Hva er virkelighet

[Mobility]

INTRO

 

Jeg våknet opp midt på natten. Jeg er ikke sikker på hva som vekket meg. Det var stille, helt stille; både i rommet og inni hodet. Den vanlige indre dialog, tanker, reflektering, fundering og konklusjoner var totalt fraværende. Uten å tenke forstod jeg at den tankene/den indre dialog var stoppet helt opp og jeg fikk den ikke i gang igjen. Det var skremmende. I nærmest panikk grep jeg gårsdagens avis, begynte å lese; jeg måtte på en eller annen måte få i gang den så velkjente indre dialogen.

 

Jeg leste avisoverskriften: ”Brannen varte i 4 lange timer, brann mannskapet…..” Hmm…. Stod det 4 timer eller 6 timer; tenkte jeg. Jeg så etter. Det stod, ”Brannen varte i 6 lange timer,….”. Jeg ble redd. Jeg var sikker på at det først stod 4 timer. Jeg bestemte meg for å se på overskriften igjen, jeg viste nå at det stod ”6 timer” sist jeg leste overskriften. Hva om det nå stod 2 timer…; jeg ble redd. Da jeg så etter, stod det ”Brannen varte i 2 lange timer,….”. Med ett forstod jeg hva som skjedde. Det gikk kaldt nedover ryggen.

 

”Når du våkner blir du først forferdet, så forundret, deretter skal du bli fri; og sier du fjell flytt deg, så flytter det seg.”

 

 

KAP 1

Dette er en tekst som forteller om en verden; - en verden som er mye større en noen kan forestille seg.

 

Legg merke til omgivelsene dine. Følelsen du har akkurat nå. Kanskje hører du noen lyder av biler, eller kanskje lyder av andre mennesker som snakker; kanskje er det lyst og høylys dag, kanskje er det kveld. Legg merke til ”Rom følelsen” du har akkurat nå. Tror du at det du opplever er ”sant”? Tror du at følelsen av rommet eller stedet du sitter på er virkelig?

 

La oss si at du og en venn kommer på en fest hvor det nesten kun er fremmede mennesker. Når du kommer inn i rommet kan det hende at rommet for deg er en følelse av muligheter, en følelse av positiv spenning. Din venn derimot kan føle at rommet er skremmende med mange fremmede mennesker. For dere to føles rommet/atmosfæren totalt forskjellige. Det er samme fysiske rom, med de samme menneskene, med den samme musikken, den samme lukten, – for dere begge.

 

ALLE har forskjellig ”rom følelse”! Den ”rom følelsen” du har akkurat nå er det kun du som har. Det finnes ikke èn sannhet, det finnes ikke molekyler/stoffer i lufta som får en til å føle. Alt ligger inni enn selv.

 

Verden, slik den vanligvis oppleves, består av bilder, inni ditt eget hode. Ingenting annet.

 

KAP 2

Hva er sant? Hva hvis ingenting er sant? Hvordan kan en våkne og se forbi alle disse fortolkningene og bildene som verden består av? Når opp ikke er opp og ned ikke er ned; når pent ikke er pent og stygt ikke er stygt; da lever du i sannheten. En sannhet som blir stadig fjernere jo mer du ”forstår”. Hvorfor har jeg skrevet denne teksten? Den er skrevet fordi den vil kunne så et frø som etter hvert vil vokse. Uten at du leser det som står skrevet vil du kanskje ikke bli klar over bildene, bli klar over at du lever i et fengsel, et fengsel laget av deg selv.

 

Tanker. Hva er de? Tenk på hva du gjorde sist sommer. Hvor var du? Hva gjorde du? Møtte du noen nye mennesker? Fikk du slappet av; kanskje badet litt? Var du sammen med noen du er glad i? Bruk noen sekunder nå på å komme på en episode fra sommeren…. Er det gode minner; kanskje var det et dårlig minne. Føl på episoden nokk en gang. Nå, tenkt på morgendagen… Nei, tenk på hvor du står om 5 år, om 10 år….. Hva gjør tanken om framtiden med din indrefølelse? Nå vil jeg du skal tenke på en matrett du liker godt. Kanskje en middagsrett eller en dessert. Tenk at du skal lage denne retten til deg selv i morgen. Merker du at indrefølelsen din endres av tankene dine; at indrefølelsen skapes av dine tanker.

 

Nå vil jeg at du skal lukke øynene og i ca 30 sec, stoppe tankene. Ikke tenke i det hele tatt. Når du har gjort det, leser du videre.

 

Du opplevde mest sannsynlig at det var umulig å stoppe tankene. Du oppdaget kanskje for første gang tankene dine…. Tankene, din indre dialog lager din verden; følelsene dine, reaksjonene dine; ja til og med fortiden din og bildet av hvem du er. Tankene er din sjef; fram til nå har de ledet deg, forført deg og skapt deg en fantasiverden. For det finnes en verden der ute uten indre bilder og indre dialog, en verden hvor tankene ikke mer lager bildene av det du til nå har trodd er virkeligheten; en verden ulik noe du kan forestille deg.

 

Alle forestillinger, alle tanker, den indre dialog er deler av det samme. De er alle en del av løgnen. Løgnen som er i verden som får oss til å se alle andre veier enn sannheten. De er så virkelige at en så stor del av oss tror at det er de som er virkeligheten. Hvordan kan vi så overse de? Det er vanskelig. Det blir som om du har radioen på i bakgrunnen, du legger knapt nok merke til den etter hvert. Først når noen slår den av innser du at ”åååå det var delig at det ble litt stille”. I dette liger også svaret. Du må vite om din indre dialog og dine tanker, du må være klar over hvor stor del av din virkelighetsfølelse og virkelighet som er skapt av disse.

 

KAP 3

For å vite hva tanker er må du først oppleve hva ”ikke tanker” er. Først da vil du mer tydelig se hva tankene er og hvordan de definerer enhver situasjon og hvordan tankene er de som har kontrollen over deg og din indrefølelse. Så lenge du tror at tankene er deg, så lenge du tror at det er du som tenker vil de være så virkelige at du knapt nok tenker/merker at de er der. De er der hele tiden og lager virkeligheten og bildet av hvem du er, konstant.

 

I kapittel 2 snakket jeg om hva tanker gjør med deg; at tankene definerer din verden; at tankene lager verden.

 

Hva er så tanker hvis de ikke er deg? I hjernen din foregår det millioner av prosesser hvert sekund. Disse prosessene foregår i det vi kaller for underbevisstheten. Kun en liten del av disse prosessene kommer opp til bevisstheten. La meg ta ett eksempel. Kjenn etter følelsen av høyre store tå. Merker du at den er der? Underbevisstheten har heletiden merket den. Først når du fokuserer bevisstheten til tåa merker du at den er der. Bevisstheten har en begrenset ”båndbredde”. Dersom hele din underbevissthet var bevist ville du ikke klare å sortere alt og det ville være så mye informasjon, tanker, ideer og følelser (fysiske/psykiske) på en gang at du ville ”gå i stå”.

 

Tanker er et utdrag fra en spesifikk del av din hjerne som har nådd opp til bevisstheten. Det er engang slik at du ikke kan bestemme hva som skal komme fra underbevisstheten; hva som skal bryte igjennom. Dette betyr i praksis at så lenge du ikke har oppdaget din indre dialog og dine tanker, blir du styrt fullt og helt av underbevisstheten din. Hele verden blir definert gjennom dette ”tilfeldige” utvalget; og du vil leve et liv fullt av bilder av hvordan ting er og et farget utvalg av hvordan ting/situasjoner/steder føles.

 

KAP 4

Hva er så alternativet. Er det å ikke lytte til tankene? Er det å stoppe tankene på en eller annen måte? Eller er det å forstå hva tanker er, hva de gjør med deg og hvordan de definerer virkeligheten?

 

Den største missforståelsen mange såkalte Zen mestre, meditasjons utøvere, åndelige søkende, noen buddhister med flere gjør for å prøve å oppnå en tilstand av sannhet (også kalt Samadi, Nirvana, opplysning) er å prøve å tvinge tankene til å stilne. De tror at de oppnår opplysning når bare de klarer å stilne tanken lenge nok og ofte nok og bruker i praksis bare en ide for å tvinge fram et tanke vakuum. De har missforstått og tror at veien til himmelen er å stoppe tanken; mens den egentlig er å innse hva tanken er å dermed la den stoppe seg selv. Det er først når en gjennom å prøve å stilne tanken og personlig erfarer hva tanker egentlig er at kan komme i den tilstanden jeg nevnte i innledningen. Denne erfaringen kommer ikke ved å ”gjøre noe” (stille tanken). Den kommer ved å stille tanken/den indre dialog og så oppleve hva tanker er og tilslutt få en full erkjennelse av hva den indre dialog og tanker er og gjør med enn. Jeg vil tro at det er veldig individuelt hvor lang tid en kommer fram til den rette erkjennelse. For noen kan det ta kort tid for andre mange år og kanskje for andre igjen et helt liv. Ved riktig utførelse vil det første enn merker er at en ikke har lyst til å tenke fordi det er en aktivitet like meningsfull som å flytte en ørken med en teskje, en har innsett hva tanken og den indre dialog er. Da forsvinner meningen med tanken/den indre dialog og tanken/dialogen stopper selv opp. Det som da oppleves kan bli så sterkt at en blir redd; en kan ikke da begynne å tenke for å stoppe den prosessen som har startet, fordi det føles meningsløst og etter hvert umulig. Prosessen vil da fjerne alle bilder, alle ideer, all forståelse. Opp er ikke lengre opp, ned er ikke lengre ned, galt er ikke lengre galt og rett er ikke lengre rett. Ikke engang sannhet er sannhet mer. Det eneste en sitter igjen med er den direkte opplevelsen av verden. Den er alt fra tom, alt fra innholdsløs og meningsløs; en forstår at det var alt det andre som var innholdsløst og meningsløst. Det føles som å våkne opp fra en lang drøm og en er faktisk glad den er over. Den drømmen enn har hatt siden en var et lite barn.

 

Hvorfor er det da slik at en er frastjålet sannheten, hvorfor lever en livet gjennom bilder og nærmest fantasier?

 

----------------

 

Svaret er gitt i flere religioner og blant annet i første mosebok. Mennesket spiste av kunnskapens tre og så plutselig forskjellen mellom rett og galt. I nøyaktig den handlingen ble vi kastet inn i ”fantasiens verden”. Vi begynte å lage oss bilder av rett og galt, opp og ned, pent og stygt, naken og påkledd.

 

Selvsagt er historien om Adam og Eva i første mosebok ikke en historisk beskrivelse men en symbolsk beskrivelse av noe mennesket har gjort. Vi ble da kastet ut av ”edens hage”. Edens hage eller paradis om du vil finnes her og nå men da må vi igjen ”glemme” hva som er forskjellen mellom rett og galt, pent og stygt, naken og påkledd. Det er det jeg har diskutert i denne tekstens kapittel 1-4.

 

-----------------

 

Nå vil det være tre utfall av teksten jeg har skrevet.

a) Du sier til deg selv ”dette forstod jeg ingen ting av” eller ”dette er bare tull”

b) Du sier til deg selv ”hmm… dette var litt interessant, jeg har forstått hva som står i teksten og er dermed ”den største Zen mester” ”

 

Dersom det er alternativ B som gjelder for deg kan du etter 1 minutt etter du har lagt fra deg teksten prøve å huske hva du har gjort i det siste minuttet. Dersom du har hatt ETT eneste ord i din indre dialog/tanke har du ikke gjort annet enn å forstå teksten med hodet og dermed er du like langt som før du leste teksten.

 

[email protected]

[Me sjøl]

Jeg kan ikke si at det innbyr til tillit når noen proklamerer at de, og kun de, eller en liten gruppe sammen med de har gjennomskuet verden og sett den for hva den virkelig er. Og den er som regel ingenting som gir mening.

 

Jeg lurer på hva du mener med "den indre dialogen". Min egen subjektive erfaring er ikke av en indre dialog. Tankene mine føles ikke som en dialog, de føles ikke som om de er på norsk eller svensk eller engelsk, og når jeg vurderer forskjellige synspunkter opp mot hverandre føles det virkelig ikke som noe i nærheten av en samtale. Ærlig talt finner jeg ordet "dialog" ganske ubrukelig i denne sammenhengen. Dermed tror jeg at du overgeneraliserer fra din egen erfaring her. Det er noe vi mennesker synes veldig glade i: å utlede fra vår egen opplevelse hvordan alle andre må ha det. På seg selv kjenner en andre, sies det, og det er sant, det er slik vi opererer, men det betyr slett ikke at slik en tror en kjenner andre er slik andre faktisk opplever det.

 

Det er en del tvilsomme steg inni her. For eksempel:

ALLE har forskjellig ”rom følelse”! Den ”rom følelsen” du har akkurat nå er det kun du som har. Det finnes ikke èn sannhet, det finnes ikke molekyler/stoffer i lufta som får en til å føle. Alt ligger inni enn selv.

 

Dette er non sequitur og nonsens. Det følger ikke og gir ingen mening. Derimot har du nok rett i at hvordan verden oppleves har mye med forestillinger og disposisjoner i hjernen å gjøre, og ikke bare med stimuli utenfra.

 

Det virker som din tilnærming til sannheten er å fjerne bevisstheten. Bare uten å tenke kan vi vite hva som er sant, men det er selvsagt tull, for vi kan ikke vite sannheten uten å være bevisste, og bevissthet er tankevirksomhet.

 

Tanker er et utdrag fra en spesifikk del av din hjerne som har nådd opp til bevisstheten. Det er engang slik at du ikke kan bestemme hva som skal komme fra underbevisstheten; hva som skal bryte igjennom. Dette betyr i praksis at så lenge du ikke har oppdaget din indre dialog og dine tanker, blir du styrt fullt og helt av underbevisstheten din.

 

Dette følger ikke. Vi gjør rutinemessig bevisste valg, så vi er ikke fullt og helt automater som styres kun ut fra våre underbevisste instinkter. Det var tanke som førte til innlegget du skrev, det var ikke instinkter alene. Du tror vel ærlig talt ikke at mennesker instinktivt skriver eksistensielle forumposter? Eller tror du kanskje at du har overvunnet instinktene dine, og at dine skriverier er unike, i og med at du jo har "sett sannheten", og resten av verden ikke har det?

 

Det er ærlig talt mye sludder og noen litt vel grandiose forestillinger om eget intellekt her, selv om det nok finnes sannhet i noe av det du skriver.

[Bruktbilen]

Hadde vært greit om du ikke skrev en novelle for å formidle poenget ditt, kort det ned litt.

 

Nå vil det være tre utfall av teksten jeg har skrevet.

a) Du sier til deg selv ”dette forstod jeg ingen ting av” eller ”dette er bare tull”

b) Du sier til deg selv ”hmm… dette var litt interessant, jeg har forstått hva som står i teksten og er dermed ”den største Zen mester” ”

 

Hva er det siste alternativet?

 

Uansett, så du opplevde "Liquid dreaming" og nå mener du at tankene til alle personene i verden holder tilbake den virkelige verden?

Endret 13. september 2008 av Bruktbilen