føler meg uvelkommen i byen

[SibaChan]

Jeg føler bare jeg må fortelle om noe veldig sentralt hos meg nå. Og vil se hva dere synes om dette og kanskje få noen gode råd, jeg er altså ei jente som føler meg uvelkommen der jeg bor av mange forskjellige grunner.

Jeg har store ønsker om å flytte vekk men er for ung, og foreldrene mine synes det er en dum idee.

 

Skole:

På skolen blir jeg passe ignorert, jeg har to venninne der, det er alt, de har det ca like ille, men litt enkelere med venner, jeg hadde mange venner før, men de fleste har jeg vokst ifra og de han voskt fra meg , og i fjor hadde jeg ei venninne som fortalte at jeg var beste vennen hennes, men hun ødla hele selvtilliten min, siden hun kommenterte alt jeg gjorde og sa, og hvordan jeg gikk kledd, noe jeg ikke helt likte. Og nå i sommer fikk jeg meg en kjæreste ( langveis forhold) Som hun ikke helt aksepterte fordi hun ville ha meg for selg selv. Så det endte med at hun kutta helt kontakten med meg og ignorer meg helt nå.

 

I 8 var det meste egnetlig værst, siden da prøvde jeg ut nye klesstiler som ble alt annet enn godtatt, og det var også da ordet Emo hadde begynt å bli veldig populært å bruke som et negativt ord, så det ble jeg ganske ofte kalt, pga at jeg farga håret mitt ofte å så passe sær ut, men jeg likte å gå sånn, men sluttet ettervært med det når det ble så ille at de skreiv stygge ting på hjemmesiden min og pulten på skolen, og en gruppe med jenter begynte å si negative ting til meg vær dag.

 

I 9 ble ting litt bedre meg ble fortsatt kalt emo pga av hårfargen og klesstilen, men det året ble veldig fort glemt,

Nå i 10 er den størte drømmen min å flytte vekk herifra etter dette skoleåret.

 

Venner:

De eneste vennene jeg har her i byen jeg bor i er de to i klassen min, men for 2 år siden møtte jeg noen i en annen by lenger unna ( 4 timer med tog ) og begynte å reise til de hvær ferie, for å på en måte få slappe litt av fra hverdagen i byen jeg bor i, der har jeg det utrolig bra og har utrolig mange og gode venner der som støtter meg og godtar meg for den jeg er. Jeg har også nå nyrlig fått meg kjæreste der som er helt utrolig herlig : ) så blir oftere turer dit nå, men utrolig dyrt, så skal prøve å skaffe meg en jobb så jeg får tjente litt penger, fordi det blir for dyrt om foreldrene mine må betale hele tiden.

 

Flytte:

Som sagt er min størte drøm å flytte, vekk fra familie og kjente og ikke så kjente her i byen og komme meg vekk bra alle mobberne på skolen, men dette er utrolig vanskelig siden jeg er under 18 og vil heslt flytte etter 10 klasse , fordi de fleste mobberne skal gå på samme skolen som jeg må søke på til neste år. Men problemet er jo at siden jeg er for ung må jeg søke om å få bo der jeg vil flytte. fordi ellers kommer jeg til å havne nederst på alle søkelistene til videregående skoler, å det vil jeg jo ikke. Har til og med snakket med rådgiveren på skolen våres, å hun fortalte meg om det med søking å sånt, og mamma og pappa nekter meg å flytte siden de mener jeg ikke er moden nok, det forsår jeg men fordet, jeg kommer jo til å bo hos folk med foreldre.

 

Dette er et vanskelig valg som jeg egentlig allerdere har tatt, men som ikke blir godtatt pga alle slags regler å styr, men gir meg ikke så lett, jeg vil ha en orgentlig grunn, og vil prøver å finne alle slags måter å flytte på. Fordi bare tanken på å måtte bo her i 3-4 år til er ikke til å leve med, blir lei meg vær gang jeg tenker på det, eneste jeg vil er å bo sammen med vennene mine å leve ett normalt ungdoms liv.

 

( Sorry for mye skirve feil, har dysleksi :/ )

 

Så håper dere har noen taker bak dette, å håper å få noen meninger og råd : )

[deer]

Har ingen gode råd akkurat nå, men ville bare gi deg et klapp på skuldra og si at DET BLIR BEDRE når du og omgangskretsen din blir eldre... du er inne i en for veldig mange vanskelig periode i livet, men den kommer OG GÅR.

 

[iNeo]

Tror du sliter med at du synes synd på deg selv, og det kommer du ingen vei av. Innse hva som er galt å rett det opp. Det er mitt beste råd

 

Unnskyld for at jeg er drittsekk

[Smart Ass]

Det er ikke lett å bare hoppe inn i vennegjengen så usikker som det virker at denne personen er.. Tror egentlig at du bør prøve å finne deg nye venner, venner som godtar deg for den du er og ikke for den DE vil at du skal være.. Finne deg selv og hvordan du har lyst å leve, gjøre noe du synest er hyggelig ilag med venner..

[fargoth]

Du har ingen garanti for at det å flytte vil bli en magisk løsning på alle problemer, og det kan være lurt å erkjenne allerede før du begynner å planlegge en flytting. Samtidig er du veldig ung, og det å flytte er ikke bare bare. Det å jobbe samtidig som man studerer er heller ikke for alle, men om du mener du har det trøkket som trengs for å kombinere jobb med videregående studier ser jeg ikke noe galt i å velge dette. Man må nesten ha litt bein i nesen for å klare jobb og studier i en annen by i så ung alder som du er i, for man skal jo gjerne prestere godt på skolen samtidig som man må sjonglere jobb, utgifter, sosiale aktiviteter og helse. På den andre siden vil et dårlig miljø slik som det du tydeligvis allerede er i ikke bidra positivt på noen områder i livet og og dermed kan det kanskje være være positivt å komme seg bort fra det og starte på nytt en annen plass.

 

Du kan jo presentere situasjonen slik den er for dine foreldre og forklare hvordan mobbing og dårlig læremiljø ødelegger for deg og dine ambisjoner. Hvis du i tillegg skal bo hos noen du og dine foreldre har god kjennskap til (som antydet i første post?) vil det jo gjøre overgangen noe lettere mtp trygghet og kanskje også det rent økonomiske(?). Sett at du er moden og selvstendig og forholdene er tilstrekkelig destruktive der du oppholder deg nå har du ihvertfall et argument å styrke saken din på,for avgjørelsen er jo tross alt ikke opp til deg når alt kommer til alt. Selv mener jeg dine foreldre gjør det riktig i å nekte deg å flytte, men jeg kjenner som sagt ikke forholdene eller deg som person. Jeg håper derimot at alt ordner seg for deg og at de neste årene blir både konstruktive og morsomme!

[Bear^]

Å ta at valg er lett, å skjønne valget er vanskeligere. Jeg vil ikke si at flytting er et valg men heller et forsøk på en enkel vei ut av det man ser på som en problematisk hverdag.

 

Å bli akseptert i dag for den man er kan være et problem i seg selv. Det er da viktig at man bråholdet på dette og gir til kjenne at man er et individ, ikke en del av flokken. Mennesker er flokkdyr og de som skiller seg ut av flokken har lettes for å bli hakket på. Med så mye hjernekraft er det faktisk interesangt at vi ikke er kommet over hakke perioden, man finner dette til og med hos høns.

 

Det er da viktig at du hakker tilbake, viser at du er den du er. Ingen skal fortelle deg hvem du er for du er deg, ingen andre. Vil du farge håret, gjør det, vil du kle deg i mørke klær, gjør det. Du føler for det, det er ditt valg. Men still seg spørsmålet, hvorfor har jeg tatt dette valget? Som sagt å ta et valg er lett, å skjønne valget er vanskeligere.

 

Jeg har en stor tendens til å dra meg selv inn i bildet i slike tråder og skal gjøre null unntak denne gangen. Jeg ble kraftig mobbet når jeg gikk på skolen og det har forfulgt meg i veldig lang tid. Jeg var usikker på meg selv, hadde veldig store problemer med å ta kontakt med mennesker og ikke minst, hvor ville jeg henn med livet mitt?

 

Det tok mange månder med sjelevandring og djup hodegransking før jeg skjønte hvor valget ville ta meg og endelig har jeg skjønt hvor det er jeg vil hen i livet. Etter at jeg skjønte dette og begynte å ta fatt på all læringen har jeg følt meg mye mer tilfreds med dagene mine og føler meg selv mer positiv rundt livet.

 

Så ta deg en liten sjelevandring, tenke litt hva du vil med livet, hvor du vil med livet og ikke minst, hvem er du. Vanskelige spørsmål og enda vanskeligere å svare på, men når du kommer til den dagen at du finner svarene på disse spørsmålene (du vil vite det for det føles bare helt naturlig når svaret kommer) tror jeg og du vil føle deg mer tilfreds med deg selv.

 

Hold hodet høyt, la ingen dra deg ned for du er den du er og la ingen komme å fortelle deg noe annet.

 

Å ta at valg er lett, å skjønne valget er vanskeligere. Jeg vil ikke si at flytting er et valg men heller et forsøk på en enkel vei ut av det man ser på som en problematisk hverdag.

 

Å bli akseptert i dag for den man er kan være et problem i seg selv. Det er da viktig at man bråholdet på dette og gir til kjenne at man er et individ, ikke en del av flokken. Mennesker er flokkdyr og de som skiller seg ut av flokken har lettes for å bli hakket på. Med så mye hjernekraft er det faktisk interesangt at vi ikke er kommet over hakke perioden, man finner dette til og med hos høns.

 

Det er da viktig at du hakker tilbake, viser at du er den du er. Ingen skal fortelle deg hvem du er for du er deg, ingen andre. Vil du farge håret, gjør det, vil du kle deg i mørke klær, gjør det. Du føler for det, det er ditt valg. Men still seg spørsmålet, hvorfor har jeg tatt dette valget? Som sagt å ta et valg er lett, å skjønne valget er vanskeligere.

 

Jeg har en stor tendens til å dra meg selv inn i bildet i slike tråder og skal gjøre null unntak denne gangen. Jeg ble kraftig mobbet når jeg gikk på skolen og det har forfulgt meg i veldig lang tid. Jeg var usikker på meg selv, hadde veldig store problemer med å ta kontakt med mennesker og ikke minst, hvor ville jeg henn med livet mitt?

 

Det tok mange månder med sjelevandring og djup hodegransking før jeg skjønte hvor valget ville ta meg og endelig har jeg skjønt hvor det er jeg vil hen i livet. Etter at jeg skjønte dette og begynte å ta fatt på all læringen har jeg følt meg mye mer tilfreds med dagene mine og føler meg selv mer positiv rundt livet.

 

Så ta deg en liten sjelevandring, tenke litt hva du vil med livet, hvor du vil med livet og ikke minst, hvem er du. Vanskelige spørsmål og enda vanskeligere å svare på, men når du kommer til den dagen at du finner svarene på disse spørsmålene (du vil vite det for det føles bare helt naturlig når svaret kommer) tror jeg og du vil føle deg mer tilfreds med deg selv.

 

Hold hodet høyt, la ingen dra deg ned for du er den du er og la ingen komme å fortelle deg noe annet.

[Ascubal]

Tror du sliter med at du synes synd på deg selv, og det kommer du ingen vei av. Innse hva som er galt å rett det opp. Det er mitt beste råd

 

Unnskyld for at jeg er drittsekk

 

Jeg kjenner personen det er snakk om, og nei, hun synes ikke så synd på seg selv, ihvertfall ikke som jeg veit om..

Har mange folk først gjort seg opp et inntrykk eller mening om en, så skal det ofte mye til for og forandre den.

 

 

Det er ikke lett å bare hoppe inn i vennegjengen så usikker som det virker at denne personen er.. Tror egentlig at du bør prøve å finne deg nye venner, venner som godtar deg for den du er og ikke for den DE vil at du skal være.. Finne deg selv og hvordan du har lyst å leve, gjøre noe du synest er hyggelig ilag med venner..

 

Jeg sier meg enig med deg, her har hun venner som aksepterer den hun er. Vi her synes hun er glad og livlig person, og vil ikke prøve og forandre hun.

 

 

 

Forøvrig meg som ba henne skrive her. Kom gjerne med forslag til hva en kan gjøre, men at folkene der hun bor ikke aksepterer den for den hu er, er IKKE hennes feil.. Da vil et nytt miljø hjelpe mere, hvor hun allerede har endel gode venner

[SibaChan]

Har ingen gode råd akkurat nå, men ville bare gi deg et klapp på skuldra og si at DET BLIR BEDRE når du og omgangskretsen din blir eldre... du er inne i en for veldig mange vanskelig periode i livet, men den kommer OG GÅR.

 

 

Takk for støtten, den trengte jeg virkelig nå ; ) ting er virkelig ikke lett nå nei :/ kom gråtende hjem på fredagen pga at en i klassa hadde kalt meg Emo igjen :/

 

Tror du sliter med at du synes synd på deg selv, og det kommer du ingen vei av. Innse hva som er galt å rett det opp. Det er mitt beste råd

 

Unnskyld for at jeg er drittsekk

 

Hehe, takker prøve å se bort fra drittsekk rollen din takk for rådet ^^ skal tenke på det du sa:)

[SibaChan]

Det er ikke lett å bare hoppe inn i vennegjengen så usikker som det virker at denne personen er.. Tror egentlig at du bør prøve å finne deg nye venner, venner som godtar deg for den du er og ikke for den DE vil at du skal være.. Finne deg selv og hvordan du har lyst å leve, gjøre noe du synest er hyggelig ilag med venner..

 

Takk for rådet ^^ er bare det at her jeg bor er det ikke lengere noen å forholde seg til, har mange gode venner, men de bor flere timer unna meg, så eneste kontakten vi har er gjennom msn :/ Men skal prøve så godt jeg kan ^^ Takk for rådet som sagt ^^

[SibaChan]

Du har ingen garanti for at det å flytte vil bli en magisk løsning på alle problemer, og det kan være lurt å erkjenne allerede før du begynner å planlegge en flytting. Samtidig er du veldig ung, og det å flytte er ikke bare bare. Det å jobbe samtidig som man studerer er heller ikke for alle, men om du mener du har det trøkket som trengs for å kombinere jobb med videregående studier ser jeg ikke noe galt i å velge dette. Man må nesten ha litt bein i nesen for å klare jobb og studier i en annen by i så ung alder som du er i, for man skal jo gjerne prestere godt på skolen samtidig som man må sjonglere jobb, utgifter, sosiale aktiviteter og helse. På den andre siden vil et dårlig miljø slik som det du tydeligvis allerede er i ikke bidra positivt på noen områder i livet og og dermed kan det kanskje være være positivt å komme seg bort fra det og starte på nytt en annen plass.

 

Du kan jo presentere situasjonen slik den er for dine foreldre og forklare hvordan mobbing og dårlig læremiljø ødelegger for deg og dine ambisjoner. Hvis du i tillegg skal bo hos noen du og dine foreldre har god kjennskap til (som antydet i første post?) vil det jo gjøre overgangen noe lettere mtp trygghet og kanskje også det rent økonomiske(?). Sett at du er moden og selvstendig og forholdene er tilstrekkelig destruktive der du oppholder deg nå har du ihvertfall et argument å styrke saken din på,for avgjørelsen er jo tross alt ikke opp til deg når alt kommer til alt. Selv mener jeg dine foreldre gjør det riktig i å nekte deg å flytte, men jeg kjenner som sagt ikke forholdene eller deg som person. Jeg håper derimot at alt ordner seg for deg og at de neste årene blir både konstruktive og morsomme!

Takk for rådet, og selfølgelig kommer det nok til å bli mye strev med det meste når det gjelder skole og jobb, men veit ikke helt hva jeg skal gjøre lengere, foreldrene mine veit at jeg blir mobbet og at miljøet her er forferdelig, og jeg forstår at de vil holde meg igjen til jeg er minst 18, men er bare det at jeg veit ikke om jeg klare å holde ut her i 3-4 år til, og når jeg først har ferie og sånt reiser jeg alltid til dem og bor hos venninna mi der jeg vil flytte, men er jo ikke skole heller noe da, men eneste grunnene til at jeg er i byen jeg bor i er pga skolen, men skønner jo at det er en viktig del av livet, men den blir ikke så viktig lengere når man er redd vær kveld før man legger seg og vær morgen for å gå på skolen, det hjelper ikke så mye på prestasjonene på skolen, men nå dette året prøver jeg så hardt jeg kan så jeg kanskje kommer inn på skolen jeg vil, kan hende ting blir litt bedre da men takk for hjelpen ^^

[SibaChan]

Å ta at valg er lett, å skjønne valget er vanskeligere. Jeg vil ikke si at flytting er et valg men heller et forsøk på en enkel vei ut av det man ser på som en problematisk hverdag.

 

Å bli akseptert i dag for den man er kan være et problem i seg selv. Det er da viktig at man bråholdet på dette og gir til kjenne at man er et individ, ikke en del av flokken. Mennesker er flokkdyr og de som skiller seg ut av flokken har lettes for å bli hakket på. Med så mye hjernekraft er det faktisk interesangt at vi ikke er kommet over hakke perioden, man finner dette til og med hos høns.

 

Det er da viktig at du hakker tilbake, viser at du er den du er. Ingen skal fortelle deg hvem du er for du er deg, ingen andre. Vil du farge håret, gjør det, vil du kle deg i mørke klær, gjør det. Du føler for det, det er ditt valg. Men still seg spørsmålet, hvorfor har jeg tatt dette valget? Som sagt å ta et valg er lett, å skjønne valget er vanskeligere.

 

Jeg har en stor tendens til å dra meg selv inn i bildet i slike tråder og skal gjøre null unntak denne gangen. Jeg ble kraftig mobbet når jeg gikk på skolen og det har forfulgt meg i veldig lang tid. Jeg var usikker på meg selv, hadde veldig store problemer med å ta kontakt med mennesker og ikke minst, hvor ville jeg henn med livet mitt?

 

Det tok mange månder med sjelevandring og djup hodegransking før jeg skjønte hvor valget ville ta meg og endelig har jeg skjønt hvor det er jeg vil hen i livet. Etter at jeg skjønte dette og begynte å ta fatt på all læringen har jeg følt meg mye mer tilfreds med dagene mine og føler meg selv mer positiv rundt livet.

 

Så ta deg en liten sjelevandring, tenke litt hva du vil med livet, hvor du vil med livet og ikke minst, hvem er du. Vanskelige spørsmål og enda vanskeligere å svare på, men når du kommer til den dagen at du finner svarene på disse spørsmålene (du vil vite det for det føles bare helt naturlig når svaret kommer) tror jeg og du vil føle deg mer tilfreds med deg selv.

 

Hold hodet høyt, la ingen dra deg ned for du er den du er og la ingen komme å fortelle deg noe annet.

 

Å ta at valg er lett, å skjønne valget er vanskeligere. Jeg vil ikke si at flytting er et valg men heller et forsøk på en enkel vei ut av det man ser på som en problematisk hverdag.

 

Å bli akseptert i dag for den man er kan være et problem i seg selv. Det er da viktig at man bråholdet på dette og gir til kjenne at man er et individ, ikke en del av flokken. Mennesker er flokkdyr og de som skiller seg ut av flokken har lettes for å bli hakket på. Med så mye hjernekraft er det faktisk interesangt at vi ikke er kommet over hakke perioden, man finner dette til og med hos høns.

 

Det er da viktig at du hakker tilbake, viser at du er den du er. Ingen skal fortelle deg hvem du er for du er deg, ingen andre. Vil du farge håret, gjør det, vil du kle deg i mørke klær, gjør det. Du føler for det, det er ditt valg. Men still seg spørsmålet, hvorfor har jeg tatt dette valget? Som sagt å ta et valg er lett, å skjønne valget er vanskeligere.

 

Jeg har en stor tendens til å dra meg selv inn i bildet i slike tråder og skal gjøre null unntak denne gangen. Jeg ble kraftig mobbet når jeg gikk på skolen og det har forfulgt meg i veldig lang tid. Jeg var usikker på meg selv, hadde veldig store problemer med å ta kontakt med mennesker og ikke minst, hvor ville jeg henn med livet mitt?

 

Det tok mange månder med sjelevandring og djup hodegransking før jeg skjønte hvor valget ville ta meg og endelig har jeg skjønt hvor det er jeg vil hen i livet. Etter at jeg skjønte dette og begynte å ta fatt på all læringen har jeg følt meg mye mer tilfreds med dagene mine og føler meg selv mer positiv rundt livet.

 

Så ta deg en liten sjelevandring, tenke litt hva du vil med livet, hvor du vil med livet og ikke minst, hvem er du. Vanskelige spørsmål og enda vanskeligere å svare på, men når du kommer til den dagen at du finner svarene på disse spørsmålene (du vil vite det for det føles bare helt naturlig når svaret kommer) tror jeg og du vil føle deg mer tilfreds med deg selv.

 

Hold hodet høyt, la ingen dra deg ned for du er den du er og la ingen komme å fortelle deg noe annet.

Tusen takk for rådet ^^ det skal jeg virkelig ta med meg videre^^ Er bare det at jeg veit hva jeg vil med livet mitt, bare at i min alder sitter jeg på en måte litt i en klemme nå, som om jeg er sperra inne i et bitte lite bur. Men ting klaner seg sikkert opp ettervært, og ting blir nok enklere etter som jeg blir eldere ^^ så takk for rådet igjen, og de skal jeg virkelig tenke på når humøret er nede på 0 igjen.

[Gomsy]

Hei:)

 

Når du er ferdig med 10ende er du stor nok til å søke mange andre steder enn kommunen din. Dessuten er det mange 16åringer som kommer inn på folkehøyskole, som er et kjempe kult alternativ og et kjempe kult år for mange!

Men husk nå på at du er mye bedre enn det de andre her ser på deg som, det vet du godt. Vrangsynt, blærete syn synes jeg! Glem de og skaff deg ditt eget liv -du er fortsatt ung, det er mange muligheter.

[Miss_Pepsi]

Bare det å skifte miljø fra ungdomsskolen til vgs vil gjøre mye! Du vil kanskje gå i en klasse som har fler med samme interesser som deg. Ellers vil jeg også nevne som noen før meg, folkehøyskole. Jeg har ikke prøvd det selv, men er jo en måte å komme litt bort på, samtidig som det er tryggere (for foreldrene dine) enn å bo aleine. Og når du kommer tilbake vil du jo kanksje begynne på vgs sammen de som er ett år yngre (noe som betyr mindre og mindre jo eldre du blir) og som kanskje ikke har de samme tankene/holdningene til deg...

Jeg tror ikke det hjelper å flykte fra problemene, men jeg kan garantere deg at det vil løse seg og bli bedre og bedre du må bare holde ut... Prøv å fokusere på andre ting enn å være sånn eller sånn, vær som du vil å konsentrer deg om skolen og hobbyene dine;)

[Turtlis]

Du har ingen garantier for at det blir bedre på vgs.

Men det er hvertfall en ny start for deg.

Jeg gikk fra å være ei kjedelig jente som ble hakket på av gutta(ikke mobba, men bare terga) til ei som ble poppis blandt venner og gutter.

På vgs (internat) er alle nye. alle starter likt. det er mye lettere å få seg venner

 

Hva med et år på folkehøgskole ?

[Miss_Pepsi]

Du har ingen garantier for at det blir bedre på vgs.

 

Mente ikke at det ville bli superdupert på vgs heller, men jeg kan garantere at livet vil bli bedre, om det er til neste år eller om fem år, veit ingen. Men ting vil bli anderledes, og andre mennesker, tanker og prioriteringer vil komme inn i livet ditt! Det viktigste nå er å se på hva du kan gjøre for å holde ut og lage et best mulig grunnlag for alle de mulighetene du har fremover! for å si det sånn: man velger mer og mer hvem man er venner med og henger med jo eldre man blir. Jeg har selv kun kontakt med ei fra ungdomsskolen min! og ei fra videregående.. Har fått flere nye venner gjennom jobb og felles interesser seinere i livet!

[Turtlis]

Det er klart!

Nå vet ikke jeg hvordan trådstarter er, men mange jenter er dramaqueens og lager kvalme hvor enn de går.

Jeg er meget sjeldent i bråk, men jeg har venner som konstant styrer med det ene og det andre. Skjønner ikke hvordan de klarer det ?

Det beste er å holde kjeft, og ignorere de som plager deg. La vær å baksnakk, selv om det er fristende. hehe

[J@cob]

VGS er en ganske fin måte å få en fresh start på, uansett hvordan man vrir og vender på det. Bare det at man havner i en klasse med noenlunde likesinnede er ett stort pluss i seg selv. Hva er ikke bedre enn media eller IKT om du er en liten særling? ^.^

[SibaChan]

Hei:)

 

Når du er ferdig med 10ende er du stor nok til å søke mange andre steder enn kommunen din. Dessuten er det mange 16åringer som kommer inn på folkehøyskole, som er et kjempe kult alternativ og et kjempe kult år for mange!

Men husk nå på at du er mye bedre enn det de andre her ser på deg som, det vet du godt. Vrangsynt, blærete syn synes jeg! Glem de og skaff deg ditt eget liv -du er fortsatt ung, det er mange muligheter.

Takk for støtten og hjelpen^^ Er bare det at alt er så langt unna :/ og sånt. men høyskole høres veldig gøy ut^^

Og alle her er selvopptatte og må han andre å hakke på for å føle seg bedre selv, sånn er det bare desverre :/ men jaja. takk for tipsene^^

 

Bare det å skifte miljø fra ungdomsskolen til vgs vil gjøre mye! Du vil kanskje gå i en klasse som har fler med samme interesser som deg. Ellers vil jeg også nevne som noen før meg, folkehøyskole. Jeg har ikke prøvd det selv, men er jo en måte å komme litt bort på, samtidig som det er tryggere (for foreldrene dine) enn å bo aleine. Og når du kommer tilbake vil du jo kanksje begynne på vgs sammen de som er ett år yngre (noe som betyr mindre og mindre jo eldre du blir) og som kanskje ikke har de samme tankene/holdningene til deg...

Jeg tror ikke det hjelper å flykte fra problemene, men jeg kan garantere deg at det vil løse seg og bli bedre og bedre du må bare holde ut... Prøv å fokusere på andre ting enn å være sånn eller sånn, vær som du vil å konsentrer deg om skolen og hobbyene dine;)

Tusen takk det skal jeg huske ^^ og høyskole har streifet tankene ofte, men har ikke kommet noe lengere med det, men skal se hva det blir til ^^ men som sagt takk for støtte og tips^^ det trengs virkelig ^^

 

Du har ingen garantier for at det blir bedre på vgs.

Men det er hvertfall en ny start for deg.

Jeg gikk fra å være ei kjedelig jente som ble hakket på av gutta(ikke mobba, men bare terga) til ei som ble poppis blandt venner og gutter.

På vgs (internat) er alle nye. alle starter likt. det er mye lettere å få seg venner

 

Hva med et år på folkehøgskole ?

takk for tips og råd ^^ mange taker rundt folkehøyskole ja ^^ men vi får se hva tiden bringer oss^^ er populær blandt vennegjengen jeg har 4 timer unna byen min da^^ så holder humøret oppe pga de ^^

 

Det er klart!

Nå vet ikke jeg hvordan trådstarter er, men mange jenter er dramaqueens og lager kvalme hvor enn de går.

Jeg er meget sjeldent i bråk, men jeg har venner som konstant styrer med det ene og det andre. Skjønner ikke hvordan de klarer det ?

Det beste er å holde kjeft, og ignorere de som plager deg. La vær å baksnakk, selv om det er fristende. hehe

hehe, er som oftest sånn men baksnakking holder jeg meg som regel unna, har ikke så mye imot andre jeg ikke kjenner så ^^

 

VGS er en ganske fin måte å få en fresh start på, uansett hvordan man vrir og vender på det. Bare det at man havner i en klasse med noenlunde likesinnede er ett stort pluss i seg selv. Hva er ikke bedre enn media eller IKT om du er en liten særling? ^.^

hehe ^^ er godt det bare er et år igjen sier jeg bare^^

Men er plenti av særinger i frysør linja å : P så trur jeg kanskje lassere meg der ^^ ellers blir det media og kominikasjon neste : P Eller kanskje naturbruk det er jo sentrum for de sære vettu ^^

Endret 22. september 2008 av cyclo

[Toast Is Pimp!]

Musikklinja *host*

[cyclo]

Jeg har slått sammen 4 poster på rad til en post.

 

(Og som vanlig skal ikke denne posten kommenteres, send evt. en PM)