Bekymret for min arbeidsfremtid. Har jeg god grunn til det?

[MrLeftfield]

...

Selv om jeg syns jeg merker noen vibber om at du føler at du har satset på litt feil utdanning?

...

...

Btw. lønner seg å gå utenfor landegrensene hvis du er seriøs ang. faget du har utdanning innen.

 

Jeg føler jeg har satset på feil skole, ikke feil utdanning (selvom jeg kunne godt tenkt meg bachelor innen nettverk og sikkerhet, og ....psykologi...).

 

Og ja, jeg har tenkt til å krysse landsgrensene senere, når muligheten byr på seg. Min "last stop" er enten iD Software eller CryTek, selvom Activision ser rimelig attraktivt det og. Jeg hopper nok litt for langt frem her, men sånn er "drømmen".

 

Lykke til, og ja, "Mr. Artplant" på NITH er tidenes kar!

 

Herregud, så mye jeg savner han egentlig. Han skulle undervise i Spillmotorer og Scripting, men vi fikk "Mr.PåEnMåte" i steden som ikke klarer å si mer enn 2 ord blandt 10 "på en måte". Kjedelig.

Savner våre gode gamle TK-karen-med-stil også.

 

Men to the point her: Takk til deg og dere andre for noen oppmuntrende ord. For å være helt ærlig så det ganske mørkt ut for meg når jeg lagde denne tråden. Ting ser dog litt annerledes ut nå som jeg har fått drøftet ting litt. Takker for deres innsikt.

[Ueland]

Såvidt jeg har skjønt av intervjuer med spillutviklere, er det ingen som ansettes rett ut fra sånne "spilldesign"-skoler, fordi det fokuseres på feil ting i undervisningen.

De fleste "sånne skoler" gir heller ikke en grad, så jeg er vel ikke den eneste som dermed ser på det som litt bortkastet. Skal man først gå 2 år på en skole som ikke gir "noe" tilbake kan man heller ta en treårig og hvertfall få en grad.

[teflonpanne]

Jeg tror du ser på feil jobber. Prosjektleder, sjefer osv er ikke noe man søker på etter en bachelorgrad, det er mer utviklerstillinger eller drifting av no greier og sånt. Hvis du ikke kunne programmere før du begynte på NITH så er det heller ikke så rart at du føler du ikke kan alt; det tar godt over 3 år for de fleste å bli en *god* programmerer. Å være en god programmerer er mye mer enn å bare kunne java også, man burde forstå hvordan nettverk, minne, prosessoren, kompilering, operativsystem, filsystemer, databaser, forskjellige programmeringsspråk, algoritmer og datastrukturer osv. fungerer på et litt mer enn overfladisk nivå og hvordan det henger sammen for å virkelig kunne gjøre "alt" med en datamaskin. På 3 år på en skole burde man forvente å lære litt teoretisk og praktisk innen alle sammen, men resten må man lære selv gjennom erfaring.

 

Men jeg kan desverre ikke si at inntrykket mitt av NITH er et veldig positivt et. Se på faglisten her f.eks. og sammenlign med uio sin. Jeg skjønner at NITH ikke har mulighet til å ha samme bredde som uio og andre store universiteter og høyskoler, men etter min mening ser det NITH-studiet rimelig dårlig ut. Nå mener jeg ikke noe vondt om de som går der, det fins helt sikkert flinke folk der akkurat som det fins dårlige folk på uio og ntnu, men det rent faglige som de presenterer på den siden er utrolig vagt, irrelevant og alt for snevert. Altså, fag som webprogrammering i php og xml er totalt ubrukelige i mine øyne, det er ting man kan lære seg på fritiden. Det er heller ingen fag (så vidt jeg ser) om hvordan en datamaskinen fungerer på lavnivå eller fag som handler om algoritmer som kanskje er det viktigste faget man kan ta. Det er også greit at java er et lett nybegynnerspråk, men man burde være innom C en eller annen gang i utdanningen for å lære om minne, lavnivå og systemprogrammering. Jeg syns rett og slett at de har helt feil fokus på studiene og det reflekteres litt i posten din hvor du sier "jeg kan litt java men er ikke noe god javaprogrammerer". Du skal ikke gå på skole for å bli en "javaprogrammerer", du skal gå på skole for å bli en programmerer. Du skal kunne litt om alt det jeg nevnte over sånn at hvis du får en stilling som javaprogrammerer så kan du lære deg basicen på litt under en uke og ta resten derfra selv om du ikke kunne java i det hele tatt før du startet. Men jeg kan ta helt feil her, jeg vet jo ikke hva det foreleses i i disse fagene, kanskje er det kjempebra, men det ser ikke imponerende ut.

 

Uansett, mitt beste råd er bare å finne ut hva du vil (programmering, drifte nettverk, etc...) og drive med det som en hobby ved siden av, det er den eneste måten å bli god på. Skolen har ingenting å si hvis du ikke driver med det selv og får erfaring. Men hvis du vil programmere anbefaler jeg å kjøpe deg en alg.dat bok (se hvilken de bruker på ntnu eller uio) og jobb deg gjennom den, det er morsomt og du kommer til å bli 10x bedre i programmering hvis du bruker tid og får det til. Så bare fortsett med det du syns er morsomt og se på litt mindre ambisiøse stillinger enn sjef og prosjektleder så går det nok bra. Lykke til.

[arsovik]

Jeg tror du ser på feil jobber. Prosjektleder, sjefer osv er ikke noe man søker på etter en bachelorgrad, det er mer utviklerstillinger eller drifting av no greier og sånt. Hvis du ikke kunne programmere før du begynte på NITH så er det heller ikke så rart at du føler du ikke kan alt; det tar godt over 3 år for de fleste å bli en *god* programmerer. Å være en god programmerer er mye mer enn å bare kunne java også, man burde forstå hvordan nettverk, minne, prosessoren, kompilering, operativsystem, filsystemer, databaser, forskjellige programmeringsspråk, algoritmer og datastrukturer osv. fungerer på et litt mer enn overfladisk nivå og hvordan det henger sammen for å virkelig kunne gjøre "alt" med en datamaskin. På 3 år på en skole burde man forvente å lære litt teoretisk og praktisk innen alle sammen, men resten må man lære selv gjennom erfaring.

 

Men jeg kan desverre ikke si at inntrykket mitt av NITH er et veldig positivt et. Se på faglisten her f.eks. og sammenlign med uio sin. Jeg skjønner at NITH ikke har mulighet til å ha samme bredde som uio og andre store universiteter og høyskoler, men etter min mening ser det NITH-studiet rimelig dårlig ut. Nå mener jeg ikke noe vondt om de som går der, det fins helt sikkert flinke folk der akkurat som det fins dårlige folk på uio og ntnu, men det rent faglige som de presenterer på den siden er utrolig vagt, irrelevant og alt for snevert. Altså, fag som webprogrammering i php og xml er totalt ubrukelige i mine øyne, det er ting man kan lære seg på fritiden. Det er heller ingen fag (så vidt jeg ser) om hvordan en datamaskinen fungerer på lavnivå eller fag som handler om algoritmer som kanskje er det viktigste faget man kan ta. Det er også greit at java er et lett nybegynnerspråk, men man burde være innom C en eller annen gang i utdanningen for å lære om minne, lavnivå og systemprogrammering. Jeg syns rett og slett at de har helt feil fokus på studiene og det reflekteres litt i posten din hvor du sier "jeg kan litt java men er ikke noe god javaprogrammerer". Du skal ikke gå på skole for å bli en "javaprogrammerer", du skal gå på skole for å bli en programmerer. Du skal kunne litt om alt det jeg nevnte over sånn at hvis du får en stilling som javaprogrammerer så kan du lære deg basicen på litt under en uke og ta resten derfra selv om du ikke kunne java i det hele tatt før du startet. Men jeg kan ta helt feil her, jeg vet jo ikke hva det foreleses i i disse fagene, kanskje er det kjempebra, men det ser ikke imponerende ut.

 

Uansett, mitt beste råd er bare å finne ut hva du vil (programmering, drifte nettverk, etc...) og drive med det som en hobby ved siden av, det er den eneste måten å bli god på. Skolen har ingenting å si hvis du ikke driver med det selv og får erfaring. Men hvis du vil programmere anbefaler jeg å kjøpe deg en alg.dat bok (se hvilken de bruker på ntnu eller uio) og jobb deg gjennom den, det er morsomt og du kommer til å bli 10x bedre i programmering hvis du bruker tid og får det til. Så bare fortsett med det du syns er morsomt og se på litt mindre ambisiøse stillinger enn sjef og prosjektleder så går det nok bra. Lykke til.

 

Jeg er veldig uenig at fag som webprogrammering / xml er "ubrukelig". Selvfølgelig kan man lære seg dette på fritiden - men det kan man jo gjøre med alt av programmering. Å bli eksponert for serverside scripting og parsing av XML er på ingen måte negativt - men er enig i at hovedfokus på dette i studiet blir feil.

 

Det er også verdt å nevne at selv om man er rågod på f.eks. C++ / templates og har en god lowlevel forståelse, så betyr ikke dette at man automatisk er en driftig og effektiv webutvikler. Man kan lære seg å bli det fortere med denne bakgrunnen - men timer må legges inn uansett. Og "god" blir man ikke før man har den praktiske erfaringen.

 

Å ha webprogrammering i pensum er bare bra, men det burde absolutt være i tillegg til annet i pensum. I min grad så var det størst fokus på OO med Java og C++, i tillegg til relevant logikk og matematikk. Teori om maskinvare og lowlevel programvare er jo også en selvølge, helst da også med ASM / C. Logikkprogrammering med Prolog og funksjonelle språk som Haskell bidrar også til en bedre forståelse, spesielt innen bruk av rekursive funksjoner og kreativitet rundt dette.

Datastrukturer er også viktig med noe læring av algoritmer.

 

Det jeg prøver å si er vel at webprogrammering som fag er bra å ha i tillegg til alt det andre - jeg lærte faktisk ting der som jeg kunne ta med rett inn i jobben etter studiene (mest med hensyn til XSLT og XML parsing). Selvølgelig er dette ting jeg kunne ha studert på fritiden, men det kunne jeg også ha gjort med discrete mathematics f.eks...

 

Det jeg ikke skjønner er hvorfor kurset ikke dekker begge deler, og det er vel dette som er problemet.

 

Det du kanskje kan gjøre er å kartlegge de områdene du føler at du mangler på for å kunne stille til jobbintervju med følelsen av at du virkelig kan bidra til en bedrift.

Om du tar tak i disse og utbedrer de på eget initiativ - så skulle et vel ikke være noe problem å få en jobb .

 

Og ikke se på sjefsjobber enda nei, ingen går rett fra skolebenken og inn i en sjefsstilling.

[ITOslo]

Det teflonpanne beskriver er en vanlig "konflikt". Det det dreier seg om er to forskjellige tilnærminger til faget og på en måte to forskjellige utdannelser. Jeg har selv en mer klassisk universitetsutdannelse som teflonpanne har og har sett nytten av det, og mange har nok litt lett for å heve seg over disse "praktiske" emnene med en slik bakgrunn.

 

Poenget er at det er en annen utdannelse, praktisk-høyere utdanning (som jeg kaller det) som de fleste høyskoler (og spesielt NITH) gir en annen vinkling på faget der målet er å gjøre studentene gode praktiske ferdigheter for å kunne fungerer raskt ute i næringslivet, og det har de lykkes med.

 

Klassiske informatikk utdannelser som f.eks. hos NTNU og UiO gir en helt annen dybdeforståelse og teoretisk innsikt som gjør at man kan raskt lære seg nye verktøy enklere, men man har mindre praktisk erfaring med disse når man går ut av studiet. Disse gir nok dog et bedre grunnlag for videre studier på master vil jeg påstå.

 

Når dette er sagt så er det sterke/svake studenter alle steder og er man svak så hjelper det lite hvilken linje man har gått på og de beste studentene gjør det godt begge steder.

 

Men nå tror jeg vi skal tilbake på topic og hjelp trådstarter:

 

Problemet ditt er det mange har, man føler ikke at man kan nok. Sett heller opp en liste over ting du kan, hvilke fag har du gjort det godt i? Du kan litt java, du har hatt en god del C++, det er mer enn nok til å søke jobber. Bruk finn.no aktivt og snakk med rekrutteringsbyråer, fokuser på det du kan, ikke det du føler at du ikke kan. Skriv mange søknader, bruk god tid på dem og ikke la noen nei slå det ned. Kjør på og lykke til.

Endret 21. september 2008 av stadskle

[MrLeftfield]

- Altså, selvfølgelig skal man være en flink programmerer, og det går heller ikke på hvilket språk man er flink med. Jeg føler jeg er flinkest med Java, og mindre flink i C++ (selvom jeg kan det relativt greid og KAN utvikle mine kunnskaper enda mer på fritid seff).

 

- Datastrukturer og Algoritmer er et valgfag jeg kunne ta i år. Men siden jeg er så evig utbrent pga diverse gråe hår her og der, så "safe"a jeg med Avansert Java programmering, i og med at jeg liker faktisk språket og kunne godt tenke meg å utvikle den basisen jeg fikk.

 

- Når dere sier at jeg har feil fokus på jobbmuligheter, så misforstod dere meg. Jeg ser ikke etter noen lederstillinger, "prosjektleder eller noe i den duren"-stillinger. Poenget mitt er at det er så å si det samme som går igjen på både finn.no og HW.no sin jobbside: de fleste utlyste stillinger er lederstillinger i en eller annen form. Det stilles også ufattelige krav til søkere (de skal så å si kunne alt innen stillingen), og det er her jeg føler jeg sliter.

 

Her f.eks. Østlandet, fulltid, IT-relatert.

 

Det er ganske lite her som er for en med min utdanning som ikke er en A-student ("Ja, men da burde du ha tenkt på det før, og faktisk jobba for A-grader", whatever). Jeg er lite interessert i Support stillinger også, jeg tror faktisk at jeg ikke er helt egnet til det heller. Jeg kommer nok til å gjøre en glimrende jobb som IT-support et eller annet sted, men jeg kommer til å bli gråhåra og får hjerteslag før jeg runder 30, om jeg kjenner meg selv rett.

 

Den her kunne jeg utmerket ha passet for, men se her da:

 

- Du må være genuint interessert i å hjelpe andre, og du bør være en god menneskekjenner.

IT-Buttler, anyone?

- Personer med innvandrerbakgrunn og kvinner oppfordres til å søke stillingen.

"Å hei! Du er den nye utlendingadminen vår ja? Hei du, så riktig hyggelig å møte deg!"

Den her kom jeg selvfølgelig på, men vet dere hva, jeg har fått en del sånne kommentarer fra folk før. "Riktig hyggelig" er det nok ikke, men ganske sannsynelig er det.

 

Det er liksom helt umenneskelige krav til IT-folk, i mine øyne. Du skal være enig i alt, du skal være den snilleste noensinne, du skal være smart som bare F, og ha en master grad i noe skikkelig vanskelig noe. Ja, tanker skal du lese også.

For å ikke glemme "Customer is always right".

Jeg får angst av å lese de jobb annonsene egentlig :/

Endret 21. september 2008 av MrLeftfield

[noxon]

I september er det vanskeligst å komme inn på arbeidsmarkedet som nyutdannet, da de fleste bedrifter akkurat har ansatt støre mengder nyutdannede. Derfor er også stillingsannonsene deretter - man må ha en spesialisering og erfaring for at bedriftene skal kunne vurdere å ansette deg.

 

Det du BØR gjøre er å finne deg endel bedrifter som du ønsker å jobbe hos, som driver med programmering o.l. Eksempelvis kan du forsøke noen av de større konsulentselskapene. Bekk, ErgoGroup, Accenture, Cap Gemini, Steria osv. Send åpen søknad, de fleste har et skjema du kan fylle ut på hjemmesiden sin. Og du bør heller ikke være redd for å søke på stillinger du synes ser for "kravstore" ut. Du bør også ta kontakt med noen rekrutteringsselskaper (Top Temp, TempTeam, Elan, f.eks.), da det i større og større grad er slik at det er disse selskapene som står for rekrutteringen. (Jeg ble personlig ansatt gjennom et slikt etter å ha vært i en noe lignende situasjon som deg).

 

Om du bare begynner å søke, så begynner du å lære hvordan søknadene bør se ut, og hva som fungerer ovenfor potensielle arbeidsgivere. Jeg kan nesten garantere at du vil raskt bli kalt inn til intervju om du bare er aktiv. Arbeidsgiverne skriver det som de ønsker at en kandidat skal ha, ikke hva de realistisk anser at alle kandidater kommer til å ha.

[OleKHH]

Jeg synes egentlig det virker som du er ganske negativ og litt suttrete. Vet ikke om du virkerlig er det, men utifra det jeg leser så får jeg det intrykket.

 

"safe"a jeg med Avansert Java programmering, i og med at jeg liker faktisk språket

Kan være lurt og ta fag som gjør deg mer attraktiv, ikke bare fag som du liker.

 

n med min utdanning som ikke er en A-student

Det er alltid sånn at de som er best får de beste jobbene. Hvis du ikke er villig til og jobbe hardt nok til og få en A, hvorfor skal de da velge deg hvis de kan velge en annen? En bedrift ansetter ikke deg for og være snill, men for og hjelpe seg selv.

 

Har du en portofolie over programmer du har laget på skolen og privat?

 

Har du søkt på noen jobber i hele tatt? Jeg starter andre året på universitet nå og jobbet som spille programmerer i sommer. Hvis jeg kan få en jobb så kan andre også.

[MrLeftfield]

...

Arbeidsgiverne skriver det som de ønsker at en kandidat skal ha, ikke hva de realistisk anser at alle kandidater kommer til å ha.

Så i bunn og grunn så kan jeg faktisk søke på stillinger som jeg ikke helt oppfyller krav for? Man får nesten mindreverdighetskompleks av å lese de "oppblåste"/"Vi-skulle-helst-hatt"-annonser. Men ja ja. Vi får se hva som skjer etter at jeg er ferdig.

 

Tusen takk for et utfyllende svar.

 

edit:

OleKHH, jeg er nok "suttrete" som du sier, og det med god grunn. Folk som ikke er "best" er uønsket, sånn som jeg tolker de fleste annonser. Derfor føler jeg at jeg har kasta ut nesten 200 000 (etter alle prisendringene) på en utdanning som ingen vil ha (Altså, MEG med den utdanningen som har fått C eller bedre, f.eks).

 

Men om bedrifter ser konstant etter A-folk, men kan ta inn C-folk og "trainee" dem, så er jeg ikke så fult så negativ som før, for å si det slik.

Endret 22. september 2008 av MrLeftfield

[OleKHH]

Et tips jeg her sett flere steder (tips for og komme inn i spille industrien egentlig, men er sikkert ganske relevant uansett);

 

Lag programmer som viser at du kan løse ting du egentlig ikke er så god til/ikke liker. Hvis du f.eks er dårlig i matte, lag et program som viser at du kan takkle det. (en raytracer er ganske kult og lage )

 

Men om bedrifter ser konstant etter A-folk, men kan ta inn C-folk og "trainee" dem, så er jeg ikke så fult så negativ som før, for å si det slik.

Har skolen din ett utplassering program?

Endret 22. september 2008 av OleKHH

[LordjOX]

"Alle" bedrifter ser da ikke etter kun A-studenter. Gode karakterer og kunnskap går ikke nødvendigvis hånd i hånd, selv om det er en grei indikator. En relevant sommerjobb med erfaring gjør en også litt mer aktuell til framtidige stillinger.

 

Selv har jeg ikke kun A-karakterer. Veldig mange C'er igrunn. Men føler ikke at de "dårlige" karakterene kommer til å stoppe meg i framtiden. (heller ikke da jeg jobbet som integrasjonskonsulent i sommer). Tar Master akkurat nå for å spe på kompetanse og liker det veldig godt. Har lært mye mer om fagområdet jeg interesserer meg for.

 

Hadde jeg vært trådstarter så hadde jeg enten startet på en Master eller bare søkt på jobber med en gang. Valgt ut 2-3 bedrifter som virker interessante (f.eks innen Java utvikling) og sendt en åpen søknad direkte. Ellers åpnes det opp for trainee stillinger på ymse bedrifter både vår og høst, på bedriftspresentasjon på skolen din kan man ihvertfall få mer info om sånt.

 

Alle får jobb, så enkelt er det bare. Man må bare prøve!

[MrLeftfield]

Et tips jeg her sett flere steder (tips for og komme inn i spille industrien egentlig, men er sikkert ganske relevant uansett);

 

Lag programmer som viser at du kan løse ting du egentlig ikke er så god til/ikke liker. Hvis du f.eks er dårlig i matte, lag et program som viser at du kan takkle det. (en raytracer er ganske kult og lage )

 

Men om bedrifter ser konstant etter A-folk, men kan ta inn C-folk og "trainee" dem, så er jeg ikke så fult så negativ som før, for å si det slik.

Har skolen din ett utplassering program?

 

det er en privat høyskole som ble nettopp godkjent av ett eller annet (var en big deal før sommern), så de er ikke _kun_ "privat høyskole".

 

Jeg har ingen programmer å vise til foreløpig, men jeg lager et "utility" prog for øyblikket som virker som en slags "inventar" registreringssak, som jeg jobber med når jeg enten har tid eller når jeg kjeder meg. Så om jeg skal vise frem noe, så blir det nok det. Spillmessig har jeg bestemt meg at jeg skal bruke litt tid på det, og tenke gjennom noe smått men genialt og implementere det. Jeg har hobbyprosjekter gående, men jeg har lite tid til det grunnet stress @ siste året på skolen, + hovedprosjekt som er på vei inn, + deltidsjobb som betaler både skolen og alt annet

[OleKHH]

det er en privat høyskole som ble nettopp godkjent av ett eller annet (var en big deal før sommern), så de er ikke _kun_ "privat høyskole".

Tror ikke noen har sagt noe om at du går på en "privat høyskole"

 

As a junior applying for their first position it doesn’t matter if you graduated with honours from the best University in the country, without a good portfolio you will not even be considered for an interview let alone be offered a job.

Noe og tenke på...

[Bytex]

Ja, du må ikke nevne at du bare bruker jobben du søker på som en "stepping stone" til en annen karriere. Da er det ingen som gidder å satse penger på å ansette deg, når de VET du kommer til å slutte om et par år likevel.

[MrLeftfield]

Ja, du må ikke nevne at du bare bruker jobben du søker på som en "stepping stone" til en annen karriere. Da er det ingen som gidder å satse penger på å ansette deg, når de VET du kommer til å slutte om et par år likevel.

 

jeg vil helst ikke se på det som en heller. Er jobben god, så ser jeg ingen vits i å "hoppe" til neste heller.

[tickinghd]

Det er normalt å være usikker på ferdighetene sine mens man studerer. Jeg var selv veldig usikker men begynte tidlig å sende ut søknader, noe jeg startet med allerede i nest-siste semester. Det hjalp utrolig mye for min del. Ikke bare ble jeg mye flinkere å skrive søknader, men det var også en motivasjonsfaktor i seg selv å finne stillinger jeg kunne tenke meg å jobbe i. En annen ting jeg tror jeg gjorde rett i var å tenke tidlig på valg av hovedoppgave. Jeg valgte å gå mot strømmen å satset på min egen idé framfor å velge mellom middels engasjerende oppgaver fra oppdragsgivere. Jeg ser nå i ettertid at dette var ett lurt trekk, fordi jeg hadde både en god søknad og en relevant hovedoppgave i hånden på mitt første jobbintervju. Det er vanskelig å komme med noe generelt råd egentlig, men jeg tror innstillingen din har mest å si - så får det så være at man ikke har de beste karakterene i klassen. Jeg var mentalt forberedt for å montere skrivere på kommunen hjemme bare for å komme ut i arbeid, men jeg fikk heldigvis noe mer utfordrende og nyttig for karrieren å jobbe med.