løse oppgave i fysikk

[steinrawr]

jeg har en håpløs lærer, som ikke klarer å få frem rett svar, og nå er jeg dritforvirra.

kunne noen hjulpet med denne oppgaven?:

 

1.1.27

To kuler med masse m og masse 2m er bundet sammen med en lett snor. vi slipper kulene, og de faller loddrett lik figuren viser.

a) finn snordraget når kulene faller fritt, altså uten luftmotstand.

b) finn snordraget når de to kulene blir utsatt for like stor luftmotstand og farten er blitt konstant.

 

takker for all hjelp.

[Ekko]

Du har ikke figuren og vel?

 

I oppgave a ville jeg vel tro at snordraget var 0N ettersom de skal falle like fort. Men hadde hjulpet å se figuren.

 

Hvis man antar at kulene har samme fysiske størrelse og form ettersom de blir utsatt for samme luftmotstaden ville jo jeg tro at den tyngste kulen ville sleppe den letteste bak seg som en hale etter en stund.

Da vil vel ikke kulene lengre ha samme luftmotstand, men da er vi over på fysikk jeg (og sikkert ikke du heller) kan regne på sånn uten videre.

 

Men igjen, få se hvordan figuren ser ut, evt lag en skisse.

Endret 8. september 2008 av Ekko

[steinrawr]

kulene er plassert over hverandre, med den minste øverst!

slik:

 

o

|

|

O

 

 

kunne trengt hjelp med denne oppgaven og:

En enkel modell går ut på at en golfball havner i hullet dersom den faller minst en ballradius før den treffer den motsatte siden av hullet. ballradien er 2,1 cm, og hulldiameteren er 10,8.

a) regn ut den største farten ballen kan ha i A hvis den skal havne i hullet

[GeO]

kunne trengt hjelp med denne oppgaven og:

En enkel modell går ut på at en golfball havner i hullet dersom den faller minst en ballradius før den treffer den motsatte siden av hullet. ballradien er 2,1 cm, og hulldiameteren er 10,8.

a) regn ut den største farten ballen kan ha i A hvis den skal havne i hullet

Formel for avstand tilbakelagt i vertikalretningen:

 

y = v_0yt + 1/2·a_yt² , setter inn kjente tall:

0,021 m = 1/2·gt²

 

Her har vi uttrykt at ballen faller 2,1 cm (ballradien) i y-retning, med null starthastighet. Løser annengradsligningen og får t = 0,0654 s.

 

I x-retningen har vi ingen akselerasjon, så der er formelen for tilbakelagt strekning:

 

x = v_0xt

0,108 m - 0,021 m = v_0x·0,0654 s

 

Her er x beregnet fra figuren din, det er hulldiameter minus ballradius. Løser ligningen og får svaret v_0x = 1,3 m/s.

[steinrawr]

kunne trengt hjelp med denne oppgaven og:

En enkel modell går ut på at en golfball havner i hullet dersom den faller minst en ballradius før den treffer den motsatte siden av hullet. ballradien er 2,1 cm, og hulldiameteren er 10,8.

a) regn ut den største farten ballen kan ha i A hvis den skal havne i hullet

Formel for avstand tilbakelagt i vertikalretningen:

 

y = v_0yt + 1/2·a_yt² , setter inn kjente tall:

0,021 m = 1/2·gt²

 

Her har vi uttrykt at ballen faller 2,1 cm (ballradien) i y-retning, med null starthastighet. Løser annengradsligningen og får t = 0,0654 s.

 

I x-retningen har vi ingen akselerasjon, så der er formelen for tilbakelagt strekning:

 

x = v_0xt

0,108 m - 0,021 m = v_0x·0,0654 s

 

Her er x beregnet fra figuren din, det er hulldiameter minus ballradius. Løser ligningen og får svaret v_0x = 1,3 m/s.

 

y = v_0yt + 1/2·a_yt²

hva bestemmer om det skal være + eller - i denne ligningen? i læreboka for fysikk vg3 er ikke forklart på noen måte. og boka bruker stortsett bare y = v_0yt - 1/2·a_yt²

 

med ett pluss i denne ligningen får man nemlig 1,65 m/s

 

og 1,3 er svaret som du sier.

[GeO]

Det der kan være litt tricky, ja. Det hele kommer an på hvordan du velger koordinatsystem, dvs. hvilken retning du definerer som positiv. Jeg har valgt nedover som positiv retning. Vi kunne valgt oppover som positiv retning også, da hadde akselerasjonen blitt a_y = -g = -9,81 m/s². (Da måtte vi også satt inn y = -0,021 m, og hvis vi hadde regnet det slik, hadde svaret blitt nøyaktig det samme.)

 

Jeg er i alle tilfeller ikke noe særlig fan av å skrive minustegn foran a_y i den generelle formelen. Minustegnet syns jeg skal komme foran tallverdien når man setter inn for a_y, der pluss/minus bestemmes av retningen akselerasjonen har i forhold til den positive retningen man har valgt. (Håper jeg ikke forvirrer veldig nå! )

 

Selv tenkte jeg faktisk ikke over dette med valg av positiv retning i det hele tatt da jeg regnet oppgaven, jeg bare skrev det opp slik det var naturlig for meg å gjøre det (det er forresten ikke så rart at positiv retning nedover var naturlig da det var et fall ned i et hull vi skulle regne på). Det kan nok kanskje lønne seg å tenke litt mer bevisst på det (jeg har selvsagt brent meg på dette før), men hovedpoenget er at man ofte kommer langt med sunn fornuft og et enkelt resonnement.

[steinrawr]

jeg har en til oppgave til dere. den innvolveres i et forsøk. fortsatt 3FY!

 

disse trenger jeg litt forklaring på:

forsøk 1, oppgave 2.

forsøk 2, oppgave 4.

 

takker for all evt. hjelp:)

3_1_Elastisk_stoet.pdf

[JarlO]

Hei.

 

Noen som kan hjelpe meg med disse to oppgavene?

 

*se vedlegg*

 

Mvh Jarl

[vitali84]

Hei, studerer ingeniør på høgskolen, og fikk denne oppgaven i en oblig. Klarte A uten problem, men så kom oppgave B. Gikk glipp av siste forelesningen, så nå er jeg litt lost. Trenger hjelp. Setter stor pris på hjelpen jeg for. Takk på forhånd.

En bil starter fra ro. Akselerasjonen er ved ethvert tidspunkt (t > 0) gitt ved

a(t) = 2 − 0.0026 · v(t)^2 = 2 − 0.0026 · v^2

(Dette er en forholdsvis enkel modell for luftmotstand. Tallet 0.0026 vil endre seg med bilens

geometeri, luftens tetthet med mer.)

a) Hvilken konstant hastighet vil bilen oppnå etter tilstrekkelig lang tid? Oppgi svaret i km/h.

b) Beregn posisjon, hastighet og akselerasjon etter 1 s,2 s,3 s,4 s og 5 s. Sett opp resultatene

i en tabell.

Hint: Du må antagelig benytte tankegangen/metoden fra onsdagens forelesning for å komme

i mål med denne oppgaven.

Bruk tidssteg på 1 sekund. (∆t = 1 s)