Filmer andre sier er bra, men du aner ikke hvorfor

[djgudleif]

Avatar. Lurer på hvor mange filmer som har samme historie, noe som førte til at jeg kunne tippe meg frem til hvordan filmen sluttet.

Nå er jo ikke avatar en film som folk ser på som bra lenger, det var en kort hype da den kom men de aller fleste jeg kjenner har innsett at den er for overfladisk og mangler dybde.

Endret 5. april 2013 av coyotemannen

[Gjest Slettet+9817324]

Er liksom litt meningen at film-slåssing skal være "over the top" , litt hypet.......

["""]

Slossing kan gjerne være veldig over the top, og jeg som elsker f.eks wuxiafilmer er jo glad i slossing som er over the top og ekstremt godt koreografert. Men jeg synes slossingen i TDKR var alt overkoreografert. Burde vært langt mer skitten og rufsete.

 

Nå var ikke slossingen TDKRs største problem, men det var et av de ekstremt mange problemene med filmen for min del.

Endret 7. april 2013 av Cutman

[Gjest Slettet+9817324]

Slossing kan gjerne være veldig over the top, og jeg som elsker f.eks wuxiafilmer er jo glad i slossing som er over the top og ekstremt godt koreografert. Men jeg synes slossingen i TDKR var alt overkoreografert. Burde vært langt mer skitten og rufsete.

 

Nå var ikke slossingen TDKRs største problem, men det var et av de ekstremt mange problemene med filmen for min del.

 

Joda , det var vel overkoreografert i grunn.

[Spartapus]

Fight Club? Ikke at det er en dårlig film, men jeg synes ikke den stikker seg ut på noen måte. Noen karer som bestemmer seg for å lage hemmelige turneringer der folk slåss mot hverandre - greit nok det, men dette har vi da sett mange ganger før? Fight Club takler kanskje den typen historie på en mer moden og realistisk måte enn de fleste andre filmer med hemmelige eller ikke fullt så hemmelige kampturninger, men det er det beste jeg kan si. "Bare" en helt ok film for min del.

[€uropa]

Det som gjør Fight Club bra for min del, er ikke at den handler om slåssing, men at den hander om å utvikle seg selv. Filmen klarer å formidle budskapet godt.

Endret 9. april 2013 av Zarac

[ArkArk]

Dere får tilgi meg, men jeg vil gjerne vandre bittelitt utenfor trådens tema, da jeg ønsker å nevne en tv-serie, men lover å komme med en film etterpå

 

Alså, Den nye Hannibal-serien på TV, med Mads Mikkelsen..fy fader for noe MØL.Dette er IKKE Hannibal overhodet.Likner ikke i det hele tatt på ham(og ignorer utseendet, men selve personligheten)serien er GØRR.

Hvorfor liker folk denne?Seriøst..

 

Så..måtte ha det ut.Mod, vær mild

 

Filmen "Valhalla Raising"...den liker mange.Men ikke jeg.Den er S K R O T.Ingen dialog omtrent, ikke skjønner jeg hva faen de driver med eller hvor faen de tenker å seile hen med skipet sitt..ikke er spikka ord, og plutselig blir mannskapet drept en etter en av piler..ja det tok noen minutter å skjønne at de var på det amerikanske kontinentet.javel.. og..eh..DIALOG DA??.Bare surr.Kanskje man må være i hasjrus for å skjønne den.

Nei den er faktisk så RÆVVVVVVVAA at jeg ga den bort til en kompis, som så den, hatet den, og ga den videre til en kollega.Kollegaen likte den visst...

EDIT:Jeg advarte kompisen om at det kom til å bli 2 timer av livet hans han aldri ville få tilbake, men han valgte alså SELV å ta med filmen hjem.Så ingen tror jeg er ren ondskap satt i system som kjøper dritfilmer og prakker dem på kompiser..

Endret 27. april 2013 av ArkArk

[Coffey]

Fight Club? Ikke at det er en dårlig film, men jeg synes ikke den stikker seg ut på noen måte. Noen karer som bestemmer seg for å lage hemmelige turneringer der folk slåss mot hverandre - greit nok det, men dette har vi da sett mange ganger før? Fight Club takler kanskje den typen historie på en mer moden og realistisk måte enn de fleste andre filmer med hemmelige eller ikke fullt så hemmelige kampturninger, men det er det beste jeg kan si. "Bare" en helt ok film for min del.

 

Så du i det hele tatt filmen? Den handler da absolutt ikke om kun om noen karer som starter hemmelig slåsseklubb.

Endret 27. april 2013 av Coffey

[Thxfffs]

Angående Twillight har jeg tidligere forsøkt å forklare appellen:Filmen handler om overgrep og det følelsesmessige spillet som er gående i alle forhold. Vampyrer har handlet om overgrep lenge før Bram Strokers Dracula.

 

 

Det er en implikasjonen som får Twillight til å være en forfriskende atypisk skrekk film, “Twillight” er spennende fordi “Bella” kuer og undertrykker overgrepsmannen med hennes egen, enda mer intense psykose. I en konvensjonell film, er dette hvor historien hadde sluttet. I Twillight er det bare andre akt i det første volumet av emaskulering av “Edward”. “Bella” er langt mer skremmende gjennom hele serien, mens “Edward” er og blir en patetisk tøffel.

 

Bella har en form for lesbisk Oedipus kompleks hvor hun hater sin fraværende far og ser sin mor (som skilte seg for å leve ett eventyrlig liv gjennom å date en profesjonell sportstjerne) som den beste rollemodellen. Kontrolleringen av “Edward” (som har ubermensch kvaliteter i sport) er hennes egen vei til psykoseksuell frihet. Som et aspekt av dette, føler hun seg kvelt av sin alder, fysiske svakhet og relativt lave klassestatus.

Dette er egentlig ikke ett tilfelle av nerde-styrke som eks “du er en trollmann Harry!” fordi Bella aldri har noen tvil om at hun er bedre enn alle andre, om ikke minst like bra som alle rundt henne. Hele tingen om å ha en "ulesbar" hjerne, plasserer henne ett intellektuelt nivå over hva “Edward” kan forstå. Du får inntrykket av at om “Edward” kunne lese hennes tanker om han, så hadde han dumpet henne raskere enn Northug dumper svenskene. Dette er bare det logiske ekstreme av “Bellas” karakterisering; som en slags kynisk sosiopat/geni. Super blodet hennes gir tilsynelatende ingen genetisk fordel på noen spesiell måte. Det bare representerer at på tross av “Edwards” alder er det hans første erfaring med “sann kjærlighet”, noe som får han til å oppføre seg som en jomfru som har fått sin første ereksjon(fortsettelse av emaskulering).

Dualiteten av dette er ganske gjennomskuelig. “Edward” vil ha kroppen hennes, men frykter sinnet.

Hvilken person ville fortsatt å gå på videregående skole, i flere tiår. Åpenbart en person med alvorlige mentale og følelsesmessige problemer, men forbi dette må vi se på adferden. Edward oppfører seg som en psykopat som har vært igjennom behandlingen fra “Clock Work Orange”, og skolen er ett aspekt av en tvungen sivilisering og selvstraff. Han vet at han er en voldtektsmann og morder, så han gjennomfører hjernenummende aktiviteter for å hindre seg selv fra å gå på berserk.

Sammenlign den patetiske forstadslivstilen, med de ville vampyrene som virkelige er fri. Filmen vil at han skal klikke, og det vil “Bella” også. Den viktigste delen av filmen er at “Bella” vil bli en vampyr – for å kunne bli en slags voldtektskvinne.

Hun har allerede mentaliteten til en morder, men ikke den fysiske styrken. Dette er hvorfor hun dominerer “Edward” ved bruk av manipulasjon og spill.

Edward er tiltrekkende, fordi han ikke er truende. Grunnen til at han ikke er truende, er fordi på tross av hans fysiske styrke og undertrykkede ondskap, så er “Bella” langt ondere. Så utspekulert, at han blir en liten pusekatt i sammenligning.

Alle som har sett filmen kan fortelle deg at “Edward” er latterlig. Han prøver å skremme henne vekk ved å vise at han glitrer. Filmen er i “Bella” sitt perspektiv, og hun er ikke imponert. Akkurat som oss.

Ta til betraktning vampyren i slutten av filmen. Han er helt klart skummelt ond, på tross av at “Edward” er en slags forsøks bad-boy som han klart skal forestille, er det noe som får han til å ha en appell på tross av dette.

 

 

Han er vist til oss som impotent, slibrig og patetisk. Dette er delene der han nesten onnanistisk stirrer på henne sovende om natten. Han er holdt tilbake av skam og skyldfølelse. Han er for svak til å faktisk utøve denne formen for misbruk. "Bella" gjennomskuer dette, og prøver å egge han på, dytte han ut av sin intimsone for hennes egen glede, og uten mye omtanke for hans følelsesmessige velvære.

Hennes kapasitet for ondskap er merkverdig, ett resultat av dette er at hennes karakter får menneskelige trekk. “Twillight” dømmer ikke hennes feil, for hun er tillat å feile.

 

Det er de som ikke kan sette pris på den episke kampen om følelsesmessig spill fordi de føler seg overlegene og samtidig forvirret av kvinner som forstår dynamikken av "spillet".

Twillight fans som identifiserer med “Bella” og hennes dominans over “Edward” er et speil til folkene som heier på morderen i skrekkfilmer. I en kan du se ett hensynsløst monster angripe dumme mennesker. I den andre, kan du se en hensynsløs person angripe ett dumt monster.

Det må registrere, minst underbevisst, at siden “Twillight” fans elsker å se “Edward” fortvilende og fortapt av deres heltinne “Bella” er det noe mer bak dette. Å si at fansen ganske enkelt er dumme jenter som ikke vet hva som er bra for dem, slår meg som dypt kvinnefiendtlig.

Kritikere avfeier filmen som en dypt kristen husmors perverse drøm, men dette er akkurat hva som gjør den annerledes.

At vampyrer dør av sollys har alltid vært for å representere at vampyrer er vanhellige eller unaturlige. Solen er “gud”, som kaster sin dom over deres syndige adferd. Twillight er ikke dømmende, den er amoralsk. “Gud” anerkjenner vampyrisme, han sparer de gjennom å gjøre de glitrende, som om voldtekt/mord er den høyeste formen for menneskelig adferd.

Samfunnet er hva som undertrykker “Edward”, ikke naturens lover. Karakterene blir stadig sammenlignet med dyr; “Edward er løven: kongen av dyreriket.

Bella ser på glitteret som vakkert, ikke fordi det glitrer, men fordi de representerer “Edward” sitt utappede potensiale som en morder. “Eward” er kjedelig fordi han er Supermann, – men i motsetning til Supermann, har han ingen interessante svakheter. De er alle psykologiske svakheter, og “Bella er en form for kryptonitt” i andre ord: Vi er alle “Edward” i virkeligheten.

Glitrende.

[Spartapus]

Jeg tenker nå at hvis man behøver en A4-side med tekst for å forklare hvorfor en film er bra, så taler ikke det til filmens fordel.

[Psykake]

Det pus sa.

[Coffey]

Jeg tenker nå at hvis man behøver en A4-side med tekst for å forklare hvorfor en film er bra, så taler ikke det til filmens fordel.

 

Det er jeg uenig i. Ikke alle ting er bra på en rett-fram-måte, særlig hvis man snakker til noen som ikke verdsetter det på samme måte.

 

Forestill deg at du skal forklare noe du liker til bestemoren din som aldri har hørt om det før. Du kommer nok til å måtte bruke mange ord for å få henne til å forstå hvorfor du liker det.

[Isbilen]

I anledning Iron Man 3 tenkte jeg det var greit å sjekke opp de andre Marvel-filmene jeg ikke har fått med meg. Blant annet Thor - som med sine 7.0 på IMDB lot til å være en trygg disponering av et par helgetimer. Så feil kan man ta, gud bedre for et makkverk. Stivt skuespill, jalla kulisser, hele filmen er en eneste lang oppbygning mot noe som i Iron Man-filmene kanskje ville inntruffet etter fem minutter. Syv komma null, IMDB? Kan noen vennligst forklare meg hva som er bra med denne filmen?

Endret 13. mai 2013 av Isbilen

[Spartapus]

Thor er dum moro, i likhet med de fleste superheltfilmer. X-Men, Batman og Iron Man (i det minste den første) er uvanlige på den måten at de hever standarden for sjangeren. Men kremeksempelet må være Watchmen.

[Muggkaare]

Så Iron Man for første gang i går, helt grei underholdning, men den hever ikke akkurat standaren?

[Coffey]

Jeg føler at Thor er en film jeg hadde verdsatt mye når jeg var 12-13 år. Dette er kanskje litt hovent å si, men jeg forventer idag en mer gjennomført film for at jeg skal kunne kalle den selv noe så enkelt som dum moro.

 

EDIT: 300 kan kalles dum moro, for eksempel.

Endret 13. mai 2013 av Coffey

[Spartapus]

Med å "heve standarden" mener jeg at filmen forsøker å fortelle oss noe mer enn at "X er snill + Y er slem = X banker Y", selv om det naturligvis er det hva det koker ned til.

[Danek]

Nå som du nevner det, 300.

 

Første gang syntes jeg den var ganske ålreit. This is sparta, og alt det der.

Men etter gjentatte titt synes jeg kvaliteten var heller laber. Det er på det beste en middels film, ikke noe mer.

[Isbilen]

Jeg synes ikke Thor var dum moro, den var bare dum. Det er jo nesten ingen handling i den, og det meste som skjer virker rimelig umotivert og oppstykket. Det slo meg etter en time og tjue minutter at jeg sitter og ser på en superheltfilm, og det har vært en skikkelig actionscene (også den nokså halvhjertet).

En litt flau detalj er at Laufey i "virkeligheten" er navnet på Lokes mor (Lauvøy), mens navnet bæres av filmfiguren som skal være hans far. Denne burde nok heller hett Farbauti (Fårbaute).

Endret 13. mai 2013 av Isbilen

[felicity]

Avatar. Avatar er en elendig film.