BK: Lieutenant Colonel Musei

[PMnormal]

Tom har ønsket seg flere bilder fra Uganda, og her er et av de jeg ikke allerede har publisert på forumet.

 

Musei er utdannet jagerpilot i Israel for nesten 40 år siden. Livet hans er en Hollywood-film verdt. Den unge løytnanten ble sendt til Israel for å lære seg å fly de Mig-ene som Ugandas Dada Idi Amin fikk i gave fra den israelske regjeringen. Det var forøvrig de samme Mig-ene som ble ødelagt under Mossads aksjon på Entebbe Airport under det berømte raidet i 1976.

 

Men da var Musei allerede rømt til Kenya skjult under et lass med kull. Da hadde den unge jagerpiloten falt i unåde etter at han og 11 andre offiserer hadde nektet å avrette noen lavere offiserer som Amin menter var illojale. Etter kort tid på dødscelle ble han og hans venner sprengt ut av fengslet og smuglet over grensen til frihet.

 

I ettertid ble Musei krigshelt gjennom to kriger. Først da han og den ugandiske eksilhæren i samarbeid med Tanzanias styrker jaget Amin og hans håndlangere ut av landet i 1979. Senere i jungelkrigen som The Movement Army med Museveni i spissen førte mot regimet til den korrupte og brutale kommunist-diktatoren Milton Obote. I 1986 seiret The Movement Army, og siden det har landet heldigvis fått tid til å hele sine sår etter nesten 20 år med krig og brutale regimer. Man kan si hva man vil, men sosialdemokraten Museveni har iallefall forent et stort land med en visjon om fred og frihet. Og folket er stort sett stolt over og lojal mot sin populære president.

 

Det ble ofte lange kvelder med deilig, kald Bell Lager på meg og oberstløytnanten den sommeren. Han var major på den tiden, og en særdeles avslappet soldat jeg likte å filosofere over livets trivialiteter med. Bildet bærer kanskje litt preg av at jeg hadde litt for mange små brune innabords til å kjøre Pajeroen hjem på egenhånd, og at jeg kun hadde hatt dSLR i noen få måneder. Heldigvis klarer jeg å komponere i enhver mer eller mindre animert tilstand. Uten den egenskapen så hadde jeg ikke kommet hjem med mange gode bilder

[tomsi42]

Keep them coming.

 

Historiene dine er ofte like interessante som bildene. Du har fanget opp en avslappet major (oberstløytnant nå) i sitt lune rede. Jeg legger merke til at pianoet har måtte ta over som minne-bord over tidligere eskapader. Man må bare like slikt.

 

Tom

[Coneunofax]

Jeg syns bilde var greit. Det er ikke noen åpenbare feil, men heller ikke noe veldig spennende. Det ble litt nøytralt, men jeg vet jo ikke hva du gikk for. Historien var spennende:)

[bjornast]

Bildet i seg selv hadde jeg nok bladd fort forbi hvis jeg hadde sett det i et blad, men sammen med historien, så er dette likedan med de andre bildene fra Uganda et veldig beskrivende bilde.

 

Dette bildet har også den samme fargegjengivelsen. Vet ikke helt hvilket ord jeg skal bruke til å beskrive den, men til tross for at det er såpass mange sterke farger, så blir det veldig behagelig og ikke glorete, uten at jeg tror metningen er gjort noe med.

[PMnormal]

Jeg syns bilde var greit. Det er ikke noen åpenbare feil, men heller ikke noe veldig spennende. Det ble litt nøytralt, men jeg vet jo ikke hva du gikk for. Historien var spennende:)

Jeg gikk vel for å portrettere Musei slik jeg kjenner ham, i det miljøet jeg kjenner ham fra. Ikke mer enn det.

 

Er det virkelig mindre spennende enn de andre portrettene som presenteres i BK? Evt. andre steder?

[Mottiman]

Bildet rent teknisk var ikke fantastisk, mer bildets innhold som er intressant. (iallefall hvis man leser teksten du skrev) Liker hvordan bakgrunnen skildrer personen.

Endret 21. september 2008 av Mottiman

[Carny]

Uten "artikelen" blir bildet noe kjedelig, men med teksten i bakhode gir det mer mening. -Og som Mottiman sa; "Liker hvordan bakgrunnen skildrer personen." er jeg enig i.

Han ser ikke ut som en mann med krig bak seg. Han har et altfor lystig uttrykk for det. -En god egenskap, antar jeg.

[kaian]

Vet ikke om det er spesielt for Norge, men Krogvold-type portretter anses normalt som mer spennende, -kanskje fordi de gjør det så enkelt for betrakteren å projisere sine egne oppfatninger av vedkommende inn i portrettet uten forstyrrende fakta?

 

Jeg liker disse portrettene der du har med nok i bildet til lange historier. Det er jo enda mye mer her på pianoet enn du nevner, legger f.eks. merke til en kuleramme i grønn plast for barn, fotgrafier, blir nysgjerrig på hvilke bøker som ligger der, osv...

 

Bildet ga meg til lyst til å lese artikkelen, i motsetning til et Krogvold-type portrett, der blir overskriften og ingressen viktigere for å trigge leselysten.

[Coneunofax]

Jeg syns bilde var greit. Det er ikke noen åpenbare feil, men heller ikke noe veldig spennende. Det ble litt nøytralt, men jeg vet jo ikke hva du gikk for. Historien var spennende:)

Jeg gikk vel for å portrettere Musei slik jeg kjenner ham, i det miljøet jeg kjenner ham fra. Ikke mer enn det.

 

Er det virkelig mindre spennende enn de andre portrettene som presenteres i BK? Evt. andre steder?

 

Bildet inneholder en historisk verdi. Jeg vil si at bildet med historien er gull verdt, men uten, ikke så mye. Folk liker å se hvem de leser om, lettere å leve seg inn. Portrettet er langt over gjennomsnittet teknisk i forhold til det andre jeg ser på denne siden. Det det kommer an på er vel mer hva som var hensikten med bildet. Hvis det var dokumentasjon til en historie er det jo ikke nødvendig med en wow-effekt.

[PMnormal]

jeg får vel innse at jeg ikke helt vet hva som er kjedelig, eller ikke. Kanskje reportasjefoto tilhører en annen generasjon, og dette er jo en form for reportasje i petitform.

 

Takk for kritikken. Jeg kommer nok til å fortsette å ta portretter som forteller en historie i fremtiden også. Morten Krogvold og studiobilder er nok ikke noe for meg. Det blir for teknisk til å bli helt interessant som utenforstående personer som meg, som ikke bryr seg noe om teknikken bak et bilde. Jeg bare observerer den, og vurderer helheten. Jeg føler ikke at jeg kommer inn under huden på folk i slike bilder, for selv Krogvold finner jeg for stilistisk for min røffe smak og stil. Jeg er nok litt anti-teknikk, for å si det slik. Men noen tekniske fotografer liker jeg jo, slik som Kay Berg.

 

Det er forresten artig at dere har studert alt på pianoet, men kan ikke se at noen andre enn Tom har lagt merke til at det er et bilde av ham som ung løytnant/jagerpilot der. Det er på en måte referansen som viser at han er en soldat. Og da føler jeg at dere kan bli bedre kjent med ham som menneske, og at han ikke bare er et ansikt og en kropp som tilhører en ukjent person. Jeg tror altså at dere hadde oppdaget det uten hjelp til slutt, så kanskje jeg skulle slutte å fortelle historien. Jeg tror kanskje bildet hadde fått mer oppmerksomhet og tolkning hvis jeg ikke gav bort alt i første post.

 

Takk for at dere alle har fremstilt bildet som spennende. Det andre må vel ha vært ironisk da

Endret 22. september 2008 av PMnormal

[Coneunofax]

Jeg tror nok du og jeg ikke er helt på bølgelengde når det gjelder stil PM. Som du nevnte er du ikke så opptatt av det tekniske. Personlig er jeg veldig opptatt av det tekniske. Begge deler er vel like viktig, ta seg tid til å tenke gjennom alle aspekter av et bilde. Bildene dine gir meg allikevel inspirasjon, fordi du er veldig engasjert og legger mye tanke inn i det før du legger ut bildene dine.

 

EDIT: Jeg tror grunnen til at du har fått litt annerledes kritikk enn du håpet på er fordi folk fokuserer veldig på det tekniske bak bildet i bildekritikk. Det er selvfølgelig mange aspekter av bildet og din fremstilling av bildet som er bra.

Endret 22. september 2008 av abbarve

[hojohansen]

Er det virkelig mindre spennende enn de andre portrettene som presenteres i BK? Evt. andre steder?

 

Er det dette BK handler om? Synes bildet i seg selv gav meg lite, men hvis en legger til historien så hjelper det jo.. (men da blir det ikke bilde en kritiserer, men hele "pakken")

[PMnormal]

Når det er veldig sjelden at et portrett får kritikken kjedelig, så er det vel verdt det å undre seg over det. For det må jo være kjedeligere enn de fleste andre bilder, siden det er sjelden at bilder i BK blir kategorisert som det. Det er derfor jeg spør. At det er kjedelig i forhold til det meste fra Magnum er noe annet, men så høyt skyter jeg ikke. Det er derfor jeg poster i BK.

 

Edit: Jeg virker sikkert gretten her, men jeg ville bare si at jeg synes det er et relevant spørsmål, siden det er i BK bildet presenteres. Ikke noe verre enn det

 

Edit: Edit: Magnum, ikke Magnus.

Endret 22. september 2008 av PMnormal

[simen_k]

Tror mange synes bildet ser "kjedelig" ut nettopp fordi det er tatt i så hverdagslige omstendigheter. Personlig er jeg ikke så fan av studioportretter med soft strobe og sterile bakgrunner, så dette bildet appellerte veldig hos meg. Du får frem en myk side av en man med antakelig veldig barsk fortid. Det ser sånn ut på pianoet bak i alle fall. Bildet beskrever mye av det du skriver og det gjør meg glad.

 

Tja hva skal man kritisere på da? nei nå skal jeg ikke kritisere faktisk.

 

Godt jobbet!

[kaian]

Antar at et viktig komponent her er "aquired taste". Portrettene dine flotte.

[PMnormal]

Så denne tråden er ikke døden for reportasjeportrettet i BK likevel . Det er kjekt at dere også leser bildet uten den medfølgende teksten, for det er jo det jeg egentlig ønsker. Alt jeg skriver er ment å være til underholdning, men jeg har i denne tråden innsett at jeg kanskje fører tankene for mye bort fra en dypere tolkning av bildet. Det forteller nemlig samme historie som teksten når det står alene også.

 

Takk for fin kritikk, og det gjelder alle sammen. Det er jo litt oppklarende å finne ut hvilke preferanser folk har også.

 

Det er litt viktig at vi som presenterer bilder vet litt om preferansene til kommentatoren når bildene får litt negativ kritikk. For det kan være vanskelig å forstå enkelte kommentarer uten å vite mer om hva de synes er spennende. Nå vet jeg det i ettertid når jeg får slik kritikk, for jeg mener at bilder skal vurderes i sin genre. Hvis man ikke gjør det så blir det vanskelig å lese noe konstruktivt inn i kommentaren. Jeg forsøker å gjøre det åpenbart hvis jeg gir kritikk på bakgrunn av at jeg ikke er tilhenger av genren.

 

Forhåpentligvis fremstår jeg ikke like gretten og sutrete nå, og at min motivasjon for å ønske mer utdyping virker mer plausibel.