Melkekartong Skrevet 7. september 2008 Del Skrevet 7. september 2008 Etter min mening blir barn kriminelle nettopp fordi de har foreldre som ikke gir de tiliten og tryggheten de trenger. True med barnevernet? HVA FAEN? Det å si "Jeg gidder ikke hjelpe deg hvis du får problemer med politiet" til ens eget barn er jo praktisk talt å legge opp til hun skal bli kriminell, for da sier du jo rett ut at du faktisk tror at hun kommer til å bli kriminell - og at du IKKE GIDDER HJELPE HENNE? Du gjør det nok fordi du er glad i henne og tror at det er det rette, men hvordan skal dattera din føle tillit, trygghet eller at hun i det hele tatt er ØNSKET i sitt eget hjem (som du forøvrig truer å kaste henne ut av)?? Ofte gjør barn ting for å få oppmerksomhet. Enten dumme eller fine ting, ofte er dumme ting den enkleste måten, selv om det medfører negativ oppmerksomhet. Jeg tror trådstarter bør søke profesjonell hjelp - og IKKE barnevernet. Helst familieterapi elno.. Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 7. september 2008 Del Skrevet 7. september 2008 (endret) Når unger gjør sånt tenker jeg at det må være for å kompensere for noe, og behovet er såpass stort at de rettferdiggjør stjeling (riktignok ikke særlig alvorlig stjeling). Spør henne om noe er galt, og hør på, uansett hvor dumt det hun sier er. Hun kommer kanskje til å skylde alle sine problemer på et eller annet irrelevant (gjerne materielt), men det betyr ikke at problemene er falske, det betyr at hun ikke skjønner seg på dem. På den annen side må du også være åpen for at hun skjønner mer enn du tror. Det var ingenting som gjorde meg mer forbanna da jeg var fjortis enn når foreldrene mine trodde de slapp unna med hva som helst når de diskuterte med meg. Skal jeg være helt ærlig, dog, høres ikke dette ut som noe kjempeproblem. Stjeling, lyving og røyking er standard atferd. Kanskje du kan prøve å bare la røyk og spenn ligge og slenge en stund, men ikke si et ord, ikke gi henne det aller minste oppmerksomhet når hun stjeler. Bare drit i det. Øk oppmerksomheten i mer positive situasjoner. EDIT: Alle forslag som går på å ta henne bort fra vennene sine og sånt er helt høl i hue, i hvert fall hvis problemet ikke strekker seg lenger enn til småtteriet som er nevnt i tråden. Endret 7. september 2008 av Isbilen Lenke til kommentar
Niqābninja Skrevet 8. september 2008 Del Skrevet 8. september 2008 Ofte gjør barn ting for å få oppmerksomhet. Enten dumme eller fine ting, ofte er dumme ting den enkleste måten, selv om det medfører negativ oppmerksomhet. Jeg tror trådstarter bør søke profesjonell hjelp - og IKKE barnevernet. Helst familieterapi elno.. Du tok omtrent ordene ut av munnen min. Barnevernet hjelper ikke en dritt - i hvert fall ikke om hu faktisk har problemer og lyving og stjeling bare er en av "bivirkningene" sort of speak. Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 8. september 2008 Del Skrevet 8. september 2008 Kanskje du kan prøve å bare la røyk og spenn ligge og slenge en stund, men ikke si et ord, ikke gi henne det aller minste oppmerksomhet når hun stjeler. Bare drit i det. Øk oppmerksomheten i mer positive situasjoner. Da bør man være veldig sikker på at det hjelper. Hvis hun tar det som at hun bare får gjøre som hun selv vil lenge nok kommer det ikke til å hjelpe henne, nå eller senere i livet. Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 8. september 2008 Del Skrevet 8. september 2008 (endret) Jeg stiller meg sterkt tvilende til oppdragelsesfilosofier som går på at foreldrene skal skape et husrom som er en slags modell av samfunnet ellers (gjennom direkte avlønning av barna, f.eks.). Jeg tror unger skjønner ganske av seg selv at det er forskjell på hjemme og ute, og er det forskjell blir kontrastene synlige og lette å tilegne seg, ikke skadelige. Ikke fordi jeg mener at foreldre skal lære opp unger til å slippe unna med alt innenfor husets vegger, men rett og slett det jeg sa. Foreldre trenger ikke leke butikk med barna sine. Den kalde verdenen er rett utenfor døra. Å ignorere bøffingen bør man gi seg med hvis det ikke funker, men tanken var at hun for det første ikke får oppmerksomhet - kanskje hun får mer oppmerksomhet gjennom ugagn enn gjennom andre ting, og at hun får dårlig samvittighet etter hvert. Kanskje jeg hadde sett litt for mye på Hundehviskeren den dagen, men mennesker er da ikke så mye mer komplekse? Endret 8. september 2008 av Isbilen Lenke til kommentar
Kasparov Skrevet 10. september 2008 Del Skrevet 10. september 2008 Tror du har helt rett, isbilen. Lenke til kommentar
Turtlis Skrevet 11. september 2008 Del Skrevet 11. september 2008 (endret) Jeg tipper at dette har noe med alderen å gjøre. MANGE begynner å småstjele hjemme når de er 13-14+ De skal utforske. Gutter og kjærlighet. Holder på å får nye venner, og skal finne sin plass i vennegjengen. Mye som skjer i denne alderen... Det beste er å ha litt tolmodighet, men sett grenser. Slutt å true henne med det ene og det andre. Stjeler hun fra deg, vel.. ingen ukelønn. Og hun skal inn til klokke ni feks. Hun bør vite konsekvensene av tyveri/løgn før hun gjør det. Og hun kan takke seg selv for straffen hun får. Gi henne oppgaver som å rydde rommet, og leksene skal gjøres hver dag etter skolen. SKRYT når hun har gjort det!! Barn er faktisk lik hunder.. de like å få skryt/godbit når de har vært flinke Tell til ti, pust med magen..Ikke hiss deg opp når hun slår seg vrang. Innrømmer hun en løgn, ikke blir sint, men heller si at det er fint at hun er ærlig med deg. Endret 11. september 2008 av Zaroos Lenke til kommentar
mushi Skrevet 12. september 2008 Del Skrevet 12. september 2008 (endret) Akkurat det samme problemene har jeg forårsaket og lillesøsteren min. Vi røyka, stjal, kom i bråk og banka hverandre opp. Far satt hardt mot hardt med meg. Fikk ikke gå ut etter 11 på kvelden, rett hjem etter skolen, fikk ikke gå ut med gjevne mellomrom så jeg fikk røyket, han lukta på meg hver gang jeg kom inn døra og lukta det røyk ble det ett helvete. Skjelte meg ut fordi jeg stjal, kutta ut ukelønn etc. Trua med barnevern pga oppførsel, og sa at jeg fikk lappen og gull og paradis på jord hvis jeg slutta å røyke osv.osv. Må bare få understreke at dette IKKE hjalp. Endte bare med at det ble tredje verdenskrig hjemme i fire år før jeg flytta ut dagen etter jeg ble atten. Kommer ingenting godt ut av å være kontollerende, lokkende og belærende på en gang. Lillesøster oppførte seg somsagt likt, og far var lik. Hun reagerte på samme måte som meg, ble bare mer full av faen og gav seg aldri på sitt. Stakk av, kom ikke hjem på flere dager, røyka inne på trass (ingen andre i familien som røyker). Det hele endte med at barnevern ble innblandet gjennom skolen, lillesøs holdt på å måtte gå ett år på u.skolen om igjen, masse familieterapimøter, bupa og det var like før hun havna i fosterhjem. Det ble en oppvekker for fattern for å si det sånn. Han gav rett og slett litt mer faen og det har hjulpet utrolig mye! Hun får mellom 20 og 50 kr for hver ting hun gjør i huset, og opparbeider seg på den måten ukelønn. 20 kr for å tømme oppvaskmaskin, 50 lapp for å lufte bikkja i en halvtime, 50 kr for å klippe gresset etc.. Gjør hun ingenting en uke, ja da får hun ikke penger heller. Middagen er f.ex. kl 17, kommer hun seinere blir det ikke noe mat, hun må da lage seg noe selv. Stjeler hun, så trekk det fra ukalønna hennes. Røykinga er bare noe du må la ligge. Til mer du maser, til mer bastant blir hun med å fortsette med det. Kjøp ikke røyk til henne, og ikke gi henne hvis hun er blakk. De fleste slutter når de blir større og får litt andre verdier i livet, enn å stå ute i kulda å røyke i pausene på jobb (meg inkludert ) Det hjelper ikke å flytte til ett nytt sted for å "få barnet inn i ett bedre humør". De vil finne seg akkurat like ille eller værre venner på det nye stedet. Det tok tid, men lillesøs kom seg ut av miljøet, har begynt på vgs; får gode karrakterer og lite fravær, har fått seg en kjæreste som holder henne i skinnet og fått godt forhold til faren min som ingen i utgangspunktet hadde noe lyst til å ha kontakt med. Ble sikkert usammenhengende, men håper du får noe fornuftig ut av det. Endret 12. september 2008 av mushi Lenke til kommentar
Brolested Skrevet 12. september 2008 Del Skrevet 12. september 2008 fortell henne at hun får konsekvenser for det hun gjør, frata henne pc/internett/mobiltelefon/det hun har glede av. hvis hum mottar ukelønn, trekk en viss sum for hver gang hun blir fersket i å stjele/røyke etc Lenke til kommentar
ahpadt Skrevet 13. september 2008 Del Skrevet 13. september 2008 Kapp mobil/Internett. Enkelt. Lenke til kommentar
Daily-Drifter Skrevet 13. september 2008 Del Skrevet 13. september 2008 (endret) Jeg har alltid hatt troen belønning for god adferd fremfor straff for dårlig. Forklar henne hvilken etisk grense hun tråkker over og at valgene hun tar er med på å forme henne som person, hvordan ønsker hun å fremstå selv? Du bør også forklare henne at lyving kan bli en uvane hun kan få store problemer med senere i livet. Hvis hun har gjort noe galt, ikke straff hun hvis hun forteller det selv. Ta heller en diskusjon etterpå på pros/cons for den handlingen så hun selv tar det riktige valget neste gang. Prøv å la det bli ufarlig å innrømme feil og uheldige handlinger. Gi noen eksempler på folk som fremstår dårlig pga lyving eller stjeling, og spør om det er de hun vil identifisere seg med. hvis du tror hun er i fare for å prøve dop, er det en veldig bra side erowid.org som gir fakta om omtrent hvert dop som finnes. Det som er bra er at det står både de positive og potensielt negative sidene ved stoffet. med litt hjelp ser hun fort at selv om forskjellige stoffer har bra sider er det ikke er verdt skaden/risken. Egen forståelse tror jeg er helt nødvendig for å kunne ta riktige valg. Endret 13. september 2008 av Daily-Drifter Lenke til kommentar
deer Skrevet 13. september 2008 Del Skrevet 13. september 2008 Jeg syns det har kommet mange DÅRLIGE råd her som innebærer økende restriksjoner for ei jente som snart er voksen. Jeg vil anbefale trådstarter å ta mushi sitt innlegg (#38) seriøst, og bl.a. la røykingen ligge (spesielt når du røyker selv...). Lenke til kommentar
Gjesdalsberta Skrevet 13. september 2008 Del Skrevet 13. september 2008 Hva gjør jeg når min 14 år gamle datter stjeler, jeg har tatt henne i stjeling, lyving og røyking så mange ganger, hun har fått husarrest tidligere, men til ingen nytte. Når jeg tar henne på fersken så må hun jo gi tilbake det hun har tatt, men når jeg vet hva hun har gjort og så spør henne for å se om hun lyver,så lyver hun om igjen og om igjen. Snop, penger og røyk forsvinner her i huset. Er det noen som har opplevd det samme el gjort det samme og har noen råd om hva jeg bør gjøre?? Det høres faktisk ut som meg da jeg var 14... Jeg vil si det at, om det ikke eskalerer til noe mer men holdet seg innenfor de rammer, så synes jeg dere ska fortsette som dere gjør. det kan virke som straffen ikke virker, men hun vil huske det når hun blir eldre. Og blir dere strenger kan dere dytte henne unna dere, og blir dere slakkere så kan det og slå feil. Det er å holde den gylne middelvei, og gjerne finne noen skrekk eksempler innenfor famileine (de fleste famielier har et "sort får" de kan fortelle om, det vil nok gjør litt inntrykk. og snakk til henne som hun erlitt mer voksen enn hun er, det er alltid positivt... Lenke til kommentar
adservio Skrevet 28. september 2008 Forfatter Del Skrevet 28. september 2008 Det ser ut som det jeg har gjort ikke har vært helt ut. Har tatt mobil,sperret data og kuttet på tv titting. Belønnet ærlighet,selv om jeg ikke har likt svaret. Arbeids oppgaver istede for ledig gang. Mer tid til prat og kos Og selvfølgelig ros Har ommøblert litt på arbeidet mitt sånn at jeg er mer hjemme på kvelden,som alene forsørger så må jeg jobbe mye for å få endene til å møtes. Har også tatt noen turer ut i skogen med jentene mine,noe som vi var flinkere til før og bør gjøre oftere. Det jeg har fått igjen er gladere, tryggere og roligere barn. Noen ganger så koker det litt over for oss foreldre, særlig når en ikke har noen å dele tankene osv med, men det viktigste er vel at man tar seg inn igjen..? Tusen takk for gode tips og råd Lenke til kommentar
stonebro Skrevet 4. oktober 2008 Del Skrevet 4. oktober 2008 Det siste er jo vel og bra. Folk som hjertelig påstår at det å true sine egne unger med busemannen, barnevernet, og politiet i den rekkefølgen ettersom de vokser opp er "Parenting 101" burde holdt sine meninger for seg selv. Dersom du fulgte disse, har du allerede begått en stor tabbe. Å dra inn slike trusler for at en tenåringer napper noen røyk i smug, er idiotisk og forkastelig. Hva mere er, om fjortenåringen er noenlunde oppegående skjønner hun fort at dette er tomme trusler, og da kan du være bra sikker på at respekten ikke går oppover. Alle tenåringer gjør ugagn og oppgjør mot sine foreldre. Pris deg lykkelig at hun ikke henger på gata med folk som er ti år eldre enn henne, tar dop, eller nasker fra butikken. Du syns hun er stressende nå, men om noen få år er hun sannsynligvis ute av huset, og du kommer til å sitte der og savne henne. Garantert. Om du har vært nazi nok har hun kanskje ikke den helt store motivasjonen for å treffe deg så ofte. Det er som oftest foreldrene som har behov for å se barna sine, ikke omvendt. Jeg antar at hun ikke kommer til å slutte med røykingen, dette har vel mer ett sosialt punkt enn noe annet i hennes alder. Støtter meg til det som allerede er sagt i tråden; la henne få mulighet på ukelønn eller noe lignende mot at hun hjelper til, eller i det minste slutter å stjele penger og røyk. Så kan hun bruke pengene på det hun vil, kanskje kommer hun over tid til å begynne å prioritere andre ting enn røyk når hun har egne tjente penger å rutte med. Så, kort oppsummert; hvorfor skal du piske muldyret når det jobber dobbelt så hardt for en sukkerbit? Lenke til kommentar
isaac elric Skrevet 4. oktober 2008 Del Skrevet 4. oktober 2008 virker som ting har ordnet seg for deg, trådstarter. får hun ukelønn? hvis hun f.eks. får 200 i uka så kan du jo gjøre det slik at hun får 50-100 kr mer, på den betingelsen at hun ikke stjeler eller gjør noe faenskap. hvis hun ikke holder dette så ryker deler av eller hele ukelønna. du viser at du er gavmild og generøs, men samtidig at du har klare grenser for hva som aksepteres og ikke aksepteres. en lur ting kan jo være å søke litt kunnskap om ungdomspsykologi og hvordan du kan vedlikeholde et godt forhold mellom deg og barna dine. forhør deg litt rundt etter noen fine bøker som omhandler barn og ungdom ( du finner alltid hvis du leter ). hvis du setter av litt tid hver dag til å lese litt, så får du nok et stort utbytte. http://www.amazon.com/Best-Parenting-Books/lm/183ABUUCZSVAA jeg er oppvokst i fosterhjem, og til tross for at det ikke var jeg som stjal så var det ofte fostersøstrene mine gjorde det. da fikk de ikke ukelønn, og det så ut til å hjelpe. Lenke til kommentar
Rematusen Skrevet 6. oktober 2008 Del Skrevet 6. oktober 2008 Hva gjør jeg når min 14 år gamle datter stjeler, jeg har tatt henne i stjeling, lyving og røyking så mange ganger, hun har fått husarrest tidligere, men til ingen nytte. Når jeg tar henne på fersken så må hun jo gi tilbake det hun har tatt, men når jeg vet hva hun har gjort og så spør henne for å se om hun lyver,så lyver hun om igjen og om igjen. Snop, penger og røyk forsvinner her i huset. Er det noen som har opplevd det samme el gjort det samme og har noen råd om hva jeg bør gjøre?? 3000 Volt's strømgjerder, er løsningen. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå