Nødvendigheten av å ha et virke - ikke alltid like fornøyelig

[SEO]

Jeg ønsker å reise noen spørsmål knyttet til det å være til i et hastpreget samfunn.

 

Selv var jeg tidlig ute med å smått kjenne at det å stå opp tidlig og gå på jobb var brutalt og lite innbydende. Mange interessante (tidvis slitsomme) diskusjoner har det blitt, spesielt med familiemedlemmer.

 

For noen år siden ga jeg oppriktig uttrykk for at jeg gleder meg til å bli pensjonist. Forholdet er av en sammensatt karakter, men på det rene gleder jeg meg til å ta del i den friheten som venter. Min kommentar ble fort møtt med: Er du arbeidssky?

 

De fleste av oss er helt avhengige av å fungere i et virke - for noen kanskje belønnende og ytterst stimulerende, for andre handler det utvilsomt mer om lønn og forsørgelse.

 

Jeg er selv student og jobber deltid, har som mål å klare en master, men utenom dette er mine roller udefinerte for hva angår kommende yrkesroller. Det føles helt greit slik statusen er nå. Livet er en forbigående affære, men man må fungere for å henge med.

 

Liker du å stå opp tidlig, eller kunne du tenkt deg kveldsarbeid? Hvilke motforestiilinger har du mot samfunnets natur slik den ligger for våre føtter?

Endret 19. september 2008 av SEO

[lazy_boy1337]

har stått opp tidlig for å gå på skole i mange år, har også hatt et friår med kveldsjobb

må si av de to tingene så likte jeg arbeid på dagen best, ikke fordi jeg like spesielt å stå opp tidlig, men fordi det er mer sosialt

å stå å jobbe når alle vennene mine og familien min hadde fri var gørr kjedelig, og å være hjemme når vennene og familien var på skole eller jobb var også kjedelig

 

da jeg var yngre (gikk på ungdomsskolen) tenkte jeg at jeg ALDRI I VERDEN skullle få en 8-16 jobb, men nå er det uten tvil det jeg vil mest

Endret 22. september 2008 av Mr_Simpson

[Mephistopheles]

Eg er oppvaksen på gard, og har jobba sidan eg var i stand til det. (Bæra melkespann, jamne silo osv.)

Livet mitt er prega av arbeid og "slit". Dette har forma meg som person, og eg har fått ei fantastisk anledning til å reflektere over dette emnet, då eg for nokre år sidan vart langtidsjukemeldt på grunn av isjas og skjeveprolaps i ryggen.

 

Psyken tok ein bråsnar tur ned i kjelleren. Eg var djupt deprimert etter kort tid, då eg ikkje kunne gjera noko. Eg fekk plass hjå fysioterapeut, og ryggen kom sakte, men sikkert i gjenge igjen. Då eg var rusta til arbeid igjen, reint fysisk, var hovudet langt frå klart. Eg fungerte ikkje lenger. Deprimert, suicidal og apatisk, vart eg sendt til psykolog.

Den psykiske behandlinga tok tid, nesten et år. Dei fyrste 10 mnd. var eg utan arbeid, og utan framgang i terapien.

I 11. mnd. kom eg meg i fast arbeid att. 2 veker seinare, vart eg vurdert "frisk" av psykologen.

Eg hadde kun ein etterkontroll 6 mnd. seinare.

 

Epikrisen eg har fått utlevert, seier dette:

Pasienten synes å ha et behov for verdiskapende arbeid, for å trives. Utviklingen de siste 20 dagene av behandlingen, da pas. hadde time hver uke, var klart annerledes enn de forutgående måneder. Fra pas. fikk fast arbeide, har han hatt betydelig framgang.

 

Konsultasjon 6. måneder etter siste time, bekrefter beh. syn på dette.

 

Eg har tenkt mykje på dette, og eg ser på min omgangskrets etter teikn som kan bekrefte teorien min: Menneskje er laga for arbeid, utvikling og verdiskapning.

 

Langt på veg føler eg at eg har fått bekrefta dette. Sjølvsagt kan løn og tilgang til materielle goder vera noko av årsaka til den høgare livskvaliteten til mine arbeidande vener, kontra dei arbeidsledige. Likevel, vert eg ikkje kvitt tanken om at det er utfordringane og mestringskjensla ein opplever i arbeid som har hovudansvaret.

 

Har såvidt byrja å leite etter kjelder som kan bekrefta dette, men sidan eg då må grava i psykologi og sosialantropologi, er det mykje tungt stoff som må bearbeidast for ein lekmann. Nokre bevandra i emnet som kan gje oss nokre peikepinnar?

 

(Eg seier oss, sidan eg fekk inntrykk av at dette var TS sin intensjon med tråden.)

Endret 21. september 2008 av Mephistopheles

[Flack90]

Eg har tenkt mykje på dette, og eg ser på min omgangskrets etter teikn som kan bekrefte teorien min: Menneskje er laga for arbeid, utvikling og verdiskapning.

 

Støttes, men hva enhver person definerer som givende eller utviklende er helt opp til en selv. Det er derfor man hører mye klaging, fordi folk jobber med ting de overhodte ikke kunne tenke seg å jobbe med hvis de hadde noe valg.

[SEO]

Jobb og virksomhet setter nødvendig struktur.

 

Jeg får ting når gjort og har på det jevne god arbeidsmoral, men det er mer dette med å stå opp tidlig som sliter i min kropp.

 

Hyggelig med respons, folkens. Kanskje flere har noe på hjerte?

[bobbo_]

Jeg har vært borti en god d del døgnrytmer, allerede som 19åring. Utenom den gode gamle vanlige så har jeg jobbet kveldskifte, turnus (12/12) både dag og natt, vaktlag på båt (2x4 timer, samme klokkeslett), militæret generelt, og er nå over på studentlivet med dager der forelesningene ikke begynner før ettermiddagen.

 

Det værste er uten tvil kveldsskift. Jeg er B-menneske og det ble bare til at jeg sov bort hele dagen. Jeg har venner som elsket denne døgnrymten, fordi de kunne ligge på stranden hele dagen, og jobbe når sola var gått ned. Jeg er en sånn som trenger en god grunn til å stå opp, og kan ligge hele dagen i sengen. Det beste for meg er derfor dager som i morgen, der jeg begynner 1015.

 

Ang. jobbing generelt så grubler jeg ofte på om det hadde vært bedre om alle bare ga faen og gikk tilbake til et hunter-gather-samfunn eller et enkelt bondesamfunn, der vi brukte minst mulig tid på å få nok resursser til å klare oss, mens resten av tiden gikk til å sosialisere ol. Jeg mener at alle de som ligger hjemme og klør pung fordi de ikke gidder å bidra, bør sparkes hardt i ræva og settes til tvangsarbeid. De som har gode grunner til at de ikke bør jobbe, kan med god samvittighet bruke skattepengene mine til å overleve. Alle som kan arbeide, bør arbeide.

Endret 22. september 2008 av bobbo_

[Mephistopheles]

Ang. jobbing generelt så grubler jeg ofte på om det hadde vært bedre om alle bare ga faen og gikk tilbake til et hunter-gather-samfunn eller et enkelt bondesamfunn, der vi brukte minst mulig tid på å få nok resursser til å klare oss, mens resten av tiden gikk til å sosialisere ol. Jeg mener at alle de som ligger hjemme og klør pung fordi de ikke gidder å bidra, bør sparkes hardt i ræva og settes til tvangsarbeid. De som har gode grunner til at de ikke bør jobbe, kan med god samvittighet bruke skattepengene mine til å overleve. Alle som kan arbeide, bør arbeide.

 

Den siste delen der er eg enig i. Men når eg les den fyrste delen av avsnittet, undrar eg om du er litt fjern.

Du trur altså at det tidligare samfunnet var meir sosialt, fordi folk hadde betre tid? Og i tillegg, korleis ville du ordna deg med kjøt, grønsaker osv? De måtte vorte bønder heile gjengen, og dermed hadde de moglegens funne ut at det er ikkje nokon dans på roser det heller.

[bobbo_]

Jo jeg er klar over at det er mye hardt arbeid å være bonde, iallefall uten teknologi. Bare se på u-landene, de har jo mer enn nok arbeidstimer pr.døgn. Poenget mitt var at materialisme kanskje ikke er løsningen, selv om det er ganske gøy akkurat nå. Hvis alle bare hadde sagt seg fornøyd med det de trengte, så hadde vi ikke trengt å jobbe så mye, men folk flest synes det er verdt det, og jeg skal ikke påstå jeg er noe bedre, snarere tvert imot. Men jeg er bevisst på det, og jeg vet at det er jeg som eier tingene, ikke tingene som eier meg.

[Pop]

Mephisto, du spør etter det arbeidet som ble gjort av Maslow (1940-tallet) og etterfulgt av mange psykologer og forskere etter ham igjen.

Ta en titt på Maslows behovspyramide, kort forklart her: http://www.sit.no/content.ap?thisId=33804

Som det sies er de behovene du skisserer altså av de grunnleggende, men i motsetning til de andre er disse ofte uuttømmelige (du spiser deg ikke mett).

 

Herzberg ser det på en litt annen måte, og bruker det han kaller for to-faktorteorien (hygienefaktorer og motivasjonsfaktorer) (50-tallet mener jeg å huske).

 

Dette er fra psykologi grunnfag, men siden det er ca 10 år siden jeg leste det, kan du sjekke opp litt nøyere.

[WarpX]

Alle som kan arbeide, bør arbeide.

Det finnes nok av folk som vil arbeide og tjene penger frivillig. Hvorfor skal ikke andre folk få slippe å arbeide om de vil? Er livet verdt å leve om man hater å leve det pga. jobb? Jeg bare avskyr ideologien om at alle skal arbeide som arbeidsmaur, om ikke så blir de sett ned på, fordømt, utfryst, fattig og havner i helvete. Tror det er særlig her i Norge-jantenisseland dette gjelder ("alle skal slite like vondt som meg selv").

Endret 22. september 2008 av WarpX

[Pop]

Alle som kan arbeide, bør arbeide.

Det finnes nok av folk som vil arbeide og tjene penger frivillig. Hvorfor skal ikke andre folk få slippe å arbeide om de vil? Er livet verdt å leve om man hater å leve det pga. jobb? Jeg bare avskyr ideologien om at alle skal arbeide som arbeidsmaur, om ikke så blir de sett ned på, fordømt, utfryst, fattig og havner i helvete. Tror det er særlig her i Norge-jantenisseland dette gjelder ("alle skal slite like vondt som meg selv").

 

Dyrk din egen mark, samle annen mat fra skauen og fjellet, men skal du bare sitte hjemme og snyte på mine skattekroner kan jeg i det minste få lov til å se ned på deg.

[Mephistopheles]

Mephisto, du spør etter det arbeidet som ble gjort av Maslow (1940-tallet) og etterfulgt av mange psykologer og forskere etter ham igjen.

Ta en titt på Maslows behovspyramide, kort forklart her: http://www.sit.no/content.ap?thisId=33804

Som det sies er de behovene du skisserer altså av de grunnleggende, men i motsetning til de andre er disse ofte uuttømmelige (du spiser deg ikke mett).

 

Herzberg ser det på en litt annen måte, og bruker det han kaller for to-faktorteorien (hygienefaktorer og motivasjonsfaktorer) (50-tallet mener jeg å huske).

 

Dette er fra psykologi grunnfag, men siden det er ca 10 år siden jeg leste det, kan du sjekke opp litt nøyere.

 

Takk, tusen takk.

 

Eg er i gang med ei bok om Egoisme for augenblinken, skreven av ein biolog (Dag O. Hessen), og ein antropolog (Thomas Hylland Eriksen). Det står der om Fromm og Nuber sine betraktningar av egoisme/kapitalisme. Derifrå drog eg paralellar til dette med å måtte produsere, utifrå egoets skrikande behov for bekrefting.

[StormEagle]

Alle som kan arbeide, bør arbeide.

Det finnes nok av folk som vil arbeide og tjene penger frivillig. Hvorfor skal ikke andre folk få slippe å arbeide om de vil? Er livet verdt å leve om man hater å leve det pga. jobb? Jeg bare avskyr ideologien om at alle skal arbeide som arbeidsmaur, om ikke så blir de sett ned på, fordømt, utfryst, fattig og havner i helvete. Tror det er særlig her i Norge-jantenisseland dette gjelder ("alle skal slite like vondt som meg selv").

 

Fordi jeg ikke vil gi deg av mine skattepenger for og sitte på ræva og ikke gjøre noe mens jeg må jobbe for deg når du utmerket godt kunne arbeidet og tjent dine egene penger. også kan heller folk som har behov for det få mine skattepenger (fysisk utviklingshemmede, allvorlig syke eller skadde personer, osv.)

 

Og hvem skal bestemme hvem som skal kunne få den goden av og sitte på ræva og ta imot penger uten og gjøre noe for det?

 

Tror du dama i kassa på rimi eller lagerarbeideren som sorterer blader hele dagen gjør det fordi de syns det er morsomt? eller kansje det er for og tjene penger til livets opphold og ikke snylte på andre?

Endret 22. september 2008 av flesvik

[Naranek]

Det finnes nok av folk som vil arbeide og tjene penger frivillig. Hvorfor skal ikke andre folk få slippe å arbeide om de vil?

De aller færreste har en jobb de ville gjort også hvis ikke de fikk betaling. Trådstarter ville kanskje, men jeg tror også han ville miste nokså mye motivasjon om vi andre bare snyltet på hans jobbing.

 

Er livet verdt å leve om man hater å leve det pga. jobb? Jeg bare avskyr ideologien om at alle skal arbeide som arbeidsmaur, om ikke så blir de sett ned på, fordømt, utfryst, fattig og havner i helvete. Tror det er særlig her i Norge-jantenisseland dette gjelder ("alle skal slite like vondt som meg selv").

Du finner knapt noe annet land der det er like lett å sno seg unna arbeidslivet som i Norge. Jeg tror for øvrig aldri jeg har sett janteloven bli brukt som argument på denne måten før. De fleste som snakker om den pleier å si at ting er så mye bedre i USA, så jeg synes du skal flytte dit.

[WaterMarked]

Du finner knapt noe annet land der det er like lett å sno seg unna arbeidslivet som i Norge. Jeg tror for øvrig aldri jeg har sett janteloven bli brukt som argument på denne måten før. De fleste som snakker om den pleier å si at ting er så mye bedre i USA, så jeg synes du skal flytte dit.

 

 

Men jeg tror ikke du forstår hva han mener en gang...Utenom jantelov-argumentet..

trygd er den eneste måten å få litt av oljepengene, eller utnytte de...

Nei.. Jeg går ikke på trygd, im just a ant...

 

Men vi bruker mye av tiden på jobb. Man kunne fint hatt mer fritid, viss alle ville det.

Folk måtte jobbe mer bare for å overleve tidligere eller i u-land. Men vi har noe de ikke hadde\har.. Teknologi.

Men det er umulig å få det til. Ikke slik alt fungere i dag..

 

Hvor mange % av livet bruker man på jobb, og søvn? Sove er en nødvendighet, så synes ikke det kan kalles fritid.

[WarpX]

Fordi jeg ikke vil gi deg av mine skattepenger for og sitte på ræva og ikke gjøre noe mens jeg må jobbe for deg når du utmerket godt kunne arbeidet og tjent dine egene penger. også kan heller folk som har behov for det få mine skattepenger (fysisk utviklingshemmede, allvorlig syke eller skadde personer, osv.)

Hvordan kan man "utmerket godt tjene sine egne penger" når det er andre folk som skal gå rundt og bestemme om du får jobb eller ikke? Man er nødt til å leve på andre folks premisser, godvilje, regler og krav for å kunne være en del av arbeidslivet og samfunnet. DU er en del av dette systemet slik som det er blitt i dag, og bidrar til å holde det i live. Derfor forventes det at du også skal bidra til de som faller mellom alle stoler - f.eks. de som ikke har nok utdannelse, men heller ikke har helse til å jobbe på Rema.

 

Og hvem skal bestemme hvem som skal kunne få den goden av og sitte på ræva og ta imot penger uten og gjøre noe for det?

Borgerlønn - google it.

 

Tror du dama i kassa på rimi eller lagerarbeideren som sorterer blader hele dagen gjør det fordi de syns det er morsomt? eller kansje det er for og tjene penger til livets opphold og ikke snylte på andre?

Siden det ikke er så store lønnsforskjeller her til lands, så tjener de til mer enn livets opphold. Livsopphold får man på sosialen.

[Nimzo]

Hadde det vært borgerlønn hadde jeg sluttet å jobbe på dagen. Sannsynligvis er jeg ikke alene. Hvem skal ta alle disse jobbene mens vi sitter på ræva og får penger rett i hånda for ingenting? Hvem skal betale for dette godet? Det medfører jo at de som velger å jobbe tross alt vil få et sinnsykt skattepress for å holde liv i oss.

 

Skal Rema 1000 ha folk i kassen må de tilby lønn langt over borgerlønnen. De må da øke prisene i butikken for å dekke inn denne ekstra utgiften. Økte priser i butikken betyr at de med borgelønn blir fattigere og fattigere, snart klarer de ikke overleve, derfor må borgerlønnen økes. osv osv osv. Funker ikke.

 

Har du et problem med å måtte jobbe for noen, så start din egen bedrift.

[Mephistopheles]

WarpX: Eg tolkar det dithen at du er ein arbeidslaus kar som har eindel imot samfunnet, og at du tek avstand frå det. Eg baserer denne tolkninga på dette;

du skriv:

Man er nødt til å leve på andre folks premisser, godvilje, regler og krav for å kunne være en del av arbeidslivet og samfunnet.

 

Dette får meg til å tenke, kor får du mat frå? Samfunnet som du har meldt deg ut av?

Velferdstaten som du meiner kun har seg sjølv å takke, for at du og likesinna kan snylte?

 

Hadde det vore opp til meg, skulle de ikkje fått eit forbanna øre, om de ikkje gjorde ein innsats for å ha eit virke, og vilje til å delta i verdiskapninga.

 

Om dette ikkje var poenget ditt i posten, ber eg om orsaking, sidan eg nytta deg som eksempel. Utsegn som det eg siterte deg på, og liknande får meg harmare enn noko anna.

Parasittar har me meir enn nok av, om dei ikkje skal væra frekke nok til å rakke ned på samfunnet som held liv i dei.

[WarpX]

Hadde det vært borgerlønn hadde jeg sluttet å jobbe på dagen. Sannsynligvis er jeg ikke alene. Hvem skal ta alle disse jobbene mens vi sitter på ræva og får penger rett i hånda for ingenting? Hvem skal betale for dette godet? Det medfører jo at de som velger å jobbe tross alt vil få et sinnsykt skattepress for å holde liv i oss.

 

Skal Rema 1000 ha folk i kassen må de tilby lønn langt over borgerlønnen. De må da øke prisene i butikken for å dekke inn denne ekstra utgiften. Økte priser i butikken betyr at de med borgelønn blir fattigere og fattigere, snart klarer de ikke overleve, derfor må borgerlønnen økes. osv osv osv. Funker ikke.

 

Har du et problem med å måtte jobbe for noen, så start din egen bedrift.

Borgerlønn trenger ikke å være høyere enn det sosialhjelpssatsene er nå, bare det at da slipper man all behovsprøvingen, snusingen i privatøkonomien og administrasjon. Og satsene ville sannsynligvis blitt like over hele landet. Dermed er alt du har skrevet her irrelevant.

Endret 23. september 2008 av WarpX

[StormEagle]

Fordi jeg ikke vil gi deg av mine skattepenger for og sitte på ræva og ikke gjøre noe mens jeg må jobbe for deg når du utmerket godt kunne arbeidet og tjent dine egene penger. også kan heller folk som har behov for det få mine skattepenger (fysisk utviklingshemmede, allvorlig syke eller skadde personer, osv.)

Hvordan kan man "utmerket godt tjene sine egne penger" når det er andre folk som skal gå rundt og bestemme om du får jobb eller ikke? Man er nødt til å leve på andre folks premisser, godvilje, regler og krav for å kunne være en del av arbeidslivet og samfunnet. DU er en del av dette systemet slik som det er blitt i dag, og bidrar til å holde det i live. Derfor forventes det at du også skal bidra til de som faller mellom alle stoler - f.eks. de som ikke har nok utdannelse, men heller ikke har helse til å jobbe på Rema.

 

Hvordan få seg jobb uten og gjøre noe særlig insats selv, og uten utdanning:

1) Gå inn på det lokale adecco kontoret

2) Si "jeg vil ha en jobb".

3) Svar på spørsmålene de stiller deg

4) Si ja til jobben de tillbyr deg (evt. få de til og gi deg noe annet om du "ikke har helse til det")

 

Var det så vanskelig?

 

Hvis du skal leve på og snylte på oss andre kan du heller ikke forvente at vi skal gi deg noe mer enn at du akkurat har nokk penger til og kjøpe deg pasta og brød til og overleve og ikke noe annet etter min mening.

Hvis du ikke kan jobbe pga. allvorlige skader, sykdommer eller er sterkt handicapped derimot så har jeg ikke noe imot at du får nokk av borgerenes skattepenger til og leve et noemalt liv med kino, spise på resturang, internett, osv på et noemalt nivå og ha råd til å ta en ferie en gang iblandt.

Endret 23. september 2008 av flesvik