Filmenes utvikling gjennom tidene

[Geir M]

I denne tråden vil jeg at vi skal diskutere filmmediets generelle utvikling gjennom tidene. Jeg tenker da på hvordan gamle klassikere holder opp mot gode nye filmer for eksempel, og hvordan det generelle nivået på filmer har vært i forskjellige tidsepoker.

 

Personlig synes jeg det skjer en positiv utvikling hele tiden. Det tekniske nivået blir utvilsomt høyere år for år, og jeg vil ikke si at filmenes kunstneriske nivå har sunket heller. Generellt sett synes jeg film bare blir bedre og bedre. Kurven går kanskje ikke rett oppover, men utviklingen over tid vil jeg si er positiv, litt som aksjemarkedet, det går litt opp og ned, men det går oppover i lengden. Jeg synes denne forherligelsen av gamle filmer som jeg til tider ser på dette forumet, og andre filmforumer er litt merkelig. Selv har jeg sett mange gode, gamle filmer, men nesten alle mine favoritter er laget etter 1970. Av og til virker det nesten som at gamle filmer får bonuspoeng for å være gamle. Dersom mange av disse filmene hadde blitt laget i dag, ville de aldri blitt sett på som så legendariske. "Citizen Kane" for eksempel synes jeg var en bra film, men på ingen måte den beste noensinne. Hadde den kommet ut i dag, ville den nepp blitt en stor hit, hverken blant filmfanatikere, kritikere, eller publikum, men siden den ble utgitt for evigheter siden får den bonuspoeng for å være gammel. Jeg er klar over at man må se ting i et historisk perspektiv, og at det var utrolig imponerende at det var mulig å lage en slik film i 1941, men for meg som ser på filmen har ikke det noe å si. Det jeg bryr meg om er hvor bra jeg synes filmen er, ikke hvor imponerende spesialeffektene i "2001: A Space Odyssey" er til å være laget i 1968. Det jeg bryr meg om er hvor underholdende selve filmen er.

 

Da "The Dark Knight" kom på kino og etterhvert havnet på 1. plass på IMDbs liste (nå har den sunket til 3.), var det mange som sa at dette var bevis for hvor tåpelig og useriøs IMDbs liste var. Mange sa dette selv uten å ha sett filmen! Personlig synes heller ikke jeg at det er den beste filmen som er laget, men det er ikke poenget. Det virket nesten som at fordi filmen ble sluppet i 2008 kunne den aldri måle seg mot de gode gamle klassikerne. Jeg vet ikke hvorfor enkelte folk tenker sånn. Men en teori kan være at enkelte rett og slett er litt pretensiøse og/eller elitistiske. Det var min rant/mine meninger om dette. Men jeg er åpen for å høre andres meninger om dette emnet. Kjør debatt!

[DoktorBacon]

"Problemet" hos de med alt-var-bedre-før holdningen er at man ikke husker de dårlige eller middelmådige filmene fra gamle dager. Derfor fremhever man klassikerne som et slags bevis på at man var flinkere back in the days, når man egentlig glemmer at det ble lagd kjipe saker også.

[Andrull]

Den nyere og bedre teknologien gir større frihet og større muligheter til å lage en film akkurat slik regisøren har planlagt/ønsket den. Så det burde jo egentlig ha blitt bedre etterhvert.

[Cuneax]

Kjernen i problemet er indoktrineringen i dagens samfunn. Vi har for eksempel blitt sterkt påvirket av amerikansk kultur, da spesielt blockbuster-fenomenet de siste 30 årene. Ettersom amerikansk film har fått en slik dominanse både på kino, leiefilm, kjøpefilm og på fjernsyn, er det slettes ikke sikkert at mange stiller spørsmålstegn ved dette, siden det føles så naturlig. Med Internett og andre mediers utvikling de siste 10 årene har det derimot blitt lettere å få tak i og høre om filmer fra andre land og fra andre tider. At det finnes ekstremister i begge motpoler (la oss identifisere disse som nåtidsblockbusterfanatikeren og pensjonistfilmbedreviteren) er bare naturlig, mennesker har en tendens til å fremheve de mest kontrastfulle perspektivene.

 

Så litt mer konkret om trådens emne: Jeg kjenner meg igjen i trådstarterens problematikk. Det er vanskelig for meg å identifisere meg med gamle filmer. De ble lagd i en helt annen tid, med andre forutsetninger og andre normer som ikke er så lett for meg å sette meg inn i sånn uten videre. Jeg har en mistanke om at denne manglende identifikasjonen stammer fra nettopp det indoktrineringsproblemet jeg nevnte. Allikevel vil jeg fortsette å se gammel film, for noen av dem rommer virkelig stor filmkunst.

[Badering]

En ting er sikkert, og det er at det tekniske bare blir bedre og bedre. Det som må til for at filmmediet skal utvikles, er pioneerene, regissørene som skal lage disse filmene. I dag har vi mange store og gode regissører, kanskje bedre en noen sinne. Terrence Malick, Wong Kar-Wai, Béla Tarr og David Gordon Green bare for å nevne noen.

 

Jeg ser for meg en stor indiebølge nå som utstyr til å lage filmer har blitt mye mer tilgjengelig. Dette er definitivt et stort steg innen utvikling av filmmediet, og unge talenter får nå større mulighet til å virkeliggjøre sine filmidéer.

[Montag]

Den nyere og bedre teknologien gir større frihet og større muligheter til å lage en film akkurat slik regisøren har planlagt/ønsket den. Så det burde jo egentlig ha blitt bedre etterhvert.

Problemet med tilgang på ny teknologi, er at man ofte glemmer selve historiefortellingen. I dagens effektjag overser man alt for hyppig det enkle faktum at alt en god film trenger er dyktige skuespillere OG en god historie som blir fortalt på en interessant måte (og med det mener jeg ikke store roboteksplosjoner). Moderne cgi er ofte flott å se på, men mange regissører glemmer at cgi kun er et (av mange) hjelpemiddel til å fremme historiefortellingen.

 

Nei, det meste var bedre før. Det blir derfor nok en fransk s/h film fra mellomkrigstiden på meg i kveld.

[Speik]

Moderne cgi er ofte flott å se på, men mange regissører glemmer at cgi kun er et (av mange) hjelpemiddel til å fremme historiefortellingen.

 

Uenig. En pur CGI-film uten noe som helst form for historiefortelling kunne gjerne vært et mesterverk om den hadde vært laget av den rette kunstneren. At historiefortelling er en nødvendighet i film er ikke et faktum, bare din personlige mening.

[Cuneax]

Her er forøvrig en bok Montag har skrevet angående filmstilens historie.

[Montag]

En pur CGI-film uten noe som helst form for historiefortelling kunne gjerne vært et mesterverk

Jeg tror det hadde blitt en veldig kjedelig film. Film uten historiefortelling (på et eller annet plan) blir en selvmotsigelse etter min mening.

Uten historie blir ikke film annet enn animert tapet.

Endret 28. september 2008 av Montag

[Rikken1969]

For ikke å snakke om all den skryten en film får bare fordi regissøren er kjent (eks. Steven Spielberg). Ok, mannen kan lage film, men hvis man feks. bare ser filmene hans under ett er de svært like..

 

Hvis man ser på den gamle russiske filmen om slagskipet Potemkin fra rundt 1905, så sier man det er et mesterverk.. Jeg synes ikke det er et mesterverk bare så det er sagt.. Selv om jeg legger godviljen min til og jeg kjenner til mye av den russiske/sovjetiske historien klarer jeg ikke å like den filmen.

[Cuneax]

Hvis man ser på den gamle russiske filmen om slagskipet Potemkin fra rundt 1905

Den kom ut i 1925, altså tjue år seinere. Sovjetisk montasje er vel ikke bare bare å like uten videre.

[Badering]

Hvordan kan man ikke like energien i Eisensteins filmer?

[Rikken1969]

Hvis man ser på den gamle russiske filmen om slagskipet Potemkin fra rundt 1905

Den kom ut i 1925, altså tjue år seinere. Sovjetisk montasje er vel ikke bare bare å like uten videre.

 

Selvfølgelig! Så litt feil når jeg sjekket facts. Filmen gjenskapte handlingen som skjedde i 1905.

 

Takk til cun.

[Geir M]

Kjernen i problemet er indoktrineringen i dagens samfunn.

Kanskje, men jeg har ingen tro på at indoktrineringen er værre nå enn før i tiden. Den var nok annerledes, men slik verdenssamfunnet har utviklet seg, blant annet med internett som du nevner, så tror jeg aldri det har vært større åpenhet, og flere forskjellige syn på ting enn det er nå.

 

Problemet med tilgang på ny teknologi, er at man ofte glemmer selve historiefortellingen. I dagens effektjag overser man alt for hyppig det enkle faktum at alt en god film trenger er dyktige skuespillere OG en god historie som blir fortalt på en interessant måte (og med det mener jeg ikke store roboteksplosjoner). Moderne cgi er ofte flott å se på, men mange regissører glemmer at cgi kun er et (av mange) hjelpemiddel til å fremme historiefortellingen.

Ja, her har du nok et poeng. Historiefortellingen og gode skuespillere er fortsatt helt essensielt, det er det ingen tvil om. I noen tilfeller blir kanskje fancy effekter og cgi litt for mye fokusert på. Jeg tror imidlertid ikke at det er færre gode skuespillere nå enn før, jeg tror heller ikke at folk generellt var bedre til å formidle historier før. Det er ikke noen motsetninger mellom et høyt teknisk nivå, gode skuespillere, og bra historiefortelling. Det er ikke alltid man får alt i en pakke, men det er veldig gøy når det skjer.

Endret 28. september 2008 av Geir M

[Dorian Gray]

Her er forøvrig en bok Montag har skrevet angående filmstilens historie.

Jeg har aldri oppfattet Bordwell som negativ på samme måte som Montag, han bruker blant annet National Treasure som et eksempel på vellykkete "hooks". Jeg synes Bordwell er veldig saklig i hans presentasjon av nye og gamle filmer, men kanskje jeg ikke har lest nok av ham. Han virker ihvertfall til å kunne sette pris på det meste han ser, og han har sett alle filmer som finnes.

 

Når det gjelder CGI, så hadde verken No Country, There Will Be Blood, Assassination of Jesse James, Juno, Into the Wild eller Michael Clayton fokus på noe annet enn karakterutvikling og historieformidling, og det er strengt tatt disse filmene man burde vurdere hvis man skal se på nyere film og hvordan formatet har utviklet seg. King Kong var ikke en bedre film rent historiemessig enn Spider-Man 2, begge var effektfilmer med gode (ikke spektakulære) historier bak. De var svært underholdende, men jeg ser ikke på den ene som overlegen den andre, annet enn filmhistorisk.

 

Før hadde man First Spaceship to Venus, nå har man Journey to the Center of the Earth. Effektfilmer da som nå, bare at effektene er mer effektive nå. Det betyr ikke at vi ikke har våre Citizen Kanes og Raging Bulls og Godfathers i disse dager. Skal man sammenligne så burde man gjøre det riktig.

Endret 28. september 2008 av Dorian Gray

[Awesome X]

Jeg tror det hadde blitt en veldig kjedelig film. Film uten historiefortelling (på et eller annet plan) blir en selvmotsigelse etter min mening.

Uten historie blir ikke film annet enn animert tapet.

 

Her stiller jeg meg enig.

 

Ta t.eks. Ashes and Snow. Utrolig vakker cinematografi, men så kjedelig at den nesten er useelig.

[athorb]

Dorian tok ordene ut av munnen min. Effektfilmer har eksistert til alle tider, ettersom det har vært teknisk utvikling siden filmens fødsel, og det har tiltrukket folk siden dengang.

 

For meg er det ingen tvil om at film stadig blir bedre. Det tekniske blir stadig bedre perfeksjonert, og eldre film blir stadig mer utdatert i dagens øyne. Jeg ser ikke at det tekniske går på bekostning av historien, det gjelder å ta av seg skylappene. Fantes jo roboteksplosjoner før som nå, gjorde det ikke?

[Badering]

Pøh, film kan fungere utmerket uten en spesielt narrativ historie eller plot. Gummo er jo et utmerket eksempel på dette. Selve essensen i film er ikke historiefortelling.

[athorb]

Men det fortelles vel en historie inni der, selv om filmen ikke bruker noe narrativt mønster?

[Speik]

My thoughts exactly. Hva med Cremaster Cycle og Baraka, for å nevne et par til? Narrative filmer er bare en del av filmverden.

 

athorb: Jo, men narrativ fortellertekniske ting og slikt er fraværende.

Endret 28. september 2008 av Speik