Sjuk i hodet diagnosen

[Gjest Senirabease]

Hva vil det si og være en sjuk i hodet, er det kanskje en diagnose. Og hvis man får denne diagnosen sjuk i hodet så skal man bare godta at man er det, og la livet gå sin gang, liksom? At hvis noen er sjuk i hodet så og har mange sprøe tanker, men helt geniale idèer, graver man ikke sin egen grav. Om man bare vil smile hele dagen, synge og danse, la tankene våre danse sammen med rosa elefanter, men man blir uglesett fordi dette er rart og ikke i tråd med hva man ser på som normal oppførsel, er ikke noe galt da. For om man vil gjøre det, så kan man vel gjøre det man vil, uten at noen skal fortelle deg motsatt. Vil vi alle sammen være endel av en bølge som gjør det man får beskjed om, eller være den som surfer over bølgen. Man vil vel helst tro at man surfer på bølgen, istedet for og trosse den. Om da man velger og trosse det, og være den som står alene, da blir man fort sett på som andreledesm og ikke endel av hvordan vi vil bli oppfattet, det som er normal oppførsel.

 

Men er det farlig og være den som trosser det og kjører sitt eget løp. at man liker surfebrett bedre enn kitebrett, for alle kan ikke være god i alle sporter, noen vil bare være smile og synge og danse litt. Er man da kanskje så redd for og drite oss ut, og være spontan uten konsekvense tanker at man tilslutt får diagnosen sjuk i hodet?

[Yfirvaldr]

Det finnes ingen diagnose som bare kan kalles "sjuk i hodet". I noens øyne er homofile sjuke i huet, og de har jo ingen diagnose i det hele tatt. Det finnes veldig mange diagnoser, og veldig mange mennesker har symptomer både her og der. Jeg vil ikke kalle det å være annerledes som å være sjuk i huet, men du kan jo bli oppfatta som sær og litt rar.

[Miss_Pepsi]

Det er som yfireld over her sier ingen medisinsk diagnose, men det er vel det folk sier om folk som gjør ting som er litt på kanten, enten hvis noe er litt farlig, eller hvis noen -ja, går rundt å ser rosa elefanter o.l. De som går under den siste kategorien, har antageligvis for mange "fremmedstoffer" i kroppen, eller burde nok vært til utredning for å få en diagnose og hjelp. Hvis vi ser bort fra de med fremmede stoffer i kroppen, som på en måte er en forklaring i seg selv, står vi igjen med noen som føler seg bra men ikke er bra/har det bra. For enn så fint det kan føles å sveve rundt i verden og ri på ikkeeksisterende elefanter, så er ikke det bra for kropp og sinn. ubehandlet kan man bli værre og værre og dette inn i sin egne verden og til slutt ende opp som pleietrengende og få et behov for konstant tilsyn, noe som koster både for personen og staten/kommunen.

Så ja, når man ser rosa elefanter er det lurt å gå til legen...

[Skandinav]

Jeg tør å påstå at dine spørsmål ikke er helsespørsmål, men mer eksistensielle spørsmål. La oss ta kunstnæren Aulie & co som et eksempel. Noen ville jo påstå at hun er "sjuk i hodet" fordi hun hun gjør det hun gjør. Utfra et medisinsk synspunkt ville jeg neppe kategorisere henne som alvorlig sinnslidende, hun bærer sannsynlig heller ikke på noen diagnoser. Men hun velger det utradisjonelle og gjennomfører tiltak som går rett mot den aksepterte adferden i et samfunn.

Neste eksempel er den i Oslo omtalte "Huleboeren". Han gjennomførte også en rekke utradisjonelle tiltak, forskjellen er at han ble diagnsotisert med alvorlig sinnslidelse.

 

I forlengelsen av ditt spørsmål kommer man til et skille der grensen må trekkes ut fra om den det vedkommer, lider (ikke av sykdom), eller ikke. Dersom personen lider overlast av å ha opptre som vedkommende gjør, da er noe åpenbart feil. Men dersom personen ikke lider og ikke har diagnose, da er vel alt greit... eller?

En sosiolog ville utdypet svaret ved å si noe om samspillet mellom mennesker i en kultur. Dersom et menneske skiller seg ut og ikke tar del i samspillet eller bryter mot etiske- og/eller moralske normer i kulturen, ville denne personen ikke være en del av kulturen. Dette i seg selv gjør at man i forlengelsen lider en form for overlast siden mennesker normalt har et genetisk trang til å være en del av en kultur eller ukultur (som også er en slags kultur).

[Yfirvaldr]

Som TOMpsy tok fram styrer normer veldig mye. Tenk på alle de son egentlig liker å plukke seg i nesen og andre små "ekle" ting, men ikke ønsker å si det til noen. De er jo ikke sjuke i huet av den grunn, men om folk hadde visst om det ville de nok trukki seg litt tilbake fra dem. Det er visst nesten ikke lov til å være både annerledes og godtatt i samfunnet vårt, men det er jo på en måte forståelig at folk ser litt ned på dem.

 

Så egentlig må man engentlig bare følge normene, sjøl om det kanskje hindrer deg i være deg sjøl helt fullstendig. Slik er abre samfunnet.