Gjest TRÅDSTARTER Skrevet 21. september 2008 Del Skrevet 21. september 2008 Hei! Jeg er en gutt på 16 år som er ganske deprimert for tida, for å si det sånn. Når man er over 16 har man jo rett til å kreve at foreldre ikke skal få vite noe om legebesøk. Jeg vil ha noen piller mot depresjon. Disse må en vel ha resept på? Eller finnes det noen reseptfrie? Også mitt siste spørsmål: Dersom jeg skal få piller, MÅ da foreldrene mine vite om det? Lenke til kommentar
BannanMannen Skrevet 21. september 2008 Del Skrevet 21. september 2008 Vet ikke, men en ide kan være å heller kurere årsaken en symptomene på at du er deppa... Skift miljø om det er mulig, er VGS internatskole gratis så kan du eventuelt få en ny start der.... Lenke til kommentar
Manfred Skrevet 21. september 2008 Del Skrevet 21. september 2008 Antidepressiva er ingen mirakelkur på noen som helst måte. Som BannanMannen sier, så er det bedre å behandle årsaken og ikke bare symptomene. "Det er smartere å bygge et gjerde på toppen av et stup, enn å bygge et sykehus i bunnen. Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 21. september 2008 Del Skrevet 21. september 2008 Kommer an på om du er lege eller gjerdebygger, det. Uansett bør du gå til legen, han kan hjelpe deg videre med psykolog eller piller eller begge. Ikke la det første du sier være at du bare må ha piller. Lenke til kommentar
V5R1X Skrevet 21. september 2008 Del Skrevet 21. september 2008 (endret) For det første vil en lege/psykiater/psykolog være den som diagnostiserer deg med depresjon-labelen, ikke du selv. Deretter vil deres vurdering av din tilstand tilsi om du skal ha "medisiner" eller ikke. Som du sier, leger underretter ikke dine foreldre om legebesøk såfremt du er over 16 år (og at det ikke dreier seg om noe som er verdt å bryte taushetsplikten for). Snakk med legen din om hva du spør om her. Endret 21. september 2008 av J-Core Lenke til kommentar
Cluster1 Skrevet 21. september 2008 Del Skrevet 21. september 2008 Det er flere SSRI-preparater på markedet, som er antidepressivum. Sarotex, Cipramil og Cipralex er vel de vanligste. Jeg anbefaler at du i samarbeid med legen finner ut om depresjonen din kan lindres på andre måter før du begynner med farmakologi - da bivirkningene er mange når det gjelder SSRI. Da er det ikke vektøkning de værste bivirkningene, men de kan gjøre deg sløv, ukonsentrert, mangel på sexlyst, likegyldighet osv. Les gjerne på Felleskatalogen om bruk og bivirkninger av Cipramil. Lenke til kommentar
Turtlis Skrevet 21. september 2008 Del Skrevet 21. september 2008 Ta kontakt med fastlegen din. Han sender deg videre til Psykolog. Si at det er en hastesak hvis du føler deg veldig langt nede. Det kan ta flere uker før du blir henvist. Hvorfor er du deprimert? Tviler på at psykologen skriver ut piller fordi du har vondt i en fot liksom. Alle er deppa en gang i blandt, men svært få trenger noe for det. Lenke til kommentar
Timeo Skrevet 22. september 2008 Del Skrevet 22. september 2008 (endret) Disse må en vel ha resept på? Ja. Og som de andre sier her, så er det ikke noen mirakelkur, men du kan snarere tvert imot oppleve en god del ubehagelige bivirkninger, og tror det er et fåtall som opplever "OJ! nå er jammen livet helt fantastisk!" etter de prøver antidepressiva. Det gir heller ikke noen særlig merkbar effekt, annet enn at du kan merke at de største "bølgedalene" blir litt mindre. Første steg på veien er å oppsøke fastlegen din, siden du er såpass ung regner jeg med at du kommer rimelig snart til på bup (barne og undomspsykiatriske), alt ettersom hvor du bor. Så dette vil være andre steget på veien, for å kartlegge om du trenger bare noen å snakke med, eller om det også er behov for medisiner. Det som er poenget her er at denne kartleggingen må skje FØR du begynner på medisiner, ellers vil det ikke være godt å si hva du lider av, og dermed kan du risikere å få helt feil type medisiner, som enten ikke fungerer, eller som bare gir deg bivirkninger. Vil anbefalle at du er åpen ovenfor familien din om dette, og si at du føler deg deprimert for tiden, og at du ønsker å snakke med fastlegen din om dette. Så vil jeg nok tro at også familien din vil vise deg litt ekstra støtte, og dette skal du ikke være for stolt til å ta i mot hvis du ønsker en bedring i tilstanden din. Lykke til! Endret 22. september 2008 av Bellicus Lenke til kommentar
Gjest Gjesten Skrevet 23. september 2008 Del Skrevet 23. september 2008 Enligt min lege tar det en god stund innen cipramil f,eks virker fullt ut,1-3 måneder slikt noe. Bruker det selv men jeg bruker det mest akutt vinterstid eller når det er ekstra behov og avslutter kuren etter noen måneder.Det er noen bivirkninger for meg,rimelig sterke og, søvnforstyrrelser,dårlig matlyst,kvalme,men ikke hele tiden. For det meste går jeg in i noe likeglad tilstand, allt bare er,hverken ille eller bra. Dette for at få frem at det er ikke paradis med piller heller,men hvordan cipramil virker er visst nok individuellt. Lenke til kommentar
Skandinav Skrevet 23. september 2008 Del Skrevet 23. september 2008 "Det er smartere å bygge et gjerde på toppen av et stup, enn å bygge et sykehus i bunnen. Den analogien likte jeg sterkt... Jeg stjeler den fra deg og bruker den i jobben fremover! Si ifra om den er copyright beskyttet! Ontopic: Antidepressive medikamenter BØR ikke brukes der depresjonen er sekundær til sosiale årsaker. Imidlertid er det helt tvertom i "Prozac-nation", noe vi i Norge siden en tid tilbake har begynt å etterleve. Årsaken er enkelt og greit - penger. SSRI har best effekt der depresjonen er av endogen type. Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 23. september 2008 Del Skrevet 23. september 2008 (endret) Vet ikke, men en ide kan være å heller kurere årsaken en symptomene på at du er deppa... Skift miljø om det er mulig, er VGS internatskole gratis så kan du eventuelt få en ny start der.... Sant nok, men det er så ulike mye lettere å kurere årsaken når man er (relativt) symptomfri. Antidepressiva er ingen mirakelkur på noen som helst måte. Nei, det de selvsagt ikke. Det er ikke hostesaft heller, men grei å ha når man hoster er det lell, selv om det ikke kurerer forkjølelsen. Som BannanMannen sier, så er det bedre å behandle årsaken og ikke bare symptomene. "Det er smartere å bygge et gjerde på toppen av et stup, enn å bygge et sykehus i bunnen. Ja, men antidepressiva kan være med på å holde en på beina mens man bygger gjerdet... Edit: Du hører sjelden en lege si om en somatisk lidelse at "Du må kurere årsaken, ikke symptomene". De to går hånd i hånd. Så også når det gjelder psykiske lidelser. (Jeg ser du skriver "ikke bare", så vi er kanskje enige.) Og som de andre sier her, så er det ikke noen mirakelkur, men du kan snarere tvert imot oppleve en god del ubehagelige bivirkninger, og tror det er et fåtall som opplever "OJ! nå er jammen livet helt fantastisk!" etter de prøver antidepressiva. Nei, det er et godt poeng. Man blir ikke frisk av pillene, de er som en krykke når man har brukket beinet. De får ikke beinet til å gro fortere, men de gjør at man kommer seg rundt mens det gror. (Og ja, er ikke beinet brukket, så kan man antagelig godt klare seg uten.) Det gir heller ikke noen særlig merkbar effekt, annet enn at du kan merke at de største "bølgedalene" blir litt mindre. Tja, min erfaring er at effekten avhenger av preparatet. Mitt favorittsitat om akkurat det: "Preparat A kuttet bare toppene. Preparat B hevet bunnen." Hvis bunnene er dype og langvarige nok til at du drukner, kan det være godt nok. Antidpressiva redder beviselig liv. At folk misbruker det er ikke noe argument for ikke å bruke det når det når det trengs. Om det gjelder trådstarter kan ingen av oss si, siden vi ikke kjenner ham eller situasjonen hans. Å si at han ikke bør gå til legen for å kreve piller, er et godt råd, å si at han ikke bør bruke dem er et dårlig et. Det beste rådet vi kan gi er: "Gå til fastlegen din. Snarest!" Så lar du legen hjelpe deg å finne ut hvordan du best kan hjelpes. Geir Endret 23. september 2008 av tom waits for alice Lenke til kommentar
The North Sea Skrevet 23. september 2008 Del Skrevet 23. september 2008 Jeg vil anbefalle deg at du snakker litt om dette med foreldrene dine, det er veldig mye foreldrene dine kan gjøre når det gjelder at deres barn har problemer som du nevner. Ja, du må har resept på medikamenter som du ønsker deg som skrevet i andre innlegg også. Tror ikke legen vil med det første skrive ut slike medikamenter. Kanskje det å ha noen å snakke med problemene er det aller beste. Det er noe soim du og fastlegen din vil finne ut sammen. Husk styrken ligger i å bli frisk! Ha en god kveld! Lenke til kommentar
lamial Skrevet 24. september 2008 Del Skrevet 24. september 2008 Håper ikke du har en lege som uten videre skriver ut antidepressiva til så unge personer. Hvis han gjør det, må det i tilfelle være under godt tilsyn. Jeg måtte ta tre forskjellige typer før jeg fant en som fungerte for meg. Og i den prosessen var jeg borti cipralex, som gjorde alt mye mye verre! Legen skrev den ut til meg, og gjorde ingenting mer. Cipralex ga angstanfall (som jeg aldri har hatt før), selvmordsforsøk, aggresjon, og en hel haug andre bivirkninger. Jeg sier ikke at du ikke skal ta antidepressiva, for jeg har selv funnet en som fungerer bra, men vær forsiktig! Legen MÅ følge med når det er snakk om så unge personer! Lenke til kommentar
Gjest Guest_bv_* Skrevet 26. september 2008 Del Skrevet 26. september 2008 konsuler deg med bup (barne- og ungdomstjenesten). Medikamenter som du ser etter er også veldig ungunstig for barn og ungdom (til man er 20) fordi hjernen ikke er ferdig utviklet før dette og det kan påvirke både kognitiv og motorisk utvikling.! hvis det ikke er en bipolar lidelse/ manisk depresiv, er nok psykoterapi og trening to veldig gunstige medisiner\! Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 2. oktober 2008 Del Skrevet 2. oktober 2008 Og som de andre sier her, så er det ikke noen mirakelkur, men du kan snarere tvert imot oppleve en god del ubehagelige bivirkninger, og tror det er et fåtall som opplever "OJ! nå er jammen livet helt fantastisk!" etter de prøver antidepressiva. Det gir heller ikke noen særlig merkbar effekt, annet enn at du kan merke at de største "bølgedalene" blir litt mindre.Det kan definitivt gi merkbar effekt, men det er individuelt. Dessuten kan man bli følelsesmessig utflatet, og det er jo ikke udelt posivt selv om det er aldri så merkbart. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå