Hva er kilden til gravitasjon?

[Snåsamannen]

Hei kom over en snedig artikkel, vil ikke henvise til link riktig enda. Kan noen forklare meg hvor gravitasjonen oppstår? Jeg vet hvordan den fungerer, men hva er kilden til at vi har gravitet?

 

Ps: Please ikke flame meg, jeg er egentlig bare en liten gutt

[Svenni212000]

Gravitasjonen oppstår vell med solen og de øvrige planetene i solsystemet.

[Runar]

Gravitasjonen oppstår vell med solen og de øvrige planetene i solsystemet.

Hvorfor er gravitasjonen da mye mindre andre steder, som f.eks. på månen? Det du sier høres ikke så ille ut, men det ligger nok noe mye større bak den enkle setningen din.

[Shruggie]

Jeg har alltid trodd at det har å gjøre med massen og rotasjonen til planeten/objektet hvor sterk graviteten er. Men jeg tok ikke fysikk på videregående, så det er kanskje best noen andre tar seg av fasitsvaret

[Svenni212000]

Det har litt med massen å gjøre ja.

Det å forklare gravitasjon er langt fra lett. Nå har nyere tester og forskning funnet ut det er stor sjanse for at Albert Einstein og ikke Isaac Newton hadde rett om Gravitasjonen. Gravitasjon er ikke en tiltrekkende kraft som virker mellom to legemer, men en forvrengning av selve romtiden. Så selv i dag uansett hvor mye man tror man vet, er det sjanse for at det hele er feil. Bare det å forsøke å fatte en brøkdel av dette vil gi de fleste migrene. Det som dog er mer bevist er at jordens måne blir tiltrukket av solen. avstanden mellom jorden og månen øker med omtrent 4cm hvert år. Så en gang i mega fjern fremdtid, vil jorden være uten en måne. Når det så hender vil jorden rotere mye saktere, og det vil ta omtrent en månded for jorden å rotere rundt sin egen akse. Med andre ord, det som i dag er et døgn vil da ta en måned.

[nilox]

Så et døgn blir lengre og lengre ettersom tiden går og avstanden til månen øker?

[SeaLion]

Kan noen forklare meg hvor gravitasjonen oppstår? Jeg vet hvordan den fungerer, men hva er kilden til at vi har gravitet?

Foreløpig har ikke vitenskapen klart å påvise kilden til gravitasjon, vi vet at gravitasjonen fungerer, men vi vet ikke nøyaktig hva gravitasjon egentlig er for noe. Vitenskapen håper at de kommende forsøkene i den nye LHC i CERN kan gi oss noen av svarene i årene som kommer.

 

Vitenskapen antar at masse delvis skyldes det såkalte Higgs-bosonet, en av partiklene man håper å finne ved hjelp av LHC. Hvis det viser seg at Higgs-bosonet ikke eksisterer, så vil dagens forklaringer av gravitasjon faktisk være fullstendig feil, og forskerne må lage en ny teori om gravitasjon. Uten Higgs-bosonet er det nemlig for lite masse i materien til at gravitasjon kan oppstå.

 

Men la oss nå anta at de virkelig finner Higgs-bosonet i den nye akseleratoren i CERN, og at den såkalte standardmodellen over de minste byggesteinene i universet derfor blir bekreftet å være en korrekt beskrivelse av virkeligheten, da er det antagelig Einsteins romtid-begrep som må benyttes for å beskrive gravitasjonen. Romtiden "krummes" av gravitasjonsfelt rundt masseansamlinger, dess større masseansamling dess mer krummes romtiden rundt objektet. Andre objekter som beveger seg i eller befinner seg i denne "lommen" av krummet romtid blir påvirket av det krummete rommet på en sånn måte at de to to objektene faller mot hverandre.

 

Og bare for å ha det helt klart, i dette systemet finnes det ingen faste punkter, så når du faller ned på bakken, så faller faktisk Jorda også opp mot deg, mot ditt personlige gravitasjonsfelt. Men fordi masseforskjellen er så voldsom, så er Jordas bevegelse ikke målbar i dette tilfellet, kun teoretisk. Men når det gjelder Jorda og månen, så beveger de seg faktisk rundt et felles likevektspunkt, Jorda humper hit og dit i verdensrommet i takt med månens bevegelse rundt dette felles likevektpunktet. Og denne effekten er klart målbar, et synlig resultat av effekten i det daglige er flo og fjære. For en observatør på f.eks Mars så vil effekten være synlig som at Jorda går saktere og fortere i banen sin alt etter om månen vår er foran eller bak kloden vår.

 

Tidligere trodde man at gravitasjon ble overført øyeblikkelig, bl.a trodde Isaac Newton (han som oppdaget tyngdekraften) dette. Altså omtrent slik man slenger et objekt rundt seg festet i en tråd. Straks man skjærer over tråden, så farer objektet utover i en rett linje. I virkeligheten overføres gravitasjonen fra objekt til objekt med lysets hastighet. Dette betyr at hvis hele sola forsvant sporløst i dette øyeblikket, så ville Jorda fortsette i sin bane rundt sola som om den fortsatt var der i over 8 minutter, like lang tid som lyset fra sola bruker på ferden fra sola til Jorda. Først da ville virkingen av solas forsvinning ha spredt seg ut til Jorda, og først da ville Jorda endre bane.

[SeaLion]

Så et døgn blir lengre og lengre ettersom tiden går og avstanden til månen øker?

Ja, vekselvirkningen mellom Jorda og månen forsinker jordrotasjonen med omtrent 2 millisekunder per århundre. Dette betyr at for omtrent 900 millioner år siden var det 481 dager à 18 timer i et år (et omløp rundt sola).

[teflonpanne]

Hvis man antar at Einstein hadde rett og gravitasjon er krumning av romtid, som jeg tror mange ikke skjønner hva betyr første gangen de hører det (det gjorde ihvertfall ikke jeg), så syns jeg den mest intuitive analogien er å tenke seg et laken strukket ut i lufta, så legger du et eple og noen druer oppå, og da vil druene "magisk" falle/trille/gravitere/whatever mot eplet i banen/krumningen eplet lager i midten av lakenet. Det er jo ikke like vitenskapelig forklart som forklaringen til SeaLion, men jeg tror flere skjønner hva gravitasjon er da enn når de hører merkelige begreper som "krumning av romtid". Wtf er romtid liksom? Hva er lakenet? Strenger og membraner? Er det faktisk en "eter"? Eller noe helt annet? Eller er analogien min feil? Mystifystiske greier..

Endret 10. september 2008 av teflonpanne

[SeaLion]

I følge standardmodellen (forklaringsmodellen for alle kjente og noen ukjente kjernepartikler) så finnes det et gjennomgripende Higgs-felt i universet. I dette Higgs-feltet befinner alt seg, og de partiklene som er tilknyttet såkalte Higgs-bosoner, de partiklene bremses i dette Higgsfeltet og lar seg dermed påvirke av gravitasjon. Kvantene (inkludert lyskvanter/fotoner) har ingen tilknyttede Higgs-bosoner og derfor er kvantene masseløse.

 

Et hovedmål med den nye LHC-maskinen i CERN er å påvise eksistensen av Higgs-bosonet, hele vår forståelse av gravitasjon henger på at denne partikkelen eksisterer. Hvis Higgs-bosonet ikke finnes, så betyr dette at standardmodellen er feil og mye av kvantefysikernes arbeid de siste førti årene er basert på feil grunnlag.

[Unlimited LTD]

Men hvis lys ikke har masse, hvorfor blir da lys påvirket av gravitasjon? Sorte hull eller "skyggeplaneter" (eller hva de heter) f.eks.

[pax1]

Men hvis lys ikke har masse, hvorfor blir da lys påvirket av gravitasjon? Sorte hull eller "skyggeplaneter" (eller hva de heter) f.eks.

Vel.. et foton har ikke vilemasse...selv om det er en litt abstrakt påstand siden et foton bare kan bevege seg med lysets hastighet.

 

Men et foton (og lys generelt) påvirkes av universets krumning, som er (slik man tenker seg i dag og iflg. Einstein) det masse gjør med romtiden (og denne krumningen er en annen måte å se hvordan gravitasjon fungerer på). Lyset beveger seg alltid i rett linje, men siden rumtiden selv krummes (av masse) "bøyes" lyset rundt stjerner, f.eks. og andre massive legemer, og i et sort hull er denne krumningen uendelig. Dvs. innenfor event horizon finnes det ikke lenger noen retning som peker ut, og dermet kan ikke lyset unslippe.

[hartvedten]

Hvis selv luft har en vekt, ville ikke trykket fra all luften gjøre at du ville bli presset ned igjen, hvis du hopper opp i luften, vil ikke vekten av all luften over deg presse deg ned igjen?

[Shruggie]

Det er ikke så mye luft over oss som du tror

[Unlimited LTD]

Det er nok mer luft over deg enn du tror. Vekten av all luften mener jeg å ha lært er rundt 13 tonn.... Men det har ikke så mye å si tror jeg. Vi er utviklet med hensyn på det.

[Scientia]

Trykket fra atmosfæren ved havnivå er ca 1,03 kg/cm^2. For å oppleve dobbelt så høyt trykk må man ca 10,3 meter under vann. Akkurat som i vann er trykket likt fra alle kanter, og vi blir derfor ikke trykket ned av det. Når man lager vakuum skyldes "sugeeffekten" egentlig at det er trykk fra alle andre kanter enn der det er vakuum.

[kyrsjo]

Hvis selv luft har en vekt, ville ikke trykket fra all luften gjøre at du ville bli presset ned igjen, hvis du hopper opp i luften, vil ikke vekten av all luften over deg presse deg ned igjen?

 

Jo, det ville ha presset deg ned igjen dersom du hadde hatt vakuum under deg. Men heldigvis presser ikke bare luften på hodet ditt, men også på luften ved siden av deg, som igjen presser på luften under deg, som igjen presser på beina dine. Så netto utlikner det seg - du blir presset like mye opp som ned.

[SirDrinkAlot]

Men et foton (og lys generelt) påvirkes av universets krumning, som er (slik man tenker seg i dag og iflg. Einstein) det masse gjør med romtiden (og denne krumningen er en annen måte å se hvordan gravitasjon fungerer på). Lyset beveger seg alltid i rett linje, men siden rumtiden selv krummes (av masse) "bøyes" lyset rundt stjerner, f.eks. og andre massive legemer, og i et sort hull er denne krumningen uendelig. Dvs. innenfor event horizon finnes det ikke lenger noen retning som peker ut, og dermet kan ikke lyset unslippe.

lyset beveger seg slett ikke alltid i en rett linje, lyset kan ta alle mulige veier for å nå sitt mål. lyset har til og med en amplitude for å gå raskere enn "lysets hastighet" (høres ut som et paradox ) det er ikke før du summerer alle disse amplitudene at du kan komme med en slik forenkling at lyset beveger seg i en rett linje, da over lange avstander kanselerer disse "abnormale" amplitudene hverandre. men dette er en reel effekt som QED forutsier og som eksperimenter bekrefter.

[pax1]

lyset beveger seg slett ikke alltid i en rett linje, lyset kan ta alle mulige veier for å nå sitt mål. lyset har til og med en amplitude for å gå raskere enn "lysets hastighet" (høres ut som et paradox ) det er ikke før du summerer alle disse amplitudene at du kan komme med en slik forenkling at lyset beveger seg i en rett linje, da over lange avstander kanselerer disse "abnormale" amplitudene hverandre. men dette er en reel effekt som QED forutsier og som eksperimenter bekrefter.

Vel... dette er jo Feynmanns måte å se det på, og det er jo forsåvidt riktig betraktning på kvantefysisk nivå... I interferens-spekter eksperiment, f.eks, kan man si at hvert enkelt foton "sniffer ut" alle mulige veier gjennom de to åpningene samtidig... og man kan bare tilordne en sannsynlighet for hver enkelt bane.... Men her var det snakk om på makroskopisk nivå, og da tar lyset (forstått: en strøm av fotoner) en rett linje (i romtid, som evt. vil være mye eller lite krummet av masse). Dette begynner kanskje å bli vel off-topic, dog...

Endret 24. september 2008 av pax1

[SeaLion]

Hvis selv luft har en vekt, ville ikke trykket fra all luften gjøre at du ville bli presset ned igjen, hvis du hopper opp i luften, vil ikke vekten av all luften over deg presse deg ned igjen?

 

Jo, det ville ha presset deg ned igjen dersom du hadde hatt vakuum under deg. Men heldigvis presser ikke bare luften på hodet ditt, men også på luften ved siden av deg, som igjen presser på luften under deg, som igjen presser på beina dine. Så netto utlikner det seg - du blir presset like mye opp som ned.

Beviset på at det virkelig er sånn at lufttrykket ikke bare presser nedover, men like mye fra alle kanter, er ballonger fyllt med helium. Hadde lufttrykket kun presset på oversiden ville de ikke kunnet lette fra bakken, selv om de er lettere enn luft. Men fordi det samme lufttrykket også trykker fra sidene og på undersiden av ballongen, så farer ballongen oppover.

 

En litt spesiell måte å bruke heliumballonger på, for å lage "stålampe".