Dumpe eller tilgi

[cyclo]

Krav til å poste ved bruk av gjestefunksjonen er at innleggene er av sensitiv og alvorlig art og at man ønsker å unngå å få slike personopplysninger knyttet til sin person. Ordningen med gjestefunksjon er til for å gi brukere et utvidet tilbud og mulighet til å kunne sikre seg anonymt om temaer som er av sensitiv art, så vær så vennlig å ikke ødelegg dette med useriøse innlegg.

 

Ved stadig misbruk av denne ordningen vil den bli fjernet.

 

Til informasjon er sensitiv personopplysninger i denne sammenheng definert som informasjon om seksuelle forhold og helseforhold.

 

4 poster har i denne sammenheng forsvunnet sporløst fra tråden.

 

(Og som vanlig skal ikke denne posten kommenteres, evt. kommentarer kan gjøres på PM)

[ZlaleX]

Følelsen av å ikke kunne være trygg på henne vil nok være der lenge, men dere vil nok etter hvert greie å stole på hverandre igjen.

 

Det er faktisk forhold som har blitt veldig bra etter slike episoder, fordi man på en måte trekker opp grundige linjer for hva som blir tillatt eller ei og man får seg en smekk.

 

Om du greier å leve en stund med en dårlig magefølelse og i tilegg er med på å snakke med dama di om hvorfor dette ble slik så kan det nok bli en løsning på dette.

 

Jeg kunne ikke vært mer enig i det du skriver her. For som du sier, så kan slike episoder episoder faktisk styrke et forhold. Det har jeg opplevd selv faktisk. Man trenger ikke alltid se det negative i ting, snu dårlige episoder til noe godt.

[Gordion]

Mye hjelp her, men klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg skal gjøre. er vel mer forbanna en såret, irriterer meg bare over at hun blir så jævla dum i fylla. nå har hun skippet en konsert å 2 innflyttnings-fester. som om det løser noe. en veninne av meg sa hun måtte få bli med meg hjem etter en bytur når min samboer også er ute så hun kan få se oss på sofaen. frister jævlig, men jeg har ikke hjerte til det. vil først finne ut om dette er verdt å fikse. hun er i det minste mer opptatt av å oppvarte samt vise at hun er glad i meg.. men det får ikke bort uggenheten.

 

Altså, man skipper ikke innflytningfester og konsert for morroskyld. Tydelig at hun angrer som en hund. Hvorfor hun holder seg unna fylla kunne jo vært litt greit å vist. Om det er fordi at hun ikke har kontroll i det heletatt eller er det for at hun føler at hun er jævli mot deg når hun drar ut. Uansett, en ting er sikkert, det er for deg at hun er hjemme istedet for å finne på masse artig.

 

Om du bør tilgi henne eller ikke er ikke noe jeg kan avgjøre. Det hele bunner i om du kan tilgi henne, om ikke så kan du like så godt ende det her og nå.

Endret 23. september 2008 av Gordion

[Yavel]

har ho gjort det en gang så skjer det sikkert igjen

[Malvado]

har ho gjort det en gang så skjer det sikkert igjen

 

Det er avhengig av om hun forstår alvorligheten i situasjonen og om hun vet hva som står på spill. Er det han hun elsker og ønsker å ha ham for resten av livet så vil hun nok gjøre alt i sin makt for å ta vare på ham. Er hun en gold digger så er hun nok utro så fort hun har muligheten igjen.

[ZlaleX]

har ho gjort det en gang så skjer det sikkert igjen

 

Men det er ikke 100% sikkert da? Finnes jo nok av personer som lærer etter å ha brent seg første gangen. Slik er helt individuelt, og jeg føler at trådstarter selv må komme meg en slik konklusjon.

 

Som sagt før, alle er ikke like. Tenk på deg

[Glasscola2]

Gi det litt tid, ikke dump henne. Hun angrer seg nok halvt i hjel, og jeg vil tro dette var en lærepenge for livet.

[Gjest member-101642]

Jeg vil bli veldig i tvil når jeg kommer i samme situasjon. Dersom du vet at du kan komme til å slite med sjalusi, synes jeg at du skal slå opp med en gang. Det vil ta lang tid å komme over noe sånt, hvis du i det hele tatt er i stand til det.

 

Er jo litt moro at vi ikke bryr oss når dama vår kliner med ei anna dame, men med engang hun kliner med et anna mannfolk så blir vi helt ødelagte... Kanskje noe til ettertanke?

 

Skjønner hva du tenker, men jeg er ikke helt enig. Vil tro at det er helt naturlig å ikke bli sjalu på det motsatte kjønn. En person av det andre kjønnet blir som regel ikke sett på som en trussel.

Endret 24. september 2008 av member-101642

[MRN]

Først ville jeg si "dump", men så leser jeg nedover tråden... (Ikke at det gjorde noe fra eller til.)

 

Her er mitt poeng. Du er 27, hun er 22. NOE sier meg at hun ikke er ferdig med å rase fra seg. Da du var på hennes alder, det var da du ble sammen med henne.

 

Vanskelig å si. Ta tida til hjelp og snakk med henne. Snakk, mas, krangle, diskuter, snakk det i hjel.

[Pasient]

Fuck it. Dump henne.

 

Hva så om hun stoppa det? Hun lot det fortsatt gå såpass langt at hun dro med seg en fyr hjem til DERES leilighet og rota med han. Det viser en såpass stor mangel av respekt for deg, forholdet deres og whatever følelser du måtte ha for henne.

 

Min erfaring er at slike kjerringer ikke nøler med og gjøre sånt igjen. Faen heller, hun "avbrøt" det fordi DU kom hjem. Hva tror du ville ha skjedd om du ikke ante ugler i mosen og ble hos kompisen din?

 

Til helvette med sånt mann. Og til helvette med slike kjerringer. Seriøst.

Endret 24. september 2008 av Pasient

[Wooho]

Hei

 

Dama mi var utro mot meg for en uke siden ved at hun tok med seg en fyr hjem til oss å klinte litt med han på sofaen vår, grunnen i følge henne til at det ikke gikk lengre var at det gikk oppfor henne hva hun drev med å sluttet. jeg fant ut av det ved at jeg møtte dem utenfor leiligheten vår. først nektet hun for at noe som helst hadde skjedd men etter litt mas sa hun det som det var. det at hun sier hun var full å ikke visste bedre synest jeg er for dumt. hun hadde sikkert ikke sagt noe om jeg ikke hadde oppdaget henne, hun trodde jo ikke jeg kom hjem før 6 om morgenen, jeg spurte henne på tlf om jeg kunne bli med en kompis på nachspiel da hun svarte at det var helt ok å at hun til å med tilbød seg å hente meg dagen derpå, ikke likt henne så da ante jeg ugler i mosen å dro hjem. jeg lurer bare på om det hadde gått lengre omhun ikke hadde funnet ut at jeg var på vei hjem. hun er 22 jeg 27. Hva skal jeg gjøre?? veg ikke om jeg noen gang kan stole på henne igjen.

 

Hilsen frustrert samboer

 

Altså hun tok med seg en gutt hjem etter en fest, vellvitende at dette er deres leilighet, dere er samboere og at en gutt som blir med ei jente hjem etter en fuktig tur på byen vet at han får seg.

 

Ingen tvil om hva jeg hadde gjort. Tatt med seg en ukjent fyr i hjemme mitt og begynt å kline, hva faen, hadde hevet jævelskapet ut og aldri offret en eneste tanke om henne.

 

Det at hun sier hun var full er bare å ignore. No excuses what so ever.

[Blåbær]

Mye hjelp her, men klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg skal gjøre. er vel mer forbanna en såret, irriterer meg bare over at hun blir så jævla dum i fylla.

Tror du det er siste gang hun kommer i fylla? Virker som om du har erfaring med at hun er dum i fylla. Kanskje på tide å si takk og farvel, så slipper du flere slike scener.

[panzerwolf]

Hvorfor har hun droppet konserten og festene? Jo, antageligvis fordi hun veit det kan skje igjen om hun drikker... Du sa selv hun gjorde mye dumt i fylla Jeg veit ikke hva jeg hadde gjort, men at det hadde vært en gnagende følelse der leeenge, dét er jeg ikke i tvil om. Godt mulig det roer seg litt for deg og at det kommer fram underliggende ting etterhvert.

 

Du skrev i første post at du møtte de utenfor leiligheten. Det kan bety at han var på vei hjem og at det forhåpentligvis ikke skjedde noe mer. Du kan jo gi det litt tid og ikke minst snakke med henne mye om dette. Uvisshet er det verste uansett...

[McBitch]

Vet du at det ikke skjedde mer? Eller tar du hun bare på ordet? Vet du at det ikke har skjedd noe liknende før? Slik oppførsel er noe som plager meg voldsomt, men jeg vet også at det er fryktlige vanskelig å dumpe noen man er glad i, selv om de gjør slikt. Er du ikke helt fornøyd i forholdet tror jeg det er lurt å komme seg ut av det.

[Miss_Pepsi]

Jeg har skrivd av en guide fra et blad tidligere, håper den er til nytte..

 

Fase 1: Oppdagelsen:

 

 

-Det første du føler vil som regel være sorg og svik. Du vil ganske enkelt bli fryktelig lei deg når du oppdager at kjæresten din har vært utro, sier Joan Øtrting.

Hun er ikke redd for å generalisere, for disse følelesene mener hun alle får. Reaksjonen som følger vil være forskjellig fra person til person.

-Noen smeller med dørene, noen gjemmer seg under dyna, og andre løper av gårde.

Det er naturlig at du reagerer umiddelbart og uten refleksjon når sjokket treffer deg. Du sviktes av den som står deg nærmest, og som du hadde full tillitt til. Derfor gjør du også rett i å føle sorg, sinne, skuffelse og angst for å miste. Det er nødvendig for komme seg videre.

Når den første sorgen og sinnet har sunket inn, er det derimot viktig at du er bevisst på at du aktivt må velge din rolle i prosessen. Dere er to i forholdet, og må være to om å løse problemet - hvis du finner ut at det er det du vil. Om du vil gi forholdet en sjanse, eller om du vil hive ham/henne på dør, er opp til deg. Det viktigste er at du har tatt et bevisst valg, for om du bare lar det surre og gå, får du aldri bearbeidet sorgen og krisen på en ordentlig måte.

 

 

Fase 2: Erkjennelsen:

 

 

-Noen menn/kvinner er tilbøylige til å være utro, og disse er vanskelige forandre. Da må du selv ta ansvar og sørge for at ham/henne blir sendt på dør, sier Joan Ørting. For ansvar er i følge henne nøkkelordet for å komme videre.

-Du må ta ansvar for hva som skjer videre med forholdet deres, men også til dels for at han/hun har vært utro, er Joan Ørtings utvetydige holdning.

Medansvaret kan ligge i at du i en periode ikke har hatt lyst på sex. Elelr kanskje har du på grunn av stress på jobben vært trøtt og tverr hjemme, og ikke så flink til å pleie forholdet. Det unnskylder og forsvarer ikke at han/hun har vært sammen med en annen kvinne/mann, men det kan kanskje forklare det.

Det kan også tenkes at du innerst inne har visst at han/hun har møtt en annen. Alarmklokkene har ringt, vennene dine har antydet noe, men du har valgt å ignorer det. Da mener Joan Ørting at du må ta delansvar for at utroskapen fortsatte.

-Jo raskere du innser ditt eget ansvar, jo raskere kommer du deg videre i prosessen. Det er viktig å bevare en del av styringen i en slik situasjon for at du selv skal kunne være med å bestemme hvilken retning det hele skal ta. At du tar en del av ansvaret betyr imidlertid ikke at han/hun kan fraskrive seg skyød. Utroskap er et enormt tillitsbrudd, og det må han/hun vite.

Den største faren er i følge Joan Ørting å bli et offer for utroskapen. Hvis du lener deg tilbake og konstanterer at det er synd på deg, fratar du deg alle muligheter til å handle.

-Offerrollen er den eneste rollen uten kraft. Du avventer bare, og det er den værste situasjonen du kan sette deg selv i. Du venter på hans/hennes neste trekk, på reaksjonen hans/hennes. Du kan umulig bli lykkelig med en beslutning du ikke selv er med på å ta, sier eksperten.

Derfor: jo raskere du ser ditt eget ansvar og er parat til å komme ut av krisen i fellesskap, jo bedre er oddsen for at dere vil lykkes.

-Menn/kvinner blir glade for slik håndtering. For det første føler de seg forstått av kjæresten sin, og dèt er en ting som kan gjøre menn/kvinner lykkelige. For det andre er en slik reaksjon moden og viser et voksent overskudd - i motsetning til den umiddelbare smellingen med dørene. Og det vil komme som en positiv overraskelse på ham/henne, forklarer Joan Ørting og fortsettr:

-Hvis all kommunikasjon forblir et angrep fra din side, vil han/hun automatisk forsvare seg. Det er en helt naturlig reaksjon, men på sikt vil den ikke hjelpe dere videre. Om du i steden rekker ut en hånd, vil han/hun høyst sannsynlig ta den imot uten å nøle.

Dette er selvfølgelig enklere sagt enn gjort, men du kan hjelpe deg selv på vei ved å lage en timeplan for hvordan du vil arbeide deg ut av krisen og inn i parforholdet igjen.

 

 

Fase 3: Tilgivelsen:

 

 

Når den første umiddelbare sorgen og sinnet har lagt seg, sett en dato for hvor lenge du har lov til å være i sinnafasen. Er det for eksempel to uker, eller to måneder? Fortell kjæresten din at innen den og den datoen så skal du ha lov til å skjelle ham/henne ut, spørre ham/henne ut om og om igjen, være ulykkelig, være usikker på ham/henne og fråde av raseri. Men etter det skal du aldri bringe det på bane mer.

-Du har lov til å være i den fasen og du har lov til å gå igjennom alle følelsene igjen og igjen. Men bare for en periode! Menn/kvinner takler fint kvinners/menns utbrudd av tvil, sorg, sinne og skuffelse, hvis de bare veit at det slutter på en bestemt dato. Og når de vet det vil de også gjerne være delaktige. Det er en form for kompromiss dere inngår.

Når du kommer til den dagen som du bestemte deg for, må du legge utroskapen og krisen bak deg og helt bevisst velge å vende blikket fremover - og gled deg over alle de gode tingene du skal oppleve med kjæresten din i fremtiden. Og fra samme tidspunkt skal du igjen ha tillit til ham/henne, og ikke la angst og mistro ta over.

-Du kan aldri være helt sikker på at han/hun ikke er utro igjen, men det er bortkastede krefter å gå og grue seg for at han/hus skal være det. Det er jo ikke engang sikkert at det noensinne skjer. Og hvis det gjør det, hadde du uansett ikke kunnet unngå det med frykt eller mistillit. Du kan ikke for alltid kontrollere hvem kjæresten din tekster med, hvem han/hun sist snakket med, eller skjelle ham/henne ut om han/hun kommer hjem et kvarter for sent. Alt dette har du lov til så lenge du er innenfor "den tidsbegrensede perioden" - men etter det er det på tide at du slipper kontrollen og viser ham/henne tillit igjen.

For en mann/kvinne er tillit det samme som kjærlighet. Om han/hun føler at du ikke stoler på ham/henne, vil han/hun heller ikke føle seg elsket og respektert. Derfor: gjør deg ferdig med anklagelser og smelling med dørene - rett deretter ryggen, ta ham/henne i hånden og se fremover. Sammen.

[Demantios]

Hadde ikke tilgitt det. Om du ikke hadde kommet hjem hadde du ikke merket det. Hadde du ikke merket det hadde det nok ikke vært eneste gangen heller. Det kan ha pågått i åresvis bare fordi du har reist på nach og ikke ombestemt deg og reist hjem sånn som nå. Ikke tilgi henne, hun fortjener det ikke om hun så er full eller gal

[twisted_]

Fortell kjæresten din at innen den og den datoen så skal du ha lov til å skjelle ham/henne ut, spørre ham/henne ut om og om igjen, være ulykkelig, være usikker på ham/henne og fråde av raseri.

 

For noe tøys.

 

Og fra samme tidspunkt skal du igjen ha tillit til ham/henne, og ikke la angst og mistro ta over.

 

Det var enkelt, gitt.

 

Du kan aldri være helt sikker på at han/hun ikke er utro igjen, men det er bortkastede krefter å gå og grue seg for at han/hus skal være det.

 

Nettopp, og derfor er det bortimot umulig å leve lykkelig med dette mennesket på sikt.

[Erasus]

For meg er løsningen enkel og svært brutal, dump the bitch!

[Hamsterino]

Det ble gjort på impuls, som hun selv bekrefter ved at hun "våknet opp" og skjønte hva hun gjorde, som betyr at uansett hvor mye hun sier at hun angrer på det som kommer det til å skje igjen. Impulser er ikke planlagte ting, og hun har besvist at hun har for dårlig kontroll på dem.

 

Har prøvd "tilgi" alternativet selv, flere ganger, fordi jeg er evig optimist, men jeg skjønte til slutt at når det gjelder sånne ting er det naivt å gjøre noe annet enn å dumpe, fort som mulig.

[Skugga]

Dårlig impulskontroll tilsier nesten at det tvil skje repeatedly.