Fordeling av kostnader ved snørydding

[mrkorsnes]

Nei, veien ble ikke bygd som et felles-prosjekt. De to ytterste boligene kom til noen år etter at den

innerste naboen laget veien over naboeiendommene. Så var det en utbygger, slike som bygger

for å selge etterpå, som tok en "innersving" og koblet seg på eksisterende vei på eiendommen.

 

For oss har snørydding ingen verdi. Vi ønsker å rydde snø selv. De andre naboene ønsker stort opplegg

med traktor som kommer og rydder. Dvs våre naboer krever at vi skal betale for noe som vi ikke får noe

direkte igjen for. Irriterende :-) For å sette saken på spissen: anta at vi bor ytterst på veien og har bare

2 meter vei å rydde for å ha tilgang til boligen. Det har ingen verdi for meg at det kommer en traktor og

rydder disse 2 metrene med vei. Så bor det naboer innafor som vil "dele" strabasene og at vi skal

være solidariske og betale for å få ryddet for deres leieboere også (totalt ca 5000 kroner i året).

 

En kan argumentere med at det koster for snøryddere å stille opp med maskineri og rydde og at

kostnaden for dem er uavhengig av om de rydder 20 eller 40 meter. Dette er et argument for

å dele kostnadene likt. Et argument mot er at den som har bare 2 meter å rydde ikke mottar

noe av verdi når traktoren rydder.

 

Når man har helt andre verdier enn naboene så blir det gjerne litt irritasjon ut av det :-)

Men livet går videre uansett :-))

 

Hvor kan man henvende seg for å kreve "skjønn" i slike vei-spørsmål ?

Endret 15. september 2008 av lulus

[haajord]

Hei nå vil jeg fortelle hvordan vi har blitt enige om fordeling av vedlikeholdsutgiftene på vår gårdsvei. Veien er ca 1150m lang. Vi tar utgangspunkt fra garasjen eller tilkoblingspunkt.

 

Om vinteren er det meget liten slitasje på veien. Derfor har vi en enklere nøkkel for vintervedlikeholdet: Vi legger sammen antall meter fra hver eiendom og ut til hovedvei. Da får vi en sum som vi kaller andelsmeter. A har 40m, B 50m, C 120m, D 300m, E 950m og F 1150m. Når disse meterene legges sammen får vi 2610 andelsmeter.

 

Det er jo om sommeren den største slitasjen skjer på veien med grusing, grøfterensk, rep graver o.l. Da tar vi også med antall BOENHETER på hver eiendom. Eiendom D, E og F har også en leilighet i tillegg til boligen. De får da dobbelt antall andelsmeter for sommervedlikeholdet: A har da 40m, B 50m, C 120m, D 600m, E 1900m, F 2300m. Tilsammen 5010 andelsmeter.

 

Når en regning skal fordeles så blir den delt på andelsmeterne og ganget opp med hver enkelt eiendoms andelsmeter. Dette har vert en grei ordning for oss, og jeg håper denne løsningen kan være nyttig for flere.

 

Vi innkaller alle oppsitterne til et veimøte en gang i året hvor vi blir enige om hva som skal gjøres av sommervedlikehold og hvem som skal utføre snøbrøytingen. Det er godt for naboene å komme sammen minst en gang i året. Ha en god dag.

Forslag.doc