Test: Nikon D700

[k-ryeng]

Mye i denne debatten er på samme nivå. Påstandene er riktig ift hvordan man oppfatter verden akkurat nå, men sørgelig feil ift utvikling og det å se muligheter istedenfor begrensninger.

Da foreslår jeg at du opplyser oss om hvordan man kan utnytte alle de ekstra pixlene på en fornuftig måte, uten at det blir noe mer enn ekstra heft i databehandling og lagring - slik det egentlig er i dag. Og da tenker jeg ikke på de få stakkarne som aldri får nok pixler, men den vanlige mann i gaten som er litt ekstra interessert i foto og kjøper en D700-ekvivalent modell.

 

Jada, det er generelt sett en fordel med mange samples, men om kvaliteten på de samplene du har ikke holder mål, hjelper det ikke at det er mange av dem. Kvaliteten på hvert sample må bli betraktelig bedre før det vil ha noe for seg å øke antallet, så langt har vi kommet i dag. Da snakker jeg ikke om bildekvaliteten i godt lys, men i grensetilfellet når det begynner å bli svart, og et betydelig antall av pixlene ikke tar i mot fotoner i det store og hele. Til og med D3 og D700 sliter ganske grundig når det er nesten svart ute, og løsningen er ikke å bruke flere pixler og midle på en eller annen fancy måte for å redusere støyen. Når integreringstiden er konstant for en fotosensor (og det er den på gitt lukkertid), er det to måte å øke SNR på - øke arealet, eller redusere selve støyen i sensoren. Produsentene jobber helt sikkert aktivt med det siste, men på et eller tidspunkt når man en fysisk grense, der støygulvet er termisk støy. Da nytter det ikke å kjempe lenger, eneste utvei er større areal. Binning med f.eks. fire sensorer kan hjelpe når utgangspunktet er brukbart, men i grensetilfellet når antallet fotoner gir en spenning som er i størrelsesorden rippelet på støygulvet, har du ødelagt signalet ved å dele det opp. Jeg skal ikke påstå at jeg vet hvor langt unna teknologien er disse grenseverdiene i dag, men det aner meg at man begynner å nærme seg veldig, og at man må over på fundamentalt forskjellige teknologier for å oppnå bedre ytelse. Vi ser den samme tendensen i prosessorer, klokkefrekvensen har mer eller mindre stoppet opp litt under 4GHz, og man må ty til mer effektive rutiner, kortere baner og flere kjerner for å øke ytelsen. Man er i grenseland av hva fysikken tillater, og det gjelder fotosensorer også, det er ganske tydelig når man ser på støyegenskapene på de mest ekstreme kompaktkameraene i dag.

[k-ryeng]

Du har ikke hørt om noe som heter crop? Har du sett hva en kan gjøre med en bild fra 1DsmkIII som siden beskjæres?

Selvfølgelig - så vidt jeg husker skrev jeg følgende i avsnittet før det du siterte:

Når det gjelder 12MP, er dette tilstrekkelig til utskrifter i 300dpi i ca 25*38 cm, med 150dpi snakker vi postere i størrelse 50x75 cm, eller at man cropper bort 3/4 av pixlene og printer i 25x38.

 

Poenget er at man tar primært ikke bilder med 21MP for å croppe vekk 90% av informasjonen - man har andre brennvidder for å forandre utsnittet, slik at man beholder alle detaljene, evt. får med flere. Og jeg har ikke hørt om Hasselblad-fotografer som cropper bildene sine så hardt at de som oftest står igjen med under halvparten av pixlene. Noen få ganger er det veldig kjekt, men jeg vil ikke påstå at det er så ofte at jeg ville latt det gå på bekostning av dynamisk omfang og støyegenskaper - som jeg vil kunne dra nytte av i over halvparten av bildene mine.

[gwh]

Må si meg overrasktet over hvor mange som er gått på limpinnen til elkjøp/lefdal ang. MEGApixler i denne tråden...

[Nonsens]

Ordvalget og kommentaren i testen gjør at jeg fikk følelsen av fanboy. Og det mener jeg fortsatt.

Så pussig - jeg fikk akkurat det samme inntrykket, men med motsatt fortegn - med andre ord at han var Canon-fanboy eller lignende og helst ikke ville si altfor mye positivt om D700.

 

Måten veldig mange av setningene med positiv omtale av kameraet avsluttes med et 'men....' for liksom å trekke ting litt ned og vise at det ikke er såååå bra alikevel (til tross for at den omtalte tingen er blant det beste hittil uansett kamera) kombinert med småpirk a la den evinnelige gnålinga om batterilokket og andre uvesentligheter som har null og niks å si for 99 av 100 brukere ga ihvertfall meg det inntrykket

 

Vi kan vel slå fast at det er vanskelig å være både skribent/tester uten å tråkke noen på tærne uansett hvor forsiktig man trår

Endret 12. september 2008 av Nonsens

[Thunderhead]

Som ryeng antyder et par innlegg over, hvorfor bruke penger på de nyeste alt-for-mange-mp kameraene bare for at det er så kjekt å croppe bort 80%, når man heller skulle ha brukt pengene på et teleobjektiv i sted og fått riktig utsnitt i utgangspunktet?

 

Eller kanskje ønskedrømmen for noen er å bare ha et vidvinkelobjektiv på kamera og croppe seg inn på treet i horisonten ved behov?

[stoffix]

Der sa du det!

 

min ønskedrøm

 

Ok, ikke helt, men nesten.

Jeg er for flere megapixler så lenge det ikke

går nevneverdig ut over andre faktorer.

 

Jeg ønsker også betydelig lavere støynivåer ved

høyere iso, noe som er årsaken til at jeg gikk for canon

og ikke nikon når jeg kjøpte mitt 20D.

[Sideburn]

Mye i denne debatten er på samme nivå. Påstandene er riktig ift hvordan man oppfatter verden akkurat nå, men sørgelig feil ift utvikling og det å se muligheter istedenfor begrensninger.

Da foreslår jeg at du opplyser oss om hvordan man kan utnytte alle de ekstra pixlene på en fornuftig måte, uten at det blir noe mer enn ekstra heft i databehandling og lagring - slik det egentlig er i dag. Og da tenker jeg ikke på de få stakkarne som aldri får nok pixler, men den vanlige mann i gaten som er litt ekstra interessert i foto og kjøper en D700-ekvivalent modell.

 

Jada, det er generelt sett en fordel med mange samples, men om kvaliteten på de samplene du har ikke holder mål, hjelper det ikke at det er mange av dem. Kvaliteten på hvert sample må bli betraktelig bedre før det vil ha noe for seg å øke antallet, så langt har vi kommet i dag. Da snakker jeg ikke om bildekvaliteten i godt lys, men i grensetilfellet når det begynner å bli svart, og et betydelig antall av pixlene ikke tar i mot fotoner i det store og hele. Til og med D3 og D700 sliter ganske grundig når det er nesten svart ute, og løsningen er ikke å bruke flere pixler og midle på en eller annen fancy måte for å redusere støyen. Når integreringstiden er konstant for en fotosensor (og det er den på gitt lukkertid), er det to måte å øke SNR på - øke arealet, eller redusere selve støyen i sensoren. Produsentene jobber helt sikkert aktivt med det siste, men på et eller tidspunkt når man en fysisk grense, der støygulvet er termisk støy. Da nytter det ikke å kjempe lenger, eneste utvei er større areal. Binning med f.eks. fire sensorer kan hjelpe når utgangspunktet er brukbart, men i grensetilfellet når antallet fotoner gir en spenning som er i størrelsesorden rippelet på støygulvet, har du ødelagt signalet ved å dele det opp. Jeg skal ikke påstå at jeg vet hvor langt unna teknologien er disse grenseverdiene i dag, men det aner meg at man begynner å nærme seg veldig, og at man må over på fundamentalt forskjellige teknologier for å oppnå bedre ytelse. Vi ser den samme tendensen i prosessorer, klokkefrekvensen har mer eller mindre stoppet opp litt under 4GHz, og man må ty til mer effektive rutiner, kortere baner og flere kjerner for å øke ytelsen. Man er i grenseland av hva fysikken tillater, og det gjelder fotosensorer også, det er ganske tydelig når man ser på støyegenskapene på de mest ekstreme kompaktkameraene i dag.

 

Hehe.............og jeg gjentar Bill Gates enda en gang: 640K ought to be enough for anybody

 

Ser du ikke at selv om du bruker alle fremmedordene du kan og pøser på med faguttrykk, så klarer du ikke slå ihjel det faktum at alle argumentene du drar frem om hva som ikke vil virke og hvilke grenser man har nådd, har vært dratt frem og motbevist gang på gang ifm teknologisk utvikling. -Og det er mitt enkle poeng!

 

-Se mulighetene og vær takknemlig for at noen driver videreutvikling og finner opp nye ting og ikke bare ser begrensningene i det nåværende.

 

Jeg ser selvsagt dine poenger med fysiske grenser for det som eksisterer akkurat nå. Mulig vi snakker litt forbi hverandre.......

Endret 12. september 2008 av Sideburn

[k-ryeng]

Ser du ikke at selv om du bruker alle fremmedordene du kan og pøser på med faguttrykk, så klarer du ikke slå ihjel det faktum at alle argumentene du drar frem om hva som ikke vil virke og hvilke grenser man har nådd, har vært dratt frem og motbevist gang på gang ifm teknologisk utvikling.

Så finn disse bevisene da...

 

Det er fysiske grenser vi bare kan nærme oss, aldri oppnå. Noen kan omgås, ved å finne andre materialer, og på ren ytelse vil teknologien "alltid" klare å forbedre seg, men man må se etter andre løsninger. Men se på f.eks. optikk - der har det ikke skjedd noen ting på oppløsningsevne på aldri så lenge. Man har klart å lage mer rettegnende vidvinkel-optikk, optikk som har færre optiske feil som CA, særlig innen lyssterk optikk, , bedre mot lysegenskaper man har klart å lage zoomer som yter nesten like godt, eller tidvis like godt, som fast optikk, bedre autofokus etc. Men innen det beste av det beste innen _optikk_, har det knapt skjedd noen ting når det gjelder oppløsningsevne på 60 år. Fordi man er farlig nær en fysisk grense for hva optikken slik den er i dag klarer. Skal det skje noe revolusjonerende her, må fullstendig nye materialer på banen, og jeg tror ikke produsentene gidder å bry seg nevneverdig.

 

Jada, vi vil få kameraer som blir kjappere og kjappere, fokuserer mer presist, blir bedre på høye ISO-verdier, men den fysiske begrensningen i det termiske støygulvet til sensorene er det ikke mulig å omgå, med mindre man kjøler ned sensoren til det absolutte nullpunkt. Med andre ord - veldig lite brukervennlig.

 

-Se mulighetene og vær takknemlig for at noen driver videreutvikling og finner opp nye ting og ikke bare ser begrensningene i det nåværende.

 

Jeg ser selvsagt dine poenger med fysiske grenser for det som eksisterer akkurat nå. Mulig vi snakker litt forbi hverandre.......

Selvfølgelig er jeg takknemlig for dem som driver videreutvikling, men samtidig er jeg ikke videre takknemlig for dem som ganske åpenbart trekker i feil retning, jf. kameraprodusenter som putter inn flest mulig megapixler i kameraet uten at det gir bedre bildekvalitet - det er et tall de putter inn i kameraet for å imponere uvitende kunder. Ser vi på kompaktkameraer, kunne praktisk talt alle kompaktkameraene hatt sensorer på 6MP og interpolert opp bildene de fikk til ønsket oppløsning - det er like mye ny informasjon i bildene du får. Faktisk, hadde de gjort det, ville det kanskje til og med blitt bedre... Endret 12. september 2008 av k-ryeng

[Thunderhead]

Jeg synes at å sammenligne 20 år gammelt datautstyr og bildekvalitet er litt feil, alle vet at datautstyr og programmers behov utvikler seg over tid, men maks nødvendige bildepunkter for en gitt bildestørrelse har alltid vært konstant. Siden øyet ikke kan oppfatte mer enn rundt 300 dpi, har vi ikke behov for muligheten til 1000 dpi om 10 år selv om kameraene skulle nok pixler til det. En utskrift på relativt vanlige 10x15 cm trengte ikke flere enn 2,2 mp for 10 år siden, og det vil ikke være behov for mer om 20 år heller, siden begrensningen er øyet og ingen vil se forskjell på over 300 dpi uansett hvor mange mp man hadde til rådighet. Det jeg prøver å si er at fotorealistisk bildekvalitet er begrenset oppad til 300 dpi, mens dataspesifikasjoner vil utvikle seg til de også begrenses av sine naturlig begrensinger, men der er vi nok ikke ennå. OG hvor mange "vanlige" mennesker har et utpreget behov for å skriver ut A2 størrelse?

[stoffix]

Trenger behovet for å skrive ut i A2 å være utpreget

for at man skal trenge og eller ønske muligheten?

Jeg hevder at det Ikke trenger å være et slikt behov.

 

Om jeg tar et "superbra" bilde, og vil ha det i en veldig stor utskrift,

så er det synd om jeg ikke kan det, fordi at et kamera som tillater det

koster 3-4 ganger mer enn det jeg har råd til!

 

Hvorfor skal ikke litt mer vanlige mennesker få kunne nyte godt av

teknologisk innovasjon?

[Sideburn]

Så finn disse bevisene da...

 

Jeg nevner: hvilken overføringshastighet var det mulig å få til på kobberkabel for bredbånd? Hvilken prosessorhastighet (CPU) var det mulig å få for 5 år siden? Dette er bare to eksempler på teknologi som har utviklet seg helt på tross av alle antagelser om hva som ville være mulig. De såkalte fysiske grensene er brutt flere ganger.

 

Men se på f.eks. optikk - der har det ikke skjedd noen ting på oppløsningsevne på aldri så lenge.

 

Hvilken oppløsningsevne på optikk? Optikken pikselerer vel ingen informasjon. Lyset passerer, med de utfordringer det gir (CA er nevnt).

 

Man har klart å lage mer rettegnende vidvinkel-optikk, optikk som har færre optiske feil som CA, særlig innen lyssterk optikk, , bedre mot lysegenskaper man har klart å lage zoomer som yter nesten like godt, eller tidvis like godt, som fast optikk, bedre autofokus etc. Men innen det beste av det beste innen _optikk_, har det knapt skjedd noen ting når det gjelder oppløsningsevne på 60 år. Fordi man er farlig nær en fysisk grense for hva optikken slik den er i dag klarer. Skal det skje noe revolusjonerende her, må fullstendig nye materialer på banen, og jeg tror ikke produsentene gidder å bry seg nevneverdig.

 

Da har det vel egentlig skjedd ganske mye med en del av utstyret som faktisk har vært utviklet over mange hundre år, altså optikken? Men du har nok helt rett i at det finnes en grense for hva som er fysisk mulig.......jeg kan imidlertid ikke si om den er nådd nå. Renhet i materialer og ikke minst nye materialer vil sikkert gi nye muligheter.

 

 

Jada, vi vil få kameraer som blir kjappere og kjappere, fokuserer mer presist, blir bedre på høye ISO-verdier, men den fysiske begrensningen i det termiske støygulvet til sensorene er det ikke mulig å omgå, med mindre man kjøler ned sensoren til det absolutte nullpunkt. Med andre ord - veldig lite brukervennlig.

 

Jeg kan ikke nok om fysikken i dette til å argumentere med deg. Du har sikkert rett. Jeg tror imidlertid at ny teknologi vil løse opp nåværende grenser:)

 

Selvfølgelig er jeg takknemlig for dem som driver videreutvikling, men samtidig er jeg ikke videre takknemlig for dem som ganske åpenbart trekker i feil retning, jf. kameraprodusenter som putter inn flest mulig megapixler i kameraet uten at det gir bedre bildekvalitet - det er et tall de putter inn i kameraet for å imponere uvitende kunder. Ser vi på kompaktkameraer, kunne praktisk talt alle kompaktkameraene hatt sensorer på 6MP og interpolert opp bildene de fikk til ønsket oppløsning - det er like mye ny informasjon i bildene du får. Faktisk, hadde de gjort det, ville det kanskje til og med blitt bedre...

 

Jeg håper ikke jeg tolkes dithen at det kun er megapixler som teller. Det har jeg aldri ment. Kompaktkamera med masse megapiksler er sikkert artig for de som ønsker sånt. Shit in = shit out.

Her snakker vi imidlertid om en FF og den nest største modellen til en av de store kameraprodusentene. Da er det tillatt å ønske ytelse utover det ordinære, også i antall mp, synes jeg.

 

Det som kan være interessant, er jo om det dynamiske omfanget på disse 12mp er bedre enn på en 1Ds? Eller på en Hasseblad..............

[k-ryeng]

Hvorfor skal ikke litt mer vanlige mennesker få kunne nyte godt av

teknologisk innovasjon?

Hvorfor skal ikke vanlige mennesker få nyte godt av teknologisk innovasjon som de faktisk kan dra nytte av?

 

Skal du skrive ut A2, klarer du deg utmerket med 12MP. Har du sett et bilde i A2 printet fra 12MP? Jeg har sett bilder større enn det printet fra "dårlige" 10D - med 6MP, og det er slett ikke dårlig, selv når du "pixelpeeper" på nært hold. Står du på slik avstand at du ser hele bildet, er det meget bra. Greit, så har du ikke allverden å gå på med tanke på crop og 6MP, men med 12 har du mye å gå på.

 

Da er gode ISO-egenskaper etter min mening _mye_ viktigere. Det er mange flere ganger jeg vil ta bilder i dårlig lys, enn printe bildene i A2. Dynamisk omfang er noe annet - svært mange bilder blir svekket fordi kameraet ikke har dynamisk omfang nok til å enten sverte ut skygger eller brenne ut høylys - eller til og med begge deler.

 

Begge disse egenskapene har potensial til forbedring, særlig om man ikke dytter inn flest mulig pixler, men lar hver pixel få samle en aldri så liten mengde lys... Større pixler blir ikke så fort "fylt opp" (dynamisk omfang) og de kan samle mer lys når det er lite av det (ISO-egenskaper). Lukkertiden er det som sagt ikke mulig å gjøre så mye med, all den tid man ønsker å ha korte lukkertider for å begrense bevegelsesuskarphet.

[Thunderhead]

Ja, jeg mener det bør være utpreget, da det i den andre enden er utpreget bra ytelse på høy ISO. Med dagens teknologi er det umulig å få i pose og sekk, og jeg vil tørre å hevde at mannen i gata har større behov for lite støy ved høy ISO, enn å skrive ut plakater.

 

Ryeng og ande butikkansatte her kan jo avsløre hvordan fordelingen av størrelse på utskrift er blandt deres kunder.

[ovrebekk]

Å sammenligne megapiksler med dataminne er bare latterlig. En datamaskin kan aldri få nok ressurser ettersom man alltid kan lage mer avanserte dataprogrammer til den.

Men det er begrenset hvor stor oppløsning man kan utnytte og ha glede av. Det viktigste er å få et bilde som ser skarpt og detaljert ut når man ser det fra normal avstand, og det klarer man godt med den oppløsningen man får i dag.

Problement med å øke oppløsningen mer og mer er at man til slutt ikke klarer å utnytte den p.g.a. diffraksjon, kamerarystelser eller uskarp optikk.

 

Forøvrig klarer man fint å få sylskarpe bilder med D700 så lenge man bruker NEF. jpg-bildene (i hvert fall med standardinnstillinger) er veldig uskarpe i forhold til de fra f.eks. Canon 5D (og det er utrolig hvor mange som baserer kameratester bare på jpg-bilder).

[k-ryeng]

Ryeng og ande butikkansatte her kan jo avsløre hvordan fordelingen av størrelse på utskrift er blandt deres kunder.

Nå jobber ikke jeg i butikk lenger (i hvert fall enn så lenge), men da jeg jobbet der (antar det ikke gjør noe at jeg forteller dette) lå printantallet på omlag 10000 bilder i uken, hvor av _kanskje_ 100 kunne være 20x30 eller større. Plotterforstørrelser større enn 25x38 (største vi kunne ta med kjemibasert printing) var den tiden jeg jobbet der sjelden mer enn 4-5 print i uken - vel og merke må jeg ta forbehold om at jeg kanskje ikke fikk med meg alle ordrene på plotterforstørrelser. _Mange_ var det uansett ikke.

[k-ryeng]

Da har det vel egentlig skjedd ganske mye med en del av utstyret som faktisk har vært utviklet over mange hundre år, altså optikken?

Det har ikke skjedd noe innen _det beste_ - det som var helt i toppklasse for 60 år siden er i toppklasse den dag i dag. Det er innen optikk som har vært vanskelig å få til tidligere at man har forbedret seg. Sier ikke på noen måte at det er uvesentlig, men det er ingen yttergrenser som er flyttet - slik vi snakker om her.

 

 

Jeg tror imidlertid at ny teknologi vil løse opp nåværende grenser:)

Den kan kanskje justere dem litt, men når vi her snakker om fundamentale kvantemekaniske grenser, er det lite teknologien kan gjøre. _Kanskje_ de finner et mirakelstoff som egner seg bedre enn silisium og som ikke koster en romferge å lage, men veien dit er _lang_. Inntil da synes jeg produsentene skal fokusere på det kundene har nytte av, bedre bildekvalitet. Fuji solgte F30 og F31fd i bøtter og spann, pga god bildekvalitet. På bruktmarkedet har F31fd gått for over 3000 kr i USA - for ett år gamle kameraer - de ble solgt nye for ca 2500 kr i Norge. Det er helt åpenbart at folk betaler for bildekvalitet, men samtidig er det nok lettere for produsentene å gjøre store fremskritt innen andre disipliner. Det krever svært mye å forbedre bildekvaliteten litt, mens det krever nesten ingenting å øke ytelsen på kameraet eller dytte inn flere megapixler.

 

Her snakker vi imidlertid om en FF og den nest største modellen til en av de store kameraprodusentene. Da er det tillatt å ønske ytelse utover det ordinære, også i antall mp, synes jeg.

 

Det som kan være interessant, er jo om det dynamiske omfanget på disse 12mp er bedre enn på en 1Ds? Eller på en Hasseblad..............

Så vidt jeg har sett, er det dynamiske omfanget i hvert fall like bra som 1Ds, hvis ikke et nivå over. Det er ikke på Hasselblad-nivå, men så kan heller ikke Hasselbladen gi særlige resultater over ISO800. Det er en trade-off mellom høy-ISO-egenskaper og dynamisk omfang, og Nikon har prioritert ISO i denne omgang.

[stoffix]

Ja, jeg mener det bør være utpreget, da det i den andre enden er utpreget bra ytelse på høy ISO.

Med dagens teknologi er det umulig å få i pose og sekk, og jeg vil tørre å hevde at mannen i gata

har større behov for lite støy ved høy ISO, enn å skrive ut plakater.

 

Men her snakker vi om D700, og ellers speilrefleks og mellomformat.

det er ikke kameraer for mannen i gata, det kan vi vel være enige om?

 

slik jeg definerer mannen i gata (i forhold til denne diskusjonen) er

en som kun vil ha en knapp på kameraet, og det er den for å ta bildet.

resten skal kameraet ordne, og da er plutselig speilrefleks ute av regnestykket for

den mannen.

[Fulgu]

Så vidt jeg har sett, er det dynamiske omfanget i hvert fall like bra som 1Ds, hvis ikke et nivå over. Det er ikke på Hasselblad-nivå, men så kan heller ikke Hasselbladen gi særlige resultater over ISO800. Det er en trade-off mellom høy-ISO-egenskaper og dynamisk omfang, og Nikon har prioritert ISO i denne omgang.

 

Knis, du kommer vel ikke over 400 heller?

[Thunderhead]

Men her snakker vi om D700, og ellers speilrefleks og mellomformat.

det er ikke kameraer for mannen i gata, det kan vi vel være enige om?

 

slik jeg definerer mannen i gata (i forhold til denne diskusjonen) er

en som kun vil ha en knapp på kameraet, og det er den for å ta bildet.

resten skal kameraet ordne, og da er plutselig speilrefleks ute av regnestykket for

den mannen.

Ok, da har vi litt forskjellig definisjon på "mannen i gata".

 

Med tanke på den eksplosive salgsutviklingen til dSLR, velger jeg å tro at "mannen i gata" er godt representert blandt dem og bruker bare den ene knappen du nevner. Den samme gruppen tror jeg forøvrig, uten å ha dekning for det, er en vesentlig pådriver for flere megapixler.

 

Et annet vesentlig spørsmål er jo også hvilke, og til samme hvor mange objektiver vil yte f.eks 24 mp rettferdighet?

[Black Star]

Jeg minner igjen om Bill Gates påstand: 640K ought to be enough for anybody. Mye i denne debatten er på samme nivå. Påstandene er riktig ift hvordan man oppfatter verden akkurat nå, men sørgelig feil ift utvikling og det å se muligheter istedenfor begrensninger.

 

I tillegg: jeg la inn link til en test av D700 vs 5D.. -Ingen kommentarer til den?

Det blir helt utrolig feil å sammenligne 640k påstanden med påstanden om 12 megapiksler. Du gir inntrykk av å ikke helt vite hva megapiksler egentlig er for noe, så jeg skal prøve å forklare hvorfor jeg mener dette.

 

Dataprogrammer utvikler seg til å trenge mer og mer minne. Derfor må minnemengden økes for å kompensere for dette.

Virkeligheten blir ikke skarpere og skarpere. Derfor behøver man ikke flere megapiksler for å kompensere for en skarpere virkelighet. Jeg har sett 6 megapiksler skrevet ut i A0 format (usikker på hvor mange meter det er i hver retning), og på vanlig betraktningsavstand var det omtrent like skarpt som virkeligheten. På et A0 bilde vil man neppe se forskjell på 12 og 24 megapiksler... bortsett fra at 24 megapiksler vil skape mer støy enn 12, og faktisk redusere skarphet og kvalitet.

 

Så om man noen gang får behov for et større antall megapiksler enn i dag, så er det fordi man selv utvikler seg til å ønske bilder som blir større og større (og da snakker vi bilder som dekker hele vegger). Men et bilde på 1x1 meter trenger ikke flere megapiksler om 10 år i dag, for å gi et like skarpt bilde.

 

EDIT: Andre sier det bedre enn meg litt tidligere i diskusjonen.

Endret 13. september 2008 av Super8