Litteratur: Servert på sølvfat (en novelle jeg søker respons på)

[fff2008]

(novellen er fjernet. Takk for all respons!)

Endret 16. september 2008 av fff2008

[Ekko]

Nå skal de sies at etter den forrige novellen så hopper du litt etter wirkola med denne. Novellen er grei nok den, men jeg ble liksom ikke like fengslet av denne.

 

Noen ting jeg vil peke på:

 

De stikkende øynene som var overbygd av kraftige, sammenvokste bryn ga deg også følelsen av at dette var en fyr du helst ikke ville støte på i en mørk bakgate.

 

Allerede her skjønte jeg slutten på novellen. Om han kom til å rundejule ham, torturere ham elelr drepe ham visste jeg ikke, men herfra og ut var det egentlig ikke lengre spennende. Jeg så eegntlig for meg at hun kom til å få servert kjønnsorganget til voldtektsmannen eller deler av det på et fat, selv om jeg ikke fikk det til å gå helt inn i "familiebesøket".

 

Da ville han stille opp selv med en harpun plantet i magen.

Litt for dramatisk uttrykk. Noe slikt som "med brukket arm/fot" hadde vært bedre. "Harpun i magen" høres litt påtatt overtøft ut.

 

Anne, søsteren min, og mannen tok det hele (selvsagt) enormt tungt

Jeg ville ikke brukt parentes. Uansett, fjener du parentesen ville jeg si at ordet selvsagt står på feil sted. Enten etter "tok" eller helt til slutt.

 

Nå har jeg ikke vært i denne situasjonen, men at han skulle drepe en person for deretter å fortelle det til familien (det er jo det han gjør, alle vil vel skjønne hvem det er) høres mildt sagt litt sprøtt ut.

 

Videre er det noen andre ting på slutten som skurrer:

-Politiet går til vanlig ikke ut med slike detlajer i mediene, hverken kniven eller lemlestingen er noe man ville lest om første dag. Dersom dette kommer ut er det slikt som kommer ut en del senere.

-Jeg tror dessuten et slikt bestialsk drap ville ha vært over kveldsnyhetene dagen før, lite trolig at man leser om dette første gang i en avis.

 

Tilslutt synes jeg teksten ble lang. Den forrige novellen din følte jeg var kortere, men fikk sagt like mye. Her er det mange detaljerte beskrivelser som i mine "øyne" ikke bidrar til så mye mer enn å gjøre teksten lengre.

 

Bra og godt skrevet, men ikke så bra.-)

 

 

EDIT:

 

Det var denne jeg og hang meg litt opp i:

 

Nå har jeg visst forsnakket meg igjen

 

"Å forsnakke seg" tenker jeg at er å si noe man ikke burde sagt, feks. fortelle en hemmelighet ved et uhell.

Endret 15. september 2008 av Ekko

[Uin Viel]

Jeg vil bare rose deg for karakterene dine, ikke bare i denne novellen, men også den forrige. De er interessante, og jeg legger merke til at jeg fort kan identifisere mange av dem med enten meg selv eller folk jeg har møtt; kjenner til typen, om du skjønner. Bare det i seg selv tror jeg er viktig for en leser.

 

 

Jeg må legge til at jeg liker den makabre stilen din, kan minne meg litt om Carl Hiaasen til tider; en salig blanding av humor og perversiteter.

 

Du burde nok ta det ekko skriver til etterretning, mange gode poeng.

 

Forresten, har du noe i mot å fortelle litt om deg selv? Det er ikke snakk om navn, høyde, øyenfarge og adresse, men ting som hvor gammel du er, hvor lenge du har skrevet og hvilke planer du har med skrivingen din. Du får unnskylde meg hvis det ikke passer seg, men jeg er nysgjerrig av natur, og er interessert i skriving.

[fff2008]

Hei igjen, og takk for solid og ærlig respons!

 

Ekko, du har pekt ut mange gode poenger for meg og jeg vil forsøke å følge samtlige råd.

Min opprinnelige tanke for plottet var ironisk nok at Torleifs gave skulle være en gjenstand som leseren, i motsetning til jeg-personen, forstår at stammer fra overgriperens testikler. Da jeg ikke var i stand til å komme på hva dette skulle være (jeg var innom tanken på en skulptur eller en slags ølåpner), samtidig som jeg begynte å føle at det ville bli litt vel absurd og usmakelig å få et par behandlede testikler i gave, til tross for at det er symbolsk, valgte jeg avisen som en slags nødløsning.

 

Hvis dere skulle ha noen tanker om hva denne gjenstanden kan være eller hvordan denne beskjeden fra onkel til niese kan formidles, er jeg veldig interessert i å høre dem!

 

Uin Viel, tusen takk for ros, det er alltid hyggelig. Angående karakterene prøver jeg som regel å basere dem på personer jeg kjenner for at det skal bli mest mulig realistisk (skjønt det er få jeg kjenner som løper rundt å kapper av testikler).

 

Som sagt er jeg ingeniørstudent på en og tyve år. Forrige jul kom jeg over en novellesamling av Roald Dahl som mildt sagt fengslet meg. I etterkant hendte det stadig vekk at absurde og fantasifulle ideer til historier dukket opp i hodet mitt, og de gangene jeg hadde anledning skrev jeg dem ned. Nå for tiden forsøker jeg å benytte bakfulle søndager på å skrive. Jeg kommer nok til å fortsette med dette så lenge jeg synes det er spennende, og kanskje vil jeg en dag sende dem til et blad eller et forlag. Jeg kan jo ikke benekte at det hadde vært fryktelig stas om noen ville trykket dem!

 

Skriver dere noveller selv? Hadde i så fall vært interessant å lese noen av dem.

 

mvh

fff2008

[Ekko]

jeg er 28, utdannet siv. ing.

Har ikke skrevet noe skjønnlitterært etter jeg sluttet på vgs i 99.

[Uin Viel]

Artig at du nevner Roald Dahl, jeg husker jeg brukte å høre på "Roald Dahls beste grøss" på kassett da jeg var mindre. Lurer på om jeg skal lete dem opp igjen.

 

Jeg liker å skrive, men det er ikke så ofte jeg får avsluttet tekstene. Jeg mister fort interessen og hopper over på noe nytt. Har aldri latt noen lese noe av det jeg har skrevet, men hvis jeg kommer opp med noe jeg blir fornøyd med, så skal jeg vurdere å slenge det ut her.