Nenro Skrevet 17. september 2008 Del Skrevet 17. september 2008 (endret) Hva tror dere Gud ville svart på dette brevet? Gud, Jeg søkte åpent og ærlig etter sannheten, Gud, og du stod ikke til troende. Du skapte meg slik. Hvordan kunne du forvente at jeg skulle tro på deg? Jeg lærte at du skapte verden, Gud, på seks dager og hvilte på den syvende. Men samtidig lærte jeg om universet. Jeg lærte at det fantes milliarder av galakser og billioner av planeter som vår egen der ute, og voldsomme krefter og vidunderlige mysterier. Jeg lærte om kosmisk bakgrunnstråling med nøyaktig den karakteristikk man skulle forvente av et univers som hadde blitt til for 13,6 milliarder år siden og utvidet seg siden da. Jeg lærte om Higg's-felt, M-teori, kvantefluktasjoner og vidunderlige teorier om universets opprinnelse som du slett ikke passet inn i, Gud. Jeg lærte at du skapte dyrene, Gud, og satte menneskene til å forvalte ditt skaperverk. Men samtidig lærte jeg om utvikling ved naturlig utvalg, den elegante måten kompleksitet blir bygget opp på fra enkle utgangspunkt. Jeg lærte om genetikk og utbredelsestudier, om platetautonikk og fossiler. Jeg lærte om geniale dateringsmetoder og hvordan alt liv er i familie med hverandre. Du var overflødig i dette bildet, Gud, og jeg kunne ikke tro at du hadde skapt alt levende på den eneste måten som fikk det til å se ut som om du ikke var til. Jeg lærte at jeg var født syndig, Gud, men samtidig lærte jeg om alt det gode i mennesker, om moral og fellesskap, om kjærlighet og gleden man føler ved å hjelpe andre. Jeg kunne ikke tro at min synd var særlig stor, og kunne heller ikke tro at jeg hadde ansvar for feil som de første menneskene begikk for tusenvis av år siden. Jeg lærte at du sendte Jesus for å dø for mine synder, Gud, men samtidig lærte jeg å ta ansvar for egne handlinger, og å respektere og beskytte andre mennesker fra lidelse. Hvordan kunne jeg tro, Gud, at du lot en annen lide og dø for noe jeg hadde gjort galt? Jeg lærte at du hørte mine bønner, Gud, men samtidig leste jeg om kvinnen fra Bam som ba for ungen sin som lå under ruinene av huset deres. Jeg kunne ikke tro, Gud, at du besvarte mine usle bønner når du lot ungen hennes bli kvalt før hjelpemannskapene nådde frem. Jeg lærte at du hadde skapt meg, Gud, men hvert fiber i kroppen min søkte etter fakta og data fra den virkelige verden for forklaringer. Jeg klarte ikke tro på magi når naturlige forklaringer var uendelig mye mer elegante, spennende og vidunderlige. Hvorfor skapte du meg sånn, Gud? Hvorfor må jeg være her, Gud? Gud, Hvorfor måtte det bli sånn? (skrevet av en vg-blogger) Endret 17. september 2008 av Nenro Lenke til kommentar
problemer Skrevet 17. september 2008 Del Skrevet 17. september 2008 Hva tror dere Gud ville svart på dette brevet? Gud, Jeg søkte åpent og ærlig etter sannheten, Gud, og du stod ikke til troende. Du skapte meg slik. Hvordan kunne du forvente at jeg skulle tro på deg? Jeg lærte at du skapte verden, Gud, på seks dager og hvilte på den syvende. Men samtidig lærte jeg om universet. Jeg lærte at det fantes milliarder av galakser og billioner av planeter som vår egen der ute, og voldsomme krefter og vidunderlige mysterier. Jeg lærte om kosmisk bakgrunnstråling med nøyaktig den karakteristikk man skulle forvente av et univers som hadde blitt til for 13,6 milliarder år siden og utvidet seg siden da. Jeg lærte om Higg's-felt, M-teori, kvantefluktasjoner og vidunderlige teorier om universets opprinnelse som du slett ikke passet inn i, Gud. Jeg lærte at du skapte dyrene, Gud, og satte menneskene til å forvalte ditt skaperverk. Men samtidig lærte jeg om utvikling ved naturlig utvalg, den elegante måten kompleksitet blir bygget opp på fra enkle utgangspunkt. Jeg lærte om genetikk og utbredelsestudier, om platetautonikk og fossiler. Jeg lærte om geniale dateringsmetoder og hvordan alt liv er i familie med hverandre. Du var overflødig i dette bildet, Gud, og jeg kunne ikke tro at du hadde skapt alt levende på den eneste måten som fikk det til å se ut som om du ikke var til. Jeg lærte at jeg var født syndig, Gud, men samtidig lærte jeg om alt det gode i mennesker, om moral og fellesskap, om kjærlighet og gleden man føler ved å hjelpe andre. Jeg kunne ikke tro at min synd var særlig stor, og kunne heller ikke tro at jeg hadde ansvar for feil som de første menneskene begikk for tusenvis av år siden. Jeg lærte at du sendte Jesus for å dø for mine synder, Gud, men samtidig lærte jeg å ta ansvar for egne handlinger, og å respektere og beskytte andre mennesker fra lidelse. Hvordan kunne jeg tro, Gud, at du lot en annen lide og dø for noe jeg hadde gjort galt? Jeg lærte at du hørte mine bønner, Gud, men samtidig leste jeg om kvinnen fra Bam som ba for ungen sin som lå under ruinene av huset deres. Jeg kunne ikke tro, Gud, at du besvarte mine usle bønner når du lot ungen hennes bli kvalt før hjelpemannskapene nådde frem. Jeg lærte at du hadde skapt meg, Gud, men hvert fiber i kroppen min søkte etter fakta og data fra den virkelige verden for forklaringer. Jeg klarte ikke tro på magi når naturlige forklaringer var uendelig mye mer elegante, spennende og vidunderlige. Hvorfor skapte du meg sånn, Gud? Hvorfor må jeg være her, Gud? Gud, Hvorfor måtte det bli sånn? (skrevet av en vg-blogger) Jeg lurer på hvorfor man søker etter noe regeliøst "her" når man samtidig leter etter naturlige forklaringer... I min verden kalles dette dobbeltmoral og provokativt. hva det kalles andre plasser aner jeg virkelig ikke Lenke til kommentar
Timeo Skrevet 18. september 2008 Del Skrevet 18. september 2008 Jeg antar at han som skrev brevet ville bli kalt en løgner av Gud. Joh 3,19 Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. 20 For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Sak 7,11 Men de nektet å høre, de var stivnakket og gjorde sine ører døve så de skulle slippe å høre. 12 Hjertet gjorde de hardt som flint, så de lot være å høre på loven og de ordene som Herren, Allhærs Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profeter. Heb 3,7 Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, 8 så gjør ikke hjertene harde som under opprøret mot meg, den dagen de utfordret meg i ørkenen. 9 Der utfordret de meg, fedrene deres satte meg på prøve, enda de i førti år hadde sett 10 mine gjerninger. Derfor fikk jeg avsky for denne ætten og sa: De farer alltid vill i sitt hjerte, de kjenner ikke mine veier. Det er ikke snakk om å ikke kunne tro, men å ikke ville tro. Det er å bevisst ignorere Gud gjennom en levealder, og å heller gjøre det onde, fordi man vet at dommen ikke kommer med en gang. Lenke til kommentar
Nenro Skrevet 18. september 2008 Forfatter Del Skrevet 18. september 2008 Sikker på det? Hvordan kan man tro på noe når bevisene peker en annen vei? Skal man bare ignorere vitenskapen? Lenke til kommentar
Myagos Skrevet 18. september 2008 Del Skrevet 18. september 2008 Ja Hvilke deler av vitenskapen mener du vi bør ignorere? Lenke til kommentar
MPC Skrevet 18. september 2008 Del Skrevet 18. september 2008 Ja Hvilke deler av vitenskapen mener du vi bør ignorere? Vi bør ignorere vitenskap om bomber før vi bomber oss sjølv til mars, WORLD PEACE!! (Er ikkje vits å skrive til meg, eg bruker å forklare ting dårlig) Lenke til kommentar
RWS Skrevet 18. september 2008 Del Skrevet 18. september 2008 (endret) Jeg antar at han som skrev brevet ville bli kalt en løgner av Gud. Joh 3,19 Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. 20 For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Sak 7,11 Men de nektet å høre, de var stivnakket og gjorde sine ører døve så de skulle slippe å høre. 12 Hjertet gjorde de hardt som flint, så de lot være å høre på loven og de ordene som Herren, Allhærs Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profeter. Heb 3,7 Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, 8 så gjør ikke hjertene harde som under opprøret mot meg, den dagen de utfordret meg i ørkenen. 9 Der utfordret de meg, fedrene deres satte meg på prøve, enda de i førti år hadde sett 10 mine gjerninger. Derfor fikk jeg avsky for denne ætten og sa: De farer alltid vill i sitt hjerte, de kjenner ikke mine veier. Det er ikke snakk om å ikke kunne tro, men å ikke ville tro. Det er å bevisst ignorere Gud gjennom en levealder, og å heller gjøre det onde, fordi man vet at dommen ikke kommer med en gang. Det er snakk om å se hva som er sant og ikke bellicus... at du og dine ikke evner det er en ting, men det vil da vel ikke si at alle andre er onde eller gjør gale ting for det, gjør det vel? Og skal du forklare deg så får du gjøre det, ikke slenge ut tåkete bibel sitater i den tro at de forklarer noe... Please. Endret 18. september 2008 av RWS Lenke til kommentar
KVTL Skrevet 18. september 2008 Del Skrevet 18. september 2008 Denne tråden er kun opprettet for å tilfredsstille trådstarters trolling, den stenges derfor. MVH KVTL Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg