Et leksefritt samfunn

[anonymmmmmm]

Har nå hatt utvidet skoledag siden 5. klasse, og synes det er veldig fint! Men på grunn av dårlig råd, har skolen måttet trappe ned litt, slik at vi gjør litt lekser hjemme (engelsk, matte og stiler).

Slik det var før hadde vi skole til halv fire tre dager i uka og litt kortere to dager. Nå har vi til halv fire kun to dager, men det er samme opplegget.

Personlig synes jeg det er et flott tilbud. Vi har studietider der vi velger selv hvilket fag vi skal/trenger å jobbe med.

[Mr. Bojangles]

Hadde du gjort lekser ville du fått et enda bedre snitt. Jeg gikk ut av videregående med 5-er i spansk i fjor, uten å ha kjøpt bøkene engang. Hadde jeg hatt bøkene ville jeg kanskje fått sekser.

 

Lengre skoledager er noe tøv, det er jeg enig i. Det første politikerne bør gjøre er å heve lønningene til lærerene, slik at det faktisk blir et attraktivt yrke. Dette vil gjøre at man faktisk får oppegående lærere, som er engasjerende og kunnskapsrike og som faktisk liker jobben sin; og ikke noen som bare har valgt yrke fordi de ikke kom inn på noe annet, og tenker det er greit med korte dager og sommerferie.

 

Jeg HATET matte tidligere, og da mener jeg virkelig hatet. På ungdomskolen fikk jeg treer, på videregående fikk jeg 2-er, siden jeg "var inne på noe" på et par oppgaver på tentamen. Så begynte jeg som privatist på en privatskole, med en veldig flink lærer - da ble matte plutselig gøy.

[Psychotron]

. Det første politikerne bør gjøre er å heve lønningene til lærerene, slik at det faktisk blir et attraktivt yrke. Dette vil gjøre at man faktisk får oppegående lærere, som er engasjerende og kunnskapsrike og som faktisk liker jobben sin; og ikke noen som bare har valgt yrke fordi de ikke kom inn på noe annet, og tenker det er greit med korte dager og sommerferie.

 

Godt poeng! Videre syns jeg man kan øke trivselsfaktoren på skolene, f.eks et gratis varmt måltid , og frukt tilgjengelig for alle dagen lang. Da klarer elver å holde konsentrasjonen oppe, og blir ikke slitne. Dermed blir det lettere å gjøre skoledagen mer effektiv, og lekser blir undøvendig.

 

Kanskje dette bare er en fjern drøm?

[Sidious]

Oddvar og Psychotron er inne på noe viktig. Jeg er også enig i at lärerne burde få bedre lönn; de har en meget sentral rolle i samfunnet vårt - de bidrar til at befolkningen faktisk får en utdannelse, dessuten har de en lang utdannelse bak seg.

 

Vi behöver ikke gå lenger enn til f.eks Finland för vi ser et land hvor ting fungerer bedre i skolen. Det hevdes jo at noe av grunnen til deres försteplass på PISA-undersökelsen er at alle lärere i Finland har en 6-årig universitetsutdannelse bak seg. Det ligger kanskje noe i det? Videre tilbys det også varm mat og drikke i skolekantinene i samtlige finske skoler, helt fra grunnskolen t.o.m. videregående. Dette er HELT gratis for samtlige elever. Hvorfor har vi ikke noe slikt i Norge? Bruk statsbudsjettet bedre! Prioriter utdanning og trivsel i skolen.

[Mr. Bojangles]

Ja, lærerne har en viktig rolle i samfunnet.

 

Det sier seg selv at de som gjør det skarpest i matte på vgs. heller tar en 5-årig sivilingeniørgrad, enn en 5-årig lærerutdannelse - når en lærer tjener 350 000, og en sivilingeniør tjener det dobbelte. Det gjør jo at de som er best i matte, ikke blir mattelærere.

 

Jeg sier ikke at man skal doble lærerlønnen, men i hvert fall gjøre den noe bedre, slik at det blir mer en mer attraktiv jobb mht. lønn. Man burde også øke trivselsfaktoren, som noen over meg nevnte, ved å tilby skikkelig mat. Å fjerne, redusere eller øke leksemengden er å begynne i feil ende - mener jeg.

 

Jeg kunne godt tenkt meg å blitt lærer selv, men jeg kommer heller til å søke meg inn på NTNU når jeg er ferdig med videregående - på grunn av lønn.

Endret 16. september 2008 av Oddvar Knus

[Sidious]

Selv mener jeg at det viktigste er at man liker arbeidet sitt. Höy lönn er bare en bonus. Når det er sagt skal man jo ikke godta hvilken som helst lönn heller, så skjönner jo at enkelte styrer unna enkelte karrieremuligheter grunnet nettopp lönna.

[Dux ducis]

En ting er sikkert som faen: vi trenger å anvende det vi lærer i mattetimene! Derfor er lekser en fin ting. Det vi evnetuelt kunne gjort er å utvide skoletiden en time. På denne måten har man litt ekstra tid til oppgaveløsing hver dag.

[pax1]

Det er viktig å gjøre lekser. Man er nødt til å jobbe selv med fagene for å få det "inn i fingrene". Hvis man ikke venner seg til å jobbe slik med fag på egenhånd vil man få et sjokk på videregående nivå, for ikke å snakke om høgskole/universitet.

 

Norske elever er blant de dårligste i Europa, som nevnt, og det er trist...

 

For øvrig bør læreryrket gis mer status... og det burde være mulig å lønne lærere etter hvor godt de gjør jobben sin.. men det er utenkelig i "alle er like"-Norge..

[Awesome X]

Nå er ikke akkurat de finske skolene så alt for mye å skryte over. Ja, eleven som kommer fra disse skolene kan mer enn i andre land, men hvor mye teller egentlig ren kunnskap? Innen høyere utdanning er det ikke uvanlig at det man lærer første året allerede er utdatert kunnskap når man er ferdig med graden. I dagens arbeidsmarked er det ikke din kunnskap som er etterspurt, men din evne til å bruke eller tilegne deg kunnskap. På dette punktet kommer den finske skolemodellen svært dårlig ut.

 

Det beste, i men mening, vil være å øke graden av selvstendig arbeid. Det må i alle fall være så mye at alle eleven lærer seg å jobbe selvstendig. Økt grad av selvstendig arbeid vil også øke muligheten til å tilpasse vanskeliggraden av stoffet til elevens evner.

[Hrodebert]

Jeg kunne godt vært både 1 og 2 timer ekstra på skolen bare for å slippe lekser. . .

Samme her den gang jeg gikk på skolen. Lekser var intet annet en stress, når man kommer hjem skal man få slappe av, eller bedrive dagen med det man vil...

[Camlon]

Nå er ikke akkurat de finske skolene så alt for mye å skryte over. Ja, eleven som kommer fra disse skolene kan mer enn i andre land, men hvor mye teller egentlig ren kunnskap? Innen høyere utdanning er det ikke uvanlig at det man lærer første året allerede er utdatert kunnskap når man er ferdig med graden. I dagens arbeidsmarked er det ikke din kunnskap som er etterspurt, men din evne til å bruke eller tilegne deg kunnskap. På dette punktet kommer den finske skolemodellen svært dårlig ut.

 

Det beste, i men mening, vil være å øke graden av selvstendig arbeid. Det må i alle fall være så mye at alle eleven lærer seg å jobbe selvstendig. Økt grad av selvstendig arbeid vil også øke muligheten til å tilpasse vanskeliggraden av stoffet til elevens evner.

Jeg hører dette argumentet ofte, men det er jo bare tull. Jeg kan ikke komme på et eneste yrket som det er slik. Uttdanningsfelt hvor dette ikke er sant.

 

Matte

Fysikk

Kjemi

Biologi

Økonomi

Jus

Medisin/vetrinær

Språkstudier

Arkeologi

Historie

etc.

 

Kan du lage en liste over jobber hvor kunnskapen man lærer første året lett kan være utdatert. Det er ikke særlig vanlig. En annen positiv effekt er at et bedre skolesystem fører til mer kunnskapsrike elever og dermed fører de bedre politiske valg.

[Awesome X]

Nå slår du ting under svært store kammer. Samtlige av de fagfeltene du her nevner har de siste årene hatt en eksponensiell vekst i produksjonen av ny kunnskap. De mest forenklede modellene har i stor grad holdt grunn, men ikke når man går mer i dybden. Alle innen disse fagfeltene (foruten kanskje språk, historie og arkeologi) krever at man hele tiden jobber aktivt med å holde seg oppdatert for at ikke kompetansen deres skal bli utdatert.

 

Ser man historisk på andelen av arbeidstiden en person med høyere utdanning bruker på tilegne seg ny kunnskap i forhold til hvor mye tid denne personen bruker på bearbeide allerede tilegnet kunnskap, vil man se at den relative andelen av tiden som brukes til tilegnelse av ny kunnskap har økt i takt med tilgangen på ny informasjon (som er eksponensiell).

[klilleng]

Ser man historisk på andelen av arbeidstiden en person med høyere utdanning bruker på tilegne seg ny kunnskap i forhold til hvor mye tid denne personen bruker på bearbeide allerede tilegnet kunnskap, vil man se at den relative andelen av tiden som brukes til tilegnelse av ny kunnskap har økt i takt med tilgangen på ny informasjon (som er eksponensiell).

Samtidig så må man ha noe å bygge den nye kunnskapen på, for å kunne sette den i en sammenheng og nyttiggjøre seg den i praksis. Jeg tror basiskunnskap er viktig. Her kunne den norske skolen gjerne blitt bedre.

[Awesome X]

Samtidig så må man ha noe å bygge den nye kunnskapen på, for å kunne sette den i en sammenheng og nyttiggjøre seg den i praksis. Jeg tror basiskunnskap er viktig. Her kunne den norske skolen gjerne blitt bedre.

 

Basiskunnskaper er ikke nødvendigvis et gode. De setter både begrensninger og hindrer nytenkning. Har man dermed lært hvordan man lærer samt evnen til å kunne tenke kreativt vil ikke reduserte basiskunnskaper nødvendigvis være en stor ulempe.

[Camlon]

Nå slår du ting under svært store kammer. Samtlige av de fagfeltene du her nevner har de siste årene hatt en eksponensiell vekst i produksjonen av ny kunnskap. De mest forenklede modellene har i stor grad holdt grunn, men ikke når man går mer i dybden. Alle innen disse fagfeltene (foruten kanskje språk, historie og arkeologi) krever at man hele tiden jobber aktivt med å holde seg oppdatert for at ikke kompetansen deres skal bli utdatert.

 

Ser man historisk på andelen av arbeidstiden en person med høyere utdanning bruker på tilegne seg ny kunnskap i forhold til hvor mye tid denne personen bruker på bearbeide allerede tilegnet kunnskap, vil man se at den relative andelen av tiden som brukes til tilegnelse av ny kunnskap har økt i takt med tilgangen på ny informasjon (som er eksponensiell).

Tror du virkelig man lærer masse ny kunnskap det første året. F.eks. i matte lærer man ordinær algebra og kaklulus. Kalkulus er ca 400 år gammelt og er egentlig veldig enkelt for å være 400 år gammelt. Mesteparten av matten man lærer er ofte over tusen år gammelt.

 

I fysikk er kunnskapen man ofte lærer det første året 100-200 år gammel. Man lærer ikke noe som er nytt. Likeledes i Kjemi og Biologi. I økonomi lærer man utrolig enkle teorier som har blitt undervist i over tretti år.

 

At man må videreuttdanne seg er en selvfølge, men det er ikke fordi at kunnskapen man lærer første året blir uttdatert. Det er fordi kunnskapen man lærer til slutt ikke blir uttdatert, men bygget ut. hvordan kan man klare å tilegge seg mye mer kunnskap.?Jo, det er å skaffe seg en solid platform med grunnkunnskap som er sikkert. Dermed er det viktig at man lærer mye på skolen.

[Awesome X]

*snip*

 

Her snakker du i hovedsak om ting som faktisk ikke er høyskole- eller universitetspensum, men det som er videregående pensum.

 

Du har også bare eksempler fra realfagene, hvor man i stor grad har funnet "basics". De har riktignok ikke alle brikkene på plass de heller, men...

 

Inne humaniora og samfunnsvitenskapen stiller ting vesentlig mindre bombastisk. Økonomi er faktisk et svært godt eksempel på dette. Bare etter krigen har det vært ca. 5-6 forskjellige paradigmer innen fagetområdet, hvor av noen av de fremdeles lever til dels parallelt. I tillegg har majoriteten av basisteoriene inne både micro- og makroøkonomien har blitt skrevet om flere ganger de siste 50 årene. Introduksjonen av spillteori kan her dras frem som et godt eksempel på hvor mye forandring det er innen fagområdet. Spillteori forkastet majoriteten av antagelsene man før hadde (og dermed teoriene de bygget på).

 

Og ser man på markedsføring, organisasjonsteori, logistikk vil man i enda større grad ser hvor raskt ting endrer seg. Det er ikke særlig mye av stoffet som er over 20 år gammel.

 

At noen teorier er gammel, og har tålt tidens tann, er heller på ingen måte et argument mot at det skjer forandringer.

[Feltherre]

Det jeg er opptatt av er at de faktisk lærer noe. Viss barn kan lære like bra uten lekser så ser jeg ingen grunn til at skolen skal fortsette med det. Det er viktig at hver lærer er klar over hvordan elvevne de har,lærer best. Jeg tror at spørsmålet om lekser eller ikke lekser,er mye mer komplisert man må se på hvordan hvert barn lærer best.

[Camlon]

Otth: Jeg tror du bør ta en titt på universitetspensum igjen. Selv om du har hørt om tema, betyr ikke det at man kan lære mer. Ja, det første man lærer i Norge når man tar matte er algebra og kalkulus. Cambridge er den eneste skolen jeg vet om som hopper over Algebraen og enkel kalkulus, men ikke vanskelig kalkulus. Vet du at første boken de får på universitetet i matte i Norge heter Kalkulus. Ikke snakk om ting du ikke kan noe om, takk.

 

Selv den matten jeg lærer som er f.eks. diskret mattematikk, linear algebra, gruppeteori og opp til Galois Teori er gammel matte. Mesteparten er over 200 år gammelt og mye i diskret mattematikk er flere tusen år gammelt. Linear algebra lærer de vanligvis det andre året og gruppeteori det tredje året. Allikavel er det ikke moderne. Likeledes med de andre realfagene. Må også minne deg på at matten man lærer på vidergående er veldig utvannet. man lærer en del om noen felt og lite eller ingenting om annet. Dermed må man lære disse emnene når man starter på universitet, og det er gjerne urgamle emner.

 

Økonomi er nok ikke så godt eksempel som du tror. Det er fordi at økonomi bygger på hverandre. Økonomi er litt annerledes en nde andre fagene, fordi at hvis noe av det avanserte blir utvidet har det lett følger på det lette stoffet. Derimot, en med liten uttdannelse vil ikke klare å forklare hva som gikk galt og komme med en passende modell, men det klarer en som har mye forkunnskaper. Økonomi bli nesten aldri vist feil, men blir utvidet.

 

Markedsføring vil selvfølgelig forandre seg, men det er fordi at det er bare en markedsføring som passer til en tid, men allikavel en som har ordentlig basiskunnskap vil klare å forandre seg med tidene og se hva som er den meste effektive kampanjen i forskjellige tider.

 

At noen teorier er gammel, og har tålt tidens tann, er heller på ingen måte et argument mot at det skjer forandringer.

Dette var et godt argument for at kunnskap ikke er viktig, ikke sant?

Endret 17. september 2008 av Camlon

[Gormers]

Jeg kunne godt vært både 1 og 2 timer ekstra på skolen bare for å slippe lekser. . .

Samme her. På skolen er jeg MYE mer motivert og oppegående. Ofte når jeg kommer hjem så bestemmer jeg meg for å gjøre lekser tilig pga dårlige erfaringer, men ender ofte opp med å sløse bort halve dagen på å gjøre ting som for eksempel å sitte på internett eller se på tv mens jeg "forbereder meg" til å gjøre lekser. Dermed får jeg ikke gjort noen ting hjemme.

Endret 17. september 2008 av Gormers

[Camlon]

Lekser er viktig, fordi det hjelper deg med å få gode arbeidsvaner. Du blir ikke flink av å bare jobbe på skolen og da må du jobbe hjemme, men hvis dere har problemer med å jobbe hjemme finnes det alternativer.

 

Jeg studerer for det meste på lesesalene på Blindern, og de er åpne for ungdomskole og vidregående elever også. Det er alltid ledige plasser. Noen ganger jobber jeg på Baker Hansen, men nesten aldri hjemme lenger. Det finnes sikkert også et Biblotek i nærheten av hvor du bor. Det finnes alltid alternativer, du må bare søke dem.