hvordan få "svigers" til å akseptere at jeg ikke er kristen?

[marishu]

Hei,

 

jeg har vært sammen med min kjære en god stund nå, for ca 5 måneder siden flyttet vi sammen. Hans foreldre kommer fra et kristent miljø og mener man skal være gift før man kan bo sammen, noe jeg mener er helt absurd. De har jo godtatt det nå og ikke sagt noe på det. Jeg har vært på besøk der flere ganger og liker de godt, men i dag fikk vi en gave hvor det lå med bibelsitater i et lite hefte, dette var fra hans besteforeldre. De vet godt at jeg ikke er kristen, han er heller ikke kristen, men det vet de ikke. Skjønner at de mener det godt, men jeg blir litt fornærmet når de ikke kan godta at jeg ikke er kristen og heller aldri kommer til å bli det. Jeg er fysiker og tror på naturens lover, ikke det som står i en oppdiktet gammel bok, selv om noe av litteraturen er fin å lese pga moral og etikk som jeg er enig i, alt det andre derimot tror jeg bare er noe tull. Kunne bare ønsket at de kunne godta at jeg ikke deler deres livssyn, jeg godtar jo dem. Noen råd her, noen som er/ har vært i samme situasjon?

Endret 12. september 2008 av marishu

[perpyro]

Au au.

Du kommer til å slite med disse små stikkene de kommer med.

Det virker tross alt som de aksepterer ditt ikke kristne standpunkt men de vil aldri akseptere at du er 100% uforandrelig og derfor stikke små bibelsitater til deg med gjevne mellomrom.

Det er dåg en ting som hjelper og det er å redegjøre for ditt ateistiske standpunkt for da først forstår de at det ikke nytter om du forstår.

Kommer selv fra en religiøs familie og min mor har sluttet med dette etter at jeg har tatt for meg at jeg er ateist og hvorfor.

Men veien dit er lang og det tar tid og bli akseptert for det man tror på.

Vil du svare på hvilket religionssamfun dette dreier seg om?

[marishu]

Au au.

Du kommer til å slite med disse små stikkene de kommer med.

Det virker tross alt som de aksepterer ditt ikke kristne standpunkt men de vil aldri akseptere at du er 100% uforandrelig og derfor stikke små bibelsitater til deg med gjevne mellomrom.

Det er dåg en ting som hjelper og det er å redegjøre for ditt ateistiske standpunkt for da først forstår de at det ikke nytter om du forstår.

Kommer selv fra en religiøs familie og min mor har sluttet med dette etter at jeg har tatt for meg at jeg er ateist og hvorfor.

Men veien dit er lang og det tar tid og bli akseptert for det man tror på.

Vil du svare på hvilket religionssamfun dette dreier seg om?

 

 

Hei,

 

de kommer fra det kristne miljøet på vestlandet. Bedehus og hele pakka. Skjønner bare ikke at de kan tro på alt som står i bibelen, når så mye av det allerede er motbevist, men det nytter ikke argumentere med kristne, og heller ikke med meg:)

[LordArgh]

Svar med samme mynt. Prakk på dem vitenskapelige tekster og benytt enhver sjanse til å fortelle dem hvorfor det de tror er feil. Kanskje de da skjønner poenget og lar deg være i fred.

[Rabbid]

Svar med samme mynt. Prakk på dem vitenskapelige tekster og benytt enhver sjanse til å fortelle dem hvorfor det de tror er feil. Kanskje de da skjønner poenget og lar deg være i fred.

Hahahaha, yeah right. Tviler paa at det kommer til aa gjöre saken noe bedre. Dette funker kanskje paa random folk du kjenner som irriterer deg, men ikke svigerforeldre.

[epifant]

Det er ikke sikkert de mener noe underliggende med de små "stikkene" i det hele tatt. Kanskje det rett og slett er slik de er vant til at man viser omsorg og kjærlighet?. Skjønner veldig godt at du kan synes det er frustrerende, men en liten høflig kommentar er kanskje alt som skal til...

 

EDIT: det er selvsagt mulig jeg er helt på vidda, men du sa ikke så veldig mye om hvor mye du har snakket med dem om dette, og på hvilken måte det blir gjort. Så jeg velger å tro det beste til du påstår noe annet

Endret 12. september 2008 av epifant

[teletubbiekid]

Kjøp deg en av disse:

 

 

[perpyro]

Tror ikke man skal forsøke seg på provokasjoner.

Derimot respektfull men bestemt argumentasjon er heller å forettrekke.

[araziel]

Er vel i delvis samme situasjon da min kjæres besteforeldre alle er innbitte kristne (ja, vestlandet og bedehus ). De gav henne slike herlige abonnementer på "Vi elsker Jesus" eller hva enn fram til hun var 18, men jeg har så langt ikke blitt utsatt for noe spesielt selv.

Hadde jeg fått noe sånt hadde jeg kastet det i dunken og latt det være med det. Hadde de gjort det til stadighet hadde jeg ganske enkelt sagt fra at jeg ikke ville ha mer, evt kanskje sendt de The God Delusion til jul ellerno.

En annen ting er dog hvis de hadde de prøvd seg på alvorlig misjonering, eller å misjonere når jeg snakket med de face-to-face. Da hadde de fått smake på min verbale pisk uten noen som helst omtanke.

 

EDIT: Ehm, verbale ja. Og denne er tøff på en t-skjorte:

Endret 12. september 2008 av araziel

[EIFF]

Minner meg litt om min egen situasjon, bare at jeg er den som er oppvokst i et kristent miljø. Er selv ateist og medlem av HEF, noe bestemoren mi vet om, men likevel sender hun meg hvert år et jule/bursdags-kort med anbefalinger om at Jesus er veien og at det enda ikke er for sent å "komme i kontakt med Gud". En gang sendte hun meg attpåtil en bibel.

 

I starten var det litt smigrende å vite at hun ønsker det hun mener er det beste for meg, men nå til dags har det bare blitt irriterende.

[panzerwolf]

Les hva marishu skriver da: Det er besteforeldrene som sender dette. Man kan som oftest ikke bare endre eldre menneskers oppfatninger av hvordan ting er/ bør være helt uten videre. De mener det bare godt. Å begynne med mottiltak som en del har foreslått er synes jeg er direkte useriøst og vil i beste fall føre til sære og tause stemninger i familieselskaper.

 

Selv om de ikke godtar et annet livsyn, hvorfor skal man senke seg til deres nivå? Eller t.o.m under fordi de mener ikke å provosere (ut i fra det jeg leser her) så da blir å provosere tilbake litt drøyt. Det hadde vært annerledes hvis man derimot hele tiden får høre at man havner i helvetet, er et utskudd osv.; da kan man heller ta det opp på et saklig plan med de.

 

Men husk at det er gamle, fastgrodde mennesker det her... Hvis det litt mer av enn bare små innstikk, f.eks. ved at de sier noe/ vil snakke med deg om det, hadde jeg prøvd å godt jeg kunne og ført en saklig og konstruktiv samtale.

[J@cob]

Tygg det i deg. De er gamle og dør snart uansett. Hvorfor ikke la de leve pittelitt lykklige? Broderen fikk pepperbørse av mormor til sin bursdag på 30årsdagen. Provoserende? Tjaa. Ikke om man klarer å le av det.

[marishu]

Takk for svar folkens Tror jeg bare får la det være med mindre det blir verre, da får jeg heller snakke med og prøve å få de til å forstå at jeg aldri kommer til å bli kristen!

[fargoth]

Hvis du virkelig hadde nådd konsensus med deg selv din egen livsoppfatning ville du da hatt behov for aksept hos andre? Hvis et kort med bibelsitater adressert til dere setter følelsene i sving hos deg er det kanskje et tegn på en begynnende blindvei? Jo mer man begrenser ens egen livsoppfatning jo nærmere kommer man et paradigmeskifte.

 

På er mer hverdagslig nivå mener jeg at det ikke er verre enn å ta en alvorsprat med "svigers" der du kort og konsist forteller at du føler ubehag ved at de utagerer sin religion i ditt nærvær og at du ber dem slutte med dette. Mer normal kommunikasjon og gjensidig respekt bør det ikke være noe problem for voksne mennesker å differensiere ulike livsoppfatninger ovenfor hverandre.

[marishu]

Hvis du virkelig hadde nådd konsensus med deg selv din egen livsoppfatning ville du da hatt behov for aksept hos andre? Hvis et kort med bibelsitater adressert til dere setter følelsene i sving hos deg er det kanskje et tegn på en begynnende blindvei? Jo mer man begrenser ens egen livsoppfatning jo nærmere kommer man et paradigmeskifte.

 

På er mer hverdagslig nivå mener jeg at det ikke er verre enn å ta en alvorsprat med "svigers" der du kort og konsist forteller at du føler ubehag ved at de utagerer sin religion i ditt nærvær og at du ber dem slutte med dette. Mer normal kommunikasjon og gjensidig respekt bør det ikke være noe problem for voksne mennesker å differensiere ulike livsoppfatninger ovenfor hverandre.

 

Det går ikke ann å diskutere på en vanlig måte når det er snakk om veldig konservative kristne. At jeg ikke er kristen er jo noe de ikke liker og jeg vet ikke om de aksepterer meg helt pga det. Har en følelse at dersom vi begge hadde tatt en alvorsprat med de, så hadde nok bare blitt mer propaganda. De tror jo at vi kommer til å brenne i helvete dersom vi ikke tror på Gud. Jeg må jo uansett ta det opp med dem på et senere tidspunkt, og det må også min samboer. vi har jo planer om å gifte oss en dag og få barn, og jeg vil ikke at deres kristne tro skal påvirke noe av dette. De er vant til å be bordbønn og dra inn masse religion i familiesammenkomster og jeg vil ikke måtte sitte å høre på hvordan Jesus skal lede oss inn i fremtiden osv... Jeg vil heller ikke at mine barn skal bli påvirket av de og at de skal dra kristendommen inn i vår familie når den dagen kommer. Får vel bare be dem om å respektere vårt livssyn og holde troen sin for seg selv. Heldigvis blir det en stund til vi må ha denne samtalen:p

[fargoth]

Jeg kjenner situasjonen godt og det er svært sannsynlig at dere senere vil kunne få reaksjoner dersom dere tar avgjørelser som går på tvers av et kristent livssyn. Jeg synes allikevel at det er viktig å klarere dette så tidlig som mulig slik at man unngår eventuelle irritasjonsmomenter over tid. Noen diskusjon bør det ikke komme til, du bør heller (med full støtte fra din samboer selvfølgelig) presisere klart og tydelig at du ikke ønsker å forholde deg til religiøs utagering rettet mot deg/dere fra deres side overhodet.

 

Selvfølgelig må du justere fremtoning og egen grensesetting etter de aktuelle familieforholdene og eventuelle konsekvenser en slik klarering vil kunne få, men det er viktig å vise klare grenser hvis du først skal gå frem.