Pink Floyd - Albumguide og diskusjon

[Publius Enigma]

Der må jeg faktisk si meg uenig (men det er vel diskusjoner som dette som er artige), jeg setter "The Division Bell" noen hakk over "The Piper At The Gates Of Dawn".

 

Pink Floyd kom veldig skjevt ut etter "The Final Cut", etter min mening. Man trenger ikke annet enn å sette på "A Momentary Lapse Of Reason" for å finne ut det. En veldig dårlig plate, som også forsterket inntrykket til de som mente at Floyd var "død" etter at Waters sluttet. Men de sju årene som Gilmour, Wright og Mason brukte mellom sistnevnte plate og "The Divison Bell" var slett ikke bortkastet tid, for den tiden brukte de på å lage en meget god utgivelse. Kanskje det har noe med at alle tre jobbet mer sammen som et band enn på "A Momentary Lapse Of Reason", som egentlig kan sies å være et soloalbum av Gilmour.

[Mr. Fiskum]

Hehe, da får vi være enig om å være uenige. Selv om High Hopes er en av floyds beste sanger

[Publius Enigma]

Men nå må vi ikke glemme at Pink Floyd består av flere enn Roger Waters og David Gilmour. Også de andre i bandet har vært sterke bidragsytere til at gruppen har blitt det den har blitt. F.eks. Richard Wright, som faktisk var en av gruppens forgrunnsfigurer i begynnelsen, og som var med på å lage en av Floyds vakreste låter, "The Great Gig In The Sky".

[Mr. Fiskum]

Jeg har alltid frontet Wright som en av de mest viktige i Floyd, og han som har lagd de fineste sangene i floyd (echoes anyone?), det jeg mener er at jeg ikke syns det er så rart at Piper og Division Bell med tanke på at Syd var såpass ledende, og gilmour ikke en gang var i floyd på den tiden.

[Publius Enigma]

Jeg er helt enig i at hadde det ikke vært for Syd Barrett, så hadde kanskje ikke Pink Floyd eksistert. Men når man nevner Pink Floyd, så assosierer jeg det tvert med Gilmours gitarsoloer. Andre assosierer det med Waters sine låtskriveregenskaper. Dette blir opp til hver enkelt.

 

For å si det på en annen måte: David Gilmour solo høres mer ut som Pink Floyd enn Roger Waters solo. Men dette er jo bare min mening, man kan diskutere dette til man blir blå.

[Deneb]

Divison bell er jaggu meg ganske bra det, fint om en vil ha litt mer lettfordøyelig pink floyd, der går det jo nesten å høre singler om en ikke har tid til å sette på hele The wall, DSOFTM, Animals, Atom Heart Mother eller WWYWH - men likevel trenger en dose Pink. Litt som å sette på en serie istedenfor å se en hel film. På langt nær den samme opplevelsen, men avogtil er det jaggu meg greit det også

[Publius Enigma]

"Take It Back" er kongelåt. Veldig bra den.

[Eirik]

Divison bell er jaggu meg ganske bra det, fint om en vil ha litt mer lettfordøyelig pink floyd

 

For meg er ikke Division og Momentary Pink Floyd - selv om det står så på coveret. Det er så vidt forskjellig fra tidligere mesterverk, så jeg klarer ikke omfavne dem som PF-album.

 

Merk at jeg ikke kritiserer musikken, for den er knakende god - men jeg får ikke PF-følelsen når jeg setter på Division Bell.

[jubb]

Føler egentlig at Floyd-feelingen gikk bort etter Animals. The Wall har jo mye bra, men blir ikke det samme.

[Mr. Fiskum]

Hæ? Final Cut var jo fantastisk! The Wall også.

[kandinsky]

Enig med Wikipedersen og jubb. Alt for mye krangling innad i bandet og ikke helt det samme. ELSKER det, men ikke like mye som resten av PF's musikk.

[stud27]

Jeg stemte på Wish you Were Here. Den var enkel. Welcome to the machine er favorittlåta

 

Dessuten var PF etter The Wall for det meste crap

[jubb]

Hæ? Final Cut var jo fantastisk! The Wall også.

 

For all del. Må jo ikke ha Floyd-feelingen for at det skal være bra. Division Bell f.eks er jo veldig bra, men føler ikke at det er det "ordentlige" Pink Floyd jeg hører på.

[Publius Enigma]

Hvordan skal man definere "Floyd-feeling" da? "The Piper At The Gates Of Dawn"? "The Dark Side Of The Moon"? "The Final Cut"? "The Division Bell"? Musikken favner et så vidt repertoar at dette synes jeg blir vanskelig.

 

Jeg vil heller si det på en litt annen måte - uten Gilmours gitar så blir det ikke Pink Floyd for meg.

[jubb]

Med den Pink Floyd-sounden tenker jeg på er Meddle, Dark side, Wish you were here og Animals. Har vel noe med hva man hørte først osv. Hadde jeg vokst opp med Piper ville vel sikkert det vært Floyd-feelingen for meg.

[Eirik]

Da jeg begynte å høre på Pink Floyd, så tok jeg det kronologisk. Jeg likte det tidlige Pink Floyd, og etterhvert som jeg jobbet meg gjennom albumene - likte jeg det bare mer og mer. Med andre ord, utviklingen til bandet var positiv, og selv om musikken endret seg veldig, syns jeg det endret seg til det bedre.

 

Men etter The Final Cut fortsatte utviklingen i en retning jeg absolutt ikke likte. Fra å gå fra psycadelisk hvinemusikk til analytiske mesterverk, dro det etter min mening mer i retning pop denne gangen. Det var jo ikke akkurat uvanlig at det gikk denne veien med prog/psyc-band - som Genesis og Gentle Giant - men jeg likte det ikke.

 

Det er vel to måter å oppfatte musikk på; analytisk og overfladisk. Dersom du angriper The Wall, Final Cut, Animals osv overfladisk - har det i mine ører langt mindre verdi. Momentary og Division er 'lettere' å høre på eller like, fordi det er langt mer overfladisk enn resten.

 

Dette er såklart ikke noe fasit eller fakta, bare det jeg tenker om utviklingen til PF. Det handler jo mye om hva man har hørt på først, og hvilken PF-opplevelse man har.

[Publius Enigma]

Ja, det har mye med hva man hørte på først. Jeg husker jeg hørte på "Delicate Sound Of Thunder" veldig tidlig, for det var en av de første cdene som pappa kjøpte. Kanskje derfor jeg forbinder Pink Floyd mer med Gilmour enn med Waters også.

 

Men etter hvert som jeg ble mer og mer ivrig med Floyd, så fant jeg ut at det var flere album som var knallgode, f.eks. "Animals" og "Wish You Were Here". Og det er riktig som det påpekes her, at etter at Waters sluttet, så tok musikken en litt annen retning. Men at Pink Floyd da ble et pop-band vet jeg ikke helt om jeg vil si meg enig i sånn uten videre. De produserte noen radiohiter ja, som f.eks. "Learning To Fly" og "What Do You Want From Me", men det gjorde de også før Waters forlot bandet. "Another Brick In The Wall pt. 2" er jo kanskje den mest kommersielle låten bandet har produsert. "Sorrow" og "On The Turning Away" er to eksempler på at Floyd også klarte å lage vakre symfonier uten Waters. Da tenker jeg spesielt på live-versjonene.

[stud27]

Jeg har aldri vært i tvil om ar Roger Waters er "Pink." Gilmour er en super gitarist med sitt unike sound og greier, men han har aldri vært like god som Roger og Syd hva songwriting angår.

[Publius Enigma]

Jeg er fullstendig enig i at Roger Waters er en mye bedre låtskriver enn David Gilmour. Låtskriving har aldri vært Gilmours sterke side, og det skjønner han selv også. Han fikk mye hjelp til dette på "A Momentary Lapse Of Reason" og "The Divison Bell". Som Storm Thorgerson sier så viser dette styrke hos Gilmour, det at han ikke prøvde å skrive på egen hånd, men oppsøkte hjelp. Også skal vi ikke glemme at musikk består av mer enn bare låtskriving.

 

Nå føler jeg at dette forumet ikke lenger handler om Pink Floyd, men om hvem som er best av Gilmour og Waters...

Endret 15. august 2010 av Publius Enigma

[Mr. Fiskum]

hm, mer som de fleste floyd forum/tråder altså?

 

Anyways, dette er jo et ganske vakkert øyeblikk, kan jaggu være at det er siste gang vi ser de begge på samma scena (sure hope not), som skjedde i sommer i Juli. Vi får håpe at det er tegn på at rivaliseringen dabber ut.