Hjelp til å bli sosialt inkludert

[Gjest PK89]

Hei. For noen uker siden begynte jeg på mitt første år på Høgskole/Universitet, flyttet på hybel etc. Jeg kjente så godt som ingen på nye skolen, og de fleste andre virket også ganske sjenerte og virket som om de kjente få. Jeg hadde noen sosiale problemer på videregående, som jeg gidder å gå inn i nå, så jeg så frem til å starte å forsøke å få ting til å fungere litt raskt. Det har i midlertidig ikke gått så alt for bra så langt.

 

Jeg var på et par åpningsfester den første uka, som gikk rimelig bra, men etter dette har det vært stille på den sosiale fronten. Alle andre derimot ser det derimot ut som om de klarer seg greit, og det har allerede dannet seg "gjenger" på en måte. Folk sitter eller står og snakker i små grupper, og det blir aldri nauturlig for meg å gå bort til en av dem og "være med".

 

Det jeg håper å få litt hjelp med er måter jeg kan forsøke åpne meg selv på og bli litt mer sosialt tatt med. I dag er det den store utedagen, og det å bli invitert et sted klarte jeg selvfølgelig ikke å få til. Jeg regner med at ingen kan analysere situasjonen min og fortelle meg en magisk formel som får meg ut, men er det noen som har vært i en lignende situasjon og har kommet ut av det? All hjelp er god hjelp.

[panzerwolf]

Den store utedagen - altså at alle går ut? Du har vel snakket med noen før iallefall? Bare snakk med vedkommende og spør rett ut hva som skjer noe for du kjeder deg og vil finne på noe. Og selv om dette ikke er naturlig for deg, så svelg to ganger, trekk pusten dypt, skru av tankene og gjør det.

[Lindoniel]

Word. Er alltid lett å glemme andre når man har en gjeng som man henger med. Ikke forvent å bli inkludert, du må antakelig ta initiativ selv.

[Mads-b]

I motsetning til hva det virker som når man står der alene, er folk flest interessert i å snakke med de fleste. Jeg har vært der selv, og det er lett å oppdage at alle har litt skepsis til "nykommere". Dog, så lenge du ikke er en byrde, sier alt for mye dumt, så skulle du ha lett for å havne rett inn i 90% av gruppene som har noe felles med deg.

 

De aller færreste hater å møte nye folk!

 

Men et tips: Ikke bare "vær med". Da går de fort lei. Har du en yndlingspub? Hvorfor ikke invitere dit? Krever dog at du er kjent med dem fra før, men det handler alltid om å gi og ta..

[Gjest Guest_Michael_*]

Jeg har vært i samme situasjon som deg. Livet på videregående var ikke en lek; jeg trivdes ikke spesielt godt, og selv om jeg hadde kompiser på skolen, ble det liksom ikke noe mer enn det. Videregående var for min del å sitte tre år og se på maling tørke, sosialt sett.

 

Nå har jeg i likhet med deg tatt steget videre. Nye mennesker. Ny start, rett og slett. Men i forkant av studiestart har jeg jobbet jeg veldig hardt med meg selv. Jeg tenkte f.eks.: Hva slags type er jeg? Reservert? Gav jeg kanskje uttrykk for å være en litt kjedelig type på VGS? Mistet folk litt interessen for meg fordi jeg ikke tok noe initiativ/viste interesse for noe/noen? Eller var jeg bare ekstremt uheldig med omgivelsene? Burde jeg engasjert meg mer i andres interesser?

 

Husk at alle - i hvert fall 98% - er sjenerte den første tiden. Ofte kan nøkkelen være å stå frem som en person som gir litt faen; jeg mener ikke man skal drite seg ut bevisst og deretter vise at man ikke bryr seg om det - men hva med å kanskje virke litt mer avslappet? Si hei til folk som ser på deg, eller som virker kontaktsøkende. Det verste du kan oppleve er jo å få et surt fjes tilbake når du prøver å ta kontakt. Og det betyr ikke en DRITT - rett og slett fordi det er 500.000 milliarder andre mennesker på skolen. Og jeg kan garantere deg at det er mange der som 1) er i samme situasjon som deg og 2) sikkert har like interesser som deg på enkelte områder - noe som ofte pleier å være nøkkelen til en vennskap (eller et ligg?).

 

Å gi litt mer faen kan være en utfordring for mange - jeg brukte ett og et halvt år fra å hente meg opp fra en psykisk og usosial gråsone - men det kan ofte være vaksinen mot et liv som ikke inkluderer mange venner. Ikke være redd for å ta initiativet til f.eks. en tur på byen, og ikke vær avventende når noen vil ha deg med ut. Hvis du i det hele tatt viser tegn til å nøle, uten å ha noen gyldig grunn, fraskriver du deg automatisk potensielle venner og miljøer. Jeg var lat og avventende. Og hva "å gi faen" angår, høres kanskje umodent ut, men er i praksis ikke det; ikke gå rundt og gjør deg opp en hal haug av tanker om hva andre KANSKJE kan tro om deg, uten at du i det hele tatt har snakket med dem. Ta kontakt. Vær åpen. Vær avslappet. Hvis du har en hyggelig prat med en eller annen, er det vel ingenting som hindrer deg i å spørre om vedkommende har noen planer til helgen, eller om det er noen fester som står på programmet?

[Miss_Pepsi]

trur nok ikke du kan sitte å vente på at noen tar kontakt og inviterer deg med, som flere over meg har sagt. Tror du også må tenke på at det er NÅ du har best sjanse til å få deg venner/bli med i en gjeng. Det er NÅ ting setter seg og det er NÅ det er greit å innrømme at man trenger nye venner.. Tenk at det blir bare vanskeligere og vanskeligere å ta initiativ! Spør hva de andre rundt deg skal og be om tlfnr dems. Tenk på at de som har valgt samme skole og linje som deg allerede har masse til felles med deg!

[isaac elric]

du kan bruke auto-suggestion, eller affirmations som det også heter, til å få et bedre mindset i forhold til deg selv og andre mennesker.

 

 

f.eks. hvis du sier til deg selv 'jeg er avlsappet og selvsikker' omtrent 100 ganger hver dag så vil dette finne veien inn til underbevisstheten din som deretter begynner å jobbe med saken for at du skal bli avslappet og selvsikker.

autosuggeston: http://en.wikipedia.org/wiki/Autosuggestion

 

men det er viktig at du visualiserer samtidig - når du sier til seg selv 'jeg er avslappet og selvsikker' så må du ha med følelse og en tro på at det er sant og at situasjonen din vil bli bedre. visualiser og se for deg selv som en mer avslappet og selvsikker person som har mange venner. prøv og føl de følelsene du kommer til å føle når du har oppnådd det du ønsker å oppnå.

 

hvis du derimot lar tanker som 'akk, jeg blir visst aldri sosialt akseptert' o.l. komme til så forverrer de kun situasjonen.

 

TENK POSITIVE TANKER OG UNNGÅ NEGATIVE.

positive tanker tiltrekker seg positive opplevelser og negative tanker tiltrekker seg negative opplevelser

 

dette høres kanskje ut som noe new age jalla shit, men det er allikevel utrolig sant.

 

negative tanker hjelper ALDRI. klaging og syting hjelper ALDRI.

 

prøv dette og se hvordan det går!

 

lykke til mann! vet godt hvordan det føles å bli utelatt. ble det selv hele barneskolen, dog det selvfølgelig er litt annerledes.

[Kongen av Lassa]

Går du på et studie der det er vanlig å jobbe med stoffet i grupper? På ingeniør studier er det hvertfall vanlig at folk finner et grupperom for å jobbe sammen med matten og fysikken. Det er da ganske lett hvis du ser noen i klassen som sitter sammen å gå bort å spørre om de jobber med f.eks fysikken og om det er greit om du joiner dem. De fleste sier nei til det.

 

På de studiene jeg har tatt er det alltid de som jobber med stoffet sammen som også henger sammen utenom.

 

Du bør og sjekke om skolen har noen lag eller foreninger du kan bli med i, f.eks fotball, basket, landhockey, krokommite, etc, er masse folk å bli kjent med i slike ting.

[panzerwolf]

...gi faen...

 

 

...tenk positivt...

 

To veldig gode innlegg! Hadde helt glemt den avlappede, "gi f."-holdninga selv. Ikke tenk, bare være hyggelig og sosialt interessert Jeg fikk meg f.eks. ikke dame før jeg hadde seriøst gitt det opp, og det mener jeg seriøst. Jeg brydde meg ikke lenger. Nå er jeg gift

 

Tenke positivt har også noe for seg. Du har samme effekten med horoskop; hvis man tror på det, vil man underbevist jobbe for at det går i oppfyllelse og man vil være ganske flink til å tolke tegn slik at det stemmer.

[Gjest Guest_mmm_*]

Hei

 

Ved hvilken skole studerer du? Kan på det varmeste anbefale deg å bli med i noe a la en av gruppene på Studenter-samfundet i Trondheim.

 

De jeg kjenner som var med i slike studentgrupper under studiene fikk mange nye venner der, ble invitert på fester etc. Slikt engasjement verdsettes også av arbeidsgivere etter studiene (bare ikke la det ta helt av, studer også )

 

 

Når det gjelder klassekameratene dine. Mye av sosialiseringen blant studenter skjer på fest, særlig i begynnelsen. Kan være lurt å gjøre en liten innsats for å bli med på litt mer slikt.

 

Om du ikke synes det er naturlig å bryte inn i hverdagen enda, så kan du, hvis det ikke er så lenge til, vente til det er et arrangement/fellesfest etc på trappene, og så spørre noen du har vekslet noen ord med tidligere om de skal dit, om det er et vorspiel på trappene etc. Og om du kan joine dem. Er det ikke noe fellesarrangement på de nærmeste trappene, kan du jo i forbifarten spørre noen du har vekslet noen ord med tidligere om det skjer noe til helgen. Det siste er nok også det beste, dvs hoppe ut i det jo før jo bedre.

 

 

Bestem deg for at innen feks utgangen av tirsdag *skal* du komme i snakk med minst én person. Og bestem deg for at det ikke vil finnes *noen* mulighet for at du bryter planen.

 

En passende setting kan være når dere går mellom forelesninger på forskjellige deler av skolen. Se deg ut en/noen du har vekslet noen ord med tidligere. Gå litt sakte først, så de går i vei foran deg. Deretter går du på, og innhenter dem tilfeldigvis. "Jøss, er dere ute på tur også?" osv.

 

Finn på et par hvertdagslige temaer du kan komme inn på. Er campus (skoleområdet) stort, kan du jo i en munter tone spørre om de finner frem på campus, si at du nesten går deg bort iblant og at du vurderer å ta med sovepose og flintstein i fall du går deg bort igjen. La det komme naturlig, tilpass temaene din naturlige væremåte.

 

 

Høres jo ut som om du klarte deg fint særlig i begynnelsen, da gjelder det bare å komme seg tilbake dit og finne godfølelsen. Tenk positivt, lykke til!