Et leksefritt samfunn

[Gormers]

Hvorfor får man gode arbeidsvaner av å jobbe hjemme? Man kan jo jobbe individuelt på skolen også.

[Camlon]

Hvorfor får man gode arbeidsvaner av å jobbe hjemme? Man kan jo jobbe individuelt på skolen også.

Det er faktisk ikke så rart. Det handler egentlig ikke om å kunne jobbe indviduelt, men å kunne jobbe hvor som helst når som helst hvis man ønsker det uten at noen presser deg. Spesielt for de som skal ta høyere uttdanning er dette viktig, fordi at da kommer du ikke langt uten å jobbe utenfor skoletid. Det er bare ca 10-15 timer i uken, mens arbeidsmengden øker. Dette gjelder også de siste årene på videregående, men er ikke like ille. Du kan ofte ikke skrive en hel innlevering på skolen, og da må du skrive den som hjemmelekse og har du gode arbeidsvaner vil det ta mye kortere tid å skrive den.

Endret 17. september 2008 av Camlon

[Isbilen]

Å sammenligne med universitet er unødvendig. Er man student leser man på fulltid, og ingen som gjør det og har noe i akademia å gjøre har problemer med å ta 30 poeng i halvåret med mindre noe uforutsett skjer. Dette er en generalisering, men om den ikke treffer absolutt alle skader ikke det poenget. Man har ikke "lekser" når man studerer.

 

Lekser har ingen direkte parallell i voksenlivet: ting man må gjøre hjemme er ting man ikke ble ferdig med på jobben. Det er ingen arbeidsplass som på jevnlig basis tvinger sine ansatte til å slutte å jobbe for dagen og sender dem avgårde med oppgaver de må gjøre utenfor arbeidsplassen og arbeidstiden.

 

Lekser er urettferdig. Jeg misliker begrepet, men når det er snakk om barn er "rettferdighet" relevant fordi det er noe barn har sansen for. Ingen har respekt for noe som behandler dem urimelig. Når i tillegg lærerne ikke har mulighet til å "ta respekt" lenger, er det rom for uheldig utvikling.

 

Lekser bidrar til å sløre til skillet mellom skole og fritid. Det blir vanskeligere å stresse ned. Når elevene først gir faen i leksene, noe de burde, kan de likevel tynges av det. Når de kommer på skolen straffes de kanskje for noe de ikke føler de burde stå for.

Tiden som går fra man kommer hjem til man har gjort leksene er ikke fullverdig fritid den heller. Og hvem yter bra like etter middag?

 

Lekser favoriserer de flinke elevene. Det høres kanskje bra ut, men er det ikke. "Flink" betyr ikke "smart, talentfull", det betyr "god til å arbeide". For det første kan en flink elev slippe unna med å være stokk dum, og det er uheldig i et videre utdanningssystem som utelukkende legger vekt på karakterer. Det er kanskje de smarte elevene som stiller flest spørsmål ved leksesystemet, og har det mørkeste synet på det. Skolen burde vært tilrettelagt slik at det er de smarteste som har lettest for å være flinke, men det er den ikke.

For det andre kan en flink elev som ikke er så smart komme i skade for å bruke alt for mye tid på leksene. Det er stor forskjell på unger, og når den ene bruker et kvarter på noe den andre trenger to timer til, gir dette en sosial ubalanse som umulig kan være heldig. Forskjell er det selvsagt også på hvor strenge foreldrene er, hvor flinke de er til å hjelpe til, i hvilken grad det er praktisk eller mulig å gjøre lekser i heimen, etc.

 

Undervisning av så brokete forsamlinger som en grunnskoleklasse er fungerer dårlig, det er derfor lekser eksisterer. I et skolesystem som virkelig tar hensyn til forskjellene på folk er jeg sikker på at alle får unnagjort en etter evne rimelig mengde arbeid før klokka ringer. Så kan de la fritid være fritid.

[Gormers]

Det er faktisk ikke så rart. Det handler egentlig ikke om å kunne jobbe indviduelt, men å kunne jobbe hvor som helst når som helst hvis man ønsker det uten at noen presser deg. Spesielt for de som skal ta høyere uttdanning er dette viktig, fordi at da kommer du ikke langt uten å jobbe utenfor skoletid. Det er bare ca 10-15 timer i uken, mens arbeidsmengden øker. Dette gjelder også de siste årene på videregående, men er ikke like ille. Du kan ofte ikke skrive en hel innlevering på skolen, og da må du skrive den som hjemmelekse og har du gode arbeidsvaner vil det ta mye kortere tid å skrive den.

Disiplineringstrening for fremtiden eller ikke, jeg synes egentlig det er en uting. Spesielt i tidlig alder så synes jeg det er en stressfaktor. Det er mulig å tilpasse seg studietiden i fremtiden uansett. Det hjelper jo ikke at en person gjør lekser fra barneskolen og fremover, hvis leksevanene er dårlige. Er svært mange som gjør det dårligere på skolen pga dårlig selvdisiplin her. Hvis ikke vi hadde hatt lekser hadde kanskje flere folk kanskje endt opp med å fullføre studiespesialisering eller valgt den linjen i det hele tatt. Endret 17. september 2008 av Gormers

[Heilage]

For min del merker jeg at siden jeg kan være på skolen frem til 2100 om jeg vil, så gjør jeg ofte lekser/arbeid i tiden jeg har på skolen, fremfor å daffe og utsette det til jeg kommer hjem.

 

Dette vil kanskje ikke funke i den offentlige skolen, da...

[Isbilen]

Riktig, men det er en svakhet ved skolesystemet som ikke bør gå ut over elevene.

[Mr. Bojangles]

Skolen min er også oppe til 21. Det er ganske greit, for da kan jeg først gå på skolen; så på jobb, og så innom skolen og gjøre litt lekser etterpå.

[Awesome X]

@ Camlon

 

Nok engang bruker du realfagene, som jeg allerede sa meg enige i var mer stabile m.h.p. pensum, og generaliserer utifra disse. Tilstandene inne humaniora og de samfunnvitenskaplige fagene er på ingen måte like stabil. Økonomien stilller her som en svært godt eksempel. Innen alle de samfunnsvitenskaplige og nestenvitenskaplige (medisin, biologi,o.l.) er det ikke uvanlig at nye oppdagelser endrer vesentlige deler av grunnkunnskapen innen fagområdet.

 

Jeg mener økonomi stiller som et godt eksempel her. Innen samtlige av både samfunns- og bedriftsøkonomien ser man de samme tendensene.

 

Og da jeg snakket om markedsføring snakket jeg om fagfeltet (noe som er noe helt annet enn hva folk flest kanskje vil tro).

[Laughing Madcap]

Jeg synes lekser skal være frivilig, prøver og foredrag skal telle, men oppgaver + lesing er såklart hjelp.

Hadde også likt lengre dager uten lekser og med servert varm lunsj.

Endret 18. september 2008 av Sebbe

[Camlon]

Isbilen: Er nok ikke helt enig der. For det første må du få A-er og B-er for å kunne ta master, og vi ønsker jo at flest mulig går videre til Masteren. Det er også sånn at folk som får dårlige karakterer det første året vil bare få dårligere og dårligere karakterer til de må slutte, fordi kunnskapen bygger på hverandre.

 

Jeg vil også hevde imotsetning til deg at lekser er nødvendig for å klare å fullføre et studie. Det holder ikke å jobbe på forelesningene og i oppgavetimene. Jeg er enig at lekser kan godt introduseres tiderligere, men da må det blir mer seriøst i timene. På ungdomskolen er det nødvendig, fordi de må klare å lære seg å gjøre lekser ti lde kommer på videregående. Du kommer deg ikke gjennom videregående og lærer mye uten å gjøre lekser. Du må skrive stiler, du må øve til prøver. Jeg tror derimot at lekser ikke burde være at man skal gjøre oppgave ditten og datten, men at man skal lære seg dette kapittelet ør prøven og skrive denne stilen. Hadde jeg ikke gjort lekser på ungdomskolen ville jeg nok ikke ha vært særlig flink idag.

 

Otth: Jeg bruker realfagene, fordi realfagene er en stor del av studiene. Du har allerede godtatt norsk og historie, og du kan godt putte sosialantropologi på listen din også. Du har ikke svart på det, men jeg sier det igjen. Det kommer ikke oppdagelser som bare forandrer grunnkunnskapen. Det som kommer er at det utvider toppinformasjonen og noen ganger påvirker det grunnkunnskapen, men dette betyr langt ifra at en som har mye kunnskap vet ingenting om emnet lenger. Han vil kunne alt det andre, og det eneste han trenger å lære seg er den nye kunnskapen. Dermed er det viktig å kunne mye.

 

Jeg kan ingenting om fagfeltet markedsføring, men jeg ha rallerede gitt deg den, men det er litt spinkelt å ha bare den når du egentlig burde ihvertfall ha over halvparten av fagene og du har allerede fullstendig gitt fra deg realfagene, historie og språk. Er ikke det over 50% allerede?

 

ps: Hvis det er viktig i over 50% av fagene på universitetet å kunne mye, vil det også være naturlig å lære mye på videregående sånn at man kan lære enda mer på universitetet.

[Tå.]

Lekser er en fin ting. Husker tilbake til ungdomskolen/videregående hvor jeg sjelden gjorde lekser. Dette er selvsagt noe jeg angrer på i ettertid. De få gangene jeg faktisk gjorde en innsats utenom skolen så merket jeg det nevnverdig når det var tid for prøver o.l.

 

Med bedre lærere så tviler jeg på at jeg hadde trengt å åpnet en bok på fritida mi. Å sette seg ned å lære matte pesum på egenhånd på GK1 Almenn pga dårlige lærere er ikke gull akkurat.

 

Ellers er jo lekser med på å opprettholde klasseskillene i vårt kjære sosialdemokrati.

[Laughing Madcap]

Ellers er jo lekser med på å opprettholde klasseskillene i vårt kjære sosialdemokrati.

 

forklar?

[Awesome X]

Ellers er jo lekser med på å opprettholde klasseskillene i vårt kjære sosialdemokrati.

forklar?

 

Akademikerbarn får i gjennomsnitt mer hjelp fra foreldrene enn barn av ikke-akademikere. Akademikerbarna lærer seg dermed mer enn barna av ikke-akademikere. Barn av akademikere har dermed et bedre utgangspunkt og større sannsynliget for suksess enn barn av ikke-akademikere.

[Isbilen]

Isbilen: Er nok ikke helt enig der. For det første må du få A-er og B-er for å kunne ta master, og vi ønsker jo at flest mulig går videre til Masteren. Det er også sånn at folk som får dårlige karakterer det første året vil bare få dårligere og dårligere karakterer til de må slutte, fordi kunnskapen bygger på hverandre.

 

Jeg vil også hevde imotsetning til deg at lekser er nødvendig for å klare å fullføre et studie. Det holder ikke å jobbe på forelesningene og i oppgavetimene. Jeg er enig at lekser kan godt introduseres tiderligere, men da må det blir mer seriøst i timene. På ungdomskolen er det nødvendig, fordi de må klare å lære seg å gjøre lekser ti lde kommer på videregående. Du kommer deg ikke gjennom videregående og lærer mye uten å gjøre lekser. Du må skrive stiler, du må øve til prøver. Jeg tror derimot at lekser ikke burde være at man skal gjøre oppgave ditten og datten, men at man skal lære seg dette kapittelet ør prøven og skrive denne stilen. Hadde jeg ikke gjort lekser på ungdomskolen ville jeg nok ikke ha vært særlig flink idag.

Jeg sier ikke at du ikke trenger å lese ved siden av obligatoriske og ikke-obligatoriske opplegg, men når du sitter på lesesalen er det ikke lekser, det er jobben din. Det føles helt annerledes enn lekser. Jeg tror omtrent ikke jeg gjorde lekser fra jeg begynte på ungdomsskolen til avlagt artium utover det mest obligatoriske, men har ikke problemer med å sitte på lesesalen.

[Heilage]

Ellers er jo lekser med på å opprettholde klasseskillene i vårt kjære sosialdemokrati.

forklar?

 

Akademikerbarn får i gjennomsnitt mer hjelp fra foreldrene enn barn av ikke-akademikere. Akademikerbarna lærer seg dermed mer enn barna av ikke-akademikere. Barn av akademikere har dermed et bedre utgangspunkt og større sannsynliget for suksess enn barn av ikke-akademikere.

 

Synes den var litt tynn. Skal vi utslette akademikerene for å sørge for at de flinke blir dratt ned til et lavere nivå da?

 

Jeg er forøvrig barn av akademiker, men jeg fikk aldri noe hjelp. Så at du skrev gjennomsnittlig, men følte for poengtere det.

[Awesome X]

Jeg er helt enig i at den er tynn, men det er fremdeles et argument som brukes av flere på venstresiden.

 

Tankegangen er vel at det er enklere å trekke noen ned enn å trekke mange opp.

[Heilage]

Jeg er helt enig i at den er tynn, men det er fremdeles et argument som brukes av flere på venstresiden.

 

Tankegangen er vel at det er enklere å trekke noen ned enn å trekke mange opp.

 

Ouch. Phail on the sarcasm.

 

Har alltid vært lettere å trekke noen ned enn opp vet du. Å trekke dem opp ville krevet arbeid, reformer og effektivitet... Du vet, slike farlige ting.

[Blue Scholar]

Lekser er unødvendig. Bortsett fra fag som matte og fysikk.

[Laughing Madcap]

Ellers er jo lekser med på å opprettholde klasseskillene i vårt kjære sosialdemokrati.

forklar?

 

Akademikerbarn får i gjennomsnitt mer hjelp fra foreldrene enn barn av ikke-akademikere. Akademikerbarna lærer seg dermed mer enn barna av ikke-akademikere. Barn av akademikere har dermed et bedre utgangspunkt og større sannsynliget for suksess enn barn av ikke-akademikere.

 

Synes den er alt for tynn, er ikke umulig for en elev og be om lärer om hjelp etter skoletid. Det går aldrig ann å få et helt klassefritt samfunn.

[Awesome X]

Nå har vel skusses innen de lavere skolenivåene mer med foreldrenes motivasjon enn elevens egen. Foreldrenes behjelpelighet er mer på deres enn på barnets initiativ. Det er de færreste elever innen grunnskolen som faktisk er som målbevist prøver å oppnå beste mulige resultat.