Hvordan få til et forhold etter utroskap

[Gjest Nils s]

Hei

Eg har vert i et forhold i lang tid. Vi har hatt det veldi bra med 2 små onger. Men plutselig forandret lykken seg til et mareritt. Hun hadde gått bak ryggen min og flørtet men en annen kar over en kort periode det ente som de oftest gjør hun ble med han heim etter en fest og hun var utro mot meg. Dagen etter angret hun seg veldig å har brutt all kontakt med han siden. Det vart en veldig vanskelig periode for oss etter det som sjedde, men vi følte vi klatret sakte men sikkert oppover igjen og nå har det gått vel 1 år siden dette sjedde. Men for min del sitter eg igjen å sliter veldi med og stole på henne igjen og eg har veldig tonge perioder for meg sjøl. Eg har tatt det opp med henne og sakt eg sliter veldig i etterkant av det hun har gjort mot meg. Men hun sier at dette skal gå bra. Men det gjør ikkje det inn i meg. skulle ønske eg kunde få den følesen som et par skal ha igjen...Er det noen som har vert bort i samme problemet?

[oslofreak]

Det er delte meninger på dette her, men jeg har inntrykket av at de fleste - meg inkludert - ser på det som en umulighet å få tilbake den tilliten i et forhold etter at én av partene har vært utro. Man vil alltid ha den vissheten i bakhodet om at partneren har vært utro, og for mange så er det nærmest umulig å bli helt sikker på at det ikke skjer igjen.

 

Du må nesten føle på det selv; er du villig til å være i et forhold der du ikke stoler 100% på partneren din? Tror du at du vil klare å legge dette bak deg og gå videre?

 

Beklager hvis dette tar fra deg motet, men det er nå slik jeg ser saker ifbm utroskap.

Endret 12. september 2008 av oslofreak

[Snublefot]

Jeg ville prøvd ekteskapsterapi eller noe lignende. Et forhold går sjelden fra fantastiske høyder til utroskap. Så dere har sikkert godt av det dere begge å få snakket ut med en objektiv part. Er uansett verdt et forsøk.

[Gjest Guest_Oluf_*]

Jeg ville prøvd ekteskapsterapi eller noe lignende.

 

Det er det dummeste forslaget jeg har lest hittil i dag!

 

Det finnes ingen unnskyldning for utroskap, trådstarter burde dumpe dama og komme videre med livet sitt.

[Miss_Pepsi]

Jeg ville prøvd ekteskapsterapi eller noe lignende.

 

Det er det dummeste forslaget jeg har lest hittil i dag!

 

Det finnes ingen unnskyldning for utroskap, trådstarter burde dumpe dama og komme videre med livet sitt.

 

Oj, det er ikke alltid den "enkle" løsninga er den beste.. Det er ikke sånn det fungerer, man kan ikke bare dumpe dama sånn uten videre, det er mange faktorer å tenke på her.

 

 

 

 

I februar sto det en bra artikkel om dette i Woman, jeg orker ikke skrive alt om det her. Men er sikker på at det er en guide som virker. Hvis du klarer å få tak i bladet, burde du lese den artikkelen.

Det handler om tre faser: oppdagelsen, erkjennelsen og tilgivelsen.

(Er redd for å skrive noen utdrag, for man må nesten lese alt for å få sammenhengen.)

 

edit: skrivefeil..

Endret 13. september 2008 av Miss_Pepsi

[Elanee]

synest det er verd å prøve å få det til å funke ... for barna sin del osså.

[bortevekk]

Jeg ville prøvd ekteskapsterapi eller noe lignende.

 

Det er det dummeste forslaget jeg har lest hittil i dag!

 

Det finnes ingen unnskyldning for utroskap, trådstarter burde dumpe dama og komme videre med livet sitt.

Å komme inn i en diskusjon og si at et vesentlig fornuftig forslag er det dummeste du har hørt er vel ikke så bra, er det vel!

 

Hadde trådstarter villet dumpet dama si burde han gjort det med en gang, men virker som han er villig til å jobbe med det for familien sin skyld. Da vt han i hvert fall om det ikke skulle gå, at han har prøvd!

[Shanara]

Men for min del sitter eg igjen å sliter veldi med og stole på henne igjen og eg har veldig tonge perioder for meg sjøl. Eg har tatt det opp med henne og sakt eg sliter veldig i etterkant av det hun har gjort mot meg. Men hun sier at dette skal gå bra. Men det gjør ikkje det inn i meg. skulle ønske eg kunde få den følesen som et par skal ha igjen...Er det noen som har vert bort i samme problemet?

 

Sliter med det samme her. Ønsker også komentarer for denne tråden.

Bare her sitter jeg igjen som dame!

 

Har ingen gode tips til deg,men det skjønte du sikkert.

[twisted_]

synest det er verd å prøve å få det til å funke ... for barna sin del osså.

 

Det er ingen automatikk i at det er best å holde sammen, for å liksom tenke på barnas beste. Barn er ikke dumme, og de vil også lide.

[Wooho]

Men hvordan er dama di eller har vært gjennom denne 1 år perioden? Har hun bare sagt at hun angret eller har hun faktisk prøvd å bevise at du kan stole på henne?

 

Dere har 2 små unger, sjansen for at dere har et større lån sammen er tilstdet så faktoren som noen har foreslått om å dumpe henne er vanskelig i denne situasjonen da dette ikke er et kjærestepar som bor hver for seg med ingen fellesutgifter for å få hverdaen til å gå.

 

Noen har foreslåt ekteskapsterapi, absolutt noe som kan være til hjelp i riktig retting. Den viktigste faktoren eg ville ha fått frem er, HVORFOR, hvorfor endte hun opp med å være med han hjem, var det kun alkoholen som var en faktor??

[Gjest Nils s]

Ja eg har tatt en bestemmelse om og prøve å få til dette. Eg er ikkje økonomisk avhengi av henne eller noen ting, men eg er veldig gla i henne og har lyst og få det til for kjærlighetens skuld og ikkje mint ongene... Hun har ofret veldi mye for og få til dette før det har selfølgelig vert en vanskelig periode for oss begge.. Hun har vist at hun angrer veldig på de hun har gjort. Men eg sliter så faen med og komme over det hun har gjort mot meg. Føler at de stikker i hjerte heletiden. Eg skulla ofret mye for og sluppet denne situvasjonen.

Eg gjikk inn på woman.no men fant ikkje artikkelen du snakket om miss-pepsi.

[Miss_Pepsi]

nei det er nok ikke mulig det... Skal se om jeg ikke orker å skrive mer fra den etter middag..

[Miss_Pepsi]

Dette blir direkte avskrift:

 

Fase 1: Oppdagelsen:

 

 

-Det første du føler vil som regel være sorg og svik. Du vil ganske enkelt bli fryktelig lei deg når du oppdager at kjæresten din har vært utro, sier Joan Øtrting.

Hun er ikke redd for å generalisere, for disse følelesene mener hun alle får. Reaksjonen som følger vil være forskjellig fra person til person.

-Noen smeller med dørene, noen gjemmer seg under dyna, og andre løper av gårde.

Det er naturlig at du reagerer umiddelbart og uten refleksjon når sjokket treffer deg. Du sviktes av den som står deg nærmest, og som du hadde full tillitt til. Derfor gjør du også rett i å føle sorg, sinne, skuffelse og angst for å miste. Det er nødvendig for komme seg videre.

Når den første sorgen og sinnet har sunket inn, er det derimot viktig at du er bevisst på at du aktivt må velge din rolle i prosessen. Dere er to i forholdet, og må være to om å løse problemet - hvis du finner ut at det er det du vil. Om du vil gi forholdet en sjanse, eller om du vil hive ham/henne på dør, er opp til deg. Det viktigste er at du har tatt et bevisst valg, for om du bare lar det surre og gå, får du aldri bearbeidet sorgen og krisen på en ordentlig måte.

 

 

Fase 2: Erkjennelsen:

 

 

-Noen menn/kvinner er tilbøylige til å være utro, og disse er vanskelige forandre. Da må du selv ta ansvar og sørge for at ham/henne blir sendt på dør, sier Joan Ørting. For ansvar er i følge henne nøkkelordet for å komme videre.

-Du må ta ansvar for hva som skjer videre med forholdet deres, men også til dels for at han/hun har vært utro, er Joan Ørtings utvetydige holdning.

Medansvaret kan ligge i at du i en periode ikke har hatt lyst på sex. Elelr kanskje har du på grunn av stress på jobben vært trøtt og tverr hjemme, og ikke så flink til å pleie forholdet. Det unnskylder og forsvarer ikke at han/hun har vært sammen med en annen kvinne/mann, men det kan kanskje forklare det.

Det kan også tenkes at du innerst inne har visst at han/hun har møtt en annen. Alarmklokkene har ringt, vennene dine har antydet noe, men du har valgt å ignorer det. Da mener Joan Ørting at du må ta delansvar for at utroskapen fortsatte.

-Jo raskere du innser ditt eget ansvar, jo raskere kommer du deg videre i prosessen. Det er viktig å bevare en del av styringen i en slik situasjon for at du selv skal kunne være med å bestemme hvilken retning det hele skal ta. At du tar en del av ansvaret betyr imidlertid ikke at han/hun kan fraskrive seg skyød. Utroskap er et enormt tillitsbrudd, og det må han/hun vite.

Den største faren er i følge Joan Ørting å bli et offer for utroskapen. Hvis du lener deg tilbake og konstanterer at det er synd på deg, fratar du deg alle muligheter til å handle.

-Offerrollen er den eneste rollen uten kraft. Du avventer bare, og det er den værste situasjonen du kan sette deg selv i. Du venter på hans/hennes neste trekk, på reaksjonen hans/hennes. Du kan umulig bli lykkelig med en beslutning du ikke selv er med på å ta, sier eksperten.

Derfor: jo raskere du ser ditt eget ansvar og er parat til å komme ut av krisen i fellesskap, jo bedre er oddsen for at dere vil lykkes.

-Menn/kvinner blir glade for slik håndtering. For det første føler de seg forstått av kjæresten sin, og dèt er en ting som kan gjøre menn/kvinner lykkelige. For det andre er en slik reaksjon moden og viser et voksent overskudd - i motsetning til den umiddelbare smellingen med dørene. Og det vil komme som en positiv overraskelse på ham/henne, forklarer Joan Ørting og fortsettr:

-Hvis all kommunikasjon forblir et angrep fra din side, vil han/hun automatisk forsvare seg. Det er en helt naturlig reaksjon, men på sikt vil den ikke hjelpe dere videre. Om du i steden rekker ut en hånd, vil han/hun høyst sannsynlig ta den imot uten å nøle.

Dette er selvfølgelig enklere sagt enn gjort, men du kan hjelpe deg selv på vei ved å lage en timeplan for hvordan du vil arbeide deg ut av krisen og inn i parforholdet igjen.

 

 

Fase 3: Tilgivelsen:

 

 

Når den første umiddelbare sorgen og sinnet har lagt seg, sett en dato for hvor lenge du har lov til å være i sinnafasen. Er det for eksempel to uker, eller to måneder? Fortell kjæresten din at innen den og den datoen så skal du ha lov til å skjelle ham/henne ut, spørre ham/henne ut om og om igjen, være ulykkelig, være usikker på ham/henne og fråde av raseri. Men etter det skal du aldri bringe det på bane mer.

-Du har lov til å være i den fasen og du har lov til å gå igjennom alle følelsene igjen og igjen. Men bare for en periode! Menn/kvinner takler fint kvinners/menns utbrudd av tvil, sorg, sinne og skuffelse, hvis de bare veit at det slutter på en bestemt dato. Og når de vet det vil de også gjerne være delaktige. Det er en form for kompromiss dere inngår.

Når du kommer til den dagen som du bestemte deg for, må du legge utroskapen og krisen bak deg og helt bevisst velge å vende blikket fremover - og gled deg over alle de gode tingene du skal oppleve med kjæresten din i fremtiden. Og fra samme tidspunkt skal du igjen ha tillit til ham/henne, og ikke la angst og mistro ta over.

-Du kan aldri være helt sikker på at han/hun ikke er utro igjen, men det er bortkastede krefter å gå og grue seg for at han/hus skal være det. Det er jo ikke engang sikkert at det noensinne skjer. Og hvis det gjør det, hadde du uansett ikke kunnet unngå det med frykt eller mistillit. Du kan ikke for alltid kontrollere hvem kjæresten din tekster med, hvem han/hun sist snakket med, eller skjelle ham/henne ut om han/hun kommer hjem et kvarter for sent. Alt dette har du lov til så lenge du er innenfor "den tidsbegrensede perioden" - men etter det er det på tide at du slipper kontrollen og viser ham/henne tillit igjen.

For en mann/kvinne er tillit det samme som kjærlighet. Om han/hun føler at du ikke stoler på ham/henne, vil han/hun heller ikke føle seg elsket og respektert. Derfor: gjør deg ferdig med anklagelser og smelling med dørene - rett deretter ryggen, ta ham/henne i hånden og se fremover. Sammen.

 

 

Nå veit jeg jo at det har gått en stund siden dette skjedde, men håper du klarer å plukke opp en ting eller to likevel..

 

Har ikke skjekket siden selv, men det er også en link til Joan Ørtings hjemmeside: joanoerting.dk