Jenter uten sosialt liv

[Gjest camilla21]

Hva syns gutter om jenter som ikke har så mange venninner og sånn? Jeg ble mobbet litt på ungdomsskolen og sånn, og jeg var ikke så veldig populær på vgs heller. Ingen ville være venn med meg fordi jeg ikke var "kul" og alt det der. Jeg har aldri vært stygg eller noe, men jeg var den jenta som var snill og grei og ikke baksnakket folk.

 

Nå som jeg har begynt på en høyskole så er plutselig alt forandret seg. Jeg får masse oppmerksomhet fra gutter, og flere av de har sagt at de aldri har møtt ei jente med så fin personlighet og utseende samtidig. Alt dette er så uvant for meg, men det føles godt at de setter pris på meg. Jeg har hatt litt sommerfugler i magen ovenfor noen av de som har vært litt interessert i meg, men jeg tør liksom ikke gå noe videre til å bli kjæreste, fordi jeg føler at jeg har så lite å tilby. Jeg føler jeg har mye å tilby som person, men jeg har liksom ingen stor sosial krets hvis dere skjønner?

Jeg har ei god venninne, bortsett fra det så er jeg veldig glad i familien min. Ellers liker jeg å gjøre ting på egenhånd, jeg liker å drømme meg bort og jeg kjeder meg aldri. Jeg er kanskje litt merkelig, jeg vet ikke.

 

Jeg hadde sikkert hatt flere venninner hvis jeg ikke hadde hatt den fortida som jeg har, men da hadde jeg allikvel ikke vært den personen jeg er i dag tror jeg. Problemet er at jeg ikke tør bli sammen med noen fordi jeg har så liten krets. Jeg føler at det nesten er litt tabu og nesten ikke ha venner i dagens samfunn. Jeg kunne sikkert blitt venn med mange jenter, men jeg er ikke sånn som hopper fra person til person. Jeg knytter meg til folk, og det er ikke lett å treffe på jenter man kan stole på heller. Jeg føler meg uærlig når jeg tilbringer tid med jenter som jeg egentlig ikke liker så godt.

 

Vel, det hadde vært interessant å høre hva dere gutter mener

[archongamer]

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men jo eldre du blir jo mindre viktig blir akkurat dette med omgangskretsen.

Du virker som en oppgående og reflektert dame som sikkert har en masse å by på, og ikke la mangel på andre venner hindre deg i å søke egen lykke.

 

Jeg var veldig mye med venner frem til vi rundet 25, og etter dette har det kun blitt mindre og mindre, da alle får seg forhold og et mer "seriøst" liv.

Go for it, er nå mitt tips

Endret 29. september 2008 av archongamer

[-Léon-]

Vil tippe hun er 21 ut ifra nicket hennes.

 

Kan vel si at jeg er i samme situasjon som deg bare jeg er en gutt og har egentlig ikke greid å kommet meg videre med å ta kontakt siden det du selv sier om at du ikke føler du har noe å tilby. Har også merket at det med å ha en stor sosial krets ikke er så viktig som folk skal ha det til å tro.

 

Er også enig med det archongamer sier med at du virker som en oppegående jente og det er egentlig å bare ta sjangsen. Du har intet å tape på det.

Lykke til :=)

 

Edit: Glemte å si at hvis jeg fant en jente ut ifra din beskrivelse så hadde ikke hatt noe innvirkning.

Endret 29. september 2008 av zeus5k

[MrLee]

Si meg, hvor finner man jenter slik som deg? Seriøst.

 

 

Tror ikke du burde bekymre deg. Er det så mange som finner kjærester for å utvide sin egen sosiale sirkel egentlig? Det er iallefall fjernt fra min tankegang, men så kan jeg være spesiell da (uten at jeg tror jeg er det på akkurat dette punktet). At du får kommentarer som "aldri har møtt ei jente med så fin personlighet og utseende samtidig" sier egentlig ganske mye om hvor attraktiv du er som person. Det er ikke så mange av dere skjønner du (som jeg har møtt)

Endret 29. september 2008 av MrLee

[Brolested]

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men jo eldre du blir jo mindre viktig blir akkurat dette med omgangskretsen.

Du virker som en oppgående og reflektert dame som sikkert har en masse å by på, og ikke la mangel på andre venner hindre deg i å søke egen lykke.

 

Jeg var veldig mye med venner frem til vi rundet 25, og etter dette har det kun blitt mindre og mindre, da alle får seg forhold og et mer "seriøst" liv.

Go for it, er nå mitt tips

 

 

Kunne ikke sagt det på noen annerledes måte. Du skal ikke bekymre deg for det. Din (framtidige?) kjæreste har vel også noen venner som du helt sikkert blir kjent med. Alt sånt kommer seg vettu!

[Ekko]

Eneste aberet jeg kommer på at i et forhold så blir det fort min tid/din tid/vår tid.

 

Når man ikke er sammen er man gjerne med sine gamle kammerater/venninner. Dersom hun mangler venninner blir det fort til at hun vil være med ham over alt eller vil at han skal bare være med henne. Det er for de fleste viktig å ha sitt eget fristed. Ikke okkuper dette for mye.

[Nukem]

Si meg, hvor finner man jenter slik som deg? Seriøst.

haha. løper etter deg på den her.

[Rescue me]

Si meg, hvor finner man jenter slik som deg? Seriøst.

Bare spør om adressen .

Endret 29. september 2008 av KnewtFan

[YojimboVII]

Man trenger ikke ha masse venner man egentlig ikke liker for å bli sett på som en suksessfull person her i livet. Det handler om åssen man er som person ovenfor de man er glade i.

Det at de guttene sier at de ikke har møtt noen som deg er vel fordi de ikke har det, det er ganske enkelt altfor få jenter som har sine egne meninger og prinsipper nå til dags.

 

Bra å se at det fins noen jenter som ikke bare henger seg på resten av flokken, kjedelig å gå nedover gata og se den samme jenta gå forbi deg hele tida.

Endret 29. september 2008 av YojimboVII

[Gjest camilla21]

Nei nei, ikke i det hele tatt. Jeg tror det er viktig å leve hvert sitt liv, selv om man er kjærester, eller så blir man bare lei av hverandre. Jeg har nok av ting å ta meg til på fritiden, og jeg er en person som på en måte trenger litt aleine-tid. Jeg ville ikke flydd etter han overalt, selv om jeg ikke har mange venninner. Hehe

[probin]

åååh.. jeg er ute etter en jente som deg.

 

dritt lei jenter som har en hel drøss med guttevenner osv

kan liksom ikke stole på dem (nei.. jeg tar ikke alle under en kam)

sikkert bare jeg som har ræva erfaring men

Endret 29. september 2008 av probin

[medlem-90636]

Venner har vel ikke noe å si for din fremtidige kjæreste? Det bør det iallefall ikke ha.

 

Jeg har ingen venner som bor i byen (de har flyttet og holder på å studerer i andre byer). Sånn ellers så interesserer jeg meg ikke helt for sånn venninnegreier, og har derfor aldri gått inn for å skaffe meg nye venner.

 

Jeg er i seriøst forhold, og samboeren er min førsteprioritet. Samtidig så respekterer jeg og godtar at han vil være med sine venner en gang iblant. Jeg synes også det er koselig når hans venner kommer på besøk til oss for å se film og slik - så lenge det ikke blir hver dag over lengre tid Det er jo viktig med alenetid også.

[probin]

akkurat.. en uskyldig, søt jente som liker å ta livet rolig. filmkveld med venner noen ganger.

dra på en pub en sjelden gang osv:)

 

åååh... *dagdrømme*

Endret 29. september 2008 av probin

[Skugga]

Hva tenker jenter om gutter om fåmælte gutter uten venner (ingen whatsoever)?

Fatter at ingen vil ta i en slik pga. den åpenbare psykiske bagasjen, men det er likevel interessant.

[medlem-90636]

Da er jeg litt nysgjerrig på hvor jenter finner slike gutter? For slike gutter er vel ganske lite på byen, på cafe , på kjøpesenter o.l.

 

På ungdomskolen var jeg forelsket i "klassens nerd". Koselig stille, rolig, skoleflink, svært datainteressert gutt. Det ble ingenting av det though, fordi han ikke tok iniativ. Og jeg tok ikke iniativ på den tiden.

[archongamer]

For min egen del (ja har psykisk bagasje) så ble det bråstopp i jenter etter jeg ble syk for 5 år siden.

Var i faste forhold og hadde kjærste mye i tiden før, men ettersom jeg nå ikke tør gå ut av døra ofte blir det vanskelig.

Merket fort at det ikke lønte seg å være åpen om slike ting, men jeg klarer ikke spille skuespill heller, og får heller overleve med at noen får dårlige unskyldninger eller blir borte når de hører en har angst.

Ville vel helst hatt en helt frisk kjæreste selv, så jeg skal ikke dømme de som velger meg bort grunnet min sykdom, da det faktisk er ganske så forståelig.

[twisted_]

Eneste aberet jeg kommer på at i et forhold så blir det fort min tid/din tid/vår tid.

 

Når man ikke er sammen er man gjerne med sine gamle kammerater/venninner. Dersom hun mangler venninner blir det fort til at hun vil være med ham over alt eller vil at han skal bare være med henne. Det er for de fleste viktig å ha sitt eget fristed. Ikke okkuper dette for mye.

 

Veldig enig i dette, men det er ikke umulig at hun vil sette pris på å være helt alene noen ganger, siden hun virker relativt vant med det.

 

Med eksen lærte jeg etter hvert at man virkelig trenger tid fra hverandre.

 

Edit: Men det er ikke noe kult å føle at kjæresten lykkes bedre sosialt enn hva man gjør selv.

Endret 29. september 2008 av twisted_

[Ekko]

Veldig enig i dette, men det er ikke umulig at hun vil sette pris på å være helt alene noen ganger, siden hun virker relativt vant med det.

 

Med eksen lærte jeg etter hvert at man virkelig trenger tid fra hverandre.

 

 

 

Er også veldig individuelt hvor mye nærhet en person trenger. Feks er jeg mindre needy enn samboeren. Det gjør at hvis det er noe på TV jeg ikke gidder å se, så går jeg inn og setter meg alene foran PCen. Hun derimot sitter gjerne og ser på noe hun ellers ikke hadde sett bare for å sitte ved siden av meg.

 

Vil tro at det som oftest er jentene som har størst behov for å være sammen på denne måten, men jeg har hørt omforhold der det er motsatt og.

 

Dette betyr for all del ikke at det er noe "galt" i forholdet, bare noe man må ta hensyn til for å holde alle happy.

 

EDIT:

Edit: Men det er ikke noe kult å føle at kjæresten lykkes bedre sosialt enn hva man gjør selv.

 

Nei, om man blir sittende på siden i samtaler eller aldri blir inviter med er nok dette ikke kult, og det bør som oftest den sosiale kjæresten se og prøve å gjøre noe med, feks invitere med/inkludere i samtaler osv.

Endret 29. september 2008 av Ekko

[Turtlis]

Jeg har veldig mange venner, og mange goode venner som jeg ble kjent med på vgs. Dessverre bor vi spredt, de fleste på sunnmøre. blabla.

Bestisene mine har selv samboer og noen barn. Vi sitter her på hver vår kant av byen, alene sammen med typen og/eller barna :!:

Ikke fordi vi er asosial, men fordi vi trives hjem sammen med mannfolket

Når jeg gikk på u.s/vgs derimot. Da satt jeg aldri i ro. Alltid noe som skjedde rundt meg.

 

Jeg har mange bekjente om aldri er alene. Kun sammen med venner.

Det høres så travelt ut

 

trådstarter:

Nyt kjærligheten du

[Lacim]

Uten å spore av, men hva gjør man uten venner? De gangene jeg blir sittende innendørs uten noe å ta meg til, føles alt så utrolig meningsløst. Det er grenser for hvor langt du kommer med selvunderholdning. Glane på TV/film, lese bok eller spille et eller annet, er det virkelig så flott?