Nødvendigheten av å ha et virke - ikke alltid like fornøyelig

[WarpX]

Greit nok, men det dreide seg også om helse på hans pkt. 4.

[Mephistopheles]

Er ein ufør, er saka ei ganske annan. Tida det tek å få ei utredning, er skammeleg.

Har ein skjelleg grunn for å ikkje arbeida, får ein attføring, eller rehabiliteringspengar. Om ein er på eit, om mogleg, målretta program for å koma ut i arbeid igjen.

 

Er ein under utdanning, skal ein og få stønad til livets opphald. Lånekassen er eit fint system synes det meg.

 

Det tråden handlar om, etter ein smule utvikling, er vel sosialklientar som har gjort det til eit virke å tene til livets opphald på skattebetalarane si rekning. Utan nokon som helst annan grunn, enn at dei rett og slett ikkje gidd.

 

Vil dei ikkje væra ein del av samfunnet, fortener dei heller ikkje motta stønad frå dette.

[Ceburger]

"Si ja til jobben de tillbyr deg" - hva om de ikke tilbyr noen jobb, uansett? Har personlige erfaringer med vikarbyrå tidligere, så jeg vet hvordan det kan være.

 

Jeg trekker inn litt personlig erfaring selv, har arbeidet gjennom adecco og selv funnet meg ufaglært arbeid uten noen som helst problem. Jeg benyttet meg av adecco måndene før jeg gjenomførte førstegangstjeneste ettersom det ikke er attraktivt for en arbeidsgiver å ansette en person fast for 2 månder. Jeg fikk da tilbud om oppdrag 3 timer etter intervju og 9 timer etter jeg registrerte meg hos adecco. De var sinnsykt ivrige etter arbeidskraft med tanke på at arbeidsledigheten har vært svært lav i norge. Jeg fikk da jobb gjennom adecco med lite annet på CVen enn fersk fra VGS og avisbudjobber og liknende. Bekjente av meg fikk jobb gjennom adecco med en blank CV. Det virker som om det som oftest ikke trengs annet å få slike jobber i dag enn en god instilling på intervjuet. Jeg skal ikke generalisere og si at absolutt alle får jobb på første kast bare fordi jeg har erfart og observert det, men det skal ikke så mye til å få arbeid i dagens norge med den behoven vi har for arbeidskraft og den lave arbeidsledigheten.

[Coleridge]

Synes det er rart med den arbeidsfetisjismen som virker å være svært utbredt blandt dette landets borgere. "De som ikke arbeider, fortjener intet", slik lyder arbeidsfetisjistens tale, men hvorfor er det nå egentlig naturlig for dem å måle menneskets verdi i arbeid? En kunstner som arbeider med sin musikk eller sine malerier gjør det av ren lyst, og for han er det da også et givende foretagende, men hvordan kan en forlange at en renholder skal mene det samme om sitt arbeid?

 

Det er nødvendig med renholdere og kassadamer i vårt samfunn, det er det nok ingen som sier noe på, men det er absurd å kreve at disse menneskene skal ha noen yrkesstolthet ettersom arbeidet de utfører neppe kan sies å være noen hobby eller noe annet fornøyelig. Likevel utbasuneres det at en skal være fornøyd med hva en får og at selv det mest skammelige og latterlige yrke kan føre individet til himmelen. Denne "rags to riches" holdningen er dog temmelig naiv og en kan spørre seg hvor mange tilfeller en har av mennesker som har erfart denne suksessformelen. Det som er sikkert er at mange personer i dette landet tilbringer hele sitt yrkesaktive liv ved et samlebånd eller bak en kasse, så hvordan fortoner "rags to riches" seg da for disse? Når kroppen din er ødelagt av hardt fysisk arbeid, ruller du deg da inn i romantiserte forestillinger om arbeidets egenverdi, eller innser du at alt var bortkastet med tanke på din personlige utvikling?

[Ceburger]

Synes det er rart med den arbeidsfetisjismen som virker å være svært utbredt blandt dette landets borgere. "De som ikke arbeider, fortjener intet", slik lyder arbeidsfetisjistens tale, men hvorfor er det nå egentlig naturlig for dem å måle menneskets verdi i arbeid? En kunstner som arbeider med sin musikk eller sine malerier gjør det av ren lyst, og for han er det da også et givende foretagende, men hvordan kan en forlange at en renholder skal mene det samme om sitt arbeid?

 

Det er nødvendig med renholdere og kassadamer i vårt samfunn, det er det nok ingen som sier noe på, men det er absurd å kreve at disse menneskene skal ha noen yrkesstolthet ettersom arbeidet de utfører neppe kan sies å være noen hobby eller noe annet fornøyelig. Likevel utbasuneres det at en skal være fornøyd med hva en får og at selv det mest skammelige og latterlige yrke kan føre individet til himmelen. Denne "rags to riches" holdningen er dog temmelig naiv og en kan spørre seg hvor mange tilfeller en har av mennesker som har erfart denne suksessformelen. Det som er sikkert er at mange personer i dette landet tilbringer hele sitt yrkesaktive liv ved et samlebånd eller bak en kasse, så hvordan fortoner "rags to riches" seg da for disse? Når kroppen din er ødelagt av hardt fysisk arbeid, ruller du deg da inn i romantiserte forestillinger om arbeidets egenverdi, eller innser du at alt var bortkastet med tanke på din personlige utvikling?

 

Jeg er helt enig i at kasse opperatører, renholdspersonell og andre "dritt jobber" som folk vil kalle det er livs nødvendig for samfunnet. Folk arbeider ikke fordi de syntes det er direkte gøy eller morsomt (med unntak av kunstnere, geologer, arkeologer osv osv som har utdannet seg innen sin lidenskap), folk arbeider for å tjene til livets opphold. Det "rags to riches" begrepet er ikke helt slik som noen fremstiller det, men fremdeles mer aktuelt enn du tror. Ved å arbeide på dritt steder vil det jo gi en god uttfylt CV som kan løfte deg på et høyere nivå. Ved å gjøre en god innsats i en "drittjobb" som f eks kasse opperatør kan plutselig sjefen se din positvie arbeids innsats og forfremme en til skiftleder o.l. Det skjedde nettop med en kompis av meg som hadde vist god innsats og arbeidsvilje på en butikk, med skiftleder kom høyere lønn, ansvar og en litt større yrkes stolthet.

 

Framgang på "rags-riches" skalaen krever selvfølgelig innsats, enten det er på selve arbeidsplassen, eller om du tar utdanning ved siden av jobben, eller om du arbeider noen år for å få en mer uttfult CV sånn at du kan sikte på en litt høyere jobb. Akkurat som i naturen er det de best tilpassningsdyktige som gjør suksess i arbeidslivet, sjefen merker seg de som har en positiv innstilling og de som gjør det lille ekstra som sjefen gjerne har glemt å be om.

 

Å hevde at mange års arbeid er bortkastet syntes jeg er en latterlig holdning. Det er ikke noe galt med å være stolt av å ha arbeidet hardt, enten det er som lege eller renholdspersonell. En som har arbeidet lenge har betalt skatt og bidratt til den felles økonomien (og samtidig fødd på de som ikke gidder å arbeide), den som har arbeidet lenge har også bidratt til næringslivet, vært en av mange funksjoner i en kompleks mekanisme som kalles samfunnet, og først og fremst vedkommende har tjent til livets opphold på ærlig vis. kan legge til at jeg som arbeider deltid som kasse operatør vedsiden av ett fulltids studie er stolt over arbeide, er ikke stolt over stillingen som kassoperatør, men stolt over at jeg gjør en innsats og at jeg tjener til livets opphold på egenhånd.

Endret 14. oktober 2008 av Ceburger

[McFly]

Ved å gjøre en god innsats i en "drittjobb" som f eks kasse opperatør kan plutselig sjefen se din positvie arbeids innsats og forfremme en til skiftleder o.l. Det skjedde nettop med en kompis av meg som hadde vist god innsats og arbeidsvilje på en butikk, med skiftleder kom høyere lønn, ansvar og en litt større yrkes stolthet.

 

Dette gjelder jo uansett kun en minoritet av de som jobber i slike jobber, og skiftleder er heller ikke nødvendigvis en toppjobb det heller. Statistikk fra USA og Tyskland viser heller at hvor man havner i stor grad er avgjort når man fyller 30 år. I de aller fleste tilfeller er ikke en god jobb noe som skyldes hardt arbeid, men noe som kommer grunnet utdanning eller kontakter i rimelig ung alder.

[Ceburger]

Ved å gjøre en god innsats i en "drittjobb" som f eks kasse opperatør kan plutselig sjefen se din positvie arbeids innsats og forfremme en til skiftleder o.l. Det skjedde nettop med en kompis av meg som hadde vist god innsats og arbeidsvilje på en butikk, med skiftleder kom høyere lønn, ansvar og en litt større yrkes stolthet.

 

Dette gjelder jo uansett kun en minoritet av de som jobber i slike jobber, og skiftleder er heller ikke nødvendigvis en toppjobb det heller. Statistikk fra USA og Tyskland viser heller at hvor man havner i stor grad er avgjort når man fyller 30 år. I de aller fleste tilfeller er ikke en god jobb noe som skyldes hardt arbeid, men noe som kommer grunnet utdanning eller kontakter i rimelig ung alder.

 

Ja der er et fåtall som blir det, alle kan ikke være skiftledere, men noen må være på bunnen også. Noen blir der lengre enn andre. Som det ble poengtert og som jeg var enig i er disse stillingene viktig for samfunnets drift, noen må være der. Å si at det ikke er vits å jobbe om en ikke får drømmejobben holder bare ikke. Vi kan ikke ha et samfunn med kun leger, professore, advokater, ledere og kongen

[McFly]

Ja der er et fåtall som blir det, alle kan ikke være skiftledere, men noen må være på bunnen også. Noen blir der lengre enn andre. Som det ble poengtert og som jeg var enig i er disse stillingene viktig for samfunnets drift, noen må være der. Å si at det ikke er vits å jobbe om en ikke får drømmejobben holder bare ikke. Vi kan ikke ha et samfunn med kun leger, professore, advokater, ledere og kongen

 

Det er dog ikke noe poeng å ha flere av slike jobber enn det som strengt tatt er nødvendig for samfunnet, slik Frp velgerne ønsker. Advokater og jurister generelt tjener forresten alt for mye.

[Mephistopheles]

Ja der er et fåtall som blir det, alle kan ikke være skiftledere, men noen må være på bunnen også. Noen blir der lengre enn andre. Som det ble poengtert og som jeg var enig i er disse stillingene viktig for samfunnets drift, noen må være der. Å si at det ikke er vits å jobbe om en ikke får drømmejobben holder bare ikke. Vi kan ikke ha et samfunn med kun leger, professore, advokater, ledere og kongen

 

Det er dog ikke noe poeng å ha flere av slike jobber enn det som strengt tatt er nødvendig for samfunnet, slik Frp velgerne ønsker. Advokater og jurister generelt tjener forresten alt for mye.

 

Berre for å rippe litt i utsegnet ditt; det er strengt teke ikkje scenarioet du beskriv, som hadde vorte resultatet av FrP i regjering. Fint om du kan utdjupe litt kva du egentlig vil fram til, mogleg eg misforsto deg.

 

Men, kor mange slike jobbar ein må ta, avhenger av kor mange ein må ta for egen del. Alle må gå trappene, og det er bra for markjensla si skuld. Ein lettar fort, om ein stig i gradene fortare enn ein har erfaring til å takla.

 

Om ein treng 20år i kassen på Rema, for å finne ut at det egentleg var siviløkonom ein skulle vore, så får ein ta det for egen rekning, ikkje skulde det på samfunnet. Eg meiner at kvar mann, og kvinne, styrer sin egen karriere. Har du ein sjef som ikkje legg merke til deg, byt sjef. Føler du at framgang og interesse stagnerar, byt bransje.

 

Dessutan, det å påstå at kassadamer og reinhaldarar ikkje har yrkestolthet, synes meg generaliserande. Alle utgjer ein forskjell, og det er det heldigvis mange som ser.

 

Coleridge: Har tanken nokongong streifa deg, at sveisarar, tømrarar, blikkenslagarar osv. faktisk gjer jobben med eit smil, på grunnlag av deira fascinasjon for materialene dei formar?

Diktaren formar ord, kunstnaren formar skulpturar og bilete. Er det så stor forskjell?

[Ceburger]

Ja der er et fåtall som blir det, alle kan ikke være skiftledere, men noen må være på bunnen også. Noen blir der lengre enn andre. Som det ble poengtert og som jeg var enig i er disse stillingene viktig for samfunnets drift, noen må være der. Å si at det ikke er vits å jobbe om en ikke får drømmejobben holder bare ikke. Vi kan ikke ha et samfunn med kun leger, professore, advokater, ledere og kongen

 

Det er dog ikke noe poeng å ha flere av slike jobber enn det som strengt tatt er nødvendig for samfunnet, slik Frp velgerne ønsker. Advokater og jurister generelt tjener forresten alt for mye.

 

hva mener du er å tjene for mye ? Jeg vet ikke hva den gjenomsnitlige lønnen til advokaten er i året men folk med høyere utdanning bør ha bedre betalt enn folk som ikker har noen utdanning utenom ungdomskolen.

 

Dette mener jeg ikke nødvendigvis fordi sivil ingenøren og advokaten skal ha finere bil enn kasse operatøren eller renholderen. En som tar et studie på 5 år som en master grad "mister" da 5 år som arbeidsaktiv. Ikke bare mister de som tar høyere utdanning mye penger der men de sitter også igjenn med en rimelig fin gjeld de skal betale ned på. Derfor trenger de høyere lønn for å kunne betale ned gjeld og tjene opp for tapt arbeidsmengde.

 

I tilegg er det mangel på arbeidsaktive av høyere utdanning i norge, og det bør være bedre betalt arbeid i tilleg til å kompansere for tap for å gjøre det lønnsomt. Ikke alle har evnen til å bli lege eller sivil ingenør, men smfunnet trenger det i største grad, derfor bør de belønnes med høyere lønn. Alle har evnen til å bli renholder eller kasse operatør, derfor trengs ikke en like stor "gullerot" for å "lokke" de som har evnen til det. Akkurat som en stor "gullerot" motiverer mange for å ta høyere utdannelse. Ettersom Norge de siste årene har hatt mangel på blant annet sivil ingenører virker det ikke som den "gulleroten" er saftig nok.

Endret 14. oktober 2008 av Ceburger

[Coleridge]

Jeg ser jeg burde presisert tydeligere hva jeg ville frem til.

 

Grunnen til at jeg dro frem f.eks renholdere var for å vise et eksempel på et yrke som de fleste finner lite lystbetont. Hvis det nå skulle være slik at renholderen, kassadama, sveiseren etc, føler oppriktig at arbeidet deres er meningsfullt og stimulerende, ja da er det veldig bra. Det jeg ville frem til var at arbeid som sådan ikke er noe gode, og jeg følte derfor det var naturlig å trekke frem en renholder som eksempel, av grunner jeg allerecde har gitt uttrykk for. Arbeidets verdi bør bestemmes ut i fra om en selv trives med det, ikke ut i fra en mystisk forestilling om arbeidets egenverdi.

Endret 14. oktober 2008 av Coleridge

[TurboTim]

Jeg ser jeg burde presisert tydeligere hva jeg ville frem til.

 

Grunnen til at jeg dro frem f.eks renholdere var for å vise et eksempel på et yrke som de fleste finner lite lystbetont. Hvis det nå skulle være slik at renholderen, kassadama, sveiseren etc, føler oppriktig at arbeidet deres er meningsfullt og stimulerende, ja da er det veldig bra. Det jeg ville frem til var at arbeid som sådan ikke er noe gode, og jeg følte derfor det var naturlig å trekke frem en renholder som eksempel, av grunner jeg allerecde har gitt uttrykk for. Arbeidets verdi bør bestemmes ut i fra om en selv trives med det, ikke ut i fra en mystisk forestilling om arbeidets egenverdi.

 

Jeg er med på tanken om at en som går å rydder på Kiwi eller noe kanskje ikke føler at h*n har en menigsfyllt jobb, men stort sett uansett hva man jobber med (unntak kunstnere o.l?) så jobber man for pengene og for å skape det livet man ønsker. Sånn sett kunne man vell si at det gir en mening uansett?

Selv forstår jeg ikke de som ikke ønsker å jobbe, som kun gjør det for å "overleve".

Er dette et ønske om mer tid til å leve livet, reise, festing o.l? Eller er det rett og slett bare for det at jobbing er kjedelig?

[Coleridge]

TurboTim: Jeg snakker om å finne mening i arbeidet, ikke om eventuelle finansielle gevinster dette arbeidet gir.

[Scientia]

Det jeg ville frem til var at arbeid som sådan ikke er noe gode, og jeg følte derfor det var naturlig å trekke frem en renholder som eksempel, av grunner jeg allerecde har gitt uttrykk for. Arbeidets verdi bør bestemmes ut i fra om en selv trives med det, ikke ut i fra en mystisk forestilling om arbeidets egenverdi.

Arbeid har verdi på minst to måter, både for egen del, og for samfunnets del. Å snakke om "arbeidets egenverdi" blir unødvendig vagt. For egen del kan det ha verdi både på den måten at man tjener penger til å gjøre andre ting man har lyst til, og ved at det direkte gir følelser man ønsker. Det vil for alle mennesker være om å gjøre å ha et arbeid som gjør at summen av disse verdiene blir høyest mulig, men hvilke verdier man setter mest pris på er helt individuelt. Egne evner begrenser hva man kan velge mellom for å oppnå en høyest mulig sum. Noen vil kanskje velge å leve på vann og brød for å kunne drive med kunsten sin, mens andre vil heller sitte i kassen på Rimi for å ha mer penger til andre ting. Andre igjen vil kanskje heller vaske gulv hvis de synes kundebehandling er stressende og kunst kjedelig.

[McFly]

I tilegg er det mangel på arbeidsaktive av høyere utdanning i norge, og det bør være bedre betalt arbeid i tilleg til å kompansere for tap for å gjøre det lønnsomt. Ikke alle har evnen til å bli lege eller sivil ingenør, men smfunnet trenger det i største grad, derfor bør de belønnes med høyere lønn. Alle har evnen til å bli renholder eller kasse operatør, derfor trengs ikke en like stor "gullerot" for å "lokke" de som har evnen til det. Akkurat som en stor "gullerot" motiverer mange for å ta høyere utdannelse. Ettersom Norge de siste årene har hatt mangel på blant annet sivil ingenører virker det ikke som den "gulleroten" er saftig nok.

 

Det er generelt sett heller et overskudd på folk med høyere utdannelse her i Norge. Det med sivilingeniører og ingeniører er et unntak. Problemet er da ikke at de tjener for lite i forhold til ufaglærte, men at de tjener for lite i forhold til andre høystatusgrupper som advokater og økonomer. Det eneste effektive hadde da vært å sørge for at ingeniører tjener mer i forhold til andre høystatusgrupper.

[Coleridge]

Det jeg ville frem til var at arbeid som sådan ikke er noe gode, og jeg følte derfor det var naturlig å trekke frem en renholder som eksempel, av grunner jeg allerecde har gitt uttrykk for. Arbeidets verdi bør bestemmes ut i fra om en selv trives med det, ikke ut i fra en mystisk forestilling om arbeidets egenverdi.

Arbeid har verdi på minst to måter, både for egen del, og for samfunnets del. Å snakke om "arbeidets egenverdi" blir unødvendig vagt. For egen del kan det ha verdi både på den måten at man tjener penger til å gjøre andre ting man har lyst til, og ved at det direkte gir følelser man ønsker. Det vil for alle mennesker være om å gjøre å ha et arbeid som gjør at summen av disse verdiene blir høyest mulig, men hvilke verdier man setter mest pris på er helt individuelt. Egne evner begrenser hva man kan velge mellom for å oppnå en høyest mulig sum. Noen vil kanskje velge å leve på vann og brød for å kunne drive med kunsten sin, mens andre vil heller sitte i kassen på Rimi for å ha mer penger til andre ting. Andre igjen vil kanskje heller vaske gulv hvis de synes kundebehandling er stressende og kunst kjedelig.

 

Jeg har da skrevet flere ganger at hvis individet opplever arbeidet som en glede, så har arbeidet en verdi, men arbeid i seg selv(jobbe for å jobbe) har ingen verdi. Det handler om selve arbeidsprosessen og hvorvidt den enkelte finner den verdifull, ikke om lønninger eller samfunnskontekster.

 

For øvrig: Jeg forstår ikke hvorfor begrepet "arbeidets egenverdi" skulle være vagt, da dets betydning er nokså åpenbar, og spesielt med tanke på konteksten det benyttes i.

Endret 15. oktober 2008 av Coleridge

[McFly]

Berre for å rippe litt i utsegnet ditt; det er strengt teke ikkje scenarioet du beskriv, som hadde vorte resultatet av FrP i regjering. Fint om du kan utdjupe litt kva du egentlig vil fram til, mogleg eg misforsto deg.

 

Frp ønsker jo at de ufaglærte skal tjene mindre. Det er den praktiske konsekvensen av deres sosialpolitikk. Når de ufaglærte tjener mindre, så blir markedet villige til å kjøpe tjenester de ikke var villige til å betale for tidligere, slik som plenklipping, vasking av privathjem og lignende, slik det er i USA. Dette betyr at Frp politikk skaper flere drittjobber enn strengt tatt nødvendig.

 

Om ein treng 20år i kassen på Rema, for å finne ut at det egentleg var siviløkonom ein skulle vore, så får ein ta det for egen rekning, ikkje skulde det på samfunnet. Eg meiner at kvar mann, og kvinne, styrer sin egen karriere. Har du ein sjef som ikkje legg merke til deg, byt sjef. Føler du at framgang og interesse stagnerar, byt bransje.

 

Hver mann og kvinne styrer slettes ikke sin egen karriere. Ens liv og karriere er i stor grad styrt av faktorer som man selv ikke har kontroll over. Det er mange som rett og slett ikke har det som skal til for å avansere, eller så er det jo slik at det rett og slett ikke er plass til alle på toppen eller for den sakens skyld mitten.

[Ceburger]

Hver mann og kvinne styrer slettes ikke sin egen karriere. Ens liv og karriere er i stor grad styrt av faktorer som man selv ikke har kontroll over. Det er mange som rett og slett ikke har det som skal til for å avansere, eller så er det jo slik at det rett og slett ikke er plass til alle på toppen eller for den sakens skyld mitten.

 

Å si at vi er uten kontroll over egen kariere er ikke sant. På den andre siden er det heller ikke alle som kan bli sjef statoil-hydro. Det er sant det du sier, det er ikke plass til alle på toppen eller mitten, da hadde det ikke vært en rangstige. Men som ellers i naturen gjør noen individer mer suksess enn andre. Om en gjør mindre suksess enn de på toppen så betyr det ikke at en er verdiløs, har en meningsløs jobb og bare skal legge seg flat. En som har en "dritt jobb" vil ikke bli forfremmet til konge og keiser, men vil kansje ved hard insats øke i stillingen sin der vedkommende er. F eks ryddegutt på rema til kasse opperatør på rema. Eller Lager arbeider til lager ansvarlig osv.

 

Jeg syntes det står uhyre mer respekt av de som jobber i yrker med lav yreksstatus enn de som kan jobbe men motar trygd eller snylter på samfunnet på annen måte. De som er i de lave yrkene tjener til livets opphold, de prøver seg i den virkelige verden med motgang og konkuranse, ikke bare sitter der med hengende munn.

[McFly]

Å si at vi er uten kontroll over egen kariere er ikke sant. På den andre siden er det heller ikke alle som kan bli sjef statoil-hydro. Det er sant det du sier, det er ikke plass til alle på toppen eller mitten, da hadde det ikke vært en rangstige. Men som ellers i naturen gjør noen individer mer suksess enn andre. Om en gjør mindre suksess enn de på toppen så betyr det ikke at en er verdiløs, har en meningsløs jobb og bare skal legge seg flat. En som har en "dritt jobb" vil ikke bli forfremmet til konge og keiser, men vil kansje ved hard insats øke i stillingen sin der vedkommende er. F eks ryddegutt på rema til kasse opperatør på rema. Eller Lager arbeider til lager ansvarlig osv.

 

Jeg syntes det står uhyre mer respekt av de som jobber i yrker med lav yreksstatus enn de som kan jobbe men motar trygd eller snylter på samfunnet på annen måte. De som er i de lave yrkene tjener til livets opphold, de prøver seg i den virkelige verden med motgang og konkuranse, ikke bare sitter der med hengende munn.

 

Du hevder man har kontroll over eget liv, men begrunner ikke hvorfor. Jeg startet jo en tråd med argumentene mot kontroll over eget liv for en stund tilbake, og den fikk jeg ikke så veldig mange svar på. Jeg vil heller si at det er useriøst å hevde man har stor grad av kontroll over egen karriere. Årsaken er jo at vitenskapen har funnet ut mye om innvirkningen av gener på folks valg og atferd. En utvikling man også ser i mange andre vitenskaper. Man kan jo f.eks. spørre seg om fri vilje i det hele tatt er fysisk mulig? Det finnes idag nemlig ingen lkjente eller seriøse teoretiske naturlover som tillater fri vilje!

 

Det som også er artig er jo at alle disse som gnåler om hvor stor respekt de har for lavtlønnete, er de samme som mener at lavtlønnete skal tjene mindre og at forskjellene mellom lavtlønnete og andre skal bli større. Det å si man har respekt for noen er nemlig bare et ord. Det er kun gjennom å faktisk gi dem høyere lønn som man faktisk viser at man har respekt for dem i praksis!

 

Jeg vet også av erfaring at folk som kommer med begrep som "snylte på samfunnet" i utgangspunktet ikke har noe å komme med. Det er nemlig enda ingen som har kommet med seriøse argumenter for hvorfor det er så grusomt viktig at alle arbeidsføre skal jobbe. Siden de jobbene i utgangspunktet ikke bidrar med noe særlig til økonomien, er ikke det kjøret man har i USA annet enn unødvendig misshandling av mennesker.

[Pop]

Jeg vet også av erfaring at folk som kommer med begrep som "snylte på samfunnet" i utgangspunktet ikke har noe å komme med. Det er nemlig enda ingen som har kommet med seriøse argumenter for hvorfor det er så grusomt viktig at alle arbeidsføre skal jobbe. Siden de jobbene i utgangspunktet ikke bidrar med noe særlig til økonomien, er ikke det kjøret man har i USA annet enn unødvendig misshandling av mennesker.

 

Det er sikkert ikke så viktig at ALLE arbeidsføre skal jobbe. Men hvordan skal de ellers ha råd til mat, strøm, hus... for å leve? Skal de få støtte av staten til det? For å gjøre hva?

 

Jeg er helt med på at folk må få gjøre det de vil, lytte til hjertet ved livets valg osv... men jeg er mer opptatt av konsekvensene. For konsekvensene av å synes jeg skal styre livet mitt selv og nå synes jeg at jeg fortjener 10 år på rævva og at samfunnet skal betale det for meg, blir ganske åpenbare.

 

Det er mange gode idealer, men alle er ikke like godt tilpasset slik vårt samfunn er. Om man melder seg ut av samfunnet, flytter til fjells og skal klare seg selv er det et valg. Og da velger man samtidig å klare seg selv. Jeg føler du vil et annet sted, at du ikke dyrker mat selv.