Har vitenskapen gjort mennesker blind for åndelighet?

[Timeo]

 

I vestlige samfunn ser det ut til at åndelighet er på vei tilbake til fordel for vitenskap. Og jeg for ofte inntrkket av at folk egentlig ikke har så mye i mot det åndelige, men de er bare overbevist om at det ikke er mulig å oppleve noe åndelig siden dette altså ikke er ting vitenskapen kan behandle. Ting som f.eks. sies her på forumet om "det kan ikke bevises" er noe som blir gjentatt til en sånn grad at jeg ikke lenger har noe annet valg enn å se humoristisk på det. Jeg tar det ikke lenger alvorlig. Jeg vet at det er som å snakke til en stein, og steinen vil aldri forstå hva jeg snakker om, uansett hvordan jeg sier det.

 

I fattige uland der de ikke har den samme grad av utdanning er mennesker statistisk sett mer åndelig og også mer lykkelig (kan ikke sammenlignes med statistikker på materiell livskvalitet). Så har vitenskapen gjort mennesker blind for åndelighet og dermed frarøvet oss noe verdifullt? Har våre fremskritt i vitenskapen ført til tilbakesteg for oss mennesker helhetlig sett, som mennesker med behov for myter, religion og spiritualitet?

[Leviath]

Har våre fremskritt i vitenskapen ført til tilbakesteg for oss mennesker helhetlig sett, som mennesker med behov for myter, religion og spiritualitet?

 

Nei.

 

Paranormalitet, religion og "åndelighet" er resultater av at mennesker har et behov for å forklare verden rundt seg og gi livet sitt en større mening. Etterhvert som vitenskapen gir flere og flere svar forsvinner nødvendigheten av dette. Dette er sikkert et tilbakeskritt for de som hardnakket påstår at det må være "noe mer", men totalt sett tror jeg ikke det har så mye å si og verden vil gå raskere fremover om vi kan klare å legge all overtro til side.

[Wubble]

Så har vitenskapen gjort mennesker blind for åndelighet og dermed frarøvet oss noe verdifullt?

 

 

Den har nok gitt oss mer verdifulle ting enn den har frarøvet oss.

[GeirGrusom]

Har åndelighet gjort mennesker blind for vitenskapen?

 

"Åndelighet" er noe gjenlevende fra den tiden da en trodde at alle tankeprosesser foregikk i hjertet, dette er tøv uten noe grunnlag i virkeligheten.

Endret 22. september 2008 av GeirGrusom

[Sempercogitare]

Hva definerer du som åndelighet? har selv en religiøs fasinasjon over hvordan universet virker, men har ikke noe behov for å tro på nisser, tannfeer, allmektige ånder osv.

[Scientia]

Og jeg for ofte inntrkket av at folk egentlig ikke har så mye i mot det åndelige, men de er bare overbevist om at det ikke er mulig å oppleve noe åndelig siden dette altså ikke er ting vitenskapen kan behandle.

I såfall har du misforstått totalt. Man kan selvsagt *føle* at man opplever noe åndelig. Følelsen er bare uavhengig av virkeligheten.

Endret 22. september 2008 av Scientia

[cloudstrife]

hæ? man kan da bruke briller selv om man er kristen?:S

[Strappado]

I fattige uland der de ikke har den samme grad av utdanning er mennesker statistisk sett mer åndelig og også mer lykkelig (kan ikke sammenlignes med statistikker på materiell livskvalitet). Så har vitenskapen gjort mennesker blind for åndelighet og dermed frarøvet oss noe verdifullt? Har våre fremskritt i vitenskapen ført til tilbakesteg for oss mennesker helhetlig sett, som mennesker med behov for myter, religion og spiritualitet?

 

Det er tvert i mot slik at "åndelighet" har gjort folk blinde for vitenskap (dvs. rasjonell tenkning). Dermed står de i stampe økonomisk.

Jeg synes alltid det er besynderlig hvordan religiøse her til lands alltid fremholder mennesker i U-land som forbilder, fordi de er mer religiøse enn oss frafalne, dekadente europeere, men jeg hører sjelden om kristne som vil bosette seg i Nigeria fordi de da ville bli lykkelige.

 

Tror du at du ville blitt mer lykkelig i Nigeria? Sett at Nigerianere er mer lykkelige enn vi er(de er langt mer religiøse), er det en nigeriansk løsning du ønsker for Norge?

 

Sammenhengen fattigdom-religion tror jeg flere religiøse burde tenke over.

 

Det er jo helt tullerusk at KrF er en av de viktigste pådriverne for u-hjelp. Hvis de virkelig mente det de sier om å hjelpe, så ville de arbeidet for en sekularisering av u-landene, slik at de får økonomien på fote.

Endret 22. september 2008 av Strappado

[____________]

Bellicus:

-Har mennesket et behov for åndelighet?

-Gjør vitenskap oss ulykkelige?

-Gjør fravær av / mindre åndelighet oss ulykkelige?

-Hva mener du er løsningen på dine postulerte problemer?

 

 

Kan du begrunne eller bevise det, uten å bli til stein?

[Carny]

Bellicus:

-Har mennesket et behov for åndelighet?

-Gjør vitenskap oss ulykkelige?

-Gjør fravær av / mindre åndelighet oss ulykkelige?

-Hva mener du er løsningen på dine postulerte problemer?

 

 

Kan du begrunne eller bevise det, uten å bli til stein?

 

Det var vel det som var poenget. -At det ikke kan bevises.

Jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn man kan forklare, men ser ikke noe behov for å prakke mitt syn på andre.

Folk får tro hva de vil, men å tro det ikke finnes noe hvis det ikke kan bevises må være litt kjedelig.

[-AbraXas-]

 

I vestlige samfunn ser det ut til at åndelighet er på vei tilbake til fordel for vitenskap. Og jeg for ofte inntrkket av at folk egentlig ikke har så mye i mot det åndelige, men de er bare overbevist om at det ikke er mulig å oppleve noe åndelig siden dette altså ikke er ting vitenskapen kan behandle. Ting som f.eks. sies her på forumet om "det kan ikke bevises" er noe som blir gjentatt til en sånn grad at jeg ikke lenger har noe annet valg enn å se humoristisk på det. Jeg tar det ikke lenger alvorlig. Jeg vet at det er som å snakke til en stein, og steinen vil aldri forstå hva jeg snakker om, uansett hvordan jeg sier det.

 

I fattige uland der de ikke har den samme grad av utdanning er mennesker statistisk sett mer åndelig og også mer lykkelig (kan ikke sammenlignes med statistikker på materiell livskvalitet). Så har vitenskapen gjort mennesker blind for åndelighet og dermed frarøvet oss noe verdifullt? Har våre fremskritt i vitenskapen ført til tilbakesteg for oss mennesker helhetlig sett, som mennesker med behov for myter, religion og spiritualitet?

 

Hadde gud valgt å gi steinen ører, så vil den hørt deg, ville den ikke? Jeg vil aldri forstå religiøse 100%, siden jeg ikke ble skapt med "ører". Gud har aldri åpenbaret seg for meg i noen som helst form, hvor jeg har vært klar over det.

 

Angående spiritualitet i "fattige" land:

Du har vel sikkert hørt uttrykket "ignorance is bliss". Det blir bla. sagt i filmen The Matrix, som du kanskje allerede vet, og er i denne sammenheng et utmerket eksempel. Hvis du fikk valget mellom å leve et liv i den harde, "virkelige" verden, ville du da valgt det fremfor en livstid i ditt eget eventyland? I et valg mellom den røde og den blå pillen, virkeligheten og eventyrland, ville sannsynligvis flesteparten av oss ha valgt eventyrland, tror du ikke? Det er ikke alle mennesker som takler den virkelige verden, og som må ha noe å gjemme seg bak. For min del kan folk tro hva de vil. Men indoktrinering basert på tro hører ikke hjemme noe sted. La nå de som er klar for virkeligheten ta steget. Vitenskapen gir nok forståelse for mange, slik at noen får mulighet til å ta akkurat det steget.

 

Vitenskapen fjerner sløret som er dratt foran oss, sakte men sikkert, og det er en selvfølge at alle ikke vil takle det.

 

Hilsen stein uten ører. (Jeg heter ikke Stein, selv om jeg er en stein, men du kan godt kalle meg Stein hvis du vil.)

Endret 22. september 2008 av -AbraXas-

[Pricks]

Ting som f.eks. sies her på forumet om "det kan ikke bevises" er noe som blir gjentatt til en sånn grad at jeg ikke lenger har noe annet valg enn å se humoristisk på det. Jeg tar det ikke lenger alvorlig. Jeg vet at det er som å snakke til en stein, og steinen vil aldri forstå hva jeg snakker om, uansett hvordan jeg sier det.

Problemet ditt er selvsagt at mange av disse som krever bevis fra deg nettopp har vært overtroiske og irrasjonelle selv tidligere, og vet nøyaktig hva du snakker om. Ja, selv de som ikke har vært slik kan vite hva du snakker om. Så denne nedlatende tonen kan du bare legge av deg.

 

I fattige uland der de ikke har den samme grad av utdanning er mennesker statistisk sett mer åndelig og også mer lykkelig

Hvor har du det fra?

 

Så har vitenskapen gjort mennesker blind for åndelighet og dermed frarøvet oss noe verdifullt?

Nei. Det er verdifullt å fri seg fra overtroisk tull.

 

Har våre fremskritt i vitenskapen ført til tilbakesteg for oss mennesker helhetlig sett, som mennesker med behov for myter, religion og spiritualitet?

Nei.

[Timeo]

Hadde gud valgt å gi steinen ører, så vil den hørt deg, ville den ikke? Jeg vil aldri forstå religiøse 100%, siden jeg ikke ble skapt med "ører". Gud har aldri åpenbaret seg for meg i noen som helst form, hvor jeg har vært klar over det.

Jeg tror deg når du sier dette. Og jeg vet hvordan det er. Men sannheten er at du har ører du også, og du vil få oppleve at Gud åpenbarer seg for deg, om du søker han med et helt hjerte, og du vil få ører som det går ann å høre med.

 

Det som stopper mange fra å søke Gud er denne verdenen, og alt man vil ha i denne verdenen. Men i bibelen står det "Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg".

 

Angående spiritualitet i "fattige" land:

Du har vel sikkert hørt uttrykket "ignorance is bliss". Det blir bla. sagt i filmen The Matrix, som du kanskje allerede vet, og er i denne sammenheng et utmerket eksempel. Hvis du fikk valget mellom å leve et liv i den harde, "virkelige" verden, ville du da valgt det fremfor en livstid i ditt eget eventyland? I et valg mellom den røde og den blå pillen, virkeligheten og eventyrland, ville sannsynligvis flesteparten av oss ha valgt eventyrland, tror du ikke? Det er ikke alle mennesker som takler den virkelige verden, og som må ha noe å gjemme seg bak.

Det er ganske morsomt at du bruker denne forklaringen om religiøse mennesker, men jeg selv synes den passer veldig godt ovenfor ateister

 

Hvis vi tar som eksempel Agent Smith

 

 

Så vil jeg si at personer som f.eks. Richard Dawkins er folk som ligner ekstremt, der de har en hypnotisk evne til å overbevise folk om at den verdenen vi lever i er alt som er. De bruker intelligens og vitenskap som middel til å latterliggjøre religion som prøver å vise at vi egentlig befinner oss i en virtuell virkelighet (metaforisk talt). Men dersom vi gjør som Neo og tar en "leap of faith" utenfor en skyskraper (METAFORISK) så vil vi se at ting ikke er så begrenset som Smith og hans agenter prøver å overbevise oss om, men at vi faktisk har enorme krefter til disposisjon.

[Timeo]

Bellicus:

1-Har mennesket et behov for åndelighet?

2-Gjør vitenskap oss ulykkelige?

3-Gjør fravær av / mindre åndelighet oss ulykkelige?

4-Hva mener du er løsningen på dine postulerte problemer?

 

 

Kan du begrunne eller bevise det, uten å bli til stein?

 

1.Ja, med tanke på det enorme antallet religioner og religiøse mennesker, så blir det vel i beste fall "lite gjennomtenkt" å si at mennesker ikke har behov for dette.

 

2.Dersom vitenskapen får oss til å tro at alt består av materiell substans, og at alt er materiell substans, og at det ikke kan være noe mer enn materiell substans, siden vi bare er istand til å oppfatte det materielle i vår materielle form, så ja. Det er ikke til å komme utenom at denne forestillingen også fører med seg det fakta at: "Livet er meningsløst, jeg selv er bare en ubetydelig prikk i universet, og uansett hva jeg gjør i livet, så vil jeg dø om noen år og aldri i evighet få oppleve livet igjen, og ingenting jeg noen gang gjør vil ha noen innvirkning på dette" Om man pirker seg i øret, eller skriver en opera-symfoni, vil det ikke ha noen forskjell.

 

3.Spørs hvilket perspektiv man setter det i. Problemet med åndelighet, og som sikkert er grunnen til at de fleste tar avstand fra det, er at åndelighet er i konlikt med et naturlig liv. Det er ingen religioner der man kan kombinere "sex, drugs and rock&roll" eller "piker, vin og sang" hvis du er gammeldags. Er det en ting som er felles i alle religioner, så er det dette, at man ikke kan få både i pose og sekk dersom man vil leve et åndelig liv. Men det er jo en grunn til at mange velger å vende seg bort fra det denne verdenen har å by på. Man skulle jo tro at det ville være et forferdelig liv å f.eks. leve i kloster, men det er nok mange som vil fortelle noe helt annet: At de har oppdaget noe som er så verdifullt at de vil gi avkall på alt annet for å få mer av det.

 

4.Å la vitenskap være vitenskap, og ikke la seg begrense av det man allerede vet, til å erfare at det finnes noe mer.

Endret 22. september 2008 av Bellicus

[cp-nilsen]

Gud har aldri åpenbaret seg for meg i noen som helst form, hvor jeg har vært klar over det.

Spørsmålet blir da; har du søkt?

Bibelen sier at den som søker Herren, skal finne ham. Min erfaring sier at det stemmer; når noen faktisk søker finner de Gud Problemet for mange ateister er at de ikke søker Gud, de søker å kunne avkrefte Ham.

[Timeo]

Problemet for mange ateister er at de ikke søker Gud, de søker å kunne avkrefte Ham.

 

Veldig bra poeng!

 

En annen måte å si det på, er at Gud gjemme seg ikke for folk, men folk gjemmer seg for Han. Det er ikke så vanskelig å finne Han, om vi slutter å gjemme oss for Han.

 

[Yfirvaldr]

*kniz*

 

Man trenger ikke åndelighet for å oppnå ett godt liv, men ett mål med livet og gode venner

Etter å ha smakt på både deler, veit jeg at det er bedre å innse livet slik som det er, enn å la seg forstyrre av andre åndelige impulser.

[-AbraXas-]

Gud har aldri åpenbaret seg for meg i noen som helst form, hvor jeg har vært klar over det.

Spørsmålet blir da; har du søkt?

Bibelen sier at den som søker Herren, skal finne ham. Min erfaring sier at det stemmer; når noen faktisk søker finner de Gud Problemet for mange ateister er at de ikke søker Gud, de søker å kunne avkrefte Ham.

 

Du tenker litt feil her synes jeg. Du skal ikke trenge å vite at det finnes en Gud i det hele tatt for å faktisk få en åpenbaring. Det ville jo ikke vært rettferdig mot de uopplyste? Hvis man søker en Gud, vil man selvfølgelig finne en Gud. Man har jo svaret og leter seg fram til et spørsmål som passer svaret, fremfor den logiske motsatte metoden. Slik jeg ser det har alle en "Gud" i seg. Og det handler om å "finne" seg selv, uten at religion nødvendigvis spiller en rolle. "Gud" kan være mange ting. Og derfor et ganske vagt, misvisende, abstrakt ord. Jeg er min egen Gud enn så lenge. (Og jeg har en følelse av at det kommer til å vare en stund).

 

Så vil jeg si at personer som f.eks. Richard Dawkins er folk som ligner ekstremt, der de har en hypnotisk evne til å overbevise folk om at den verdenen vi lever i er alt som er. De bruker intelligens og vitenskap som middel til å latterliggjøre religion som prøver å vise at vi egentlig befinner oss i en virtuell virkelighet (metaforisk talt). Men dersom vi gjør som Neo og tar en "leap of faith" utenfor en skyskraper (METAFORISK) så vil vi se at ting ikke er så begrenset som Smith og hans agenter prøver å overbevise oss om, men at vi faktisk har enorme krefter til disposisjon

 

 

 

Richard Dawkins overbeviser med vitenskap og rasjonalitet som sine grunnpilarer. Det virker som du tror Dawkins benekter religion 100%, noe som han absolutt ikke gjør. Hvis du leser "The God Delusion" eller kommer over et par intervjuer vil du se det at han har laget en skala fra 1 til 7, hvor 1 er Absolutt religiøs, mens 7 er den religiøse motpart. Begge disse endepnktene på skalaen opererer med absolutt sannhet Og når du tror Dawkins plasserer seg selv på 7, tar du feil. Han har selv sagt at det ligger tett opp mot 7. Kanskje noe sånt som 6,999999999999.....Poenget er at han ikke benekter Guds eksistens, ettersom han ikke tror på absolutte sannheter. Han sier dog at sannsynligheten er svært liten for at en religion er den rette veien å gå, med diverse sterke argumenter. Hvordan vet du at du har valgt riktig religion, ettersom så å si alle religioner motsier hverandre etc.

 

Jeg benekter ikke at Richard Dawkins er partisk. Det er han selvfølgelig, som alle. Men jeg liker det han gjør, nettopp fordi det setter tankene i sving hos de som tviler og for de som er religiøse. Spørsmålene han stiller, bør alle som anser seg selv som religiøse klare å svare på.

 

Det overrasker meg at du ser det som at Dawkins prøver å holde oss tilbake, og hindre fremskritt. Jeg ser det som helt motsatt. Hvis Dawkins er en spirituell "blokkerer", vil religion nødvendigvis være en "blokkerer" for vitenskap. Vitenskapen er vel egentlig mer allmenn rettet en religion, som skal være en personlig ting. Jeg vil påstå at Dawkins´"propaganda" er ganske uskyldig, sammenliknet med mye "religiøs" propaganda. Religiøs propaganda sier ikke:"Sett deg ned i godstolen, og tenk på jesus, så vil du kanskje få en åpenbaring". Det heller mer mot: "Benekter du guds eksistens, skal du brenne i helvetes rike i all evighet." Religion spiller mye på frykt, i motsetning til Dawkins lære, som i større grad får religiøse til å virke som idioter. Og det er jo ganske uskyldig, sammenliknet med evig pine, spør du meg.

 

Livet er for kort til å la det basere seg på simple antagelser.

[Scientia]

Problemet for mange ateister er at de ikke søker Gud, de søker å kunne avkrefte Ham.

Nei, problemet er at vi vet hva som egentlig skjer hvis vi finner "ham". Hjernen vår har gitt oss religionskicket, som en premiering for at vi underkaster oss flokken.

[RWS]

En annen måte å si det på, er at Gud gjemme seg ikke for folk, men folk gjemmer seg for Han. Det er ikke så vanskelig å finne Han, om vi slutter å gjemme oss for Han.

 

Nei, dette er feil. Jeg gjemmer meg ikke for gud. I såfall er det omvendt, han gjemmer seg for meg.

 

AbraXas sier det meget fint:

Du skal ikke trenge å vite at det finnes en Gud i det hele tatt for å faktisk få en åpenbaring. Det ville jo ikke vært rettferdig mot de uopplyste? Hvis man søker en Gud, vil man selvfølgelig finne en Gud. Man har jo svaret og leter seg fram til et spørsmål som passer svaret, fremfor den logiske motsatte metoden. Slik jeg ser det har alle en "Gud" i seg. Og det handler om å "finne" seg selv, uten at religion nødvendigvis spiller en rolle. "Gud" kan være mange ting. Og derfor et ganske vagt, misvisende, abstrakt ord. Jeg er min egen Gud enn så lenge. (Og jeg har en følelse av at det kommer til å vare en stund).

 

Det at jeg ikke "finner" gud er IKKE det at jeg ikke KAN finne en gud, men at jeg ikke VIL finne noen gud da det gir null og nix mening for meg med en gud.

 

Gi meg en god grunn til at jeg skal finne en gud å tro på? En grunn jeg ikke allerede har..... Blir jeg et bedre menneske ovenfor mine medmennesker ved å tro på en gud? Eller tror dere kun for deres egen del? Eller for gudens skyld? Hva kan tro på en gud gi meg som jeg ikke allerede har?

 

Lykke er nevnt, men åssen vet bellicus hva lykke er for meg? Det er sikkert lykke for en kristen å tro på gud, men for meg er tro på en gud kun å lure seg selv. Jeg har klart meg uten noen gud så lenge og har ikke savnet gud en eneste gang i de førti årene jeg har vært uten, skal jeg være ærlig. Tror du mennesker i den tredje verden er mer lykkelige enn oss her i den sekulære verden? Det tror ikke jeg. Ignoranse kan sikkert sees på som lykke, men det er ikke det for meg. Jeg trives med kunnskap og å lære nye ting og da ser jeg på religion, som nevnt hundre ganger før, som et tanke fengsel i så måte, for det styrer hva jeg skal tenke....

 

Hva er åndelighet for meg? Bevisthet kanskje... Jeg har ingen sjel, kun bevisthet og jeg trives med det. Det skremmer ikke meg at jeg ikke er her for annet enn å føre genene mine videre.. Det er vel så nærme åndelighet jeg kommer tenker jeg Og mer trenger jeg rett og slett ikke. Gjør det meg til en dårligere person på noen måte? Nei, tror ikke det.

Endret 23. september 2008 av RWS