Bryte isen. Sjenerte/reserverte folk.

[morningstar665]

Sjenerte/reserverte folk finner man i alle sosiale sammenhenger. Men hvordan bryte isen og kanskje få en ny venn?

 

De sier ikke mye, prater ikke mye med andre heller. Hvis jeg prøver å småprate og spør om "hvordan var helgen din?"/"hva skal du gjøre i kveld?", blir svarene korte og konsise (uten interesse for å holde samtale) etterfulgt med "hvordan det?". Som om jeg har onde konspirasjoner hvis jeg spør noe. Hvis jeg ikke prater, er det tilbake til stillheten. Selv har jeg få venner og mange bekjente. Og jeg prøver selv å få nye venner, og tenkte det kunne vært positivt å bli kjent med andre som kanskje føler seg utenfor også.

 

Jeg har lest mange tråder om slike ting her, og det som går igjen er at man skal ta initiativ. Jeg føler at hittil har jeg bare tatt initativ for at noe skal skje, men blir ikke tatt initiativ til. Før noen tror jeg er desperat og innpåsliten, så tar jeg initiativ i akkurat passe mengde, og fører samtaler når jeg ser at situasjonen passer.

 

Jeg går på kampsport og studerer heltid i tillegg til at jeg har deltidsjobb, så det burde egentlig ikke være noe problem å få nye venner. Men jeg får som sagt bare bekjente istedet. Det hender kanskje jeg tar initiativ til ting med 2-3 ukers mellomrom, og det virker jo ikke desperat. Noen ganger lurer jeg på om kanskje jeg virker veldig travel for andre, selv om jeg faktisk prøver å sette av tid til å bli kjent med folk. Men når jeg først tar initiativ, er det også trist at folk backer ut i siste liten.

 

I forrige uke tenkte jeg å finne på noe med en som er ganske reservert, siden det var lenge siden vi fant på noe og det er på tide å bli mer kjent. Så jeg foreslo om vi kunne trene sammen på treninga mi. Han virket veldig interessert da jeg spurte, men da selve dagen kom så kunne han ikke likevel. Jeg fikk ikke høre noen grunn, det bare "passet dårlig" likevel.

 

Jeg prater ikke mye eller tar mye initiativ til dem fordi jeg nettopp ikke vil være til bry. Men når jeg først prater, så snakker de tilbake på en reservert måte at det er veldig vanskelig å føre samtale videre. Og de få gangene jeg prøver å bli mer kjent ved å foreslå å finne på noe, så passer det plutselig ikke i siste liten. Selv om jeg har lært meg å være sterk, så er en slik hverdag tærende på meg i lengden.

 

Jeg har pr i dag bare 1 god venn igjen. Jeg har flyttet 3 ganger, og der jeg kunne har hatt bygd vennskap videre, måtte jeg flytte.

 

Altså jeg har laget en sjekkliste:

- ikke prat så ofte med dem, vis respekt for at andre vil ha tid for seg selv

- ikke ta initiativ til å finne på ting ofte heller, vis respekt for at andre kan ha andre planer

- gjør begge tingene med måte

 

Synes det er leit og skuffende når jeg først initiativ at folk backer ut i siste liten uten noe særlig grunn. Jeg kan forstå hvis det bare skjer av og til for det hender jo det bare ikke passer, men at det sjelden passer virker mindre troverdig og jeg føler meg bare at alt er forgjeves.

 

Hva kan jeg gjøre annerledes? Evnt. boktips som dekker slike emner? Fordi jeg er uten clue snart.

Endret 22. september 2008 av morningstar665

[Gjest Ståle-Krapyl]

Der har du faktisk en veldig god beskrivelse av meg selv. La inn en liknende tråd for noen uker siden og føler at jeg fikk endel gode tips.

 

Jeg tipper du kanskje har litt dårlig selvbilde siden du stadig får sånne tilbakeslag. Det hadde i hvert fall jeg, og dette er noe folk fanger opp ubevist. Tro det eller ei. Tenk litt på hvilke gode egenskaper du har, så må du rett og slett begynne å tro på deg selv igjen.

 

PAU-tråden er noe du burde lese litt på. Det kan like så godt brukes til å skaffe seg venner. Selv om jeg ikke har lest en eneste bok om temaet, så har tipsene i tråden hjulpet meg litt.

 

En ting jeg har funnet ut er at det er lettere å få folk interessert i å finne på noe med deg hvis du først får dem i godt/bedre humør. Hvis dere prater med innlevelse om film, så si noe som. "Du. Nå har jo den nye filmen x kommet da. Keen på å se den sammen eller"?. Sånne ting har hjulpet meg.

 

Ble forbanna mye snakk om meg nå, men det er vel først og fremst pga eksemplenes skyld. Beklager det.

 

Ønsker deg lykke til fremover. Se lyst på livet, bry deg litt mindre om hva folk tenker om deg, snakk mer med folk du ønsker å finne på noe med før du gjør det og husk at du er en jævlig fin kar folk for **** burde like å henge med.

[jziegler]

Hey!

 

Hvorfor skal du absolutt snakke med andre som er sjenerte?

 

Finn heller de som er mest pratsomme, mest sosiale.

 

Vær ydmk, men ikke sjenert, og heng deg på de.

 

Den der sjekklisten din tar du å river i stykker forresten.

 

Bare spør folk rett ut om de skal være med på noe!

 

Fortsett som du gjør, du gjør en dritbra jobb!

 

jack

[morningstar665]

De pratsomme og sosiale er allerede i "klikker", og det virker vanskelig å bare "stikke nesa inn". Vanskelig å forklare, men kanskje du får bildet.

 

Den sjekklista mi er for å ikke virke innpåsliten. Vil ikke tvinge meg frampå liksom.

[jziegler]

De pratsomme og sosiale er allerede i "klikker", og det virker vanskelig å bare "stikke nesa inn". Vanskelig å forklare, men kanskje du får bildet.

 

Den sjekklista mi er for å ikke virke innpåsliten. Vil ikke tvinge meg frampå liksom.

 

Jeg forstår deg så altfor godt.

 

Men her er cluet:

 

De er allerede sosiale, og flink til å snakke. Noe som tar en del av byrden fra deg.

 

Du trenger ikke å "dra" samtalen så mye, og i tillegg så lærer du masse selv også.

 

De er vant til å omgås folk hele tiden. De er ofte alltid på utkikk etter å treffe

nye mennesker, nye relasjoner, lære nye ting. Så de er veldig sjelden avvisende.

 

mtp på lista di:

 

Det å være redd for å oppta andres tid mener jeg du burde legge av deg.

Folk sier fra hvis de ikke kan, og det er aldri personlig.

 

Du må stole på at folk vet å sette grenser, og at du har noe som kan berike dem.

 

Når du vet det så kan du godt mase litt oftere enn en gang hver 3.uke. Men husk: Ydmyk, ikke sjenert

 

Kampsport? Heltidsstudier? I tillegg til jobb? Man, høres du har fullt opp hele uka!

Jeg synes det høres kjempespennende ut!

 

Stå på!!

 

JZiegler

[Raijin]

Damn, Ziegler. Skulle nesten tro du holdt på med Game. I'm sensing your Jive, and I can dig it!

[jziegler]

Damn, Ziegler. Skulle nesten tro du holdt på med Game. I'm sensing your Jive, and I can dig it!

 

Yeah Raijin. We're of the same breed you and I.

 

love from dimitri!

[Raijin]

Of course,

 

Love, as always!

 

 

 

Morningstar,

 

som Ziegler sier, aldri tenk at du er en byrde. Tenk at du er The Man! Du er en fyr alle vil bli kjent med, en jævlig kul fyr, en gledesspreder. Utvikl selvtilliten din.

 

Folk er veldig greie når du først går bort til dem. Folk liker det! Med mindre du er en irriterende jævel, noe du selvsagt ikke er

 

En god selvtillitt er nøkkelen til alt. Utvikl den!

[Coleridge]

Of course,

 

Love, as always!

 

 

 

Morningstar,

 

som Ziegler sier, aldri tenk at du er en byrde. Tenk at du er The Man! Du er en fyr alle vil bli kjent med, en jævlig kul fyr, en gledesspreder. Utvikl selvtilliten din.

 

Folk er veldig greie når du først går bort til dem. Folk liker det! Med mindre du er en irriterende jævel, noe du selvsagt ikke er

 

En god selvtillitt er nøkkelen til alt. Utvikl den!

 

Herregud, hvor lei jeg er av PUA-misjonering!

 

Ikke alle trives i selskap med oppmerksomhetskåte og supersosiale folk, noe dere PUA-misjonærer tydeligvis ikke evner å forstå. Sjenanse kan være et problem for mange og løses ikke ved å tenke at du er "The Man". Jeg blir ganske irritert når dere hele tiden uttaler dere så fordømt skråsikkert, uten å kunne backe det opp med vitenskapelig dokumentasjon.

 

For å svare trådstarter: Jeg er en reservert person selv og er temmelig mistenksom overfor folk jeg ikke kjenner så godt. Kanskje har dine bekjentskaper det slik også? Gi dem litt tid, de setter sannsynligvis pris på den oppmerksomheten du viser dem.

Endret 23. september 2008 av Darwinist

[Raven_Heart]

Of course,

 

Love, as always!

 

 

 

Morningstar,

 

som Ziegler sier, aldri tenk at du er en byrde. Tenk at du er The Man! Du er en fyr alle vil bli kjent med, en jævlig kul fyr, en gledesspreder. Utvikl selvtilliten din.

 

Folk er veldig greie når du først går bort til dem. Folk liker det! Med mindre du er en irriterende jævel, noe du selvsagt ikke er

 

En god selvtillitt er nøkkelen til alt. Utvikl den!

 

Herregud, hvor lei jeg er av PUA-misjonering!

 

Ikke alle trives i selskap med oppmerksomhetskåte og supersosiale folk, noe dere PUA-misjonærer tydeligvis ikke evner å forstå. Sjenanse kan være et problem for mange og løses ikke ved å tenke at du er "The Man". Jeg blir ganske irritert når dere hele tiden uttaler dere så fordømt skråsikkert, uten å kunne backe det opp med vitenskapelig dokumentasjon.

 

For å svare trådstarter: Jeg er en reservert person selv og er temmelig mistenksom overfor folk jeg ikke kjenner så godt. Kanskje har dine bekjentskaper det slik også? Gi dem litt tid, de setter sannsynligvis pris på den oppmerksomheten du viser dem.

 

Oh, I just had to...

 

Her kommer vitenskapen løpende etter det PU-samfunnet har ant konturene av ganske lenge, nemlig at følelser er smittsomme.

Langt og banalt - er du sjenert og reservert i møte med andre føler du antagelig en viss nervøsitet, noe som har en ganske god sjanse til å påvirke de du prøver å snakke med. De vil kanskje ikke oppfatte det som nervøsitet, men de vil som regel føle et visst ubehag, spore det tilbake til deg og være mer tilbøyelige til å fryse deg ut enn om du hadde gått bort uten en eneste bekymring i verden og bare gått ut ifra at alle ville elsket deg. Så ja, "tenk at du er The (wo)Man" begynner så smått å få vitenskapelig tyngde bak seg.

 

Det kan jo såklart hende de bare er idioter og ville bedt deg dra til helvete uansett hva du gjorde, men menneskelig psykologi og omgang har etter min mening såpass mange variabler at det alltid vil være en del vitenskap og en del kunst.

 

Litt til trådstarter:

 

Hvis du er opptatt med andre ting og rett og slett ikke har tid til å være sammen med folk mer enn et par ganger i måneden - greit.

Hvis du derimot holder deg unna for ikke å virke innpåsliten kan det godt være at du skyter deg selv i foten. Sjenerte mennesker har for vane å merke sånt, og de kan veldig lett mistolke det til at de selv er plagsomme og at det er derfor du holder deg unna dem.

Har de gått seg skikkelig fast i sjenansesporet og har negative opplevelser som ligger til grunn for sjenansen kan det også være at de mistolker utspillene dine som at du faktisk forsøker å lure dem ut av skallet for så å "ta" dem, dvs såre, baksnakke, mobbe, you name it.

De fleste vil likevel tine opp etter kortere eller lengre tid, da det som regel går inn at du bare er vennlig, så et av de mer effektive rådene jeg har er å få dem til å føle seg bra i ditt nærvær. Ikke overdriv ved å være superpositiv med mindre det er sånn du virkelig er, men vær hyggelig og behandle dem som likeverdige mennesker. Et "Hei. Går det bra?" eller "Står til?" og litt småprat om alt og ingenting kan ofte være nok, hvis man bare er genuin og ekte.

 

Hvis du er ute etter boktips, les "How to win friends and influence people" av Dale Carnegie. Den er riktignok over 70 år gammel, men prinsippene den beskriver er like brukbare den dag i dag.

 

Dagens rot,

RH

[Coleridge]

Til Raven_Heart: Du verden, du presterer å berømme PUA-miljøet for å "oppdage" noe psykologien lenge har visst. Jeg har intet problem med å forstå at følelser kan ha en smitteeffekt, men jeg betviler på det sterkeste at PUA som en helhet vil være løsningen på alle problemer i det sosiale liv. PUA forutsetter at alle mennesker er naturlig utadvendte og at alle mennesker responderer positivt på utadvendt og oppsøkende oppførsel. Foreligger det bevis som underbygger et slikt premiss? PUA plukker opp litt populærvitenskap her og der og former det i sitt bilde, men det betyr ikke at vi skal se på det som noe det ikke er, nemlig sannhet.

Endret 23. september 2008 av Coleridge

[Datasmurf]

Og sett at uansett hvor mye du prøver å booste selvtilliten din ved å stå foran et speil og prate positivt til deg sjæl og tenker at du er the man og alt det pisset der og prøver å tro på det, men det virker fortsatt ikke, og man er fortsatt tilnærmet asosial og innadvent.

Man gjør avtaler og er helt klar for det, helt frem til like før, da blir man gjerne grepet av angst og prøver å si i fra at nei, du, det går ikke, likevel. Ble så trett, må sove nå, eller noe sånt. Prøver i alle fall å si i fra, liker ikke å ditche folk uten videre, uten å si i fra at jeg ikke kan komme av en eller annen grunn.

Hovedsaklig fordi jeg alltid blir grepet av tretthetsanfall før jeg skal noe.

 

Som i går, da skulle jeg bort til en kompis som jeg prøver å bli bedre kjent med, for å se film med han og noen av hans venner som jeg har interesse av å bli kjent med, men like før jeg skulle gå, ble jeg veldig, veldig trett, sendte ei melding og sa jeg ikke trodde jeg kom til å klare å komme meg til ham uten å sovne på veien, og blekka sporentreks og gikk inn i dyp søvn en liten halvtime senere.

Sånt skjer meg hele tiden, selv når jeg skal ut på fest, da er jeg plutselig stuptrett, men det forsvinner når jeg drikker alkohol stort sett, men jeg kan jo ikke fortsette å drikke hver dag for å komme meg noe sted heller. Det er en dårlig løsning.

Og dette har ikke noe med at det er på kveldstid og at jeg sikkert er trett fordi jeg har stått opp tidlig eller noe sånt, det skjer automatisk, uansett om det er på formiddag, ettermiddag, kveld, natt, når enn ...

[Raijin]

Raven Heart: Damn, hvor har du vært i det siste? Må fortelle oss hvordan det går on the path to Glory!

 

Coleridge, så, du er ikke blant de supersosiale og utadvendte.

Har du prøvd ut pu?

[-kga-]

Hvis en skal prøve den teknikken med å overbevise se om an i`m the man, så må en være forsiktig så en ikke blir av den typen som setter seg selv over alle andre og ser ned på den en snakker med. Ingen ting er mer irriterende en å snakke med en som en som gir enn en tydelig føelse av at han ser ned på deg.

[jziegler]

Til Raven_Heart: Du verden, du presterer å berømme PUA-miljøet for å "oppdage" noe psykologien lenge har visst. Jeg har intet problem med å forstå at følelser kan ha en smitteeffekt, men jeg betviler på det sterkeste at PUA som en helhet vil være løsningen på alle problemer i det sosiale liv. PUA forutsetter at alle mennesker er naturlig utadvendte og at alle mennesker responderer positivt på utadvendt og oppsøkende oppførsel. Foreligger det bevis som underbygger et slikt premiss? PUA plukker opp litt populærvitenskap her og der og former det i sitt bilde, men det betyr ikke at vi skal se på det som noe det ikke er, nemlig sannhet.

 

 

Mennesker er sett på som flokkdyr. Det er derfor en oppfatning

at vi er programmerte til å lage, og skape relasjoner med andre, være sosiale.

 

Dette er fordi et mennesker antageligvis hadde større sjangser for å overleve

i grupper.

 

I tillegg er menneskebayber lite dyktige til å klare seg på egenhånd,

noe som gir enda et argument for å holde sammen i grupper.

 

Hvorvidt de premisser/grunnlag PU bygger på er sanne mener jeg personlig ikke

har noe å si, siden de gir resultater.

 

Og hva er egentlig galt med oppmerksomhetskåte, supersosiale folk? Utdyper du litt?

 

 

Datasmurf:

 

Jeg tror du sitter fast i gamle rutiner her. Press deg selv igjennom det neste gang. Ikke la deg

selv sovne! Vær våken, og gå og møt de du skal.

 

LORD KGA og trådstarter:

 

Det å være the Man betyr ikke at man ser ned på andre. Du er the MAN, jeg er the MAN. Vi

er alle the MAN! Og sammen blir vi fyrverkeri!

 

Vi er ikke her for å holde noen nede, vi skal løfte alle opp! To Glory!

 

jz

[athorb]

Jeg er ingen PUA-misjonær, men jeg har sjekket det ut, og må si at det har mye for seg. Det er i bunn og grunn bare ren sosialdynamikk, og det er noe alle burde prøve å tilegne seg. Enten de kaller det PU eller noe annet.

 

Og nei, det forutsetter ikke at alle er naturlig utadvendte (selv om det som regel er de mest interessante menneskene). Men det anerkjenner at alle mennesker har et sosialt behov (alle har det, til en viss grad), og går ut på å skape sosial dynamikk der det ikke er noen.

 

Og det er nødt til å funke, med tanke på at en masse folk som nærmest ikke har turt å snakke med andre mennesker (selv om det regel er damer som er problemet), har blitt utadvendte og selvsikre som følge av PUA-mentaliteten. Men ikke nødvendigvis se på det som en sjekkegreie, men en måte å forbedre deg selv og dine sosiale antenner på.

 

Å heve seg over andre er forøvrig en asosial holdning.

Endret 23. september 2008 av athorb

[Datasmurf]

jz, du tror ikke jeg har prøvd?

Jeg har sovna på gata, på vei til folk.

Mer enn én gang.

[Coleridge]

Til jziegler: Bare en tosk ville hevde at vi mennesker ikke trenger hverandre, men det er noe ganske annet enn det jeg kritiserer. Det jeg sier er at det eksisterer mennesker der ute som ikke har et overveldende behov for å markere seg sosialt, og som simpelthen finner det naturlig å ha en innadvendt livsstil. For disse menneskene(meg inkludert) er det helt unaturlig å skulle føre en kontaktsøkende PUA-livsstil, jeg finner det faktisk direkte frastøtende. Jeg har naturligvis et visst behov for å sosialisere meg, men ikke nærheten av det PUA finner "naturlig".

Det kan for øvrig nevnes at synet på mennesket som flokkdyr, i den betydning du ilegger det, kan diskuteres. Vi er avhengig av andre på mange måter, men vi må se på hvordan tidene utvikler seg. Samfunnsstrukturer påvirker hvordan vi mennesker samhandler med hverandre på, og selv om vi en gang i tiden kanskje var mer utadvendte, så er det likevel et foranderlig forhold. I moderne samfunn hvor kontakten mellom mennesker er av en mer flyktig karakter enn i et stammesamfunn, så vil en få mange tilfeller av levemåte som avviker fra det vi trodde var naturlig. Vi tilpasser oss rett og slett nye miljøer, og derfor kan du ikke bruke stenalderen som basis i argumentet ditt for de nåverende forhold.

 

Premisset for PUA er av den største verdi hvis dette opplegget skal ha et snev av kredibilitet. Dere fremstiller det som en metode som fungerer på alle, helt uavhengig av alle mulige forhold. Det er en ganske dristig påstand, og derfor må dere i det minste kunne forsvare premisset for et slikt revolusjonerende opplegg. Hvis dette virkelig hadde den effekten dere prater om, så ville det være naturlig om dere kunne henvise til mer enn Youtube-klipp og "Jeg så det med mine egne øyne" beretninger.

 

Hadde det bare vært så vel at alle sosiale problemer lot seg løse ved å tenke seg at en er "The Man"! Det ville vært noe, og det ville også vært fint om det var fred på jord, rikdom til alle og bortfall av alle former for undertrykkelse. Dog, selv om jeg ønsker at det er slik så betyr naturligvis ikke det at det er slik, og dette gjelder denne "The Man" tankegangen også. Uansett hvor mye en innbiller seg at en er "The Man", så er en avhengig av at andre responderer positivt på dette. Skjer ikke dette så vil det bare være en tom, verdiløs frase. Dessuten tviler jeg på at mange i det hele tatt når det punkt hvor de overbeviser seg selv om at de er "The Man". Hvis en person har en masse negative erfaringer i fra møter med andre mennesker, så vil en slik tankegang bare fremstå som et selvbedrag. Datasmurf nevnte nettopp dette i en av de forrige postene.

 

Det er ikke noe galt med veldig sosiale personer, men jeg personlig er av den oppfatning at de kan være slitsomme til tider og trives rett og slett bedre sammen med mennesker som er mer reserverte. Det jeg sier er ikke ment å være et korstog mot en viss type folk, men jeg blir irritert når enkelte her hevder at en kontaktsøkende oppførsel er naturgitt.

 

Dette avviker en del i fra det trådstarter ville ha svar på, men jeg føler at jeg må svare skikkelig på dette når PUA fremstilles som det perfekte svar på alle trådstarters spørsmål. Derfor mener jeg dette innlegget er relevant for trådstarter og diskusjonens problemstilling.

[Stoop kid]

De sier ikke mye, prater ikke mye med andre heller. Hvis jeg prøver å småprate og spør om "hvordan var helgen din?"/"hva skal du gjøre i kveld?", blir svarene korte og konsise (uten interesse for å holde samtale) etterfulgt med "hvordan det?".

 

Min lille småprat 101:

 

Hvordan har du det / Hvordan hadde du det / "Været er fint, ikke sant?" er eksempler på emner som det ikke passer å småprate om med ukjente.

 

Man har hørt spørsmålet tusenvis av ganger. Skole/jobb/pensum er heller ikke hot når det kommer til småprat. Det er ofte temaer som kommer opp fordi man ikke har noe bedre å si, eller fordi man vil unngå den gode gamle stillheten.

 

Menmenmen, hva i all verden er igjen når man har luket bort disse, tenker du kanskje? Tenk over det, det er så mange ting man kan snakke om, det er bare å unngå samtaler som går i automodus. For å gå litt nærmere inn på automodus (forlater emnet "småprat" litt, for å vise eksempelet):

 

Jeg var i en trafikkulykke da jeg var yngre. Det ene arrete øret mitt er delvis gjemt av hår, arrene rundt halsen har blitt hvitere med tiden. Det er fortsatt rimelig åpenbart at noe har skjedd hver gang jeg går i shorts, pga. merker på bena. De første gangene folk spurte meg "oi, hva er det? Hva har skjedd?", kunne jeg legg ut om det i evigheter. Etterhvert som tida gikk, og spørsmålet kom oftere og oftere, ble historien kortere og kortere. Nå kan det hende jeg forklarer det i en leddsetning. Spørsmålet har blitt stilt så mange ganger, at det ikke er interessant lenger, og kun bry. Svaret mitt ligger i ryggmarksrefleksen, og popper ut hver gang noen spør.

 

Noe som kan fungere på stille/sjenerte personer, er å finne ut hva de interesserer seg for. Jeg hadde en kamerat som var veldig stille i begynnelsen, men da WoW ble nevnt (slapp av, anti-datanerder, det er bare et eksempel) pratet han som en foss. Det krever dog litt forkunnskaper om de man skal i kontakt med det (med mindre de har en T-skjorte hvor det står TG08, eller en rockeband skjorte med det samme navnet tatovert på armene).

 

Lykke til.

Endret 23. september 2008 av Quicko

[Raijin]

Coleridge:

 

Dude, har du i det hele tatt testet ut pu?

 

Jepp, samfunnet vårt her i Norge og andre vestlige land har utviklet seg til et samfunn hvor man ikke har så mye kontakt med andre mennesker - Dessverre.

 

Jeg er også av den oppfatning at et sosialt liv gir mer glede enn et mindre sosialt liv. Å være sosial har en dokumentert positiv effekt. Blant annet forebygger det demens.

 

 

Jeg aner ikke hva du bruker fritiden din på. Om det er å sette pris på naturen ved å gå turer, titte på stjernene eller lignende ting. Slike aktiviteter er for meg mye mer givende å dele med andre og det er jeg ganske sikker gjelder for deg også.

 

PU funker for utrolig mange, hvorfor skulle det ikke funke for deg?

Test det ut, så kan du dømme det, ville jeg sagt. Men, du virker fornøyd med der du er idag når det gjelder det sosiale. Og til andre jeg føler for å hjelpe kommer jeg definitivt til å opplyse om PU.

 

Det er bare så jævlig AWESOME!

Endret 23. september 2008 av Raijin