatever. Har ikke spesielt imot det, selv om jeg er litt misunnelig ovenfor de som etter sigende (men alt er ikke slik det ser ut) "har alt".

 

Skal forsøke å "start anew fresh" når jeg begynner på høyskole (forhåpentligvis) neste høst, det er for sent å begynne å snakke med klassekamerater o.l jeg ikke har delt ett eneste ord med på over 2 skoleår. :p

Hvis man ikke umiddelbart forsøker å opprette kontakt og stifte bekjentskap ved skoleårets start er man, etter egen erfaring, fucked.

Lenke til kommentar

Venner og sosiale sammenkomster er veldig viktig for meg, jeg mener jobb osv gjør jeg kun for penger slik at jeg kan ha det gøy. Og skal jeg ha det gøy foretrekker jeg å gjøre det med venner. Kan nesten gå så langt som å si at venner, familie og jenter(eventuelt kjæresten) er det eneste som betyr noe for meg og alle tre er veldig viktige.

 

Jeg vet det er stor sannsynelighet for at jeg skifter mening om noen år, men hadde jeg fått meg dame som ikke hadde noen sosial omkrets ville det vært et minus, ikke at det hadde spilt noen veldig stor rolle men hadde heller ikke ville vært med meg og vennene mine hadde det vært grunn nok til at jeg ville mistet interesse. Se på tv, spille, drive med ting på egenhånd er noe jeg ikke takler i lengden, synes mandag til fredag er lenge nok nå liksom... gruer meg til jeg blir sånn 25 da er liksom den gode delen av livet over og alt jeg har å se frem til er unger, jobb og dritt... huff håper jeg endrer mening når den tid kommer. Er 17 nå btw.. =( Men tipper på sånn generell basis at det ikke har noe særlig å si..

Lenke til kommentar

Jeg ser ikke problemet, har selv venner i begge ender av skalaen hvor dama er det motsatte av de og det virker som det går bra. Jeg sier virker da jeg ikke legger meg opp i forholdet deres mer enn hva som er tydelig utad :).

 

Personlig har jeg aldri hatt dame så aner egentlig ikke hvordan det er, men som sagt - jeg tviler på om det faktisk ville vært noe problem.

Lenke til kommentar
Nå som jeg har begynt på en høyskole så er plutselig alt forandret seg. Jeg får masse oppmerksomhet fra gutter, og flere av de har sagt at de aldri har møtt ei jente med så fin personlighet og utseende samtidig. Alt dette er så uvant for meg, men det føles godt at de setter pris på meg.

Er det nå jeg skal ødelegge stemningen og fortelle hvorfor de gir oppmerksomhet?!

Lenke til kommentar
Nå som jeg har begynt på en høyskole så er plutselig alt forandret seg. Jeg får masse oppmerksomhet fra gutter, og flere av de har sagt at de aldri har møtt ei jente med så fin personlighet og utseende samtidig. Alt dette er så uvant for meg, men det føles godt at de setter pris på meg.

Er det nå jeg skal ødelegge stemningen og fortelle hvorfor de gir oppmerksomhet?!

Kan du ikke gjøre det. For jeg kommer nemmlig ikke på en spesiell grunn. Det er så sinnssykt mange forskjellige grunner til at folk tar kontakt.

Lenke til kommentar

Går utifra at Robert mener noe slik som at de tar kontakt fordi de syns hun er digg, og virker som en man kan manipulere. Syns trådstarter høres ut som en ålreit jente, men hun må ta litt ansvar. Har man få venner så får man a) Innfinne seg med det, eller b) Komme seg til helvete ut og skaffe noen. Begge deler er ganske enkle, har jeg funnet ut etter å ha flyttet en god del.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...