Pink Floyd - Albumguide og diskusjon

[The Grand Vizier]

Pink Floyd

 

 

Små fakta:

Hjemmeside: www.pinkfloyd.co.uk

Sjanger: Progressiv rock, psykedelisk rock

Periode: 1964 – 1994 (Èn konsert i 2005)

 

Medlemmer: (Bandet ble aldri offisielt oppløst)

Nick Mason - Trommer

David Gilmour – Vokal og gitar

 

Tidligere medlemmer:

Roger Waters

Syd Barrett

Richard Wright

Bob Klose

 

 

Korthistorien om bandet:

 

Bandet ble grunnlagt i 1964. Det startet med at Roger Waters og Nick Mason begynte å spille sammen. Deretter tilsluttet blant annet Rick Wright seg. Kort tid etter Wright kom inn kom tre andre, som bare var med å spille i en kort periode. Det eneste som kom fra bandet på den tiden var coverlåter i en gymsal. Det tok imidlertid ikke lang tid før bandet var oppløst. Men Wright, Waters og Mason ville ikke gi opp så lett. I 1966 begynte de å spille sammen med de jevnaldrende musikerne Bob Klose og Syd Barrett. Klose ble uansett ikke lenge. Han forlot bandet i 1965, før deres første utgivelse. Uansett, Pink Floyd var formet.

 

Syd Barrett ble lederskikkelsen i bandet. Han skrev låter og hadde vokalen. Med Barrett i spissen lagde Pink Floyd psykedelisk musikk. Det ble faktisk en del musikk i løpet av de bare to årene han var i bandet, fra 66 til 68. I 1967 gav de ut sitt debutalbum, Piper at the gates of Dawn. Men i 68 forlot Barrett bandet. Grunnen var (i følge et ganske nylig intervju med hans søster) psykiske lidelser og angst for folkemengder.

 

Da Barrett forlot bandet, tok de inn David Gilmour som erstatter. Han hadde noen av de samme kvalitetene som Barrett, nemlig det at han var god på gitar, og at han var en dyktig vokalist. Nå begynte de å gå inn i en mer eksperimentell periode. De slet med å finne stilen sin etter at deres frontfigur hadde forlatt bandet. Gilmour beskrev denne tiden av bandets historie: ”Et band famlende i mørket.” Likevel var de ganske produktive i denne perioden. I 1971 gav de ut sitt syvende (!) album, Meddle. Noe som ifølge undertegnede mener var et vendepunkt for bandet. Stilen fra Echoes kan man på mange måter sammenligne med det store gjennombruddsalbumet deres, Dark Side of the Moon. To år etter Meddle, kom Dark Side of the Moon. Et av tidenes mest suksessrike album. Det er tidenes nest mest solgte album.

 

Nå var Pink Floyd verdensstjerner. To år etterpå kom albumet Wish you Were Here. Et hyllestalbum til Syd Barrett. 70-tallet var glansperioden til bandet. I 1979 gav de ut verdensberømte ”The Wall” – deres nest mest solgte album. Dessverre ble det misnøye i bandet. I 1981 sluttet Rick Wright etter å ha blitt presset ut av Roger Waters. I 1983 kom deres siste album med Roger Waters i bandet, ut – The Final Cut. Så i 1985 erklærte Waters bandet for offisielt oppløst. Han kalte bandkonseptet for ”oppbrukt.”

 

Gilmour og Mason hadde heldigvis andre planer. I 1986 startet de innspillingen av ”A Momentary Lapse of Reason”. Waters saksøkte dem, og mente de ikke kunne gjøre det under navnet Pink Floyd, men tapte saken. Under innspillingen av albumet var også Rick Wright med, dog bare regnet som studiomusiker, og han deltok kun på èn sang. Samme gjorde for øvrig Nick Mason. I 1994 kom de med sitt siste studioalbum, The Division Bell. Samtidig hadde Waters en helt brukbar solokarriere. I 1995 var det klart for en dødperiode i bandet. Det eneste de har spilt sammen etter 1995 under navnet Pink Floyd er på Live 8 i 2005, hvor også Waters var med.

 

Bandmedlemmene har hatt hver sine solokarrierer å ta hånd om. Rick Wright gav ut ett album på 90-tallet. Gilmour turnerte rundt. Waters hadde noen utgivelser, men Pink Floyd var dødt. Bare musikken levde videre…

 

 

Albumguide

 

 

 

The Piper at the Gates of Dawn

 

 

Pink Floyds debutalbum. Dette var et gjennomsyret psykedelisk album. Det eneste hvor Syd Barrett hadde full kontroll over lyrikk og musikk. Det var ikke akkurat den største suksessen til Pink Floyd, men en grei debut. Den nådde sjetteplass på ”UK Albums Chart” og i 2003 ble det stemt til 347. plass på Rolling Stones’ liste over de 500 beste albumene gjennom tidene.

 

Sporliste:

 

 

Side en

1. "Astronomy Domine" – 4:12

2. "Lucifer Sam" – 3:07

3. "Matilda Mother" – 3:08

4. "Flaming" – 2:46

5. "Pow R. Toc H." (Syd Barrett, Roger Waters, Rick Wright, Nick Mason) – 4:26

6. "Take Up Thy Stethoscope and Walk" (Roger Waters) – 3:05

 

Side to

1. "Interstellar Overdrive" (Syd Barrett, Roger Waters, Rick Wright, Nick Mason) – 9:41

2. "The Gnome" – 2:13

3. "Chapter 24" – 3:42

4. "Scarecrow" – 2:11

5. "Bike" – 3:21

 

 

 

Min mening

Dette er ikke min favorittstil fra Pink Floyd. Mange av sangene blir ganske irriterende, og jeg sliter med å høre gjennom albumet som helhet, noe som jeg føler er styrken til omtrent alle Pink Floyd-album. Men det er et nostalgisk replika. Det er vel stort sett den eneste grunnen til at jeg fra tid til annen hører gjennom albumet.

 

Høydepunkter: Flaming, Astronomy Domine, The Gnome

Karakter: 5/10

 

 

 

 

A Saucerful of Secrets

 

 

Det er fire ord som oppsummerer dette albumet: A Saucerful of Secrets. Det er tvers igjennom et hemmelighetsfullt og mystisk album. Det ble utgitt i 1968, etter at Barrett hadde forlatt bandet. Barrett er bare kreditert for en sang på albumet, nemlig Jugband Blues. A Saucerful of Secrets er kjent som det eneste albumet der alle fem medlemmene i bandet medvirket. Det kom ikke like høyt opp på listene som deres forrige album. Det kan nok forklares med at folk var litt skeptiske til å høre et band som nettopp hadde mistet deres viktigste person. I tillegg mistet de plateselskapet sitt da Barrett forlot bandet.

 

Sporliste:

 

 

Side en

1. "Let There Be More Light" (Roger Waters) – 5:38

2. "Remember a Day" (Richard Wright) – 4:33

3. "Set the Controls for the Heart of the Sun" (Waters) – 5:28

4. "Corporal Clegg" (Waters) – 4:13

 

Side to

1. "A Saucerful of Secrets" (Waters / Wright / David Gilmour / Nick Mason) – 11:52

2. "See-Saw" (Wright) – 4:36

3. "Jugband Blues" (Syd Barrett) – 3:00

 

 

 

 

Min mening:

Et eksperimentelt album, og det er ikke ment negativt. Fra det tidligste Pink Floyd er dette min favoritt. Spesielt avslutningen og introen faller i smak. Variabelt med kvalitet selvfølgelig. Noen av sporene lider av sykdommen at de prøver å etterligne stilen til Barrett, noe som selvfølgelig verken var eller er smart, ettersom det er vanskelig. Derimot på sangene der de går litt sine egne veier, der er det flott å høre på. Gilmour gav et flott pust til bandet!

 

Høydepunkter: Let There be More Light, Jugband Blues

Karakter: 7/10

 

 

 

 

More

 

 

Et soundtrack til en film. Har selv ikke hørt albumet, men har lest meg opp til at dette også var ganske eksperimentelt. Det var kort sagt litt forskjellige stiler ute og gikk på albumet. De brukte ikke mer enn én uke i studio på å spille inn albumet, utrolig nok. Ekstremt kort tid.

 

Sporliste:

 

 

1. "Cirrus Minor" (Roger Waters) – 5:18

2. "The Nile Song" (Waters) – 3:26

3. "Crying Song" (Waters) – 3:33

4. "Up the Khyber" (Nick Mason, Richard Wright) – 2:12

5. "Green Is the Colour" (Waters) – 2:58

6. "Cymbaline" (Waters) – 4:50

7. "Party Sequence" (Waters, Wright, Gilmour, Mason) – 1:07

8. "Main Theme" (Waters, Wright, Gilmour, Mason) – 5:28

9. "Ibiza Bar" (Waters, Wright, Gilmour, Mason) – 3:19

10. "More Blues" (Waters, Wright, Gilmour, Mason) – 2:12

11. "Quicksilver" (Waters, Wright, Gilmour, Mason) – 7:13

12. "A Spanish Piece" (Gilmour) – 1:05

13. "Dramatic Theme" (Waters, Wright, Gilmour, Mason) – 2:15

 

 

 

 

 

 

Ummagumma

 

 

Ummagumma ble også utgitt i 1969. Samme år som More. Bandet var inne i sin kanskje mest produktive periode. Albumet inneholder én CD med live-opptak, og én CD med studioinnspillinger. Albumet nådde femteplass på de britiske hitlistene. Det var faktisk ny rekord for bandet. Likevel har blant annet Gilmour kritisert albumet sterkt. Han har sagt at ”prosjektet var ren desperasjon.” Selv har jeg aldri hørt albumet, så noen vurdering fra meg kommer ikke.

 

Sporliste:

 

 

Disc en: live-album

 

Side one

1. "Astronomy Domine" (Syd Barrett) – 8:29

2. "Careful with That Axe, Eugene" (Roger Waters, Rick Wright, David Gilmour, Nick Mason) – 8:50

 

Side to

1. "Set the Controls for the Heart of the Sun" (Waters) – 9:15

2. "A Saucerful of Secrets" (Gilmour/Waters/Mason/Wright) – 12:48

* "Something Else"

* "Syncopated Pandemonium"

* "Storm Signal"

* "Celestial Voices"

 

Disk to: studioalbum

Side en

1. "Sysyphus" (Wright) – 12:59 (on LP); 13:26 (on CD)

* Part 1 – 4:29 (on LP); 1:08 (on CD)

* Part 2 – 1:45 (on LP); 3:30 (on CD)

* Part 3 – 3:07 (on LP); 1:49 (on CD)

* Part 4 – 3:38 (on LP); 6:59 (on CD)

2. "Grantchester Meadows" (Waters) – 7:26

3. "Several Species of Small Furry Animals Gathered Together in a Cave and Grooving with a Pict" (Waters) – 4:59

 

Side to

1. "The Narrow Way" (Gilmour) – 12:17

* Part 1 – 3:27

* Part 2 – 2:53

* Part 3 – 5:57

2. "The Grand Vizier's Garden Party" (Mason) – 8:44

* Part 1: "Entrance" – 1:00

* Part 2: "Entertainment" – 7:06

* Part 3: "Exit" – 0:38

 

 

 

 

 

 

Atom Heart Mother

 

 

Et steg i riktig retning fra famlingen på de foregående albumene. De kom mer inn i en fast stil, men det var fremdeles litt rusk. Til tross nådde albumet førsteplass på de britiske hitlistene. Pink Floyds første listetopp! Av anmeldere fikk det blandede mottagelser. Albumet ble rangert som helt midt på treet. Er for øvrig verdt å nevne at dette er et av albumene der Pink Floyd fikk ekstern hjelp til komposisjonene.

 

Sporliste:

 

 

1. Atom Heart Mother

2. If

3. Summer '68

4. Fat Old Sun

5. Alan's Psychedelic Breakfast

 

 

 

Min mening

Atom Heart Mother var et steg i riktig retning. Det når sitt absolutte høydepunkt på tittelsporet. Fantastisk. Som sagt ovenfor er det litt rusk her også. Bandet famler fortsatt litt med stilen. Uansett veier kvaliteten på tittelsporet opp for dette. Det er et verk som kan sammenlignes med de store som Echoes og Shine on You crazy Diamond.

 

Høydepunkt: Atom Heart Mother!

Karakter: 7/10

 

 

 

 

Relics

 

 

Det bærer litt samlealbum-preg. Men er en del sanger her som ikke ble utgitt i andre studioalbum. Derfor tar jeg det med her. Dette er rett og slett et album av a- og b-sider ispedd litt andre samleobjekter. Så den musikalske stilen er ikke mye å kommentere. Det er mye forskjellig. Litt fra Rick Wright, litt fra Roger Waters og mest fra Syd Barrett. Altså er det litt Barrett-Pink Floyd, og litt eksperimentelt Pink Floyd uten noen spesiell stil.

 

Sporliste:

 

 

1. "Arnold Layne" (Syd Barrett) – 2:56

* Single A-side released 11 March 1967

* Lead vocals: Syd Barrett

2. "Interstellar Overdrive" (Syd Barrett/Roger Waters/Rick Wright/Nick Mason) – 9:43

* From The Piper at the Gates of Dawn 1967

* Instrumental

3. "See Emily Play" (Syd Barrett) – 2:53

* Single A-side released 17 June 1967

* Lead vocals: Syd Barrett

4. "Remember a Day" (Rick Wright) – 4:29

* From A Saucerful of Secrets 1968

* Lead vocals: Rick Wright

5. "Paintbox" (Rick Wright) – 3:33

* Single B-Side to "Apples and Oranges", released 18 November 1967

* Lead vocals: Rick Wright

6. "Julia Dream" (Roger Waters) – 2:37

* Single B-Side to "It Would Be So Nice", released 13 April 1968

* Lead vocals: David Gilmour

7. "Careful with That Axe, Eugene" (David Gilmour/Roger Waters/Rick Wright/Nick Mason) – 5:45

* Single B-Side to "Point Me at the Sky", released 7 December 1968

* Instrumental

8. "Cirrus Minor" (Roger Waters) – 5:18

* From Soundtrack from the Film More 1969

* Lead vocals: David Gilmour

9. "The Nile Song" (Roger Waters) – 3:25

* From Soundtrack from the Film More 1969

* Lead vocals: David Gilmour

10. "Biding My Time" (Roger Waters) – 5:18

* Previously unreleased

* Lead vocals: Roger Waters

11. "Bike" (Syd Barrett) – 3:21

* From The Piper at the Gates of Dawn 1967

* Lead vocals: Syd Barrett

 

 

 

Min mening

Har ikke akkurat hørt meg i hjel på dette albumet. Er litt dårlig, og litt som er helt greit å høre på. Uansett er det ikke noe jeg vil anbefale til ”uerfarne” Pink Floyd-fans. Det er bare et album for fans som vil ha et lite nostalgisk tilbakeblikk.

 

Høydepunkter: See Emily Play, Biding my Time

Karakter: 4/10

 

 

 

 

Meddle

 

 

Endelig finner bandet sin sanne stilart. Låten Echoes som opptar hele andresiden av LP-en til Meddle er et stykke musikkhistorie. Kunst i sin beste utfoldelse. Ellers inneholder albumet sangen ”Seamus”, en sang som i en del uoffisielle avstemninger er kåret til bandets verste noensinne. Den består av hundebjeffing akkompagnert med til dels tam musikk. Heldigvis stjeler Echoes oppmerksomheten fra ”Seamus”…

 

Sporliste:

 

 

1. One of these Days

2. A Pillow of Winds

3. Fearless

4. San Tropez

5. Seamus

6. Echoes

 

 

 

Min mening

Meddle er det første virkelig bra albumet til Pink Floyd. Selv om det kun er én sang som virkelig er bra, så opptar jo den heldigvis omtrent halve albumet. Så da går det greit. Echoes har alt. Flotte rolige partier. En rolig og avslappende vokal, og en bra intensitet innimellom. Herlig!

 

Høydepunkt: Echoes!

Karakter: 9/10

 

 

 

 

Obscured by Clouds

 

 

More var ikke Pink Floyds siste film-album. Obscured by Clouds var soundtrack til filmen “La Vallee.” Regissøren av filmen ville ikke at musikken til filmen skulle være bakgrunnsmusikk. Dermed ble albumet et ganske fullverdig studioalbum. Albumet kan skilte med solide instrumentaler.

 

Sporliste:

 

 

Side en

1. "Obscured by Clouds" (David Gilmour / Roger Waters) – 3:03

2. "When You're In" (Gilmour / Waters / Richard Wright / Nick Mason) – 2:30

3. "Burning Bridges" (Waters / Wright) – 3:29

4. "The Gold It's in the..." (Gilmour / Waters) – 3:07

5. "Wot's... Uh the Deal?" (Gilmour / Waters) – 5:08

6. "Mudmen" (Gilmour / Wright) – 4:20

 

Side to

1. "Childhood's End" (Gilmour) – 4:31

2. "Free Four" (Waters) – 4:15

3. "Stay" (Waters / Wright) – 4:05

4. "Absolutely Curtains" (Gilmour / Waters / Wright / Mason) – 5:52

 

 

 

Min mening

Har ikke hørt noe spesielt mye på dette albumet. Men tittelsporet fenger litt, likeså med ”The gold it’s in the…”. Det er som sagt et album med ganske gode instrumentaler. Ellers når ikke albumet helt opp hos meg. Det mangler noe. Det mangler sterke og mektige øyeblikk, slik som man har på de to foregående albumene. Albumet som fulgte etter dette var mye bedre for å si det sånn…

 

Høydepunkter: Albumets store mangel.

Karakter: 6/10

 

 

 

 

Dark Side of the Moon

 

 

Et stort stykke rockehistorie. Tidenes nest mest solgte album. Sier det nok? Nei, på langt nær. Albumet er så mye, mye mer! Det har alt. En flott intro, en outro som vi liker den. Et midtparti med mektige låter. Albumet blir regnet av de fleste fans som bandets høydepunkt. Med dette albumet kom også en stil som ble holdt fremover. Nemlig stilen med konseptalbum. Altså at hele albumet kan spilles som én enkelt sang.

 

Sporliste:

 

 

1. Speak to Me

2. Breathe in the Air

3. On the Run

4. Time

5. The Great Gig in the Sky

6. Us and Them

7. Any Colour You Like

8. Brain Damage

9. Eclipse

 

 

 

Min mening

Dette albumet har fått kjørt seg i iTunes. Noe av det fra Pink Floyd som er mest hørt. Eclipse i kombinasjon med Brain Damage, er kanskje et av mine mektigste musikkøyeblikk noensinne. Låter som The Great Gig in the Sky, Money og Time gjør ikke akkurat albumet dårligere. Eneste ankepunkt er at ”On the Run” er temmelig stressende og ekkel. Den eneste sangen på albumet jeg har et dårlig forhold til. Ellers er det et album jeg gjerne hører gjennom flere ganger i uken.

 

Høydepunkter: Alt utenom ”On the Run.” Hele albumet er et høydepunkt.

Karakter: 10/10

 

 

 

 

Wish you Were Here

 

 

Et album som ble gitt ut for å ære bandets tidligere frontfigur: Syd Barrett. Under innspillingen var faktisk nettopp Barretti studio. Under besøket ble han først ikke gjenkjent, men da Waters kjente han igjen, brast han i gråt. Det var nok et ganske sterkt øyeblikk for bandmedlemmene ettersom de ikke hadde sett Barrett på veldig mange år. Barrett tilbydde seg å spille gitar under innspillingen, men ble svart med at de klarte seg fint. Ellers kommenterte han også. Av kritikere fikk dette albumet stort sett toppkarakter. Pink Floyd var på topp nå.

 

Sporliste:

 

 

1. Shine on You crazy Diamond (Parts I-V)

2. Welcome to the Machine

3. Have A Cigar

4. Wish You Were Here

5. Shine on You crazy Diamond (Parts VI-IX)

 

 

 

Min mening

Har hørt dette albumet ca. like mye som Dark side of the Moon, og det er definitivt ikke noe dårligere. Shine on You crazy Diamond er herlig, det samme er Wish you Were Here. Dette er musikkhistorie. I motsetning til Dark Side of the Moon har ikke Wish you Were Here noen svake punkter. Synes sangene på Wish you Were Here bygger seg finere opp enn de på Dark Side of the Moon. Spesielt mtp. gitarspillingen.

 

Høydepunkter: Shine on You crazy Diamond, Wish you Were Here

Karakter: 10/10

 

 

 

 

Animals

 

 

En salgsmessig nedtur for Pink Floyd. Det var også her det begynte å bli litt indre stridigheter i bandet. På Animals kom Waters’ sine politiske syn kraftig frem. Han står kreditert for alle sangene utenom ”Dogs”, men han var også delaktig der. Albumet Animals gikk bl.a. til kraftig angrep mot Mary Whitehouse i det ene verset av Pigs. Dogs handler om de blodtørstige og farlige forretningsfolkene, Sheep handler om de uskyldige ofrene. (Kan det tenkes at Waters var ideologisk venstrevridd?)

 

Sporliste:

 

 

1. Pigs on the Wing (Part 1)

2. Dogs

3. Pigs (Three Different Ones)

4. Sheep

5. Pigs on the Wing (Part 2)

 

 

 

Min mening

Kritikere og kunder får si det de vil. Jeg bryr meg ikke. Dette er tidenes album, uansett band, sjanger, periode og alt. Gud har talt. Selv mener jeg hele albumet er pur kvalitet. Rolige intro og outroer, og herlig midtparti. Dogs, Pigs, Sheep. Man kan ikke gjøre mer enn å bukke i ærbødighet. Dette er kunst på sitt ypperste!

 

Høydepunkter: Pigs on the Wing, Dogs, Pigs (Three different ones) og Sheep

Karakter: 11/10 (fordi jeg liker primtall)

 

 

 

 

The Wall

 

 

Enda en Waters-dominert innspilling. Dette er bandets nest mest solgte plate. Sannsynligvis har filmen mye av skylden for dette. Albumet inneholder Comfortably Numb, som av mange regnes som bandets beste sang. Likevel blir jeg litt trist når folk snakker om albumet. Det var på dette punktet Wright ble presset ut av bandet, og bandet for alvor begynte å røskes ut fra innsiden.

 

Sporliste:

 

 

Side en

1. "In the Flesh?" 3:19

2. "The Thin Ice" 2:27

3. "Another Brick in the Wall (Part 1)" 3:21

4. "The Happiest Days of Our Lives" 1:46

5. "Another Brick in the Wall (Part 2)" 4:00

6. "Mother"

 

Side to

1. "Goodbye Blue Sky" 2:45

2. "Empty Spaces" 2:10

3. "Young Lust" Waters / David Gilmour 3:25

4. "One of My Turns" 3:35

5. "Don't Leave Me Now" 4:16

6. "Another Brick in the Wall (Part 3)" 1:14

7. "Goodbye Cruel World" 1:13

 

Side tre

1. "Hey You" 4:40

2. "Is There Anybody Out There?" 2:44

3. "Nobody Home" 3:26

4. "Vera" 1:35

5. "Bring the Boys Back Home" 1:21

6. "Comfortably Numb" Gilmour / Waters 6:24

 

Side fire

1. "The Show Must Go On" 1:36

2. "In the Flesh" 4:13

3. "Run Like Hell" Gilmour / Waters 4:19

4. "Waiting for the Worms" 4:04

5. "Stop" 0:30

6. "The Trial" Waters / Bob Ezrin 5:13

7. "Outside the Wall" 1:41

 

 

 

Min mening

Albumet hadde noe å leve opp til. De tre foregående albumene var ikke akkurat dårlige. Jeg mener ikke det levde opp. Comfortably Numb er selvfølgelig en av bandets beste sanger, men ellers mangler det kanskje det litt mektige preget over de forrige albumene. Sikkert mange som rangerer dette albumet som sin favoritt – jeg er ikke en av dem. Men for all del, ikke noe dårlig album heller.

 

Høydepunkter: Comfortably Numb og Run Like Hell (Run Like Hell er det bare på live-versjonene at er et høydepunkt)

Karakter: 9/10

 

 

 

 

The Final Cut

 

 

Dette var siste album med Waters i spissen. Albumet var ganske politisk, og uttrykte blant annet misnøye med Margareth Thatcher og falklandskrigene. Dette var utelukkende Waters’ verk, og på forsiden av coveret stod det: Av Roger Waters - fremført av Pink Floyd. Til tross for at albumet ikke nådde toppene på salgstall har det likevel høy status hos Pink Floyds tilhengere. The Final Cut er på en måte starten av Waters’ solokarriere. Forholdet mellom bandmedlemmene på denne tiden var såpass dårlig at de var i studio på forskjellige tidspunkter for å spille inn.

 

Sporliste:

 

 

1. "The Post War Dream" – 3:00

2. "Your Possible Pasts" – 4:26

3. "One of the Few" – 1:11

4. "When the Tigers Broke Free" – 3:16

5. "The Hero's Return" – 2:43

6. "The Gunner's Dream" – 5:18

7. "Paranoid Eyes" – 3:41

8. "Get Your Filthy Hands Off My Desert" – 1:17

9. "The Fletcher Memorial Home" – 4:12

10. "Southampton Dock" – 2:10

11. "The Final Cut" – 4:45

12. "Not Now John" – 4:56

* Lead vocals: David Gilmour and Roger Waters

13. "Two Suns in the Sunset" – 5:23

 

 

 

Min mening

Jeg rangerer dette albumet veldig høyt. Det har kanskje noe med at jeg har veldig stor sans for Waters sitt materiale. The Gunner’s Dream vil jeg påstå er en av Pink Floyds beste sanger. The Fletcher Memorial Home er også en sterk låt. Følelsene for albumet er blandet, ettersom kjemien i bandet var så dårlig under innspillingen, men man kommer ikke bort i fra at dette er fantastisk musikk. Dette er slikt vi elsker, forguder og det som verre er. Jeg får i hvert fall ikke nok av det!

 

Høydepunkter: The Gunner’s Dream, The Fletcher Memorial Home, Two suns in the Sunset

Karakter: 10/10

 

 

 

 

A Momentary Lapse of Reason

 

 

Dette er vel strengt tatt et soloalbum av David Gilmour. Nick Mason og Rick Wright var bare med på én sang. Likevel er det ingen dårlig plate, og den var en salgsmessig opptur i forhold til The Final Cut. Learning to Fly ble en brukbar radiohit, og Sorrow er et mektig spor. Men albumet har helt klart en sykdom – det mangler Waters, Mason og Wright! Men en verdig start på en ny periode der man nettopp har mistet sin frontfigur.

 

Sporliste:

 

 

1. "Signs of Life" (instrumental, spoken word by Nick Mason) (David Gilmour, Bob Ezrin) – 4:24

2. "Learning to Fly" (Gilmour, Anthony Moore, Ezrin, Jon Carin) – 4:53

3. "The Dogs of War" (Gilmour, Moore) – 6:05

4. "One Slip" (Gilmour, Phil Manzanera) – 5:10

5. "On the Turning Away" (Gilmour, Moore) – 5:42

6. "Yet Another Movie" (Gilmour, Patrick Leonard) / "Round and Around" (Gilmour) – 7:28

7. "A New Machine (Part 1)" (Gilmour) – 1:46

8. "Terminal Frost" (Gilmour) – 6:17

9. "A New Machine (Part 2)" (Gilmour) – 0:38

10. "Sorrow" (Gilmour) – 8:46

 

 

 

Min mening

Learning to Fly var min første favorittsang fra Pink Floyd. Var på en måte dette albumet som lærte meg å like bandet. Kan anbefales til folk som aldri har hørt bandet før. Dette albumet kan lære dere å like bandet, for å så utforske mer. Den virkningen hadde det på meg. Sorrow og Learning to Fly er mine favoritter her. Mektige og flotte sanger.

 

Høydepunkter: Sorrow, Learning to Fly

Karakter: 8/10

 

 

 

 

The Division Bell

 

 

Pink Floyds siste album. Et verdig punktum. Både ifølge meg, ifølge kritikerne, og den normale verdensborger. Albumet nådde opp som listetopp både i USA og Storbritannia. Her var både Mason og Wright tilbake for fullt. Selvfølgelig hadde de ekstern hjelp, men dette regner jeg for å være et verk av Pink Floyd, og ikke noe soloverk av Gilmour.

 

Sporliste:

 

 

1. "Cluster One" (David Gilmour, Richard Wright) – 5:58

* Instrumental

2. "What Do You Want from Me?" (Gilmour, Wright, Polly Samson) – 4:21

3. "Poles Apart" (Gilmour, Samson, Nick Laird-Clowes) – 7:04

4. "Marooned" (Gilmour, Wright) – 5:29

* Instrumental

5. "A Great Day for Freedom" (Gilmour, Samson) – 4:17

6. "Wearing the Inside Out" (Wright, Anthony Moore) – 6:49

* Lead vocals: Richard Wright

7. "Take It Back" (Gilmour, Samson, Laird-Clowes, Bob Ezrin) – 6:12

8. "Coming Back to Life" (Gilmour) – 6:19

9. "Keep Talking" (Gilmour, Wright, Samson) – 6:11

10. "Lost for Words" (Gilmour, Samson) – 5:14

11. "High Hopes" (Gilmour, Samson) – 8:32

 

 

 

Min mening

High Hopes er fantastisk. Ellers har jeg ikke det store forholdet til albumet. Et verdig punktum for tidenes band tror jeg vi sier. De produserte i alle fall ikke albumer til de var ”oppbrukt”, det skal de ha. Likevel synes jeg det er mye i samme gate som A Momentary Lapse of Reason. Et album som lærer deg å like Pink Floyd tror jeg vi sier. Anbefales til folk som aldri har hørt bandet før.

 

Høydepunkt: High Hopes

Karakter: 8/10

 

 

 

 

Soloverk

 

Roger Waters

 

The Pros and Cons of Hitch Hiking

 

 

Dette albumet er helt typisk for Roger Waters. Et skikkelig konseptalbum. Det handler om en mann som er i trettiårskrisen, eller ”midlife crisis” som Waters sier selv. Albumet varer fra 4.30 til 5.12, derav sangtitlene. I 1978 spilte faktisk Waters av dette albumet til sine bandkollegaer, i tillegg til The Wall, og spurte hva de foretrakk. De foretrakk som kjent The Wall, selv om manageren deres mente ”The Pros and Cons of Hitch Hiking” var bedre. Litt av dette albumet inneholder faktisk musikk og komposisjoner som er ganske likt det du finner i The Wall og The Final Cut. Tenker du litt over det, så kjenner du nok igjen bl.a. In the Flesh, Mother og The Fletcher Memorial Home.

 

Sporliste:

 

 

1. 4:30 AM (Apparently They Were Travelling Abroad) - 3:12

2. 4:33 AM (Running Shoes) - 4:08

3. 4:37 AM (Arabs with Knives and West German Skies) - 2:17

4. 4:39 AM (For the First Time Today, Part 2) - 2:02

5. 4:41 AM (Sexual Revolution) - 4:49

6. 4:47 AM (The Remains of Our Love) - 3:09

7. 4:50 AM (Go Fishing) - 6:59

8. 4:56 AM (For the First Time Today, Part 1) - 1:38

9. 4:58 AM (Dunroamin, Duncarin, Dunlivin) - 3:03

10. 5:01 AM (The Pros and Cons of Hitch Hiking, Part 10) - 4:36

11. 5:06 AM (Every Stranger's Eyes) - 4:48

12. 5:11 AM (The Moment of Clarity) - 1:28

 

 

 

Min mening

Jeg må si at jeg er veldig svak for Waters’ sine soloverk, noe dere sikkert merket på karaktersettingen min på de mest Waters-aktige albumene fra Pink Floyd. Jeg kan godt forstå at manageren til Pink Floyd mente det var bedre musikk. I alle fall kvaliteten på musikken jevnt over synes jeg er bedre enn på The Wall. Selvsagt mangler skiven en ”Comfortably Numb”. Men likevel, dette er skrevet når Waters var på topp som låtskriver, og jeg nyter dette albumet.

 

Høydepunkter: The Pros and Cons of Hitch Hiking, Every Stranger’s eyes, Sexual Revolution

Karakter: 8/10

 

 

 

 

Radio K.A.O.S.

 

 

Albumet er nok et konseptalbum, av ekte Waters-sort. Denne gangen handler det om den 23-år-gamle handikappede waliseren Billy. Billy er rullestolbruker, og mentalt er han en grønnsak. Til tross, han er visstnok en veldig intelligent person, han klarer bare ikke å uttrykke seg. Billy har en helt spesiell slags ”gave”, han kan høre radiobølger i hodet sitt. Dermed begynner Billy å utforske dette. Han lærer seg etter hvert å snakke gjennom digitale hjelpemidler som PC. Han bruker dette til å kontakte en radiostasjon (Radio KAOS) for å fortelle sine historier. Der kommer det bl.a. frem at broren sitter i fengsel, og litt annet sladder fra livet til Billy. Billy klarer også å hacke en militærsatellitt. Hva som skjer videre får dere høre selv.

 

Sporliste:

 

 

1. "Radio Waves" – 4:58

2. "Who Needs Information" – 5:55

3. "Me or Him" – 5:23

4. "The Powers That Be" – 4:36

5. "Sunset Strip" – 4:45

6. "Home" – 6:00

7. "Four Minutes" – 4:00

8. "The Tide Is Turning (After Live Aid)" – 5:43

 

 

 

Min mening

Er som sagt en stor fan av Waters’ soloalbum. Dette er ikke noe unntak. Det er ikke bare flott musikk, men for oss som følger med på teksten er det også en fin historie. Det albumet mangler er lengde, for kvaliteten er der. Har hørt det en del, og albumet har en del ”fancy” partier som virkelig fenger! For folk som likte The Final Cut og The Wall bør dette albumet være obligatorisk. Er ikke noe svakt selv om det ikke står Pink Floyd utenpå coveret.

 

Høydepunkter: The Tide is Turning, Who Needs Information

Karakter: 8/10

 

 

 

 

Amused to Death

 

 

Dette er kjent som Waters’ mest samfunnskritiske album. Det fokuserer spesielt på massemedier som TV, sin innflytelse på livet i vesten. I løpet av albumet finner man ut at Roger Waters høyst sannsynlig er skarptunget og religionskritisk ateist. Som alle album Waters har skrevet siden Dark Side of the Moon, er også dette et konseptalbum. Denne gangen handler det om en ape som switcher rundt på tilfeldige kanaler på et TV-apparat, og der ser han litt av hvert…

 

Sporliste:

 

 

1. "The Ballad of Bill Hubbard" – 4:19

2. "What God Wants, Part I" – 6:00

3. "Perfect Sense Part I" – 4:16

4. "Perfect Sense, Part II" – 2:50

5. "The Bravery of Being Out of Range" – 4:43

6. "Late Home Tonight, Part I" – 4:00

7. "Late Home Tonight, Part II" – 2:13

8. "Too Much Rope" – 5:47

9. "What God Wants, Part II" – 3:41

10. "What God Wants, Part III" – 4:08

11. "Watching TV" – 6:07

12. "Three Wishes" – 6:50

13. "It's a Miracle" – 8:30

14. "Amused to Death" – 9:06

 

 

 

Min mening

En plate som er fullspikket av høydepunkter. Den mangler faktisk dårlige øyeblikk, den mangler egentlig sanger som ikke er høydepunkter. Amused to Death var den første av soloplatene til Waters som jeg hørte, og det var det beste jeg skulle høre. Her er Waters oppe på sitt gamle nivå der han var i Pink Floyd. På soloalbumene til Waters synger han med en stemme som virker gammel og slitt. Det passer så utrolig bra her. Spesielt i mimresangen Watching TV, som kanskje er albumets absolutte høydepunkt.

 

Høydepunkter: Egentlig hele albumet, skal noe trekkes frem må det bli ”Watching TV”

Karakter: 10/10

 

 

 

 

Rick Wright

 

Wet Dream

 

 

Et album som ble skrevet etter at Roger Waters presset Wright ut av bandet. Albumet er preget av mye rolig og flott bakgrunnsmusikk. Foruten ”Against the Odds” er alle sangene skrevet av Rick Wright. På Against the Odds samarbeidet Wright med sin kone om skrivingen. Albumet har selvsagt ikke det enorme lydbildet ettersom Wright bare spiller synth, og personellet er ganske lite. Men på gitar har han med en kjenning, nemlig Snowy White, en musiker som nå spiller i bandet til Roger Waters, og turnerer rundt sammen med han. Så det er lite å si på den musikalske kvaliteten på albumet.

 

Sporliste:

 

 

1. "Mediterranean C" – 3:52

2. "Against The Odds" (Richard & Juliette Wright) – 3:57

3. "Cat Cruise" – 5:14

4. "Summer Elegy" – 4:53

5. "Waves" – 4:19

6. "Holiday" – 6:11

7. "Mad Yannis Dance" – 3:19

8. "Drop In From the Top" – 3:25

9. "Pink's Song" – 3:28

10. "Funky Deux" – 4:57

 

 

 

Min mening

Ble ikke akkurat frelst av albumet. Fungerer fint som bakgrunnsmusikk når jeg spiller spill, men det er egentlig det. Hvor vil egentlig Wright med dette albumet? De tre neste albumene Wright skulle medvirke på var mye bedre!

 

Høydepunkter: Det sliter jeg med å finne.

Karakter: 6/10

 

 

 

 

Broken China

 

 

Endelig et konseptalbum. Det viser seg nok en gang at det er det Pink Floyd-karene kan. Dette albumet ble utgitt i slutten av 1996, etter at Pink Floyd uoffisielt var oppløst. Albumet handler om Wrights kone sin kamp mot depresjoner. Albumet har både mange sanger og høydepunkter, i tillegg til mye av bakgrunnsmusikken som man ble kjent med på Wet Dream. På to sanger har Sinéad O'Connor førstevokal. Men Wright er personen som står bak komposisjonene og tekstene. Albumet er til og med innspilt på Wrights personlige studio i Frankrike.

 

Sporliste:

 

 

1. "Breaking Water" (Wright/Anthony Moore) – 2:28

2. "Night of a Thousand Furry Toys" (Wright/Moore) – 4:22

3. "Hidden Fear" (Wright/Gerry Gordon) – 3:28

4. "Runaway" (Moore) – 4:00

5. "Unfair Ground" (Wright) – 2:21

6. "Satellite" (Wright) – 4:06

7. "Woman of Custom" (Moore) – 3:44

8. "Interlude" (Wright) – 1:16

9. "Black Cloud" (Wright) – 3:19

10. "Far from the Harbour Wall" (Wright/Moore) – 6:19

11. "Drowning" (Wright) – 1:38

12. "Reaching for the Rail" (Wright/Moore) – 6:30

13. "Blue Room in Venice" (Wright/Gordon) – 2:47

14. "Sweet July" (Wright) – 4:13

15. "Along the Shoreline" (Wright/Moore) – 4:36

16. "Breakthrough" (Wright/Moore) – 4:19

 

 

 

Min mening

That’s more like it! Han vil noe med dette albumet. Det mangler selvfølgelig konturene av en kronologisk historie, slik som er tydelig på Waters sine album. Likevel er dette ingen dårlig utgivelse. Et greit plaster på såret, selv om Pink Floyd ble oppløst. Mye bakgrunnsmusikk her også, men et behagelig album, som du egentlig kan høre på i alle sinnstilstander. Koste man seg med The Great Gig in the Sky, koser man seg med Broken China. Stemmen til Wright er blitt litt gammel og slitt, men det er egentlig bare flott å høre, i den forstand at det får stemmen til å høres tristere ut, noe som passer med albumkonseptet.

 

Høydepunkter: Breakthrough, Night of a Thousand Furry Toys.

Karakter: 7/10

 

 

 

 

David Gilmour

 

On an Island

 

 

Gilmours eneste soloalbum i nyere tid. (sett bort i fra Live in Gdánsk, som blir utgitt i morgen) Han har ikke mistet stemmekvaliteten, og albumet er ganske lignende ”A Momentary Lapse of Reason.” Men virker som det mangler apparatet rundt. Det er litt artig å tenke på at dette albumet egentlig er mer et Pink Floyd-album enn ”AMLoR.” Her deltar jo faktisk Wright på to sanger (On an Island og The Blue), men sånn er det nå.

 

Sporliste:

 

 

1. "Castellorizon" (Gilmour) – 3:54

* Featuring David Gilmour on guitar, Orchestrations by Zbigniew Preisner.

* Based on a night he spent on Kastellórizo.

2. "On an Island" (Gilmour/Samson) – 6:47

* Featuring David Gilmour on guitars, vocals, electric piano and percussion, David Crosby, Graham Nash on vocals, Guy Pratt on bass guitar, Orchestrations by Zbigniew Preisner, Rick Wright on Hammond Organ, Rado Klose on guitar and Andy Newmark on drums.

3. "The Blue" (Gilmour/Samson) – 5:26

* Featuring David Gilmour on guitars, vocals, bass guitar, percussion, piano, Rado Klose on guitar, Andy Newmark on drums, Jools Holland, Polly Samson on piano, Chris Stainton on Hammond Organ and Rick Wright on vocals.

4. "Take a Breath" (Gilmour/Samson) – 5:46

* Featuring David Gilmour on guitars, vocals, Phil Manzanera on keyboard, Guy Pratt on bass guitar, Leszek Mozdzer on piano, Ged Lynch on drums, Orchestrations by Zbigniew Preisner and Caroline Dale on cello.

5. "Red Sky at Night" (Gilmour) – 2:51

* Featuring David Gilmour on saxophone and lap steel guitars, Chris Laurence on double bass, Caroline Dale on cello, Orchestrations by Zbigniew Preisner and Ilan Eshkeri on programming.

6. "This Heaven" (Gilmour/Samson) – 4:24

* Featuring David Gilmour on guitars, vocals, bass guitar, Phil Manzanera on keyboard, Andy Newmark on drums, Orchestrations by Zbigniew Preisner and Georgie Fame on Hammond organ.

7. "Then I Close My Eyes" (Gilmour) – 5:26

* Featuring David Gilmour on guitars, cümbüş, bass harmonica, BJ Cole on dobro guitar, Robert Wyatt on cornet, percussion, vocals, Phil Manzanera on keyboard, Andy Newmark on percussion, Orchestrations by Zbigniew Preisner, Caroline Dale on cello and Alasdair Malloy on glass harmonica.

8. "Smile" (Gilmour/Samson) – 4:03

* Featuring David Gilmour on guitars, vocals, percussion, Hammond Organ, bass guitar, Polly Samson on vocals, Willie Wilson on drums and orchestrations by Zbigniew Preisner.

9. "A Pocketful of Stones" (Gilmour/Samson) – 6:17

* Featuring David Gilmour on guitars, vocals, Hammond Organ, piano, bass, percussion, Leszek Mozdzer on piano, Lucy Wakeford on harp, Alasdair Malloy on glass harmonica, Chris Thomas on keyboard, Chris Laurence on double bass, Ilan Eshkeri on programming and orchestrations by Zbigniew Preisner.

10. "Where We Start" (Gilmour) – 6:45

* Featuring David Gilmour on guitars, vocals, bass guitar, percussion, Hammond organ, Andy Newmark on drums and orchestrations by Zbigniew Preisner.

 

 

 

Min mening

Albumet lider av samme sykdom som Rick Wrights ”Wet Dream”, det har ikke noe mål. Det er bare flott musikk. Jeg hører ganske sjelden på albumet, egentlig bare tittelsporet som falt skikkelig i smak. Men for de som har Pink Floyds to siste utgivelser som sine favoritter er dette albumet for all del verdt å sjekke ut, selv om jeg ikke er særlig begeistret for det. Albumet lider som sagt av en sykdom, og er bare flott harmonisk musikk, uten vendepunkter eller høydepunkter i komposisjonen. For en blodfan av Pink Floyd er albumet selvsagt verdt å høre gjennom, men ikke så mye mer enn det…

 

Høydepunkt: On an Island

Karakter: 7/10

 

------

 

Noen små etterord:

 

Albumguiden fikset på en natt. *stolt* Men av den grunn er det sikkert en del feil. Ser du noen skumle og ekle feil her. Både faktafeil eller usle orddelingsfeil, ta kontakt på PM, slik at jeg får det fikset.

 

Oppdatert 21/9 - 08: Lagt inn de fleste soloalbum fra Pink Floyd-personligheter

Oppdatert 17/1 - 09: Alle tracklists er lagt til, mange av dem er wikipedia-rip til opplysning.

Endret 17. januar 2009 av The Grand Vizier

[trn100]

Utrolig flott stykke arbeid TGV Savner dog litt om "Shine on You Crazy Diamond" som var med på "Wish You Where Here" men ble delt opp pga. lengden og også så vidt jeg vet gitt ut som eget album? Jeg har i alle fall den også i min samling

Endret 21. september 2008 av trn100

[noodles]

I desse dagar kjem David Gilmour ut med ein flott live-DVD. Eg har brukt dei siste timane på å nyte kunsten denne utgjevinga er. 3 CDar og 2 DVDar (evt. mindre utgåver med mindre snacks..) som absolutt er å anbefale.

[reds]

Så vannvittig gjennomført førstepost! Kudos til deg, The Grand Vizier. Nå måtte jeg bare finne fram Wish You Were Here fra hylla og sette i spilleren. Leser og koser meg.

[The Grand Vizier]

Utrolig flott stykke arbeid TGV Savner dog litt om "Shine on You Crazy Diamond" som var med på "Wish You Where Here" men ble delt opp pga. lengden og også så vidt jeg vet gitt ut som eget album? Jeg har i alle fall den også i min samling

Shine on You crazy Diamond er vel første- og sistespor på CD-en Wish you Were Here av i alt fem spor. Kan det tenkes at du mener samlealbumet "Shine on"? Samlealbum har jeg nemlig ikke tatt med i albumguiden, og kommer ikke til å ta det med heller. (Utenom Relics som inneholdt et par sanger som ikke var på andre album)

 

Skal få flettet inn Wet Dream, Broken China, The Pros and Cons of Hitch Hiking, Radio KAOS, Amused to Death og On an Island i løpet av dagen.

 

Ellers takker jeg for flotte kommentarer på albumguiden. Slikt er flott å høre

[The Grand Vizier]

Nå er de fleste soloutgivelsene fra bandmedlemmene i Pink Floyd også ute i albumguiden. Tipper det kanskje er enda mer etterspurt ettersom de albumene gjerne er ganske ukjente og kommer i skyggen av Pink Floyds album. Så anbefaler å lese hvis du aldri har hørt noen av dem før.

 

Sporlister kommer siden.

 

EDIT: Og sorry for dobbelpost.

Endret 21. september 2008 av The Grand Vizier

[Speik]

Kjempebra TGV! Savnet av en PF-albumguide har vært stort, tusen takk!

 

Er ikke enig i karakteren på Animals, du er vel en av svært få som mener det er den beste PF-skiva. Ellers er jeg ganske enig i karakterene dine. Har ikke hørt soloverkene, så der har jeg noe å holde på med.

[The Grand Vizier]

Jeg er nok en av de få som har Animals som favoritt, ja. Det finnes forskjellige typer av Pink Floyd-fans. De som blir frelst av det tidlige psykedeliske, de som liker de flotte (og seine) musikalske verkene til Gilmour, eller de som liker lyrikken til Waters. Jeg liker alt, med en liten hovedvekt på lyrikken til Waters. Animals har litt av alt med en hovedvekt på Waters sin innflytelse.

 

Har nå rapportert tråden i håp om å få opp en poll om det beste albumet til Pink Floyd, ettersom jeg regner med det kommer til å bli et stort diskusjostema i denne tråden. Håper en snill moderator fikser den biffen.

[xersess]

Godt arbeid, men eg er veldig uenig med karakterene, og er skuffa over at du ikkje har hørt på More og Ummagumma. The Piper At The Gates Of Dawn er eit fantastisk album med så mykje betydning mellom setningene, og det einaste virkelige psykedeliske albumet til Pink Floyd. Og der plasserte du ein 5'er?

 

Jaja. Godt arbeid, oversiktlig og pent.

[The Grand Vizier]

Som sagt, det var 100% mine meninger. Har ikke brydd meg noe særlig om hva mange andre gjerne synes når jeg har satt karakterene mine. Da ville det blitt litt kunstig føler jeg. Jeg har rett og slett ikke særlig sansen for den tidligste psykedeliske musikken til Pink Floyd. Men for å unngå at guiden bare er mine personlige meninger, har jeg jo skrevet en del med noenlunde objektiv informasjon, før min mening.

[b-real]

Poll lagt til med flere svaralternativer for jeg har flere PF-favoritter og jeg klarer ikke å bestemme meg og jeg vil tro det er flere som sliter med dette.

 

Er du missfornøyd med poll'en eller har forslag til den så ta kontakt =)

[xersess]

Neinei, for all del skriv dine meinigar

 

Synes du burde høyre Ummagumma, More, og Madcap Laugh og få dei med på Guiden også.

Good luck!

[gard.]

Kjempebra post!

Mangler litt sporliste og coverart her og der da.

[Eksos]

Live-delen til Ummagumma syntes jeg er skikkelig bra. Spesielt "Careful With That Axe, Eugene" har en helt sinnsyk stemning, og slutten på "A Saucerful of Secrets" er nydelig.

[Speik]

Tror favorittalbumet mitt er Wish You Were Here, men det er litt vanskelig å avgjøre. Er helt enig i tittelsporet på Atom Heart Mother, legendarisk!

[xersess]

Heilt enig Eksos, det er to fantastiske låter live. Putte inn trommer på del 3 i "A Saucer" er heilt utenkelig genialt, for å ikkje snakke om kickoff-skriket til Waters i "Careful With That Axe Eugene".

 

Zabriskie Point kunne foresten blitt nevnt i guiden, musikkalbumet innheld ein god del flotte Pink Floyd-låter. Og som sagt Madcap Laugh, More og Ummagumma savner eg.

 

Ellers, fortsett med godt arbeid

[gnav]

Kjempebra albumguide. Den var (og kommer til å bli) til stor hjelp.

[Zlatzman]

Bra guide!

 

Selv liker jeg særlig "Wish You Were Here" og "On an Island". The Division Bell synes jeg av en eller annen grunn blir litt tynt, men har ikke hørt så mye på det at jeg skal være bombastisk. High Hopes er dog oppe blant de beste Pink Floyd-låtene, sammen med Learning to Fly fra A Momentary Lapse of Reason, samt låter fra storhetstiden. Tenker da på låter som "Comfortably Numb", "Wish You Were Here" og "Us and Them".

[Mr. Fiskum]

Konge, tenkte selv å lage en Floyd Albumguide, men ble alldri så jeg gidda.

Gleder meg til å få leste gjennom denne nå

 

Edit:

Sånn, da var den lest.

Bra albumguide, var litt skuffa over at du ikke hadde hørt alle platene, men det får være så.

Er vel også litt uenig med deg i karrakterene, men smaken er som baken.

 

Med tanke på at du lagden på en natt så er dette utrolig bra, endelig har vi en PF albumguide

 

Hva stemte folket da?

Selv tok jeg:

1. Dark Side

2. Meddle

3. Atom Hearth

 

Tentke jeg bare skulle stemme på 3, men jeg liker faen meg alle platene til Floyd, så jeg missliker ikke de andre noe mer.

Endret 24. september 2008 av Mr. Fiskum

[TanTheMan]

Det tok ikke lang tid! Du skrev i "Diskusjon og tips rundt albumguider" fire timer før denne ble posta? :-)

Imponerende.

 

Selv har jeg bare The Piper At The Gates Of Dawn, Dark Side Of The Moon og kompilasjonsalbumet Echoes: The Best Of Pink Floyd. Så jeg vet ikke om jeg er enig i karaktersettingen, men det er godt skrevet og jeg lærte mye. Tenker du får med sporlistene snart.

 

Hvilke album foreslår dere (alle Pink Floyd-fans her inne) at jeg kjøper? Skal se på resultatene av avstemningen også. Likte - selvfølgelig - DSOTM, synes TPATGOD (unnskyld for forkortelsene ) var ganske bra, og jeg har prøvd å ikke høre for mye av The Best Of, selv om jeg har hørt nok til å skjønne at dette er musikk jeg liker. Foretrekker i de fleste tilfeller å høre hele album, og det virker ikke som om Pink Floyd er et unntak.

Har ihvertfall tenkt å kjøpe både Animals og Wish You Were Here, etter å ha sett her og andre steder på internett.

 

Takk, The Grand Vizier!

Endret 24. september 2008 av TanTheMan