Ny runde skolemassakre

[ronron25]

Det er ikke lett å finne dokumentasjon på nettet, men her er i hvert fall en kritisk røst til psykiatriske medisiner.

http://www.lmi.no/lmi-stipend/llp/sider/side4.html

Kolsrud Finnøy hevder at SSR medisiner kan gjøre folk paranoide.

Finnes det noen uavhengige undersøkelser av effekten av disse medisinene, undersøkelser som ikke er utført på vegne eller av legemiddelindustrien? Personlig så føler jeg meg ikke så overbevist om at disse stoffene er så harmløse, selv om de nok ikke er hovedgrunnen til at disse personene handlet som de gjorde, så tror jeg likevel at de kan spille en betydelig rolle.

 

Her er det en som sier at lykkepiller fører til høyere dødelighet:

"— Det er vist en høyere forekomst av selvmord og selvpåførte skader blant personer under 18 år som bruker lykkepiller".

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/4560183.html

 

http://www.absentia.no/article.aspx?articleID=376

 

http://www.fritthelsevalg.org/htmlsite/akt...an=1&id=285

 

http://tb.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20...71/1011/NYHETER

 

http://pub.tv2.no/nettavisen/side2/helse/article641509.ece

 

http://pub.tv2.no/nettavisen/side2/helse/article641509.ece

 

Det jeg vil vise med linkene er at disse medisinene gir uheldige bivirkninger. En annen ting er vel at man ikke har gode rutiner for å registrere bivirkninger i Norge, og innenfor psykiatrien står det antakelig dårligst til med den saken.

 

Lykkepiller kan gi økt hissighet. "– Det er kjent at de såkalte lykkepillene kan gi økt motorisk uro, dårligere impulskontroll og økt hissighet. Det sier Ivar Aursnes som er professor ved institutt for farmakoterapi ved Universitetet i Oslo".

"Professoren har gått igjennom alt underlagsmaterialet på lykkepillen Seroxat, som legemiddelfirmaet la fram da de søkte om godkjenning. Han så at bivirkningene var verre og flere enn legemiddelfirmaet først ville vedkjenne seg". Jeg lurer på om vi har fått vite alt om effekten av disse medisinene?

http://www.dagsavisen.no/utenriks/article321251.ece

 

 

"(Fra nettavisen - Mat & Helse)

 

Av: Iver Mysterud

Noen lesere husker kanskje det tragiske skytedramaet som fant sted for fire år siden på en videregående skole i Littleton, Colorado, der to skolegutter skjøt vilt om seg og drepte flere medelever. Et av ofrene har nå saksøkt legemiddelfirmaet Solvay Pharmaceuticals Inc. fordi en av guttene som skjøt, brukte det antidepressive midlet Fevarin.

 

- Jeg satt på en bakketopp utenfor skolen og spiste lunsj med min beste venn da Eric Harris kom bort til oss og startet å skyte på meg. Jeg ble skutt mellom sju og 13 ganger. De fleste kulene gikk rett gjennom meg. Etter at jeg var skutt, lå jeg bare der, spilte død og kunne se at andre ble skutt.

 

Dette forteller den nå 19 år gamle Mark Taylor om massakren som Eric Harris og Dylan Klebold utførte på sine medelever. Mark var heldig som overlevde. 14 døde, og 30 ble såret etter skuddene. De to guttene som sto for ugjerningen, begikk selvmord etter tragedien, men Mark Taylor bestemte seg for å komme til bunns i det han mener var årsaken til Harris' dødelige raseri, det antidepressive legemidlet Fevarin (fluvoxamin maleate). Han har derfor stevnet produsenten av Fevarin for retten med påstand om at legemiddelet Fevarin gjorde Harris utilregnelig da han utførte udåden. Taylor mener videre at Harris ble tvunget til å ta pillene, i likhet med en rekke barn og ungdom.

 

Påvirker signalstoffer

Fevarin er en såkalt selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI). Slike stoffer opprettholder nivået av signalstoffet serotonin i hjernen ved å hindre at de kan tas opp fra mellomrommet mellom to nerver og omdannes til andre stoffer. Tilnavnet «lykkepiller» er et misvisende uttrykk. Pillen gjør deg ikke lykkelig, men kan bidra til å holde en depresjon i sjakk. Andre slike piller er Fontex, som i USA kalles Prozac (fluoxetin),Zoloft (sertralin) og Seroxat (paroksetin).Den amerikanske legemiddelhåndbokaforteller at det i løpet av den kliniske utprøvingen av Fevarin forekom maniske reaksjoner hos fire prosent av barna. Mani er en form for psykose karakterisert av oppstemthet, sterke vrangforestillinger og at man overveldes av gode ideer. Rettsdokumenter viser at Harris hadde fått foreskrevet Fevarin ti ganger, og at dosen var blitt økt tre måneder før skuddramaet - noe mange eksperter sier er vanlig før det oppstår uheldige bivirkninger av denne gruppen legemidler. Obduksjonen av Harris av- dekket at han hadde et «terapeutisk nivå» av Fevarin i blodet.

 

Tilfellet Harriser langt fra det eneste tilfellet av grov vold som er registrert i USA i for- bindelse med bruk av antidepressiva. For eksempel er det kjent at tre andre ungdommer (hver for seg) brukte slike legemidler da de skjøt på sine medelever. Men detaljene om bruken av legemidler i slike saker er dårlig kjent, bl.a. for å beskytte de mindreårige.

 

For dårlig merking

Legen Donald Marks som har arbeidet med sikkerhet av legemidler i mer enn ti år, er over- hodet ikke overrasket over at det kan være en sammenheng mellom bruk av Fevarin og vold. I 2001 vitnet han i en drapssak der den tiltalte ble tilkjent ca. 60 millioner norske kroner i erstatning grunnet bruk av «lykkepillen» Seroxat. Produsenten GlaxoSmithKline tapte også en annen sak der Donald Schell hadde skutt og drept sin kone, datter og nyfødte barnebarn før han skjøt seg selv. Juryen avgjorde at de to Seroxat-pillene som Schell tok, forårsaket alle dødsfallene. Narkotiske stoffer som LSDog ecstasy påvirker også det samme signalstoffet i hjernen.

 

 

Donald Marks mener at leger ikke blir informert godt nok om at det kan være en sammenheng mellom bruk av slike medikamenter og drap og selvmord.

 

Støtte fra annet rettshold

I april 2001 tok sekstenåringen Corey Baadsgaard med en rifle til en videre-gående skole i delstaten Washington der han tok 23 klassakkyndig psykiater slapp han fengsel. Selv husker han ingen ting fra episoden, som skjedde nøyaktig sekamerater og en lærer som gisler. Episoden endte udramatisk, og basert på uttalelse fra en 21 dager etter at han brått sluttet med «lykkepillen»Seroxat til fordel for en høyere dose Efexoropp. Corey var ikke noe mobbeoffer som skulle ta igjen, slik man kan få inntrykk av i en del slike tilfeller. Corey var på A-laget i basketball, spilte amerikansk fotball og golf og var meg (en annen «lykkepille»). Hans far forteller at den morgenen sønnen gikk til skolen og tok gisler, hadde han tatt en høy dose (rundt 300 milligram) av Efexor. En av Coreys venner fortalte at Corey under episoden hadde skreket til dem for så plutselig å stoppe opp, se ned, oppdage våpenet og våkne et populær på skolen.

 

Forbud mot Seroxat

I juni i år kunngjorde britiske helsemyndigheter at de har forbudt bruk av Seroxat for personer under 18 år. Britiske helsemyndigheter vurderer også eventuelle forbud mot Fevarin og andre antidepressiva som påvirker serotoninnivået.

Selv om Seroxat nå ikke er godkjent for bruk på barn, fikk likevel rundt 8000 personer under 18 år Seroxat i Storbritannia i fjor. Det er nemlig lovlig å foreskrive midlet dersom legen mener at det er hensiktsmessig.

Bakgrunnen for forbudet mot Seroxat er en gjennomgang av ni studier med til sammen 1100 personer under 18 år. Analysen viste at dobbelt så mange unge som hadde fått Seroxat (3,2 prosent), opplevde bivirkninger som gråteanfall, forsøk på å skade seg selv og økt risiko for å ville begå selvmord enn dem som fikk narrepiller.

Bare én av de ni studiene har vært publisert i et vitenskapelig tidsskrift. De øvrige åtte har bare vært kjent for legemiddel-produsenten GlaxoSmithKline, som imidlertid benekter at de har holdt tilbake informasjon.

Det amerikanske legemiddelverket (FDA) er i full gang med å vurdere de samme ni studiene det britiske legemiddelverket har lagt til grunn for forbudet.

 

Seroxat og vold

Følgende mønster ser ut til å tegne seg: Jo flere barn som begynner å bruke «lykkepiller», desto flere barn begår grusomme voldshandlinger. Her er noen eksempler:

 

De såkalte Carr-barna på ti og 15 år drepte sin seks år eldre bror i Texas sommeren 2002 og gravla ham utendørs. Begge brukte Seroxat.

 

• Elizabeth Bush (14) skjøt en klassekamerat på sin katolske skole i Pennsylvania for to år siden mens hun var under påvirkning av Seroxat.

 

• Jarred Viktor (15) - en gutt fra California som aldri hadde vært i slåsskamp før - stakk ned sin bestemor 61 ganger bare fem dager etter at han hadde begynt med Seroxat.

 

• En 15 år gammel gutt fra Tennessee skjøt og drepte sin far ti dager etter at han begynte med Seroxat. Deretter angrep han sin mor med en snøskuffe.

 

• Chris Shannahan (15) fra Idaho drepte en kvinne i en butikk etter tre måneder på Seroxat.

• En 12 år gammel gutt fra South Carolina skjøt sine besteforeldre mens de sov. Deretter satte han fyr på huset.

 

• I New Jersey inviterte i 1997 Nick Mansies (15) en liten gutt (6) inn i sitt hjem da han ringte på for å selge kjeks. Under påvirkning av Seroxat voldtok og slo Nick gutten til døde. For fem måneder siden drepte en ti år gammel gutt fra New Jersey en tre år gammel gutt på liknende måte.

 

Feilernæring og giftbelastning

Både feilernæring og giftbelastning kan direkte påvirke nivåene av serotonin i hjernen. Dermed kan folk bli nedtrykte eller deprimerte uten at de nødvendigvis har det tøft sosialt. En logisk behandling vil i dette tilfellet være å øke næringsinntaket og fjerne giftstoffene.

Andre kan være både godt ernærte og giftfrie, men det sosiale presset blir for tøft. Her vil andre mennesker, enten privat eller profesjonelle behandlere, kunne hjelpe til med å takle og løse problemene. Poenget er at sosiale problemer må løses, ikke unngås. Å bruke medika- menter kan her være del av et behandlingsopplegg forutsatt at de sosiale problemene blir løst.

 

Har man strøket til eksamen, bør man ta skjea i en annen hånd og lese mer eller på en annen måte neste gang. Eventuelt bør man vurdere en annen utdannelse. Har partneren gått fra en, bør man vurdere om det er mulig å få ham eller henne tilbake, velge å leve alene for en periode eller aktivt forsøke å få seg en ny partner. Mange psykiatere erfarer at depresjoner forsvinner når pasienter reelt sett løser sine sosiale problemer, f.eks. ved å oppgi et uoppnåelig mål (alle kan ikke bli hjernekirurger eller få drømmekvinnen/-mannen).

Den farmasøytiske industrien kan ikke leve av å ta tak i underliggende årsaker til sykdom i folks livsstil eller fysiske og sosiale livsmiljø - derfor har den farmasøytiske industrien og skolemedisinen inngått et samarbeid som går ut på at industrien produserer og legene skriver ut et rikt utvalg av symptomdempende medikamenter. Det er velkjent at legemidlene ofte har bivirkninger, men ikke alle er klar over at de også kan utløse alvorlige atferds- problemer. Eksempler på dette er skytetragedien i Littleton i USA og de mange voldelige bivirkningene av «lykkepiller» som stadig oftere ser dagens lys."

 

Om Iver Mysterud:

http://no.wikipedia.org/wiki/Iver_Mysterud

Endret 26. september 2008 av ronron25

[Kazan88]

Går på Fevarin, å da jeg begynte med det gikk jeg helt ned. Tenkte bare på selvmord. Men tenkte også på skoleslakt. Drakk mye øl å hørte på mye depresiv/aggresiv musikk som han finske duden. Men hadde ikke noe våpen så det gikk ikke som planlagt. Så tror det er en blanding av å føle seg utstøtt, medisiner og våpentilgang. Selv har jeg aldri blitt mobbet, men fikk lyst å gå å plaffe ned en hel klasse. Plutselig gikk det bare over å nå føler jeg bare ingenting. Hehe. Nå sitter jeg bare våken hver natt å stirrer i skjermen.

Endret 16. november 2009 av Kazan88