Test: Nikon D700

[k-ryeng]

Det er da et helt gyldig poeng at flere MP er en utvikling i positiv retning som vil gi økte muligheter og endrede fotovaner. Jeg synes ikke at å slakte ekstrem-cropping av folk i fjellsider på andre siden av fjorden er riktig måte å svare det på. Se på sportsjournalister, hvis de kan croppe sine lange telebilder, eller om fugle-fantasten kan croppe istedet for å kjøpe lengre linser, en åpenbar gevinst.

Så da skal de i stedet få dårligere egenskaper på andre ting som de også vil trenge - og de er nødt til å betale for skikkelige egenskaper hver gang de skal ha nytt kamerahus - i stedet for å punge ut én gang når de investerer i objektiv?

 

Problemet er at billig optikk blir ikke bedre av at du putter inn flere pixler, skal du ha flere pixler *må* optikken stille i samme klasse for at det skal ha noe for seg. Ellers fordeler du bare de uskarpe pixlene utover flere pixler, og du har ikke tjent noen ting. De *må* med andre ord ha teleobjektivene sine for skikkelig resultat, og da er det ytterst få av dem som noen gang trenger mer enn 10-12MP, selv om de trykker postere i 50x70 av bildene sine. Joda, de cropper og står i også, men det er ikke for å spare penger på optikken, men for å ha handlingsrom på banen, og være sikker på å få med seg hele utøveren, så kan de finjustere croppingen i ettertid. Skal du ha oppløsning på f.eks. 24MP på fullformat, må du ha noe av det grommeste som er laget av småbildeoptikk og bruke den nedblendet for å tegne detaljene, og selv da vil du trolig oppleve lavere pixel-pixel-skarphet fordi optikken ikke alltid holder mål...

[Sutekh]

En liten kommentar til følgende om batteriluker (og Akams evige terping om dem )

 

Ved tidspunktet da tallene våre ble innhentet var det bare 0,11% av alle solgte D80 i Norge som hadde utviklet feil ved batteriluken, mens tilsvarende tall for D200 var 1,09%, altså nesten ti ganger så ofte. Vi vet ikke sikkert, men siden vi antar at det er langt vanligere å benytte ekstra vertikalgrep på D200 enn på D80 vil vi tro at dette har med feilraten å gjøre, sannsynligvis fordi batteriluken da langt oftere tas av og settes på igjen.

 

Nå har jeg ikke faktisk prøvd D300 eller D700 med MB-D10, men slik det ser ut for meg i hvert fall, så trenger man ikke fjerne batteriluken for å montere på MB-D10 slik man må på D80 og formodentlig D200. MB-D10 bruker en egen strømkontakt separat fra batterirommet i selve huset, og det er vel ikke en gang nødvendig å ta ut batteriet som sitter i huset når man monterer på MB-D10.

 

For meg ser det ut som Nikon har lært av Pentax når de designet D300 og MB-D10.

[Aetius]

Om det stemmer, så høres det bra ut (selv om en forbedring av selve luken selvsagt hadde vært å foretrekke). Vi fikk ikke tall for andre kameraer enn D80 og D200 fra Nikon, men det kan hende det kommer med tiden. Vi får se da.

[Sideburn]

Hva om du prøver å se for deg muligheten til å ta et bilde som du senere kan croppe eller zoome inn på, uten av pixeleringen oppstår slik den gjør i dag? Hva om du kunne ta bilde av et fjell på lang avstand og deretter zoome inn på menneskene i fjellsiden, uten pixelering? Jeg vet det er vanskelig mht bevegelse og støy pr nå, men hva om du tør tenke tanken?

 

Jeg for min del syns det hørtes ganske kjedelig ut. Om man i fremtiden bare kan knipse et bilde i hui og hast uten å tenke på komposisjon, forgrunn og bakgrunn osv osv for så og bare "croppe" og komponere bildet på pcen i etterkant uten å tenke på uskarpheter og andre skavanker. Da ble plutselig litt av moroa med å fotografere borte for min del. Mulig det bare er meg, men.

 

Du misforstår. Jeg er nemlig helt enig i det du sier, men det er fordi jeg aldri har ment at man bare skulle knipse i hui og hast uten tanke for verken komposisjon, etc. Jeg mener heller ikke at man skal ha en magisk boks som gjør alt automatisk.

 

Jeg har prøvd å forholde meg teoretisk til prinsipper i teknologisk utvikling. At flere her ikke er med på en slik diskusjon og prøver å slå ihjel argumentene mine, synes jeg er synd. Det kan også vitne om lav takhøyde og liten interesse for annet enn å ha rett.

I fysikken på skolen var det alltid slik at man startet med å definere et "perfekt" system, før man la inn alle mulige miljøvariabler som forstyrrer dette (feks hastighet i vakum vs hastighet i luft/vann etc). At det i praksis vil være vanskelig å utnytte "til vanlig" synes jeg personlig er en dårlig grunn til å ikke etterstrebe det perfekte. -Hva det er, vet jeg ikke, men jeg tror digital signalbehandling både for lyd og bilde har et stykke igjen før man er der. Det betyr ikke at man kun skal være opptatt av mp og teknisk spec, men det ene utelukker liksom ikke det andre.....

 

Det kan derfor være et godt prinsipp å ikke tillegge andre meninger de ikke har.

[Sideburn]

Dette forstår jeg ikke helt:

 

Problemet er at billig optikk blir ikke bedre av at du putter inn flere pixler, skal du ha flere pixler *må* optikken stille i samme klasse for at det skal ha noe for seg. Ellers fordeler du bare de uskarpe pixlene utover flere pixler, og du har ikke tjent noen ting.

 

Hvorfor snakker du om piksler i optikk? Er det bare en talemåte?

[tomsi42]

Dette forstår jeg ikke helt:

 

Problemet er at billig optikk blir ikke bedre av at du putter inn flere pixler, skal du ha flere pixler *må* optikken stille i samme klasse for at det skal ha noe for seg. Ellers fordeler du bare de uskarpe pixlene utover flere pixler, og du har ikke tjent noen ting.

 

Hvorfor snakker du om piksler i optikk? Er det bare en talemåte?

Optikk har en minste oppløsningsgrad. Hvis du tar bildet av et rutenett (som i et sjakkbrett), så vil du ende opp med et grått bilde, bare rutene er små nok. Med et virkelig godt objektiv, så må rutene være mye mindre før de glir inn i hverandre, enn på et rimelig objektiv.

 

Tom

Endret 15. september 2008 av tomsi42

[NilsJohan]

Dette forstår jeg ikke helt:

 

Problemet er at billig optikk blir ikke bedre av at du putter inn flere pixler, skal du ha flere pixler *må* optikken stille i samme klasse for at det skal ha noe for seg. Ellers fordeler du bare de uskarpe pixlene utover flere pixler, og du har ikke tjent noen ting.

 

Hvorfor snakker du om piksler i optikk? Er det bare en talemåte?

Optikk har en minste oppløsningsgrad. Hvis du tar bildet av et rutenett (som i et sjakkbrett), så vil du ende opp med et grått bilde, bare rutene er små nok. Med et virkelig godt objektiv, så må rutene være mye mindre før de glir inn i hverandre, enn på et rimelig objektiv.

 

Tom

 

Forøvrig er det også en minste oppløsningsgrad for synlig lys i seg selv. De beste optiske mikroskopene for eksempel har nådd den såkalte diffraksjonsgrensen for synlig lys, altså at oppløsningen er fysisk begrenset til objekter som er 200 nanometer store, altså om man har to punkter som er 100 nm fra hverandre vil de se ut som et punkt. Dette er en fysisk begrensning, ikke en begrensning i optikken. Det er nok derfor man ikke har gjort noen store gjennombrudd innen optikk på lenge, at man stanger mot denne fysiske grensen for synlig lys.

 

Edit: Sutekh sa det mye bedre enn meg nedenfor her..

Endret 15. september 2008 av NilsJohan

[Sutekh]

Jeg har prøvd å forholde meg teoretisk til prinsipper i teknologisk utvikling. At flere her ikke er med på en slik diskusjon og prøver å slå ihjel argumentene mine, synes jeg er synd.

Problemet er at du ignorerer fullstendig harde fysiske begrensninger som gjør at drømmene dine aldri (og da mener jeg aldri) kan bli noe mer.

 

Grunnen til at k-ryeng snakker om piksler i sammenheng med optikk er at også optikken har en oppløsning som bestemmer hvor fine detaljer den kan gjengi. Diffraksjon av lyset som passerer blenderen gir en teoretisk uoverskridelig grense for hvor fine detaljer det er fysisk mulig for et optisk system å gjengi.

 

Tenk på bildet man prøver å gjengi som en samling av punktlyskilder (uendelig små lyskilder med en bestemt lysintensitet). På grunn av diffraksjon i optikken vil lyset fra hver slike punktlyskilde bli spredt utover, og vil derfor ikke være uendelig liten når den treffer sensoren. Hvis en fotodiode på sensoren er mindre enn spredningsmønsteret til en punktlyskilde så er det ikke lenger et poeng å krympe fotodiodene.

 

Både optikk og sensorteknologi begynner nå å nærme seg det punktet hvor det ikke lenger er optikkens lover slik du lærte dem i videregående som bestemmer hvor grensene går. Vi er i ferd med å komme ned på nivået hvor kvantefysikken og hr. Heisenberg setter begrensningene. Og da er det ikke så veldig mye mer man kan gjøre, egentlig.

[Sideburn]

Problemet er at du ignorerer fullstendig harde fysiske begrensninger som gjør at drømmene dine aldri (og da mener jeg aldri) kan bli noe mer.

 

Da skal jeg legge meg flat og beklage min trang til å diskutere saken videre. Jeg oppfattet det nemlig litt motsatt; altså at enkelte hadde bestemt seg for at den oppløsningen vi har nå var nok for "folk flest" og ikke at vi snakket om en fysisk umulighet. Jeg prøvde jo bare å si at vi måtte streve mot den fysiske grensen og ikke slå oss til ro med at "nok er nok". -Er det rart det er krig i verden?

 

For øvrig en bra link om diffraksjon

 

Tenk på bildet man prøver å gjengi som en samling av punktlyskilder (uendelig små lyskilder med en bestemt lysintensitet). På grunn av diffraksjon i optikken vil lyset fra hver slike punktlyskilde bli spredt utover, og vil derfor ikke være uendelig liten når den treffer sensoren. Hvis en fotodiode på sensoren er mindre enn spredningsmønsteret til en punktlyskilde så er det ikke lenger et poeng å krympe fotodiodene.

 

Så det du sier betyr at 12mp utgjør denne grensen med god optikk? Hvorfor har man da sensorer med høyere oppløsning?

Endret 15. september 2008 av Sideburn

[PMnormal]

Det er litt kategorisk konservatisme her. Det er klart at å bare ta et bilde med vidvinkel, for så å croppe, ikke er bra. Det er fordi de optiske egenskapene er annerledes. Men jeg ingen grunn til at det ikke skal lages kameraer som åpner for radikal cropping. Det er jo opp til enhver hvordan man vil forholde seg til bilderuten. Selv legger jeg ofte inn litt ekstra rom for å perfeksjonere komposisjonen. Det er jo resultatet som teller, ikke hvor dyktig man føler seg under opptak. Det viser seg jo gang på gang at deltakere i BK bommer på det området, og kommer med et for trangt utsnitt som det er for sent å forandre på. For meg blir en konsekvent "komponere i søkeren"-holdning HCB-runk, slik jeg skrev i en annen tråd. Det er i min bok helt unødvendig i dag, selv om jeg har levd etter den regelen i storparten av min tid som fotograf. Men alt til sin tid og begrensning.

 

En annen sak er at om man cropper seg frem til en komposisjon så må man likevel kunne komponere. Kan du ikke komponere i søkeren, så kan du heller ikke komponere på skjermen. Det er nå min mening om saken.

[Sutekh]

Så det du sier betyr at 12mp utgjør denne grensen med god optikk? Hvorfor har man da sensorer med høyere oppløsning?

Nei.

 

Jeg sier at dette:

 

Hva om du prøver å se for deg muligheten til å ta et bilde som du senere kan croppe eller zoome inn på, uten av pixeleringen oppstår slik den gjør i dag? Hva om du kunne ta bilde av et fjell på lang avstand og deretter zoome inn på menneskene i fjellsiden, uten pixelering? Jeg vet det er vanskelig mht bevegelse og støy pr nå, men hva om du tør tenke tanken?

 

er ønsketenkning som kvantemekanikken sier "ikke faen" til.

 

Du kan øke pikseltettheten og croppe i vilden sky, men menneskene på fjellet vil se ut som grøt fordi diffraksjon gjør det umulig å tegne så fine detaljer med kort brennvidde.

 

(Og så kommer atmosfærisk brytning i tillegg og gjør ting enda verre).

[stoffix]

såvidt jeg har forstått, så er det blenderen som står for diffraksjonsproblemene?

[Sutekh]

såvidt jeg har forstått, så er det blenderen som står for diffraksjonsproblemene?

Mnja.

 

Diffraksjon oppstår når lys passerer fysiske hindringer. Det behøver ikke å være en sirkulær åpning eller en spalte. Hvis du plasserer en plate halvveis foran en lyskilde vil du få diffraksjon langs kanten av platen. Og selv om blenderen er vid åpen vil du få diffraksjon som følge av at noe av lyset passerer tett inntil selve objektivhylsen. Du har alltid en viss diffraksjonsspredning i objektivet, men den spredningen vil bli større for svært små blenderåpninger.

Endret 15. september 2008 av Sutekh

[M.H]

Hva om du prøver å se for deg muligheten til å ta et bilde som du senere kan croppe eller zoome inn på, uten av pixeleringen oppstår slik den gjør i dag? Hva om du kunne ta bilde av et fjell på lang avstand og deretter zoome inn på menneskene i fjellsiden, uten pixelering? Jeg vet det er vanskelig mht bevegelse og støy pr nå, men hva om du tør tenke tanken?

 

Jeg for min del syns det hørtes ganske kjedelig ut. Om man i fremtiden bare kan knipse et bilde i hui og hast uten å tenke på komposisjon, forgrunn og bakgrunn osv osv for så og bare "croppe" og komponere bildet på pcen i etterkant uten å tenke på uskarpheter og andre skavanker. Da ble plutselig litt av moroa med å fotografere borte for min del. Mulig det bare er meg, men.

 

Du misforstår. Jeg er nemlig helt enig i det du sier, men det er fordi jeg aldri har ment at man bare skulle knipse i hui og hast uten tanke for verken komposisjon, etc. Jeg mener heller ikke at man skal ha en magisk boks som gjør alt automatisk.

 

Jeg har prøvd å forholde meg teoretisk til prinsipper i teknologisk utvikling. At flere her ikke er med på en slik diskusjon og prøver å slå ihjel argumentene mine, synes jeg er synd. Det kan også vitne om lav takhøyde og liten interesse for annet enn å ha rett.

I fysikken på skolen var det alltid slik at man startet med å definere et "perfekt" system, før man la inn alle mulige miljøvariabler som forstyrrer dette (feks hastighet i vakum vs hastighet i luft/vann etc). At det i praksis vil være vanskelig å utnytte "til vanlig" synes jeg personlig er en dårlig grunn til å ikke etterstrebe det perfekte. -Hva det er, vet jeg ikke, men jeg tror digital signalbehandling både for lyd og bilde har et stykke igjen før man er der. Det betyr ikke at man kun skal være opptatt av mp og teknisk spec, men det ene utelukker liksom ikke det andre.....

 

Det kan derfor være et godt prinsipp å ikke tillegge andre meninger de ikke har.

 

Det eksempelet mitt var vel kanskje satt litt på spissen. Men du tok poenget ser jeg. Bet meg bare merke i den setningen der. Resten av diskusjonen om megpixler og teknologi skal jeg ikke blande meg så mye inn i. Jeg har mer enn nok med de 10 megapixlene min D200 leverer. Bruker nesten ikke megapixler i det hele tatt mer.

[modin]

såvidt jeg har forstått, så er det blenderen som står for diffraksjonsproblemene?

 

Blenderens reele åpning, og den er variabel i forhold til brenvidden... så f/5.6 på 12mm er mye mindre en f/5.6 på 200mm. Da blender faktisk er e bruk basert på brenvidde og 200mm/5.6 gir da en blenderåpning på 3.5 cm i diameter, mens 12mm/5.6, vil gi en blenderåpning på 0.2cm, noe som da vil gi en helt enorm difraksjon om man skulle crope seg inn på objekter med lang avstand.

 

Forøvrig må det nevnes at jeg ikke lenger engasjerer meg i diskusjoner på akam, da de hele siden er totalt ødelagt av at teknologi mennesker har blitt aktive og tror de kan overføre sine kunnskaper til fotofeltet uten, å sette seg inn i noe. Skal man ha noe man skulle ha sagt i en slik teknisk diskusjon, selv om det er snakk om digitalkameraer, bør man ha lest teoriene om hva et fotografi er hvordan det dannes osv. Kanskje også lese litt om betraktning også argumentet for at mer enn 12 megapixler, er greit om man skal lage store kopier er ikke gyldig når man tenker på hvordan man betrakter store papirkopier som regel er det nemlig på avstand. Det finnes tilfeller der store bilder betraktes nært og har fokus på detaljer slik som feks bildene til Mikkel MacAlinden, men det er uansett svært teoretisk diskusjon da svært få her på forumet er i stand til eller i det hele tatt kjenner til slike bilder.

 

Som student av estetiske fag ved universitet, blir det relativt uinteresant og diskutere fotografi, med selvgode dataingienører og håndverkere, som vil redusere til målbare tekniske aspekter på lik linje med datamaskiner, drillbormaskiner, eller motosykler... Det sier jeg ikke fordi jeg ikke er opptatt av det tekniske aspektet ved fotografi selv, få mennesker er nok mer opptatt av fototeknikk enn meg. Men i motsetning til mange andre, kjenner jeg til begrensningene som ligger i fotografiets natur, og har ingen illusjoner og overdreven teknologiopptimisme om at disse kan overgås.

 

Noens fotosyn her på siden er omtrent like illusjonert, som fortidens billedkunstnere som forsøkte og gjennskape virkeligheten rent teknisk. Innenfor fotokunsten ble slike illusjoner allerede lagt vekk lenge før Ansel Adams sin tid, det at det nå sitter teknologintereserte unge, og tror at en gang så vil teknologien seiere og fotografiet vinne over begrensningene som ligger i dets natur, vitner om en viss aroganse og historieløshet...

 

Motivet er faktisk det viktigste, deretter kommer den delen av det tekniske aspektet som styres av fotografen, så kommer de fysiske begrensningene som styres av lysets egenskaper, så kommer de delene av disse fysiske egenskapene som kan kompanseres med å øke den fysiske størelsene på fotoutstyret/opptaksmediumet og helt til slutt kommer den faktoren som kan endres på uten å øke den fysiske størelsene til fotoustyret.....

 

Denne utgjør altså en svært liten del av helheten, men disse evendlige debattene på diskusjon.no får det til å virke som det er den viktigste faktoren i fotografiet. Det er rett og slett ikke sammenlignbart med Bill Gates sin 640k og det vitner om en enorm aroganse, at enkelte ukritisk tror dette til tross for irrettesetting fra bedre vitene.

[abraxa]

Som student av estetiske fag ved universitet, blir det relativt uinteresant og diskutere fotografi, med selvgode dataingienører og håndverkere, som vil redusere til målbare tekniske aspekter på lik linje med datamaskiner, drillbormaskiner, eller motosykler... Det sier jeg ikke fordi jeg ikke er opptatt av det tekniske aspektet ved fotografi selv, få mennesker er nok mer opptatt av fototeknikk enn meg. Men i motsetning til mange andre, kjenner jeg til begrensningene som ligger i fotografiets natur, og har ingen illusjoner og overdreven teknologiopptimisme om at disse kan overgås.

Jeg tror jeg dauer av latter her...

 

Forøvrig må det nevnes at jeg ikke lenger engasjerer meg i diskusjoner på akam, da de hele siden er totalt ødelagt av at teknologi mennesker har blitt aktive og tror de kan overføre sine kunnskaper til fotofeltet uten, å sette seg inn i noe.

Så så, ikke gi opp. Jeg er sikker på at Don Quijote er stolt av deg!

[Thunderhead]

Nå har jeg ikke faktisk prøvd D300 eller D700 med MB-D10, men slik det ser ut for meg i hvert fall, så trenger man ikke fjerne batteriluken for å montere på MB-D10 slik man må på D80 og formodentlig D200. MB-D10 bruker en egen strømkontakt separat fra batterirommet i selve huset, og det er vel ikke en gang nødvendig å ta ut batteriet som sitter i huset når man monterer på MB-D10.

Jeg har heller ingen av dem, men stemmer med det jeg har fått med meg også.

 

Litt tankespinn rundt en mer solid batteriluke og hengsling; hva om hengselen og luken var laget av superdupersterk materiale og man var uheldig og noe gikk i stykker, hva ville da ha gått istykker? Batteriluken til 2,50 eller selve kamerahuset til 5000? Jeg synes at Nikon har gjort et genistrek med å lage den billigste delen (batteriluken og hengselet) såpass skjørt at det høyst sannsynlig vil ryke før det mer kompliserte og mye dyrere huset.

[andrvas]

Noens fotosyn her på siden er omtrent like illusjonert, som fortidens billedkunstnere som forsøkte og gjennskape virkeligheten rent teknisk. Innenfor fotokunsten ble slike illusjoner allerede lagt vekk lenge før Ansel Adams sin tid, det at det nå sitter teknologintereserte unge, og tror at en gang så vil teknologien seiere og fotografiet vinne over begrensningene som ligger i dets natur, vitner om en viss aroganse og historieløshet...

 

Maken til arroganse skal man lete lenger etter. Så du vil at alle skal lese masse fysikk før de får lov til å ytre seg om fotoutstyr? Du kan ihvertfall være såpass smart at du tar i betraktning at man idag er vant med at det meste av teknologi går én vei, nemlig fremover, og at det dermed ikke er "arrogant og historieløst" å tenke slikt om fotoutstyr også (selv om det har fysiske begrensninger). Den som utviser størst arroganse her er uten tvil deg vil nå jeg si.

[HåkonN]

Etter å ha brukt D3 en stund står jeg igjen med hevede øyenbryn. Det er en enorm dynamikk i bildene (ble også bekreftet i en svensk test med 1Ds vs D3), og det gjør at man har mye spillerom i det digitale mørkerom. Kameraet treffer også bedre på hvitbalansen, og virker mer nøytralt enn Canon kamera jeg har hatt før. Og ikke minst er det utrolig raskt. Også utrolig mange funksjoner det er umulig å detaljere i en kort test. Kombinert med blant annet den nye 14-24mm linsen til Nikon er det ikke mye som slår det. Selv bruker jeg faktisk mindre tid på etterbehandling av bildene enn jeg gjorde med mitt Canon, men det forutsetter at en bruker litt tid på å sette det opp riktig. 

 

Så om Nikon har klart å få 95% av dette inn i et lettere og mindre hus til halve prisen skjønner jeg godt at skribenten bruker superlativer. 

 

5D er et utrolig bra kamera til prisen, og like bra i dag som når det kom. Men å sammenligne det med D3/D700 er ikke rettferdig. 

 

Hadde D700 vært på markedet når jeg kjøpte D3, hadde jeg nok heller tatt det. D3 har noen få fordeler jeg setter pris på, men alt i alt forsvarer det ikke prisforskjellen for mitt hobby-bruk. 

[Torbjørn]

Det er da et helt gyldig poeng at flere MP er en utvikling i positiv retning som vil gi økte muligheter og endrede fotovaner. Jeg synes ikke at å slakte ekstrem-cropping av folk i fjellsider på andre siden av fjorden er riktig måte å svare det på. Se på sportsjournalister, hvis de kan croppe sine lange telebilder, eller om fugle-fantasten kan croppe istedet for å kjøpe lengre linser, en åpenbar gevinst.

Så da skal de i stedet få dårligere egenskaper på andre ting som de også vil trenge - og de er nødt til å betale for skikkelige egenskaper hver gang de skal ha nytt kamerahus - i stedet for å punge ut én gang når de investerer i objektiv?

 

Problemet er at billig optikk blir ikke bedre av at du putter inn flere pixler, skal du ha flere pixler *må* optikken stille i samme klasse for at det skal ha noe for seg. Ellers fordeler du bare de uskarpe pixlene utover flere pixler, og du har ikke tjent noen ting. De *må* med andre ord ha teleobjektivene sine for skikkelig resultat, og da er det ytterst få av dem som noen gang trenger mer enn 10-12MP, selv om de trykker postere i 50x70 av bildene sine. Joda, de cropper og står i også, men det er ikke for å spare penger på optikken, men for å ha handlingsrom på banen, og være sikker på å få med seg hele utøveren, så kan de finjustere croppingen i ettertid. Skal du ha oppløsning på f.eks. 24MP på fullformat, må du ha noe av det grommeste som er laget av småbildeoptikk og bruke den nedblendet for å tegne detaljene, og selv da vil du trolig oppleve lavere pixel-pixel-skarphet fordi optikken ikke alltid holder mål...

 

Jeg hadde ikke forventet særlig respons på mitt innlegg, vil bare kort påstå at billig optikk kan være skarp optikk, og skarp optikk er vel det du trenger for å kunne utnytte dine megapiksler.

 

Marginen er sikkert ikke stor, så det er idag sikkert lite å hente.

 

Mer interessant er kanskje de kreative mulighetene for eksponering som jeg også nevnte i mitt siterte innlegg?