vil bli buddhist

[isaac elric]

etter å ha tilegnet meg litt informasjon om buddhismen har jeg blitt mer og mer overbevist om at prinsippene i buddhismen er de rette for meg, dog jeg ikke er helt sikker ennå. gjennom meditering og "mindfullness" ( i mangel av et norsk ord ) har jeg fått et ganske annerledes syn på meg selv og tingene som foregår rundt meg.

 

allikevel ser jeg at det er mange forskjellige typer buddhisme + mye forskjellig man bør kunne for å få en helhetsforståelse av buddhisme. men jeg er bare litt usikker på hvor jeg skal begynne.

 

noen 'grener' er mer ateistiske mens andre er av den mer religiøse typen som snakker om gjenfødelse etc., noe jeg ikke tror på. jeg er altså ateist, men jeg tror det er mulig å tilegne seg et annerledes og bedre syn på vår eksistens og den verden vi lever i.

 

 

har dere noen kunnskaper om buddhisme og muligheten til å gi meg litt råd i forhold til dette valget, så er jeg dypt takknemlig.

[Khaffner]

Flott at du faktisk velger din religion med begrunnelser, i motsetning til de aller fleste religiøse idag, kudos!

 

Men noe lurer jeg på. Hvorfor er du ikke fornøyd med vanlig ateisme?

Endret 23. september 2008 av khaffner

[isaac elric]

vet ikke om spørsmålet er om hvorvidt jeg er fornøyd med ateismen eller ikke, men heller måten jeg og de aller fleste jeg kjenner ser på oss selv og livet.

 

folk er så.. tja, materialistiske. vi driver hele tiden og strekker oss etter ting vi tror kommer til å gjøre oss lykkelige, og for all del, kanskje man blir lykkelig, dog kun i korte perioder. etter å ha tilegnet oss en stabil jobb, god inntekt og alle disse tingene vil man bare ha mer og mer. ( massiv generelisering, er fullt klar over det )

 

det nytter ikke lenger å leve middelmådig og simplistisk; folk har alt de trenger for å dekke de essensielle behovene, hvilket er et tørt og varmt sted og sove, nok mat og drikke til å være sikret for livet. er folk blide? de aller fleste er ikke det, nei. norge er et av verdens beste land. vi har så ufattelig mye, men allikevel scorer vi dårlig på lykke-statistikken. folk tar selvmord og mange er deprimerte. rike folk er heller ikke så fryktelig mye blidere enn resten av oss...

 

hva om man kunne være lykkelig av å simpelten bare være i live? hva om man kunne være lykkelig av å puste inn luften, se og føle verden rundt oss..

 

jeg ser rundt meg mennesker jeg betrakter som velykkede - mennesker som har kvaliteter ved seg selv som jeg også vil ha, mennesker som gjør det bra i studier og jobb... men når jeg ser litt nærmere så finner jeg ut at " WHOA! de er jo ikke blide. de er jo ikke førnøyde.. de har alle disse kvalitene ved seg selv og livet sitt, men allikevel strever de etter noe mer uten å være tilfredse med det de allerede har. hvordan kan jeg da vite at jeg blir lykkelig av å tilegne meg alle de tingene? kanskje det ikke er den rette veien til lykke her i livet... "

 

 

nei, folk får kjøre sitt eget løp, men for meg er nok ikke det den rette vei å gå... jeg vil noe annet.

 

jeg vil lære meg å akseptere meg selv og verden nøyaktig slik det er, uten å la min egen lykke og indre fred styres av eksterne ting som skjer rundt meg i livet mitt.

jeg vil være i øyeblikket og leve livet uten å måtte dømme alt og alle rundt meg, uten å hele tiden ha dette ønsket om å komme meg andre steder enn der jeg er nå.

 

jeg vil være stand til å ta glede i det enkle faktum at jeg er i live og i full stand til å vitne livets vidunder og all sjønnheten som omgir oss, med eller uten full lommebok eller tusenvis av mennesker som synes jeg er kul og vellykket.

 

YEAH, det var mine tanker!

 

peace out!

Endret 23. september 2008 av IsaachElric

[Isbilen]

Har du noe å selge meg av det du har fått i deg?

[RWS]

Har du noe å selge meg av det du har fått i deg?

Jeg vil helst ikke ha det....

 

Nå er det slik at lykke MÅ være kortvarig, hvis ikke er det ikke lykke... Hvis du var lykkelig HELE tiden var det jo ingenting å være lykkelig for, var det vel? Du må finne en balasegang i livet og heller leve etter det. Lykke hele tiden eksisterer ikke, av overnevnte grunner.... dette er en ting du må leve med er jeg redd..

 

Det er også viktig å ha et mål i livet, noe å strekke seg etter og om dette er kort eller lang varig er opp til deg, men viktig er det. Målet kan være flinkere på skolen/jobben eller spare til en fin bil/ting/pc ol... Feilen JEG ofte ser er at folk setter seg urïmelige mål og derfor aldri når de målene og det er ikke bra.. ...

 

Religion kan sikkert være løsningen for noen, men jeg tror ikke det gir noe mer eller mindre lykke. Det er hva du SELV legger i det som gjelder.... Min lykke behøver heller ikke være din lykke.....

 

Endret 24. september 2008 av RWS

[isaac elric]

Nå er det slik at lykke MÅ være kortvarig, hvis ikke er det ikke lykke... Hvis du var lykkelig HELE tiden var det jo ingenting å være lykkelig for, var det vel? Du må finne en balasegang i livet og heller leve etter det. Lykke hele tiden eksisterer ikke, av overnevnte grunner.... dette er en ting du må leve med er jeg redd..

ålreit, det handler ikke like mye om lykke som det handler om indre fred og harmoni.

buddha beskrev nirvana, som er det ultimate mål for alle buddhister, som enden av all lidelse - en dypt lykkelig, vedvarende state of mind som er oppnåelig for alle mennesker.

 

men det hadde vært fint om du kunne utdype det litt ut i fra din tolkning: hvorfor må lykke være kortvarig, og hvorfor kan man ikke være lykkelig konstant?

Det er også viktig å ha et mål i livet, noe å strekke seg etter og om dette er kort eller lang varig er opp til deg, men viktig er det. Målet kan være flinkere på skolen/jobben eller spare til en fin bil/ting/pc ol... Feilen JEG ofte ser er at folk setter seg urïmelige mål og derfor aldri når de målene og det er ikke bra.. ...

du har rett til en viss grad. om jeg nå skulle bestemme meg for å bli en buddhist, så vil jo selvfølgelig målet mitt være å nå nirvana.

 

men nå som jeg tenker meg om, så vil jo ALLE mennesker oppnå nirvana. alle mennesker vil jo i utgangspunktet ha indre fred og vedvarende lykke...

 

den eneste forskjellen er hva vi selv mener vi trenger for å oppnå akkurat dette. så når jeg spør en person "hva ønsker du deg i livet ditt? hvilke mål har du?", så vil personen mest sannsynlig svare noe sånt som "jeg vil ha en stabil jobb, familie og venner, kunne tenke meg å besøke egypt, reise litt også kanskje..."

hvilket selvfølgelg ikke er 'feil' på noen måte, men det er jo ikke det egentlige svaret, for disse tingene er jo kun midler for å oppnå det alle mennesker ønsker, hvilket er nøyaktig det samme.

 

svaret vi ( de fleste av oss ) avgir er vår tolkning av hva vi tror kanskje kommer til å få oss til å oppnå lykke og fred.

 

men er den veien vi tror vi skal gå egentlig veien å gå, er vel egentlig spørsmålet. vi har ulike 'midler', og som du sa så så er ikke din lykke nødvendigvis min lykke

 

Religion kan sikkert være løsningen for noen, men jeg tror ikke det gir noe mer eller mindre lykke. Det er hva du SELV legger i det som gjelder.... Min lykke behøver heller ikke være din lykke.....

 

nå diskuteres det hvorvidt om buddhismen er en religion eller ikke, ettersom man ikke tilber guder eller noe lignende, men heller prøver å oppnå enlightenment gjennom meditering og selvutvikling, altså en bedre forståelse av seg selv i forbindelse med resten av verden og selvfølgelig indre fred.

 

vet ikke om det blir riktig å si det, men man kan vel kalle det ateisme med krydder, for per definisjon er buddhister ateistiske... avhengig av hvilken gren innen buddhismen de praktiserer selvfølelgelig

 

 

buddhismen truer ikke med helvette eller evig tortur og pine dersom du skulle velge å leve livet ditt på annet vis, noe jeg synes er flott. i buddhismen er det mange regler, men disse reglene fungerer mer som guidelines for at hvert individ lettere skal kunne nå nirvana. buddhismen sier ikke at du MÅ, men den oppfordrer deg og sier at du BØR dersom du ønsker å oppnå enlightenment ( vet ikke hvilket ord som passer på norsk ). man er fremdeles i stand til å oppnå indre fred og forståelse selv om man ikke følger alle reglene til punkt og prikke.

 

 

det virker ikke som om det er så mange her på religionsforumet som vet nøyaktig hva buddhismen handler om. kampen mellom kristendommen og ateismen er kanskje mer interessant. skal se om jeg kanskje får forklart litt bedre hvordan jeg tolker buddhismen i en senere post.

 

buddhismen, så fredelig og snill som den er, er nok ikke i stand til å skape like stor debatt.

 

ps: håper ikke det er altfor vanskelig å forstå hva jeg sier til en hver tid. det kan være vanskelig å kode inn sine egne tanker slik at andre forstår det, så om noen ønsker at jeg skal være mer spesifikk, både i denne tråden og ellers på diskusjon.no, så er det bare å si ifra. vil bli bedre til å forklare mine synspunkter.

 

så langt er dette kun mine tanker og tolkninger veltet ut, noe som også hjelper meg å resonere og å sette ting i perspektiv. det jeg sier er kun min tolkning og ikke nødvendigvis riktig. verdsetter feedback.

[316]

etter å ha tilegnet meg litt informasjon om buddhismen har jeg blitt mer og mer overbevist om at prinsippene i buddhismen er de rette for meg, dog jeg ikke er helt sikker ennå. gjennom meditering og "mindfullness" ( i mangel av et norsk ord ) har jeg fått et ganske annerledes syn på meg selv og tingene som foregår rundt meg.

 

allikevel ser jeg at det er mange forskjellige typer buddhisme + mye forskjellig man bør kunne for å få en helhetsforståelse av buddhisme. men jeg er bare litt usikker på hvor jeg skal begynne.

 

noen 'grener' er mer ateistiske mens andre er av den mer religiøse typen som snakker om gjenfødelse etc., noe jeg ikke tror på. jeg er altså ateist, men jeg tror det er mulig å tilegne seg et annerledes og bedre syn på vår eksistens og den verden vi lever i.

 

 

har dere noen kunnskaper om buddhisme og muligheten til å gi meg litt råd i forhold til dette valget, så er jeg dypt takknemlig.

 

Hvis ikke buddhisme funker for deg, kan du være med meg på bedehuset neste lørdag klokken 20.00. Ka-ching. Neida:P. Jeg kjente en gang en buddhist, fra danmark. Han hadde opplevd akkurat det samme som deg, og lette etter noe mer. Det han gjorde var at han reiste til nepal for å bli munk, og kom hjem totalt forandret. Han var veldig lykkelig, og hadde fått balanse i livet sitt. Han brydde seg ikke særlig om penger lengre, spiste bare sunn mat og tok ikke livet av fluer. Han mediterte i hytta vi hadde i hagen, og sov på en enkel madrass og hadde få eiendeler. Det funket for han. Nå tror jeg han bor i Nepal og lever munkelivet.

[Timeo]

per definisjon er buddhister ateistiske... avhengig av hvilken gren innen buddhismen de praktiserer selvfølelgelig

Selv om Buddha sa ting som "Vi er vår egen frelser" og ikke refererte til guder i læren sin (han mente altså at guder ikke kunne gi noe frelse) så sa han aldri at det ikke fantes noen guder. Det han mente var at guder ikke var viktige, siden de ikke kunne frigjøre mennesket fra den evige gjenfødelsen. Og når det gjelder gjenfødelse så er jo ikke dette noe som er vanlig for ateister, og noe som ikke er vitenskapelig bevist. Så å si at buddhisme er ateisme blir feil. Buddha snakket også om demonen Mara som altså er årsaken til at mennesker ikke ser sannheten, men stadig vekk blir lurt av denne tilværelsens illusjoner, og blir dratt inn i en ny tilværelse etterpå. Og begreper som karma er heller ikke forenlig med ateisme. Det er ingen vitenskapelige beviser for at man vil bli gjenfødt som en rotte dersom man spiser for mye potetgull.

 

buddhismen truer ikke med helvette eller evig tortur og pine dersom du skulle velge å leve livet ditt på annet vis

 

Dette er feil. Siden det potensiellt er et uendelig antall gjenfødelser, så er det også mulig med en uendelig lidelse. Dette er jo også noe av kjernen i buddhismen, at tilværelsen er en lidelse, siden vi har mye vi vil ha som vi ikke kan få, og dersom vi kan få det så blir vi aldri tilfreds. Tanken på en uendelighet på jorden er nok ganske drøy for de fleste. Og dersom man har dårlig nok karma så kan man risikere Avici (det laveste nivået i helvete) for eoner (millioner av år). Og med tanke på en uendelig mengde gjenfødelser, så vil det også være undelig mange eoner i Avici. Så sant man da ikke når opplysthet og blir befridd fra denne sirkelen.

 

Her er Buddhas disippel Devatta som blir oppslukt av Avici etter å ha prøvd å drepe Buddha

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/comm...n_into_hell.jpg

 

Og her er en del urovekkende bilder som skildrer Avici, fra statuer i Wang Saen Suk klosteret i Thailand.

 

Edit: fjernet bildene, fant ut at de var for drøye.

 

Linker istedenfor: www.forteantimes.com/features/fortean_traveller/1/the_wang_saen_suk_hell_garden_thailand.html

http://www.gossiprocks.com/forum/faith-rel...ell-garden.html

 

Et kjapt google søk gir også veldig mye informasjon om buddhismens forestillinger om helvete: http://images.google.no/images?hl=no&c...sa=N&tab=wi

Endret 25. september 2008 av Bellicus

[isaac elric]

tja, det var noe urovekkende..

 

som sagt, jeg har ikke satt meg helt inn i buddhismen ennå, men slik jeg har forstått det så er det mange forskjellige tolkninger, og de forskjellige grenene innen buddhismen har tilpasset seg kultur og levemåte.

 

karma og gjenfødelse er konsepter jeg har sett forskjellige tolkninger på. den religiøse tolkningen av disse har jeg ingen tro på, men når det gjelder buddhisme generelt så tror jeg det mulig for oss mennesker som biologiske vesener å oppnå en tilstand som er å foretrekke framfor den vanlige måten mennesker flest lever på.

 

men jeg holder muligheten åpen for at jeg en dag plutselig kan våkne opp med minner fra tidligere liv, i hvilket tilfelle jeg sikkert velger å tro på det... hvis jeg har kommet så langt i 'oppvåkningen'. men er nok litt skeptisk.

 

takk for infoen, bellicus. det er fint å få innspill fra en som faktisk har litt kunnskap angående buddhismen!

 

 

 

tja, hva skal jeg si... jeg velger vel å tolke det på min måte. blir kanskje litt teit å utelate det som ikke passer meg, men det blir i så fall det jeg gjør.

 

jeg tror på det å oppnå lykke innenfra uavhengig av eksterne faktorer. jeg tror på det å leve i nuet.. jeg tror på en bedre tilværelse for meg selv og mine medmennesker, og buddhismen vil i så fall være veien jeg velger å gå for å oppnå dette målet.

 

Hvis ikke buddhisme funker for deg, kan du være med meg på bedehuset neste lørdag klokken 20.00. Ka-ching. Neida:P. Jeg kjente en gang en buddhist, fra danmark. Han hadde opplevd akkurat det samme som deg, og lette etter noe mer. Det han gjorde var at han reiste til nepal for å bli munk, og kom hjem totalt forandret. Han var veldig lykkelig, og hadde fått balanse i livet sitt. Han brydde seg ikke særlig om penger lengre, spiste bare sunn mat og tok ikke livet av fluer. Han mediterte i hytta vi hadde i hagen, og sov på en enkel madrass og hadde få eiendeler. Det funket for han. Nå tror jeg han bor i Nepal og lever munkelivet.

slike historier er gode å høre hjelper på motivasjonen! har hørt mange lignende historier og hvem vet.. kanskje jeg gjør noe lignende.

jeg har ingen planer inntil videre, men om jeg velger buddhismen så kan det jo hende at jeg gjør noe lignende.. haha!

 

samme faen, i'll let the chips fall where they may. det som skjer skjer.

[toth]

Enlightened/Enlightenment:

Opplyst/opplysning

evt. illuminert/illuminering om du liker det litt mer.. mystisk..

[toth]

*om helvete*

 

Ja, det buddhistiske helvete er fælt.

Samtidig er det uendelig bedre enn det kristne, muslimske og andre, som faktisk er evige. Som du sier selv, blir man opplyst/forbedrer karmaen sin, så "slipper man ut" igjen.

Og ærlig talt: Om du lever et slikt liv, hvor lang tid tror du du bruker på å omvende deg, og forbedrer karmaen din?

 

Men det viser bare som i mange andre eksempler, at buddhismen er nærmere ateisme enn teisme. Fordi det er kun seg selv en har å takke, og kun en selv som kan redde seg.

Driter du på draget og dreper din far, så er det din feil, og du rykker ned i Naraka. Men, du kan med hardt og godt arbeid komme deg på fote igjen.

Muligheten til Nirvana er aldri helt tapt, og kommer man dit er man safe. Men alt hviler på en selv, det hjelper ikke om en skjeggebuss dør på et kors, eller å styrte et fly i twin towers..

 

Edit: Forøvrig oversettes Naraka langt fra alltid med "hell"/"helvete". Det brukes faktisk ofte "Purgatory", som er skjærsilden.

(for å poengtere at Naraka ikke er sammelignbart med det kristne helvete)

 

edit2: Btw isaach, jeg går ut fra det er de fire edle sannheter som frister deg?

(Life as we know it ultimately is or leads to "suffering" in one way or the other.

The cause of this "suffering" is attachment to, or craving for worldly pleasures of all kinds and clinging to this very existence, our "self" and the things or people we - due to our delusions - deem the cause of our respective happiness or unhappiness.

The "suffering" ends when the craving ends, or one is freed from all desires by eliminating the delusions, reaches "Enlightenment")

Endret 25. september 2008 av toth

[WaterMarked]

Nå er det slik at lykke MÅ være kortvarig, hvis ikke er det ikke lykke... Hvis du var lykkelig HELE tiden var det jo ingenting å være lykkelig for, var det vel? Du må finne en balasegang i livet og heller leve etter det. Lykke hele tiden eksisterer ikke, av overnevnte grunner.... dette er en ting du må leve med er jeg redd.. smile.gif

 

NÅ hopper jeg over mye.

Men finnes det ikke flere former for lykke?

Jeg synes det, men virker som mange ikke tror det. Kanskje jeg tar feil..

Men jeg synes du heller beskriver lykken man får av å være materialistisk.

Eller den vestlige lykken, hva den er mest forbundet med går jeg ikke inn på. Har ikke noe fasitsvar på det.

Men jeg tror ikke at mange av vi vet helt hva lykke er, hadde vi det så tror jeg ikke så mange hadde vært så misfornøyde. Med det mener jeg at mange aldri blir fornøyde, for å si det enkelt.

Jeg tro indre fred og harmoni = lykke. En annen form for lykke enn den som normalt er forbundet med det jeg nevner ovenfor. Man kan oppnå en form for lykke som er bedre enn mange av de vi "blir det feil å si?" jager etter i ett vestlig samfunn generelt sett.

Jeg bare spekulerer.

 

Wow. Post nummer 1900.

 

Edit:

 

Bare jeg som er lei av mølet om at materialistisk lykke er meh?

Go to Africa og se om du blir lykkeligere, k.

 

Ett eksempel på hva jeg mener...

Endret 25. september 2008 av WaterMarked

[isaac elric]

*snip*

ja, har satt meg inn i de fire edle sannheter, har sett på the five precepts og lest litt om the eightfold path, og jeg synes mye av det virker fornuftig.

og ja, jeg er villig til å følge disse reglene og leve livet mitt basert på buddhistiske prinsipper.

 

kunne gjerne tenkt meg å kommet i kontakt med en buddhist så jeg kanskje kunne fått et litt bedre innblikk.

[Timeo]

Anbefaller "Buddhas Lære" av Rahula Walpola. Fant ikke den norske utgaven av boken på google, men den er hvertfall tilgjengelig på engelsk på amazon:

 

http://www.amazon.com/What-Buddha-Taught-E...a/dp/0802130313

 

Sikkert mulig å få tak i den på biblioteket også. Mener det var den første buddhisten som begynte å undervise i vesten, og han forklarer dyptgående i buddhismen på en svært enkel og koselig måte. Nesten som Bilbo Baggins som forklarer sannheten om livet. Var veldig begeistret for den boken før jeg ble overbevist om at jeg ikke kunne utelukke Gud fra letingen min etter noe mere i livet.

[isaac elric]

ålreit, takker bellicus. skal en tur innom drammens biblioteket i morgen, og der har de tonnevis med bøker, så regner med å finne noe interessant informasjon der. skal se om jeg finner boka du anbefaler!

[toth]

kunne gjerne tenkt meg å kommet i kontakt med en buddhist så jeg kanskje kunne fått et litt bedre innblikk.

Det er ikke så vanskelig

 

Norsk buddhistisk debattforum - http://dhammanor.informe.com/

Buddhistforbundet - http://www.buddhistforbundet.no/sprsml.shtml

Ny og nysgjerrig? - http://www.tibetansk-buddhisme.no/artikkel...nysgjerrig-.htm

[isaac elric]

takker toth! håper jeg får noen nye innblikk

 

skal se om jeg ikke får meldt meg inn i den lokale buddhistforeningen også... ta en tur og vurdere saken litt nøyere.

[Skugga]

Går det ikke an å oppnå indre ro uten å måtte knytte seg til en religion?

[Timeo]

Går det ikke an å oppnå indre ro uten å måtte knytte seg til en religion?

 

Det er vel individuellt, men etter min erfaring så er det ikke mulig.

[RWS]

Går det ikke an å oppnå indre ro uten å måtte knytte seg til en religion?

Å joda det går helt fint. Har stor indre ro og har den roen selv om jeg er totalt blottet for å tro på det jeg kaller overnaturlige ting og tang uten rot virkeligheten....

 

Indre ro har ikke en dritt med religion å gjøre, men hva du selv legger i det. Tørr du å stå opp for deg selv å ta skylden, og æren, for alle tingene i livet ditt så oppnår du indre ro. En trenger ikke religion for å oppnå dette. Går utmerket uten religion eller troen på at overnaturlige ting tar hånd om ting for deg også.