Hva vil det si å være et godt menneske?

[Timeo]

Som en kristen har jeg ganske bestemte forestillinger om hva det vil si å være god og gjøre noe godt, men disse forestillingene er jo innenfor rammen av den troen jeg har, så jeg lurte på hva de som eventuellt ikke har noen religiøs tro (edit: og dermed ingen ramme) måtte mene om dette spørsmålet. Hva mener du gjør et mennesket til et godt menneske?

Endret 6. september 2008 av Bellicus

[Lakus]

Jeg har ingen religiøs tro, bare så det er sagt.

 

En god person, inbiller jeg meg vil være en person som tenker på andre, om ikke like mye som seg selv, så tenker h*n på andre og hjelper andre når h*n ser de trenger det. En god person vil ikke se andre personer slite uten å spørre om de trenger hjelp. Dette er selvfølgelig med begrensninger da man ikke trenger hjelpe hver eneste person man møter på pluss alle uteliggere i Oslo for å være en god person.

[slett meg plz]

Som en kristen har jeg ganske bestemte forestillinger om hva det vil si å være god og gjøre noe godt, men disse forestillingene er jo innenfor rammen av den troen jeg har, så jeg lurte på hva de som eventuellt ikke har noen religiøs tro (edit: og dermed ingen ramme) måtte mene om dette spørsmålet. Hva mener du gjør et mennesket til et godt menneske?

 

En som får eller vil mer sannsynglivis enn andre få mange barn som vokser opp til og få mange barn som få mange barn osv.

[321]

Som en kristen har jeg ganske bestemte forestillinger om hva det vil si å være god og gjøre noe godt, men disse forestillingene er jo innenfor rammen av den troen jeg har, så jeg lurte på hva de som eventuellt ikke har noen religiøs tro (edit: og dermed ingen ramme) måtte mene om dette spørsmålet. Hva mener du gjør et mennesket til et godt menneske?

 

En som får eller vil mer sannsynglivis enn andre få mange barn som vokser opp til og få mange barn som få mange barn osv.

 

Hvorfor gjør det en til et godt menneske å få mange barn??

[321]

Etter min mening er et godt menneske en som har intensjoner/ønske om å hjelpe andre.

Etter min mening kan selv for eksempel en selvmords bomber være et godt menneske, bare at han/hun har et veldig forvridd syn på hva "godt" er.

Så jeg vil si for at en handling skal være god, så skaper den mer positivt, enn negativt, så handlingen kan være ond, selv om intensjonen bak den var god, som for eksempel med en selvmords bomber som sprenger seg selv og andre (etter min mening)

[Strappado]

Som en kristen har jeg ganske bestemte forestillinger om hva det vil si å være god og gjøre noe godt, men disse forestillingene er jo innenfor rammen av den troen jeg har, så jeg lurte på hva de som eventuellt ikke har noen religiøs tro (edit: og dermed ingen ramme) måtte mene om dette spørsmålet. Hva mener du gjør et mennesket til et godt menneske?

Samfunnet er en ramme. Biologien også. Vi er flokkdyr, og har alltid hatt behov for å være i noenlunde harmoni med våre omgivelser.

 

Hvis du tenker etter, så vil du se at religion bare er én instans som har hatt påvirkning for hva du mener er bra moral. Du virker f.eks. ikke til å være en bibeltro fundamentalist, og det er nok fordi din tro er blitt påvirket av hva samfunnet mener er bra moral. Det er ikke slik at du utelukkende har lest bibelen, og fått din moral derifra. Selv religiøse betraktninger av kristne i dag som du kan ha blitt inspirert av har ikke kommet direkte ut av bibelen, men har blitt filtrert gjennom et moderne tankesett som er ganske fjernt fra bibelen.

 

Edit: her er f.eks. et bra eksempel.

https://www.diskusjon.no/index.php?session=...&p=11931327

Hvis du virkelig hadde fått din moral utelukkende fra bibelen og religionen så hadde du ment noe helt annet, fordi det i bibelen bare er fordømmelse å hente for homofile - enten det er i NT eller GT. MEN: ved å filtrere kristendommen gjennom den mer liberale samfunnsmoralen som også vi andre har, har du fått deg en metode der du kan helliggjøre den allminnelige moral. Du projiserer dermed "umoralen" på Jesus, og så når umoralen er "renset" av at han har blitt tillagt dette synet, så står du fritt til å være enig. Da er homofili kristent nok, selv om du ikke vil finne ett eneste bibelvers der homofili aksepteres, og du finner mange der det fordømmes.

 

Så rammen din er nok videre enn religionen.

Endret 7. september 2008 av Strappado

[stian-hg]

Et godt menneske er en som klarer å formere seg og skape nye mennesker som klarer å formere seg. Da har du som menneske gjort den grunnleggende oppgaven din.

 

Når det er sagt så mener jeg at et godt menneske, generelt, er en som er har evnen til å hjelpe andre mennesker på en måte som gjør at de etterhvert kan hjelpe seg selv og til slutt andre.

 

Til slutt så mener jeg at et godt menneske i det Norge vi lever i i dag er den som har evnen til å handle på grunnlag av grundig refleksjon av problemtstillingen, utfordringen, valget mv. som man er stilt ovenfor.

[Velkopopovicky]

Et godt menneske er et menneske som viser omtanke for andre mennesker, uten å være motivert av religion.

[Stjerneskruen]

Torquemada var et godt menneske, i allefall i hennhold til hans tro. På islam.no anser de seg alle for å være gode mennesker, det til tross for at de helst ser at ugifte og homofile i forhold piskes

 

Selv mene jeg et minimums krav for å kvalifisere seg som godt menneske bør være å ikke ønske andre mennesker straffet eller mishandlet for handlinger uten reelle konsekvenser.

[Velkopopovicky]

Torquemada var et godt menneske, i allefall i hennhold til hans tro. På islam.no anser de seg alle for å være gode mennesker, det til tross for at de helst ser at ugifte og homofile i forhold piskes

 

Selv mene jeg et minimums krav for å kvalifisere seg som godt menneske bør være å ikke ønske andre mennesker straffet eller mishandlet for handlinger uten reelle konsekvenser.

 

Nettopp derfor mener jeg man ikke er et godt menneske om man er motivert av religion. Religon gjør det mulig å være god ihht skriftene, mens man objektivt sett utfører barbariske handlinger. De som baserer sine handlinger på frykt for Guds vrede og ønske om belønning i Himmelen, er ikke god i det hele tatt.

[slett meg plz]

Et godt menneske er en som klarer å formere seg og skape nye mennesker som klarer å formere seg. Da har du som menneske gjort den grunnleggende oppgaven din.

 

Når det er sagt så mener jeg at et godt menneske, generelt, er en som er har evnen til å hjelpe andre mennesker på en måte som gjør at de etterhvert kan hjelpe seg selv og til slutt andre.

 

Til slutt så mener jeg at et godt menneske i det Norge vi lever i i dag er den som har evnen til å handle på grunnlag av grundig refleksjon av problemtstillingen, utfordringen, valget mv. som man er stilt ovenfor.

 

Jeg tror religiøs begrunnet moral/hva et godt menneske er, baserer seg på tanken om et liv etter døden der man blir straffes basert på om man fulgte religiøs doktrine og denne ide om at livet på jorda er meningsløst bortsett fra som en test. Og derfor vil ikke moral ha noe grunnlag uten en slik tro. (Om Gud f ex eksisterer er irrelevant og et liv etter døden kan tenkes utført av f ex mennesker som putter hjernen din på en krukke og torturerer deg/injiserer deg med narkotika basert på om du har gjort som de ba deg om.)

 

Et bra (godt) menneske er ganske nært, eller enda værre enn det kristne konseptet av ondskap.

[Svish]

Et godt menneske er en som klarer å formere seg og skape nye mennesker som klarer å formere seg. Da har du som menneske gjort den grunnleggende oppgaven din.

 

Så mitt mål her i livet er med andre ord å sette barn på en jente? Og så lenge dette barnet klarer å formere seg når det har vokst opp, så har det ikke noe å si om jeg gjorde denne jenta gravid en romantisk kveld i et ekteskap eller under en voldtekt i en bakgate?

Endret 8. september 2008 av Tussi_qwerty

[RWS]

Så mitt mål her i livet er med andre ord å sette barn på en jente? Og så lenge dette barnet klarer å formere seg når det har vokst opp, så har det ikke noe å si om jeg gjorde denne jenta gravid en romantisk kveld i et ekteskap eller under en voldtekt i en bakgate?

I prinsipp: Nei.

 

Men du klarer å se forskjellen, ikke sant?

 

Og hvis du følger bibelen skal du jo sogar gifte deg med henne du har voldtatt allikevel, så hva er forskjellen da? (Du må ikke voldta henne igjen da, for da må dere også i følge bibelen skille dere... )

Endret 8. september 2008 av RWS

[Svish]

Så mitt mål her i livet er med andre ord å sette barn på en jente? Og så lenge dette barnet klarer å formere seg når det har vokst opp, så har det ikke noe å si om jeg gjorde denne jenta gravid en romantisk kveld i et ekteskap eller under en voldtekt i en bakgate?

I prinsipp: Nei.

 

Men du klarer å se forskjellen, ikke sant?

 

Og hvis du følger bibelen skal du jo sogar gifte deg med henne du har voldtatt allikevel, så hva er forskjellen da? (Du må ikke voldta henne igjen da, for da må dere også i følge bibelen skille dere... )

I hvilket prinsipp?

 

Klarer faktisk ikke helt å se forskjellen. Dersom mitt eneste mål her nede er å formere meg og føre mine gener videre, ser jeg ikke helt hvordan en kan si at voldtekt er galt.

 

At bibelen mener at du skal ta ansvar for dine handlinger, med andre ord gifte deg med den du var dum nok til å voldta, og forsørge henne og barnet som var resultatet, har jeg ikke så mye problemer med. Men det du sier er jo at en ikke har noe ansvar, eller at det er noe galt ved å gjøre det. Du har jo bare gjort din plikt som menneske.

[RWS]

Prinsippet om at du kun lever videre gjennom dine barn..... Både den elskede og den voldtatte får ditt barn, ikke sant?

 

Du fordrer at du får moralen din mellom bibelen, men du har ikke det. Du vil jo gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg, ikke sant? (Den setningen har bibelen rappet fra eldre asiatiske religioner, om du lurte..) Det er slik samfunnet er bygget opp rundt oss, flokkdyr som vi er og du har ikke noe ønske om at noen voldtok deg derfor voldtar du heller ingen... Det samme gjelder for drap, tyveri og andre ting. ..

 

Et godt menneske gjør det beste for seg og sin familie og sine naboer... og håper og tror at de gjør det samme for ham!

[Svish]

Prinsippet om at du kun lever videre gjennom dine barn.

 

Der har vi jo en forskjell i livssyn, ettersom jeg mener det er barnet som lever videre, og ikke jeg. Men det er helt ok

 

 

Du fordrer at du får moralen din mellom bibelen, men du har ikke det. Du vil jo gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg, ikke sant? (Den setningen har bibelen rappet fra eldre asiatiske religioner, om du lurte..) Det er slik samfunnet er bygget opp rundt oss, flokkdyr som vi er og du har ikke noe ønske om at noen voldtok deg derfor voldtar du heller ingen... Det samme gjelder for drap, tyveri og andre ting. ..

 

Et godt menneske gjør det beste for seg og sin familie og sine naboer... og håper og tror at de gjør det samme for ham!

("mellom" skulle vært "fra"?)

 

stemmer at min moral er mye basert på bibelen. at den samme linja er skrevet i asiatiske religioner var jo interessant. det visste jeg ikke og jeg tror jo at vi alle har et felles utgangspunkt. ut av det er det jo ganske naturlig at forskjellige livssyn deler noen prinsipper her og der. forskjellen er ofte årsaken og hensikten med det en gjør. gjør en det for egen eller andres vinning?

 

uansett, så kan jeg si meg meget enig i den siste linja di. i alle fall så tror jeg at en person som lever etter det prinsippet kan få et meget godt liv godt formulert

[RWS]

Jeg mente det ikke bokstavelig når jeg sier at jeg lever videre gjennom mine barn. Jeg "lever" såklart ikke videre igjennom mine barn, de lever jo sine egne liv også etter at jeg er død, men genene mine lever videre mellom mine barn. På grunn av at mine barns gener er en blanding av meg og min kones gener ser jeg på dette som naturens måte å forsøke å forbedre genene på... Sånn har det gått i generasjoner... Og sånn er det med alt som lever i dag. Vi lever videre og utvikler oss som art ved å blande gener sånn. De genene som ikke har livets rett lukes ut og dør, de som har livets rett lever videre... Les litt om dette og du vil bli fasinert over hvordan ALT levende på jorden en gang har kommer fra det samme stedet... Bare det faktum at 99% av alle de artene som noengang har vært på jorden er utdød sier jo sitt om hvor flinke våre gener har vært.. Det er gjentatt til det kjedsommelige her inne, jeg vet det, men jeg gjentar det for det: vi er bare det siste skuddet på "stammen" i arten homo sapiens og ikke noe slutt produkt. Hvis vi var slutt produktet trengte vi jo ikke å få barn... Men får vi ikke barn vi jo arten dø ut...... (og hva skjer da med alle de gudene vi har funnet på for å tro på? Jo, de dør de og.. )

 

Mitt livssyn og moral er ikke basert på bibelen, jeg har levd gudløs i snart førti år. Jeg mener alle mennesker har den moralen som vi ser i samfunnet rundt oss i dag, og at godt og ondt er iboende i ethvert menneske. Er du opplært til å tro at det er en ok ting å gi andre som ikke tenker som deg juling er du jo ikke i utgangs punktet ond, bare vranglært. Men i og med at vi må fungere som et samfunn må vi jo også rette oss etter normene i det samme samfunnet, ikke sant? De fleste av oss gjør det, men du har alltid, og i alle tider, folk som faller utenfor de normene, eller som går på tvers av de. Men de fleste mennesker jeg har møtt, så har 99,9999% av de vært gode mennesker. Det er foreldrene dine som gir deg den "moralen" ved å lære deg hvordan du skal forholde deg til resten av samfunnet. Veldig ofte så ser vi at de som faller utenfor denne normen har hatt foreldre som ikke evnet å lære dette videre og det er det enn så lenge lite vi kan gjøre med og delvis derfor vi har politi og rettsvesen. For å si det enkelt, hadde alle vært like lovlydige som meg hadde vi ikke trengt noe politi. Jeg er av den klare oppfatning at den eneste måten du kan la være å havne i søkelyset til lovens lange arm er å la være å gjøre noe ulovelig....

 

Du sier du har bibelen som gir deg moralen, men det er ikke helt sant. Du også bruker "mage følelsen" din til å finne ut om en ting er rett eller galt og det er det samfunnet, med skole, foreldre og venner og naboer som har fortalt deg, ikke bibelen. Jeg tørr å påstå at du kan være like snill, kanskje til og med snillere, uten en tro på noe guddommelig. Selv om jeg ikke tror på gud eller leser eller tror på det som står i bibelen er jeg snill fordi jeg VIL være snill, jeg trues eller lokkes ikke til det! Og det gjør egentelig ikke du heller, selv om du nok tror at bibelen er det som gir deg din moral....

 

Det asiatiske ortaket var foresten skrevet den andre veien, det vil si : La andre gjøre mot deg som du vil gjøre mot dem! , men det betyr jo det samme da...

 

Og er en kjempegrei leveregel egentlig. Enkel og grei. Tilføyer du kardemomme loven har vi jo et glimrende samfunn, har vi ikke?

Endret 8. september 2008 av RWS

[TheaLinnea]

Oppfatningene av hva det vil si å være «et godt menneske», varierer jo fra person til person. Hva sier så Bibelen? Hva må vi gjøre for at Gud skal godkjenne oss? Hva vil det si å være et godt menneske i Guds øyne?

Godta Skaperens veiledning

Som vår Skaper har Gud rett til å gi oss moralsk veiledning. (Åpenbaringen 4: 11) I Bibelen gir han oss lover og prinsipper som vi skal la oss lede av når det gjelder oppførsel og tilbedelse. Gud sa til sitt folk i gammel tid: «Adlyd min røst, og dere skal gjøre disse ting i samsvar med alt det jeg gir dere befaling om; og dere skal i sannhet bli mitt folk, og jeg selv skal bli deres Gud.» — Jeremia 11: 4.

For å være «et godt menneske» fra Guds synspunkt må vi altså lære hva hans normer går ut på, og innrette vårt liv etter dem. Bibelen viser at vi i likhet med patriarken Abraham kan bli Guds venner — det vil si noen som han ser på med velvilje. (Jakob 2: 23) Og siden Gud har mye høyere normer enn oss, kan vi ikke regne med at han skal gjøre forandringer som skal passe til våre personlige verdier. — Jesaja 55: 8, 9.

Guds normer — bevis for hans kjærlighet

Gud forventer ikke at vi skal gjette oss til hvordan vi kan behage ham. I sin kjærlighet har han sørget for klar moralsk veiledning i Bibelen. Han sier i virkeligheten: «Dette er veien. Gå på den.» (Jesaja 30: 21) Når vi følger hans veiledning, unngår vi den frustrasjon og usikkerhet det gir å undersøke og vurdere menneskers motstridende moraloppfatninger. Og vi kan være sikker på at Guds veiledning alltid er til vårt beste, for han ’lærer oss å gjøre det som er til gagn for oss’. — Jesaja 48: 17, 18.

Hva er faren ved at vi selv avgjør hva det vil si å være «et godt menneske»? Vi har alle arvet en tilbøyelighet til å handle egoistisk. Og vårt eget hjerte kan bedra oss. (Jeremia 17: 9) Vi kunne lett komme til å bagatellisere betydningen av gudgitte krav som vi oppfatter som for vanskelige å leve etter eller for restriktive.

Alle Guds lover gjenspeiler hans kjærlighet til menneskene og hans ønske om å se at vi unngår problemer og vanskeligheter. Det å la være å følge Guds normer når det gjelder f.eks oppførsel, har ikke bidratt til at folk har oppnådd større lykke i livet. I mange tilfeller har det heller gjort livet deres mye mer komplisert. Når vi på den annen side følger Guds lover, blir det lettere for oss å leve et godt og rettskaffent liv og å unngå å skade oss selv og andre unødig. — Salme 19: 7—11.

Hvis vi oppriktig ønsker å være et godt menneske i Guds øyne, bør vi gjøre alt vi kan for å følge hans veiledning. Da vil vi erfare at ’Guds bud ikke er byrdefulle’. — 1. Johannes 5: 3.

[RWS]

Oppfatningene av hva det vil si å være «et godt menneske», varierer jo fra person til person. Hva sier så Bibelen? Hva må vi gjøre for at Gud skal godkjenne oss? Hva vil det si å være et godt menneske i Guds øyne?

Godta Skaperens veiledning

Som vår Skaper har Gud rett til å gi oss moralsk veiledning. (Åpenbaringen 4: 11) I Bibelen gir han oss lover og prinsipper som vi skal la oss lede av når det gjelder oppførsel og tilbedelse. Gud sa til sitt folk i gammel tid: «Adlyd min røst, og dere skal gjøre disse ting i samsvar med alt det jeg gir dere befaling om; og dere skal i sannhet bli mitt folk, og jeg selv skal bli deres Gud.» — Jeremia 11: 4.

For å være «et godt menneske» fra Guds synspunkt må vi altså lære hva hans normer går ut på, og innrette vårt liv etter dem. Bibelen viser at vi i likhet med patriarken Abraham kan bli Guds venner — det vil si noen som han ser på med velvilje. (Jakob 2: 23) Og siden Gud har mye høyere normer enn oss, kan vi ikke regne med at han skal gjøre forandringer som skal passe til våre personlige verdier. — Jesaja 55: 8, 9.

Guds normer — bevis for hans kjærlighet

Gud forventer ikke at vi skal gjette oss til hvordan vi kan behage ham. I sin kjærlighet har han sørget for klar moralsk veiledning i Bibelen. Han sier i virkeligheten: «Dette er veien. Gå på den.» (Jesaja 30: 21) Når vi følger hans veiledning, unngår vi den frustrasjon og usikkerhet det gir å undersøke og vurdere menneskers motstridende moraloppfatninger. Og vi kan være sikker på at Guds veiledning alltid er til vårt beste, for han ’lærer oss å gjøre det som er til gagn for oss’. — Jesaja 48: 17, 18.

Hva er faren ved at vi selv avgjør hva det vil si å være «et godt menneske»? Vi har alle arvet en tilbøyelighet til å handle egoistisk. Og vårt eget hjerte kan bedra oss. (Jeremia 17: 9) Vi kunne lett komme til å bagatellisere betydningen av gudgitte krav som vi oppfatter som for vanskelige å leve etter eller for restriktive.

Alle Guds lover gjenspeiler hans kjærlighet til menneskene og hans ønske om å se at vi unngår problemer og vanskeligheter. Det å la være å følge Guds normer når det gjelder f.eks oppførsel, har ikke bidratt til at folk har oppnådd større lykke i livet. I mange tilfeller har det heller gjort livet deres mye mer komplisert. Når vi på den annen side følger Guds lover, blir det lettere for oss å leve et godt og rettskaffent liv og å unngå å skade oss selv og andre unødig. — Salme 19: 7—11.

Hvis vi oppriktig ønsker å være et godt menneske i Guds øyne, bør vi gjøre alt vi kan for å følge hans veiledning. Da vil vi erfare at ’Guds bud ikke er byrdefulle’. — 1. Johannes 5: 3.

 

Det du forutsetter her er at det ikke er mulig å være et godt menneske hvis en ikke tror på gud.... Og det er så feil som vi kan få dette. Det går fint an å leve hele livet sitt og være et godt menneske uten noen gud

 

 

For å snu dette du skrev på hodet: Vis meg en god ting en religiøs har gjort som en ikke troende ikke kan gjøre. Vis meg så en ond ting som en religiøs har gjort som du ikke trenger religion for å gjennomføre....

 

Skal en følge den bibelen du holder opp som så god hadde vi neimen ikke vært serlig gode mot hverandre nei,... To tusen år med kristendom er et godt ensempel på det! Prøv heller å rette medmenneskeligheten deres mot andre mennesker isteden for å forsøke å blidgjøre guden deres med ditt og datt! Alt det du skriver går jo kun ut på det jo, tilbe og dere skal bli gode mennesker FOR DERE TILBER MEG, og jeg skal bli guden deres..... Phøy sier jeg, for noe godt menneske blir du ikke hvis du følger det som står i biblen, det er sikkert.

[Svish]

Jeg mente det ikke bokstavelig når jeg sier at jeg lever videre gjennom mine barn. Jeg "lever" såklart ikke videre igjennom mine barn, de lever jo sine egne liv også etter at jeg er død, men genene mine lever videre mellom mine barn. På grunn av at mine barns gener er en blanding av meg og min kones gener ser jeg på dette som naturens måte å forsøke å forbedre genene på... Sånn har det gått i generasjoner... Og sånn er det med alt som lever i dag. Vi lever videre og utvikler oss som art ved å blande gener sånn. De genene som ikke har livets rett lukes ut og dør, de som har livets rett lever videre... Les litt om dette og du vil bli fasinert over hvordan ALT levende på jorden en gang har kommer fra det samme stedet... Bare det faktum at 99% av alle de artene som noengang har vært på jorden er utdød sier jo sitt om hvor flinke våre gener har vært.. Det er gjentatt til det kjedsommelige her inne, jeg vet det, men jeg gjentar det for det: vi er bare det siste skuddet på "stammen" i arten homo sapiens og ikke noe slutt produkt. Hvis vi var slutt produktet trengte vi jo ikke å få barn... Men får vi ikke barn vi jo arten dø ut...... (og hva skjer da med alle de gudene vi har funnet på for å tro på? Jo, de dør de og.. )

For en som har en tro basert på naturalisme og evolusjon, så gir det veldig mye mening det du sier der

 

Mitt livssyn og moral er ikke basert på bibelen, jeg har levd gudløs i snart førti år. Jeg mener alle mennesker har den moralen som vi ser i samfunnet rundt oss i dag, og at godt og ondt er iboende i ethvert menneske. Er du opplært til å tro at det er en ok ting å gi andre som ikke tenker som deg juling er du jo ikke i utgangs punktet ond, bare vranglært. Men i og med at vi må fungere som et samfunn må vi jo også rette oss etter normene i det samme samfunnet, ikke sant? De fleste av oss gjør det, men du har alltid, og i alle tider, folk som faller utenfor de normene, eller som går på tvers av de. Men de fleste mennesker jeg har møtt, så har 99,9999% av de vært gode mennesker. Det er foreldrene dine som gir deg den "moralen" ved å lære deg hvordan du skal forholde deg til resten av samfunnet. Veldig ofte så ser vi at de som faller utenfor denne normen har hatt foreldre som ikke evnet å lære dette videre og det er det enn så lenge lite vi kan gjøre med og delvis derfor vi har politi og rettsvesen. For å si det enkelt, hadde alle vært like lovlydige som meg hadde vi ikke trengt noe politi. Jeg er av den klare oppfatning at den eneste måten du kan la være å havne i søkelyset til lovens lange arm er å la være å gjøre noe ulovelig....

 

Du sier du har bibelen som gir deg moralen, men det er ikke helt sant. Du også bruker "mage følelsen" din til å finne ut om en ting er rett eller galt og det er det samfunnet, med skole, foreldre og venner og naboer som har fortalt deg, ikke bibelen. Jeg tørr å påstå at du kan være like snill, kanskje til og med snillere, uten en tro på noe guddommelig. Selv om jeg ikke tror på gud eller leser eller tror på det som står i bibelen er jeg snill fordi jeg VIL være snill, jeg trues eller lokkes ikke til det! Og det gjør egentelig ikke du heller, selv om du nok tror at bibelen er det som gir deg din moral....

 

Det asiatiske ortaket var foresten skrevet den andre veien, det vil si : La andre gjøre mot deg som du vil gjøre mot dem! , men det betyr jo det samme da...

 

Og er en kjempegrei leveregel egentlig. Enkel og grei. Tilføyer du kardemomme loven har vi jo et glimrende samfunn, har vi ikke?

Du har helt rett, det er ikke bibelen som ga meg alle prinsippene jeg har i dag. mange av de har jeg lært av mine foreldre, og mange har jeg lært i skole. men jeg tror også en del av de er plantet i mennesket av gud selv og at de har vært der siden skapelsen. Dette du kaller for magefølelsen. Og jeg tror også at det er "lettere" å gå i mot opplært moral og kultur, enn det er å gå i mot sine innebygde prinsipper. For eksempel tror jeg de fleste kan si seg enig i at de ville hatt større problem med å stjele en genser, enn de ville hatt med å bryte fartsgrensen. Begge er lovbrudd i følge samfunnet vårt. Og det sistnevnte vil vel til og med straffes hardere enn det første. Første er for meg noe fundamentalt, en del av guds morallov, de ti bud. Jeg mener denne loven har vært helt fra begynnelsen av. Og at dette er grunnen til at vi finner uttrykk som at en bør gjøre mot andre det en ville gjort mot seg selv/la andre gjøre mot deg som du vil gjøre mot dem, igjen i så mange kulturer. Andre årsaker kan en jo sikkert komme på, men uansett, det viktige er at den er der

 

uansett, så er jeg helt enig. Hadde alle levd etter det prisippet, samt kardemommeloven, så tror jeg vi hadde hatt en knall verden

 

en oppsummering av min mening om saken: jeg tror ikke vi er født onde eller gode. Jeg tror vi har en innebygd morallov fra gud, og et ønske om å ville være gode. Men jeg tror også gjennom arven fra begynnelsen av, har fått en god porson selviskhet og tilbøyelighet til en selvopphøyende levemåte. Jeg mener at å være et godt menneske, er å undertrykke denne selviskheten, leve etter guds morallov, pluss litt til. Det "litt til" har å gjøre med min tro på at vi er skapt, og dermed bør gi vår skaper ære. Hvordan dette gjøres har jeg ikke planer om å gå inn på her, da dette kan leses om i bibelen

 

med unntak av mine litt mer spesifikke trosrelaterte prinsipper, er jeg i bunn og grunn enig