Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

"3 kant dilemma"


Anbefalte innlegg

Jeg har et lite dilemma som jeg har utrolig dårlig samvittighet for. Jeg har vært sammen med min forlovede i 4 år nå, bodd sammen i 2 år og har ei lita prinsesse sammen. Det siste året har jeg fått følelser for en annen, det er faktisk en av bestekompisene hans. Jeg vet... det er helt forferdelig... Jeg prøver å få det bort, men jeg greier det bare ikke :blush::no:

Vi har flørtet litt men holdt oss på avstand pga at dette er stor fyfy, er heller ikke sikker på om han føler det samme som meg. Jeg elsker min kjære, men i det siste så har jeg stengt følelsene mine litt ute for han, tror grunnen er fordi han er borte hele tiden og det hjelper meg gjennom denne tiden... Jeg liker på en måte de "nye" følelsene, jeg får sommerfugler i magen hver gang jeg ser han og tenker på han, men hater dem også... Jeg har fortalt min kjære om disse følelsene, vil ikke holde det hemmelig for han og jeg må si han tok det ganske bra... Han er den beste mannen som fins på denne jord, og likevell så greier jeg å forelske meg i en annen... Går det ann å elske en og være forelsket i en annen? Hvor forferdelig person går det ann å bli? noen tips på hvordan jeg kan få dem bort? hehe... Jeg er forvirret og trenger å klarne tankene mine, kan dere hjelpe meg?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hei du...

For det første gjør ikke følelsene dine deg til en forferdelig person, selv om jeg ser at det er lett å tenke i den rettningen...

For det andre er dette kanskje noe dere må jobbe dere igjennom sammen. Kanskje dere kan finne på noe sammen? Dra bort bare dere to en stund eller noe i den duren :hmm:

Jeg forstår at du er oppgitt og vil "fjerne" følelsene dine, men hvordan gjør du det? Går det an å fjerne dem så brutalt som det for meg virker som du ønsker, eller er det kanskje best å bare sørge for at de ikke videreutvikler seg og satse på at de går over etter hvert?

Håper denne frustrasjonen ikke sliter deg helt ut.

Lenke til kommentar
Jeg har et lite dilemma som jeg har utrolig dårlig samvittighet for. Jeg har vært sammen med min forlovede i 4 år nå, bodd sammen i 2 år og har ei lita prinsesse sammen. Det siste året har jeg fått følelser for en annen, det er faktisk en av bestekompisene hans. Jeg vet... det er helt forferdelig... Jeg prøver å få det bort, men jeg greier det bare ikke :blush::no:

Vi har flørtet litt men holdt oss på avstand pga at dette er stor fyfy, er heller ikke sikker på om han føler det samme som meg. Jeg elsker min kjære, men i det siste så har jeg stengt følelsene mine litt ute for han, tror grunnen er fordi han er borte hele tiden og det hjelper meg gjennom denne tiden... Jeg liker på en måte de "nye" følelsene, jeg får sommerfugler i magen hver gang jeg ser han og tenker på han, men hater dem også... Jeg har fortalt min kjære om disse følelsene, vil ikke holde det hemmelig for han og jeg må si han tok det ganske bra... Han er den beste mannen som fins på denne jord, og likevell så greier jeg å forelske meg i en annen... Går det ann å elske en og være forelsket i en annen? Hvor forferdelig person går det ann å bli? noen tips på hvordan jeg kan få dem bort? hehe... Jeg er forvirret og trenger å klarne tankene mine, kan dere hjelpe meg?

 

Oki, det du må stille deg er spørsmålet, hva hvis? Hva hvis du plutselig ble sammen med kompisen hans, rent hypotetisk altså, sjansen for at du etter en korte/lange stund utvikler følelser for en annen kan komme til stedet. Se på det som en ond/god syklus. Vi mennesker er det vi er, men hvis du virkelig elsker din kjære så satser du på han og prøver å kutte ut kontakten med han kompisen hans. Se på det på denne måten, du har ei lita datter, er det virkelig verdt å gå etter en du har flørtet litt med for så å finne ut at det går rett vest. Sjansen for at det gode vennskapet mellom de to ender er rimelig stort. Se for deg bestekompisen stjeler dama til bestekompisen???

 

Jeg skal fortelle deg en liten histore. Her i gården fikk eg plutselog beskjed av dama at hun fikk følelser for han enne på jobben, de hadde flørtet litt osv. Så noen dager senere var hun ute på byen traff, eksen, kom hjem til meg og sa at hun hadde fått følelser for han også. Min første tanke var: "whata fuck woman"???? Så det endte som det endte hun gikk fra meg, men hva fikk hun ut av det hele, den lille flørten med han på jobben, gikk som den gikk, det var en flørt ikke noe mer, og han hadde ikke lyst å ha noe som helst med henne følelsesmessig å gjøre. Og eksen hennes vel, han var heller ikke interesert.

 

Bare en liten tankevekker. Husk du elsker din kjære, og er forelsket i kompisen hans, det er to helt forskjellige ting det. Ballen er i ditt hjørne.

Lenke til kommentar
Hei du...

For det første gjør ikke følelsene dine deg til en forferdelig person, selv om jeg ser at det er lett å tenke i den rettningen...

For det andre er dette kanskje noe dere må jobbe dere igjennom sammen. Kanskje dere kan finne på noe sammen? Dra bort bare dere to en stund eller noe i den duren :hmm:

Jeg forstår at du er oppgitt og vil "fjerne" følelsene dine, men hvordan gjør du det? Går det an å fjerne dem så brutalt som det for meg virker som du ønsker, eller er det kanskje best å bare sørge for at de ikke videreutvikler seg og satse på at de går over etter hvert?

Håper denne frustrasjonen ikke sliter deg helt ut.

 

Jeg må vel bare satse på at de bare forsvinner, er ikke så mye annet jeg kan gjøre desverre :( Men nå har jeg håpet på det i 1 år, derfor jeg begynner å bli frustrert også... Tusen takk for svar, setter pris på det :)

Lenke til kommentar
Oki, det du må stille deg er spørsmålet, hva hvis? Hva hvis du plutselig ble sammen med kompisen hans, rent hypotetisk altså, sjansen for at du etter en korte/lange stund utvikler følelser for en annen kan komme til stedet. Se på det som en ond/god syklus. Vi mennesker er det vi er, men hvis du virkelig elsker din kjære så satser du på han og prøver å kutte ut kontakten med han kompisen hans. Se på det på denne måten, du har ei lita datter, er det virkelig verdt å gå etter en du har flørtet litt med for så å finne ut at det går rett vest. Sjansen for at det gode vennskapet mellom de to ender er rimelig stort. Se for deg bestekompisen stjeler dama til bestekompisen???

 

Jeg skal fortelle deg en liten histore. Her i gården fikk eg plutselog beskjed av dama at hun fikk følelser for han enne på jobben, de hadde flørtet litt osv. Så noen dager senere var hun ute på byen traff, eksen, kom hjem til meg og sa at hun hadde fått følelser for han også. Min første tanke var: "whata fuck woman"???? Så det endte som det endte hun gikk fra meg, men hva fikk hun ut av det hele, den lille flørten med han på jobben, gikk som den gikk, det var en flørt ikke noe mer, og han hadde ikke lyst å ha noe som helst med henne følelsesmessig å gjøre. Og eksen hennes vel, han var heller ikke interesert.

 

Bare en liten tankevekker. Husk du elsker din kjære, og er forelsket i kompisen hans, det er to helt forskjellige ting det. Ballen er i ditt hjørne.

 

 

Jeg vet, er ikke bare meg og han det går utover, er meg han bestekompisen og dattera vår :ermm: Jeg kommer ikke til å få kutta kontakten med han heller, han er med i venne-gjengen, så den delen blir vanskelig... Jeg vil ikke gjøre noe (eller en liten del av meg vil) med han andre, jeg vil få det bort... Jeg har 2 sider: Jeg vil ha følelsene bort, få følelsene for mannen min tilbake og leve lykkelig alle mine dager... Men den andre siden vil ha eventyr, fortsette og ha de andre følelsene, med sommerfugler i magen fordi det rett og slett føles godt. Jeg føler meg dratt i 2 rettninger, jeg vet hva som er den rette veien å ta, men likevel så skal det være vanskelig :ermm:

Tusen takk for svar, setter pris på alle svar jeg får :)

Lenke til kommentar
Første tanken som slår meg er jo at du bør se på muligheten for å fortsette familielivet med din samboer samtidig som du har et eventyr med hans kompis. Alt i full åpenhet dere mellom. Det har fungert for andre før. Den enkleste utvei er ofte den enkleste. Du bør og ha i hodet at far til ditt barn mest sansynlig har ei dame elelr to han mer en gjerne vil ha (har?) et tilsvarende forhold til.

 

Om ikke det går så får du ta et valg som enten er et kortsikitig perspektiv eller et som er langsiktig. I mange tilfeller så er virkelig gresset grønnere på den andre siden.

 

Vi er opplært til å være ekstremt moralske i spørsmål som dette, kanskje på tide å bli litt praktisk også? :)

 

Lykke til uansett. :)

 

Skulle ønske det hadde gått :innocent: hehe... Men tviler på at han godtar det... Han har sikkert lyst på andre han også ja... hehe... men tror ikke han gjør no med det + tror ikke han har gjort no med det heller...

Disse personene er 2 helt forskjellige personer, typen min er en person som kan sette seg til ro med ei dame (som meg) mens han andre er sammen med ei og slår opp med henne etter 2mnd eller no... tror ikke han klarer og slå seg ned med ei og det har jo ikke jeg lyst på...

Skulle ønske jeg kunne gjort som du skrev først og hatt det gøy med han andre og typen min godtok det, sånn at jeg kan bli ferdig med dette "tullet"...lol...

 

Tusen takk for svar ^_^

Lenke til kommentar

Du sier svaret selv. Bestekompisen er en "rundbrenner" som ikke er interessert i følelser, men går fra jente til jente. Så hvis du velger å gå for han så har du ikke noen fremtid der. Jeg tror det er vanlig for mennesker å bli lei av vanene som etterhvert dukker opp i livet. Og spesielt i forhold kommer vanene fort hvis man ikke er oppmerksomme. Og når muligheter som denne dukker opp så blir vi frista. Da er det opp til deg å velge, men sett på det fra andre vinkler så sårer du en person du er glad i, pluss at et dårlig forhold mellom skilte foreldre er ikke så bra for barnet deres. Og du risikerer å stå igjen alene uten noen.

 

Det kan også hende bestekompisen er den virkelige mannen i livet ditt, men med tanke på hva du vet hva er kjangsen for det? Kan ikke du og typen ta en tur til syden, på et hotell eller lignende også pleie forholdet med litt "deretid"? Ganske sporty av han å ikke klikke helt. Jeg tror jeg selv hadde reagert sånn, men det kan hende han skjuler seg litt og det gnager litt på han. Sier ikke at det er sånn, men det er fort gjort å trekke seg litt tilbake og låse følelsene inne i seg.

 

Håper du får løst opp hodebryet :)

Lenke til kommentar

Vi mennesker er veldig gode på å ta ting for gitt når vi har det godt. Åpenbart ser man at forloveden er en fin kar, men likevel vil man ha det som er spennende fordi forholdet liksom er blitt kjedelig.

 

Du har egentlig noen valg - og det kommer an på hva forloveden sier ja til også:

- Dere har et åpent forhold begge med "eventyr" på si. Og da er det VELDIG viktig at begge virkelig godtar det. Åpent forhold med andre sexpartnere er ikke alle som takler.

 

- Dere holdes trofaste, og dessverre må de sommerfuglene smekkes. Vondt eller ei.

 

- Du slår opp (sikkert 99% umulig pga barn men det er i realitet et valg det også)

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Du sier svaret selv. Bestekompisen er en "rundbrenner" som ikke er interessert i følelser, men går fra jente til jente. Så hvis du velger å gå for han så har du ikke noen fremtid der. Jeg tror det er vanlig for mennesker å bli lei av vanene som etterhvert dukker opp i livet. Og spesielt i forhold kommer vanene fort hvis man ikke er oppmerksomme. Og når muligheter som denne dukker opp så blir vi frista. Da er det opp til deg å velge, men sett på det fra andre vinkler så sårer du en person du er glad i, pluss at et dårlig forhold mellom skilte foreldre er ikke så bra for barnet deres. Og du risikerer å stå igjen alene uten noen.

 

Det kan også hende bestekompisen er den virkelige mannen i livet ditt, men med tanke på hva du vet hva er kjangsen for det? Kan ikke du og typen ta en tur til syden, på et hotell eller lignende også pleie forholdet med litt "deretid"? Ganske sporty av han å ikke klikke helt. Jeg tror jeg selv hadde reagert sånn, men det kan hende han skjuler seg litt og det gnager litt på han. Sier ikke at det er sånn, men det er fort gjort å trekke seg litt tilbake og låse følelsene inne i seg.

 

Håper du får løst opp hodebryet :)

 

Ja, tror jeg rett og slett er blitt lei, vi har vært sammen i 4 år nå, ting har blitt en rutine og vi setter ikke pris på hverandre lengere. Jeg tror grunnen er at jeg kjeder meg og trenger spenning, men det er egoistisk av meg, jeg sårer mange. Men hvis jeg ikke er happy, er virkelig prinsessa vår happy da? Tenk om (som du sier) han er den rette for meg og jeg for han :dontgetit:

Tror vi trenger litt tid fra hverandre eg. Etterpå litt alene tid sammen.

Og ja, han er sporty som har tatt det sånn, tror ikke jeg heller hadde taklet det så fint som han. Kan godt hende han holder mye inne, han er ikke så flink til å snakke om følelser.

 

Tusen takk for svar :)

Lenke til kommentar
Vi mennesker er veldig gode på å ta ting for gitt når vi har det godt. Åpenbart ser man at forloveden er en fin kar, men likevel vil man ha det som er spennende fordi forholdet liksom er blitt kjedelig.

 

Du har egentlig noen valg - og det kommer an på hva forloveden sier ja til også:

- Dere har et åpent forhold begge med "eventyr" på si. Og da er det VELDIG viktig at begge virkelig godtar det. Åpent forhold med andre sexpartnere er ikke alle som takler.

 

- Dere holdes trofaste, og dessverre må de sommerfuglene smekkes. Vondt eller ei.

 

- Du slår opp (sikkert 99% umulig pga barn men det er i realitet et valg det også)

 

Lykke til!

 

Du satt hodet på spikeren der, vi rett og slett kjeder oss... Jeg har vært forelsket i han andre i 1 år nå og følelsene har blitt sterkere, kan rett og slett hende at det er spenningen jeg er forelsket i (håpehåpe)...

Har lyst til å spørre han om et åpent forhold, kunne hjulpet oss med å sette mer pris på hverandre, men det kunne jo gått en annen vei også...

 

tusen takk for svar :)

Lenke til kommentar

Vi minner om reglene for gjesteposting. En eller flere poster har blitt slettet som følge av brudd på disse reglene. Husk at posting med gjestekonto er for innlegg av alvorlig og/eller sensitiv art. Vi oppfordrer alle til å respektere reglene, slik at vi kan beholde dette tilbudet for de som måtte trenge det. Grove misbruk vil medføre ip-sjekk.

 

Dette innlegget skal ikke kommenteres, da det er off-topic. Reaksjon på moderering gjøres eventuelt på pm. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

Lenke til kommentar
Da er i grunn forholdet deres dømt til å havarere. Hvordan sprite opp med å pule på andre?

 

Nei, jeg vet ikke om du snakker om egene erfaringer?

For noen så går dette, vi snakker åpent om det nå, og vi må begge tenke grundig igjenom det... Vi må sette grenser, vi stoler begge veldig på hverandre. Vet det er veldig mange som har satt seg en meget sterk mening om dette emnet, noen er alt for sjalu og usikre på partneren sin for å klare no sånt, tror de fleste er det :p

Lenke til kommentar
Har lite tro på et åpent forhold, men hva vet vel jeg, har aldri prøv det...

 

Er litt usikker selv, derfor vi diskurerer dette veldig åpent... Leser en del på nettet om det også og der står det at begge må være veldig sikre på det og når den ene partneren sier nå er det nok, så går man "tilbake til det vanlige" :)

Lenke til kommentar
Da er i grunn forholdet deres dømt til å havarere. Hvordan sprite opp med å pule på andre?

Swingers!

 

 

Han får ta med ei dame som han har lyst til å "skru litt på", du får ta med han du er gira på. "Puss opp kjellerstua" (aka.. make a lovenest), så starter dere en liten swingerorgie. Da skjer det åpent, dere kan pule litt på hverandre etter som det passer og kanskje er det andre i nabolaget som vil være med også :p

 

Men seriøst... det er ingen uvanlig løsning! Men det forutsetter at alle parter er 100% enige.

Endret av JKJK
Lenke til kommentar
Da er i grunn forholdet deres dømt til å havarere. Hvordan sprite opp med å pule på andre?

Swingers!

 

 

Han får ta med ei dame som han har lyst til å "skru litt på", du får ta med han du er gira på. "Puss opp kjellerstua" (aka.. make a lovenest), så starter dere en liten swingerorgie. Da skjer det åpent, dere kan pule litt på hverandre etter som det passer og kanskje er det andre i nabolaget som vil være med også :p

 

Men seriøst... det er ingen uvanlig løsning! Men det forutsetter at alle parter er 100% enige.

 

hehe... kanskje det, kan snakke med han om det :p

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...