Har vitenskapen gjort mennesker blind for åndelighet?

[____________]

 

Bellicus:

1-Har mennesket et behov for åndelighet?

2-Gjør vitenskap oss ulykkelige?

3-Gjør fravær av / mindre åndelighet oss ulykkelige?

4-Hva mener du er løsningen på dine postulerte problemer?

 

 

Kan du begrunne eller bevise det, uten å bli til stein?

 

1.Ja, med tanke på det enorme antallet religioner og religiøse mennesker, så blir det vel i beste fall "lite gjennomtenkt" å si at mennesker ikke har behov for dette.

 

2.Dersom vitenskapen får oss til å tro at alt består av materiell substans, og at alt er materiell substans, og at det ikke kan være noe mer enn materiell substans, siden vi bare er istand til å oppfatte det materielle i vår materielle form, så ja. Det er ikke til å komme utenom at denne forestillingen også fører med seg det fakta at: "Livet er meningsløst, jeg selv er bare en ubetydelig prikk i universet, og uansett hva jeg gjør i livet, så vil jeg dø om noen år og aldri i evighet få oppleve livet igjen, og ingenting jeg noen gang gjør vil ha noen innvirkning på dette" Om man pirker seg i øret, eller skriver en opera-symfoni, vil det ikke ha noen forskjell.

 

3.Spørs hvilket perspektiv man setter det i. Problemet med åndelighet, og som sikkert er grunnen til at de fleste tar avstand fra det, er at åndelighet er i konlikt med et naturlig liv. Det er ingen religioner der man kan kombinere "sex, drugs and rock&roll" eller "piker, vin og sang" hvis du er gammeldags. Er det en ting som er felles i alle religioner, så er det dette, at man ikke kan få både i pose og sekk dersom man vil leve et åndelig liv. Men det er jo en grunn til at mange velger å vende seg bort fra det denne verdenen har å by på. Man skulle jo tro at det ville være et forferdelig liv å f.eks. leve i kloster, men det er nok mange som vil fortelle noe helt annet: At de har oppdaget noe som er så verdifullt at de vil gi avkall på alt annet for å få mer av det.

 

4.Å la vitenskap være vitenskap, og ikke la seg begrense av det man allerede vet, til å erfare at det finnes noe mer.

 

 

1. Vil det si at mennesket har et behov for alt mange av oss driver med på firitden?

 

 

2. Så langt i livet har ikke jeg sett noe annet enn så kalt "materiell substans"; kan du vise meg noe som ikke er det?

 

Det virker som du har et veldig pessimistisk syn på ting. Hvorfor, bryr meg ikke, men jeg skal kommentere samtlige av punktene dine:

- Du er en ubetydelig prikk i universet, MEN i ditt og dines liv er du trolig alt annet enn en ubetydelig prikk.

- Ja, mennesket dør, som alle andre dyr og organismer, så bruk tida du har godt.

Vel å merke, om noen år, kan hende vi slutter å dø: Slutter å eldes, fordi vi kan stoppe prosessen.

- Noen gang skrevet en annerkjent symfoni eller gjort noe annet 'stort'? Noen gang prestert noe i livet ditt, gjort noe du husker, du huskes for? Om du har, så vil du nok vite hvordan dette føles: Bra.

(Vitenskapen kan for øvrig ganske sikkert forklare deg hvorfor).

 

Ikke så mørkt og kaldt, lenger, eller hva?

 

 

3. Hver til sitt, med andre ord.

 

 

4. Hvorfor begrenses man av viten man allerede sitter inne med?

Jeg for min del har erfart at jo mer jeg sitter inne med, jo mer kan jeg lære og jo mer kan jeg utvikle meg videre - jo mer kan jeg erfare.

 

Og hva er det man skal erfare, når man ikke begrenser seg av viten man allerede har?

[Jalla]

I vestlige samfunn ser det ut til at åndelighet er på vei tilbake til fordel for vitenskap.

Og dette får du inntrykk av fra hvilke data?

 

Og jeg for ofte inntrkket av at folk egentlig ikke har så mye i mot det åndelige, men de er bare overbevist om at det ikke er mulig å oppleve noe åndelig siden dette altså ikke er ting vitenskapen kan behandle.

Stoooor non sequitur, dette henger ikke på greip.

Når jeg synger i en eller annen opera og det hele låter så pelsen reiser seg så vil jeg absolutt beskrive det som "åndelig" i den forstand at det handler om å nyte noe så abstrakt som flyktige toner skapt der og da som aldri kommer igjen.

Det at det hele kan forklares via endringer i hjernens kjemi, potensialutvekslinger mellom axoner og nevroner som fyrer av synapser som igjen trigger utsondring av f.eks dopamin gjør det ikke mindre verdt for meg, men uendelig mer fascinerende.

 

Ting som f.eks. sies her på forumet om "det kan ikke bevises" er noe som blir gjentatt til en sånn grad at jeg ikke lenger har noe annet valg enn å se humoristisk på det. Jeg tar det ikke lenger alvorlig. Jeg vet at det er som å snakke til en stein, og steinen vil aldri forstå hva jeg snakker om, uansett hvordan jeg sier det.

Her er jeg enig, men jeg ser vel heller det latterlige i at folk påstår noe uten bevis og hardnakket hevder at slik er det så det så som en sta femåring

 

I fattige uland der de ikke har den samme grad av utdanning er mennesker statistisk sett mer åndelig og også mer lykkelig (kan ikke sammenlignes med statistikker på materiell livskvalitet).

Er dette komparative analyser der en f.eks har kontrollgrupper som vender tilbake til sine simple kår etter en tid med sofa, vanklosett skikkelig helsevesen osv?

 

Så har vitenskapen gjort mennesker blind for åndelighet og dermed frarøvet oss noe verdifullt? Har våre fremskritt i vitenskapen ført til tilbakesteg for oss mennesker helhetlig sett, som mennesker med behov for myter, religion og spiritualitet?

Behovet for myter, utvikling av fantasi og annet vil vi alltid ha, jeg kan godt se på Beowulf for underholdningens skyld.

Jeg vil heller si vitenskapen har beriket oss mer enn noe åndelig kan ha mulighet til å gjøre.

Åndelighet har aldri kunnet gi oss en PC og et netteverk der den kunne diskuteres, ei heller hifianlegg hvor Mozart, Haydn, Metallica, AC/DC og Bach kan kile trommehinnene.

Musikk kan absolutt sies å være noe som vekker det åndelige i folk.

 

Det jeg omtaler som åndelige her er da selvfølgelig kun følelsene en får som resultat av tidligere beskrevet hjerneaktivitet og ikke annet. Det er nemlig ikke annet

Endret 23. september 2008 av Jalla

[flammekaster]

I fattige uland der de ikke har den samme grad av utdanning er mennesker statistisk sett mer åndelig og også mer lykkelig

 

Dette ville være et veldig viktig poeng om det er sant, og jeg skulle derfor gjerne se en begrunnelse. Alt jeg har sett av forskning på området, antyder nemlig det motsatte: at man er mindre lykkelige i fattige land enn i rike, og at man kan se en klar sammenheng mellom BNP og lykke i et land. Det kommer godt frem av dette kartet.

 

Se for øvrig http://en.wikipedia.org/wiki/Happiness_economics

 

Jeg har ikke data som viser at religiøse er mindre lykkelige enn ikke-religiøse, men dersom din påstand om at man er mer "åndelige" i uland stemmer, er jo dette også ihvertfall nærliggende, uten at man skal trekke for store konklusjoner av det. Jeg synes uansett ikke at din argumentasjon er overbevisende.

[Pricks]

Men sannheten er at du har ører du også, og du vil få oppleve at Gud åpenbarer seg for deg, om du søker han med et helt hjerte, og du vil få ører som det går ann å høre med.

Nei, det er bare vrøvl.

 

Så vil jeg si at personer som f.eks. Richard Dawkins er folk som ligner ekstremt, der de har en hypnotisk evne til å overbevise folk om at den verdenen vi lever i er alt som er. De bruker intelligens og vitenskap som middel til å latterliggjøre religion som prøver å vise at vi egentlig befinner oss i en virtuell virkelighet (metaforisk talt).

Dawkins latterliggjør ingen. Det vil si, med mindre du mener at virkeligheten latterliggjør fantasien da.

 

Men dersom vi gjør som Neo og tar en "leap of faith" utenfor en skyskraper (METAFORISK) så vil vi se at ting ikke er så begrenset som Smith og hans agenter prøver å overbevise oss om, men at vi faktisk har enorme krefter til disposisjon.

Det er religion som begrenser oss ved at det får oss til å slå oss til ro med tullete historier som egentlig ikke forklarer noe som helst.

 

Det er ikke til å komme utenom at denne forestillingen også fører med seg det fakta at: "Livet er meningsløst, jeg selv er bare en ubetydelig prikk i universet, og uansett hva jeg gjør i livet, så vil jeg dø om noen år og aldri i evighet få oppleve livet igjen, og ingenting jeg noen gang gjør vil ha noen innvirkning på dette" Om man pirker seg i øret, eller skriver en opera-symfoni, vil det ikke ha noen forskjell.

For noe tull. Man lager sin egen mening. Selv om det til syvende og sist ikke har noe å si, kan man utrette noe der og da som betyr noe for andre.

 

Merkelig at enkelte religiøse ikke klarer å se verdien av mennesket i seg selv. At dersom Gud forsvant var liksom mennesker verdiløse for disse. Skremmende.

 

Å la vitenskap være vitenskap, og ikke la seg begrense av det man allerede vet, til å erfare at det finnes noe mer.

Hvis det finnes noe mer så vil man kunne bruke vitenskapen til å finne ut av det.

[Pricks]

Bibelen sier at den som søker Herren, skal finne ham. Min erfaring sier at det stemmer; når noen faktisk søker finner de Gud Problemet for mange ateister er at de ikke søker Gud, de søker å kunne avkrefte Ham.

Tullete bortforklaring som ikke tar med i beregningen alle ateistene som tidligere var dypt religiøse.

[Astralnoise]

Men herr Pricks da, når ble du så menneskeretts-solidarisk? Det er da virkelig ikke særlig høyrevridd.

 

Som jeg har sagt tidligere er det merkelig at det skal være forbudt å tro på Gud, i ytringsfrihetens samfunn.

Endret 30. september 2008 av Astralnoise

[Pricks]

Men herr Pricks da, når ble du så menneskeretts-solidarisk? Det er da virkelig ikke særlig høyrevridd.

Hva i all verden er det du babler om?

 

Som jeg har sagt tidligere er det merkelig at det skal være forbudt å tro på Gud, i ytringsfrihetens samfunn.

Når har jeg sagt noe om å forby noe som helst?

 

Si meg, er du full?

[FLarsen]

Blir ikke dette som å spør om vitenskap har gjort mennesker blind for tannfeen?

[Hansoen]

Jeg vet at det er som å snakke til en stein, og steinen vil aldri forstå hva jeg snakker om, uansett hvordan jeg sier det.

 

Høres ut som du snakker om gladkristne. kristne tar jo aldri å forkaster andres synspunkter, neida :!: Nei du bellicus, dette er dobbeltmoral på høyt nivå. Vitenskapen argumenter med logikk, religiøse kommer med et eller anna"jeg kan føle det".

 

I CAN FEEL SANTA CLAUS!!!

En vakker dag skal vi alle dø og da får vi se, skal sende deg PM fra helvete og innrømme at jeg hadde feil hvis dere har rett

[Astralnoise]

Men herr Pricks da, når ble du så menneskeretts-solidarisk? Det er da virkelig ikke særlig høyrevridd.

Hva i all verden er det du babler om?

 

Som jeg har sagt tidligere er det merkelig at det skal være forbudt å tro på Gud, i ytringsfrihetens samfunn.

Når har jeg sagt noe om å forby noe som helst?

 

Si meg, er du full?

 

Ja, nå såret du meg dypt

Men sofistikk funker ikke på meg, desverre.

 

Hele pointet er jo at du i andre debatter nettopp har argumentert mot delkulturer og grupperinger som krenker individets frihet. Dermed setter jeg spørsmålstegn ved troverdigheten når du i denne tråden tydelig forakter og spotter at andre individer har en annen oppfatning enn deg, og mener det er forkastelig.

 

Jeg bare lurer hva du da egentlig mener, og håper du kunne redegjort for det så jeg kan få ditt perspektiv riktig belyst.

 

Bruk gjerne ordene "irrelevant", "vet ikke hva du prater om" eller liknende, men innerst inne vet du like godt som meg at det eneste som skiller argumentene dine brukt i individuell religionssammenheng og kulturell religionssammenheng er en kulturs (og et samfunns) normative verdier og frykten for negative sanksjoner ved brudd på disse ved å mene det motsatte av massen (som da reagerer på enkelte kulturers mangel på ytrings, menings og valgfrihet), mens på det individuelle plan er en forakt for mangel på fornuft og fakta som feller motstanderen, selv om det hverken er normmessig eller lovmessig feil å mene det i dagens samfunn, selv om det er en økende trend blant enkelte å sette seg opp mot det bestående.

 

Dermed blir spørsmålet, om hvorfor det argumenteres for et liberalt samfunn der enhver har rett til frie tanker, ideer, meninger og en misnøye mot lover og normer som krenker individets frihet, når det i den religiøse institusjonen argumenteres MOT åndelig frihet ved bruk av normer?

 

Bare det jeg lurte på.

[Feliks]

Science - 1 Religion - 0

[Pricks]

Hele pointet er jo at du i andre debatter nettopp har argumentert mot delkulturer og grupperinger som krenker individets frihet. Dermed setter jeg spørsmålstegn ved troverdigheten når du i denne tråden tydelig forakter og spotter at andre individer har en annen oppfatning enn deg, og mener det er forkastelig.

Hvis noen forakter og spotter andres oppfatning betyr ikke at man fratar dem muligheten eller retten til å ha denne oppfatningen.

 

Jeg bare lurer hva du da egentlig mener

Det er vel heller du som må fortelle hva DU mener. Eller rettere sagt, hva i all verden du babler om. Du legger ut med svada, men burde heller konsentrere deg om å være mer konkret om hva du snakker om.

 

innerst inne vet du like godt som meg at det eneste som skiller argumentene dine brukt i individuell religionssammenheng og kulturell religionssammenheng er en kulturs (og et samfunns) normative verdier og frykten for negative sanksjoner ved brudd på disse ved å mene det motsatte av massen (som da reagerer på enkelte kulturers mangel på ytrings, menings og valgfrihet), mens på det individuelle plan er en forakt for mangel på fornuft og fakta som feller motstanderen, selv om det hverken er normmessig eller lovmessig feil å mene det i dagens samfunn, selv om det er en økende trend blant enkelte å sette seg opp mot det bestående.

Dette er jo bare svada. Prøv å formulere deg på norsk.

 

Dermed blir spørsmålet, om hvorfor det argumenteres for et liberalt samfunn der enhver har rett til frie tanker, ideer, meninger og en misnøye mot lover og normer som krenker individets frihet, når det i den religiøse institusjonen argumenteres MOT åndelig frihet ved bruk av normer?

Igjen gir det du skriver ingen mening. Prøv på nytt.

 

Jeg skjønner virkelig ikke hva du babler om.

 

Folk må få mene hva pokker de vil, og meninger skal ikke forbys, men det betyr ikke at ikke andre kan kritisere disse meningene.

[Astralnoise]

Hvis noen forakter og spotter andres oppfatning betyr ikke at man fratar dem muligheten eller retten til å ha denne oppfatningen.

Da må man heller ikke tute høyt om kritikk av sine egne meninger.

 

Jeg bare lurer hva du da egentlig mener

Det er vel heller du som må fortelle hva DU mener. Eller rettere sagt, hva i all verden du babler om. Du legger ut med svada, men burde heller konsentrere deg om å være mer konkret om hva du snakker om.

Svada, det ordet må du være glad i.

 

 

Dette er jo bare svada. Prøv å formulere deg på norsk.

 

Jeg skriver forresten norsk, og jeg trodde virkelig en person som deg som er veldig opptatt av saklighet og fakta hadde et vokabular som gjorde deg i stand til å forstå det. Men, det kan jo hende du ikke har særlig høy utdanning? Du får unnskylde meg om jeg antar feil.

 

 

 

Igjen gir det du skriver ingen mening. Prøv på nytt.

 

Jeg skjønner virkelig ikke hva du babler om.

 

Folk må få mene hva pokker de vil, og meninger skal ikke forbys, men det betyr ikke at ikke andre kan kritisere disse meningene.

 

Ah, så klart, men du må ikke bli så sint. Både jeg og du er store sympatisører av ytringsfriheten, men det eneste jeg stusset på var ditt ståsted, om du mente av prinsipp at alle må få ha de meningene de vil, eller at det bare gjaldt meninger som er sosialt akseptert eller meninger som "teoretisk sett" ikke skader noen. Det er det eneste jeg spurte om.

Det var for å unngå misforståelser.

Endret 1. oktober 2008 av Astralnoise

[Pricks]

Hvis noen forakter og spotter andres oppfatning betyr ikke at man fratar dem muligheten eller retten til å ha denne oppfatningen.

Da må man heller ikke tute høyt om kritikk av sine egne meninger.

Igjen skjønner jeg ikke hva du mener. Hvem tuteer høyt av hvem sin kritikk av hva?

 

jeg trodde virkelig en person som deg som er veldig opptatt av saklighet og fakta hadde et vokabular som gjorde deg i stand til å forstå det.

Det hjelper ikke å ha et stort ordforråd når motparten setter ordene sammen i en usammenhengende, tåkete grøt som er så lite konkret at teksten blir ubrukelig.

 

Både jeg og du er store sympatisører av ytringsfriheten, men det eneste jeg stusset på var ditt ståsted, om du mente av prinsipp at alle må få ha de meningene de vil, eller at det bare gjaldt meninger som er sosialt akseptert eller meninger som "teoretisk sett" ikke skader noen. Det er det eneste jeg spurte om.

Det er jo morsomt at du prøver deg på et latterlig personangrep der du vil ha det til at jeg ikke skjønner ordene du bruker, samtidig som du ikke har fått med deg det jeg gjentatte ganger har forklart deg om at jeg av prinsipp mener at alle må få ha de meningene de vil.

 

Prøv å følge med. Prøv å lese det jeg skriver. Prøv å formulere deg klarere. Prøv å komme til poenget.

Endret 1. oktober 2008 av Pricks

[Astralnoise]

Igjen skjønner jeg ikke hva du mener. Hvem tuteer høyt av hvem sin kritikk av hva?

Generelt sett. Ikke noen spesifikke personer.

 

jeg trodde virkelig en person som deg som er veldig opptatt av saklighet og fakta hadde et vokabular som gjorde deg i stand til å forstå det.

Det hjelper ikke å ha et stort ordforråd når motparten setter ordene sammen i en usammenhengende, tåkete grøt som er så lite konkret at teksten blir ubrukelig.

 

Prøv å følge med. Prøv å lese det jeg skriver.

Akkurat det jeg gjør. Ellers hadde jeg ikke spurt.

 

Det er jo morsomt at du prøver deg på et latterlig personangrep der du vil ha det til at jeg ikke skjønner ordene du bruker, samtidig som du ikke har fått med deg det jeg gjentatte ganger har forklart deg om at jeg av prinsipp mener at alle må få ha de meningene de vil.

Personangrep?

Hvis du tolket det der som personangrep gjør du jo ikke annet enn å skrive personangrep til andre. Ta f.eks. uttalelsen "er du full?"

Du har heller ikke gjentatte ganger nevnt at du synes folk skal få mene hva de vil. Det har jeg jo visst hele tiden uansett, det eneste jeg lurte på var om du mente det var legitimt å henvise til "common sense" eller lignende for å felle et personlig synspunkt.

Men når jeg nå vet det, så kan vi gå OT igjen.

 

 

Prøv å formulere deg klarere. Prøv å komme til poenget.

Jeg gjorde det. Først detaljert, så etterpå enkelt.

Endret 1. oktober 2008 av Astralnoise

[Pricks]

Generelt sett. Ikke noen spesifikke personer.

Så hva er poenget ditt?

 

Du har heller ikke gjentatte ganger nevnt at du synes folk skal få mene hva de vil.

Eh jo, det har jeg. For eksempel:

 

"Hvis noen forakter og spotter andres oppfatning betyr ikke at man fratar dem muligheten eller retten til å ha denne oppfatningen."

 

det eneste jeg lurte på var om du mente det var legitimt å henvise til "common sense" eller lignende for å felle et personlig synspunkt.

Igjen skjønner jeg ikke hva du babler om. Hva mener du med "henvise til common sense"? Hva mener du med "felle et personlig synspunkt"?

 

Du roter jo sammen alt i en grøt. Det virker som du tror at det at alle må få ha de meningene de vil er det samme som at man ikke kan argumentere mot meningene deres.

[O3K]

Bellicus:

-Gjør vitenskap oss ulykkelige?

Uansett om du er religiøs eller ikke så kan du aldri si at religion er et alternativ til vitenskap.

Et liv uten vitenskap ville ihvertfall ha vært veldig ulykkelig.

Uten vitenskap hadde vi kun benyttet oss av ting som finnes i naturen helt umodifisert av mennesket.

Tenk deg en verden uten vitenskap, ingen såpe, ingen medisiner, vi måtte ha bodd i huler eller andre naturfenomener med muligheten til å bo i. antall døde ville ha vært dramatisk høy. Sjansene for at arten vår hadde dødd ut hadde vært der. Vitenskap er grunnen til at vi fortsatt lever. Uten vitenskap hadde vi ikke hatt en eneste form for teknologi. Og uten teknologiske kunnskaper som f. eks. håndverk hadde det ikke blitt bygd mange kirker. Alle benytter seg av vitenskap, både religiøse og ateister. Hvis ikke religiøse er noe glad i vitenskap så kan de jo fjerne alt ved deres tro som er knyttet til vitenskap. Vi kan godt fjerne de religiøses tilgang til kloakk, vann, strøm, verktøy, trykkekunsten, vakumert og hermetisk mat, hus, elektrisitet. Innse det, det er vitenskap som holder oss i live, og religion motarbeider vitenskap, ergo er religion med på å gjøre livet vanskeligere for vår art.

 

Mennesker kan leve uten religion, men ikke uten vitenskap.

[cuadro]

Poenget er ikke at han ikke vet hva common sence er, men at Astralnoise bruker det utenforstått. Angriper har rett og slett ikke gitt en god grunn for å legge til spydigheten i sitt innlegg.

 

Jeg må si meg enig med Prick; Det virker som at Astralnoise ikke ser at Prick kan argumentere mot et synspunkt, uten å forsøke å frata rettighetene til et visst synspunkt. Det er dette som heter rasjonell argumentering.

 

Når det gjelder opphavet til uenigheten, som etter min oppfatning er en viss påstand om at alle, og da menes alle, har en "kanal" tilgjengelig for å lytte til Guds ord og erkjenne han; så mener jeg at dette er en, dog indirekte, ekstrem generalisering av mennesker, en uhøflig fordømmelse, som innebærer at "vi" rett og slett bare ikke lytter godt nok.

 

Nei, ærlig talt, en slik påstand trenger underbyggelse. Hva tyder på at jeg lytter mindre enn deg, Bellicus?

[Pricks]

cuadRo har selvsagt rett. Det er ikke uttrykket "common sense" som er spørsmålet. Spørsmålet er sammenhengen det brukes i. Spørsmålet er hva han mener er sunn fornuft.

[Red Frostraven]

Dersom gud snakker til oss dersom vi søker...

 

Hvem er det som snakker til wicca-hekser, satanister, hinduister, åsatruende, muslimer, jøder, cargo-cult medlemmer, bush-religiøse, jungel-religiøse -- som alle sier at de har funnet gudene / åndene sine og at man bare må lytte -- og hvorfor gjør faktisk kunnskap om verden oss dårligere til å lytte og finne guder, og hvorfor er lite og/eller feilaktig kunnskap om verden til sterk fordel for troen?

 

Jeg er helt og holdent totalt åpen for guder. Alt de trenger å gjøre er å åpenbare seg.

De er allmektige, skal vi tro de troende, så hvorfor gidder de ikke åpenbare seg?

 

Nei -- det er ikke bare til å prøve å tro.

Det er like lett for ateister å prøve å tro på gud som det er for dem som ikke tror på julenissen å prøve å begynne å tro på julenissen.

Det er like dumt for ateister å søke gud som det er for de som ikke tror på julenissen å prøve å lytte etter julenissen.

 

Dessuten, som nevnt tidligere... vi kan finne hvilken som helst gud dersom vi søker etter den.

Så hva er da poenget med å søke etter guder -- det er jo helt åpenbart at gudene må komme til oss, for hvis dette hadde vært et jødisk forum ville bellicus og cp-nilsen vært jøder som sa akkurat det samme i forsøket på å få folk til å se Jahve, og i et muslimsk forum ville bellicus og cp-nilsen vært muslimer som sa akkurat det samme i forsøket på å få folk til å lytte til Allah...

 

Hadde vi alle vært født i Irak med muslimske foreldre ville nevnte kristne vært muslimer, mens jeg ville fremdeles vært ateist.

Hadde vi alle vært født i Israel med jødiske foreldre ville nevnte kristne vært jøder, mens jeg ville fremdeles vært ateist.

Dermed ser jeg ikke noen grunn til å stole på ytringene deres angående deres religion.

 

De som ønsker å tro vil finne den av de tre som er mest populær i landet de bor i.

 

Jeg håper virkelig at Bellicus tar til fornuften og ser at det er totalt umulig for rasjonelle mennesker å bare akseptere guder uten at gudene tar kontakt først -- av nevnte grunner.

 

Vent litt mens jeg ber til Mithra.

Joda -- akkurat like mye svar som når jeg ba til gud i kristendomstimene i barneskolen.

Han sier hei, med min stemme.

Hva skal jeg svare folkens -- jeg har en gud på tråden!

 

Uansett:

 

Vitenskapen: Kan forklare verden, kan forklare religiøse opplevelser

Religion: Kan ikke forklare verden, kan ikke forklare religiøse opplevelser

Endret 8. oktober 2008 av Andre1983