Mediabranjens rolle i valgkampen

[StudJur19]

Personelig begynner jeg å bli lei av hvordan media fronter politiske saker.

 

Fremskrittspartiets viktige standpunkter blir tatt opp og gjort til latter i store deler av mediabranjen.

 

Derimot når Jens kommer næremere disse standpunktene kan vi lese positive overskrifter som:

"Jens satser på samferdsel" og "Jens strammer inn innvandringen". Dette blir fremlagt på en mye mer positive måte enn hvis det hadde kommet fra partier på høyresiden. Tatt i betrakning av at dette partiet (AP) har "norgesrekord" i løftebrudd de siste årene (med SV og SP) så burde vel dette vært noe mediabransjen burde vært opptatt av.

 

Ser vi på USA valget også ser vi at McCain som er en reel utforderer ikke får i nærheten av samme spalteplass som Obama. Selvfølgelig er dette fordi han er flink til å tale og snakke om "changes" og fordi han er mørkhudet. Men man burde vel kunne ofret en mann som McCain mer plass fordi det er ikke "klart" at Obama vinner, selv om mye taler for dette.

 

Skader ikke medias "regjeringsvennlighet" demokratiet?

[Fin Skjorte]

Velkommen til formuet!

 

Personelig begynner jeg å bli lei av hvordan media fronter politiske saker.

 

Fremskrittspartiets viktige standpunkter blir tatt opp og gjort til latter i store deler av mediabranjen.

Hvilke viktige standpunkt blir latterliggjort?

 

Derimot når Jens kommer næremere disse standpunktene kan vi lese positive overskrifter som:

"Jens satser på samferdsel" og "Jens strammer inn innvandringen". Dette blir fremlagt på en mye mer positive måte enn hvis det hadde kommet fra partier på høyresiden. Tatt i betrakning av at dette partiet (AP) har "norgesrekord" i løftebrudd de siste årene (med SV og SP) så burde vel dette vært noe mediabransjen burde vært opptatt av.

At AP har norgesrekorden i løftebrudd er rimelig selvforklarende, da AP er partiet med flest år i regjering (1945->) og ofte med mindretall.

Da vil ikke alle valgkampsakene bli gjennomført, da det heldigvis er et samlet Storting som vedtar sakene.

 

Ser vi på USA valget også ser vi at McCain som er en reel utforderer ikke får i nærheten av samme spalteplass som Obama. Selvfølgelig er dette fordi han er flink til å tale og snakke om "changes" og fordi han er mørkhudet. Men man burde vel kunne ofret en mann som McCain mer plass fordi det er ikke "klart" at Obama vinner, selv om mye taler for dette.

Gjør ikke McCain det?

Deler av republikanerenes landsmøte fikk ikke den mediadekningen som demokratene fikk, men det var pga andre årsaker en Obama.

Ellers så fikk McCain veldig mye omtale etter at Palin sluttet seg til kampanjen og det var betydelig mer enn Obama fikk etter utnevnelsen av Biden.

 

I de amerikanske mediene jeg bruker så er det rimelig 50/50. Men så skal sant sies at jeg bruker sjelden mer enn ti minutter per dag på dagsaktuelle nyheter fra junaiten.

 

Skader ikke medias "regjeringsvennlighet" demokratiet?

Hva er regjeringsvennlig med Åslaug Haga saken, begrepet Pølse-Hansen, Volvo-Enoksen, Bjørnøy, Karita Bekkemellems klaging om hennes exit, Manuelle Ramin-Osmundsen eller at Jensen titt og ofte får utbryte hvor sjokkert hun er over regjeringen i mediene?

For ikke å glemme triaden mot APs fjernkontroll Gerd-Liv Valla.

 

Når mye av norsk samfunnsdebatt underbygges av tabloidene så vil det være til ugunst for et "opplyst" folk. Og da blir det mer person enn sak.

Men så kan man vel forsåvidt forfekte at menneskers valg om å ikke opplyse seg selv ligger innforbi skrankene av et fritt demokratisk samfunn?

[Pals]

Norske medier er stort sett bra. Jeg har ikke lagt merke til at de har vært spesielt "regjeringsvennlige" i nyere tid? Jens har fått kjørt seg like tøft som sine forgjengere etter min mening. FRP har liten grunn til å syte, men det er vel å ta fra dem det viktigste politiske verktøyet.

 

Men å finne den rene, objektive og opplysende reportasjen blir sjeldnere. Samtidig som det blir lettere å finne informasjon, blir konkurransen større. Mediene sloss om oppmerksomheten, akkurat som politikere. Det gir fokus på salg, ikke informasjon.

 

For min del er jeg mer bekymret for kvalitet enn politisk farge. Typisk eksempel fra i går: Lars Sponheim holdt tale til landsmøtet i Venstre. Talen var lang og inneholdt mye. Men alt media var interessert i, var personkonflikten med Thommessen. Den har for øvrig dominert all mediedekning fra dette partiet i månedsvis. Som velger interesserer dette meg fint lite, faktisk. Jeg vil heller høre hvorfor jeg ikke bør stemme på dem.