Infrastrukturen i Norge på et historisk lavmål.

[Trygve Onnestad]

Det vi mangler er skikkelig vilje innad i regjeringen, pengesekken har blitt et slags grådighetspunkt for Norge.

 

Hvor lenge skal vi da se på at folk dauer , før penger blir brukt ?

 

Samtidlig mener jeg veiprosjekt har en prisantydning som ligger langt over fornuft

 

Det er oljemøkk og grus vi snakker om , samt litt overpriset arbeidskraft. De tar seg ekstra betalt , fordi det er Norge . eller lønnen har lagt seg på et sykt nivå fordi vi er Norge

[ATWindsor]

Det vi mangler er skikkelig vilje innad i regjeringen, pengesekken har blitt et slags grådighetspunkt for Norge.

 

Hvor lenge skal vi da se på at folk dauer , før penger blir brukt ?

 

Samtidlig mener jeg veiprosjekt har en prisantydning som ligger langt over fornuft

 

Det er oljemøkk og grus vi snakker om , samt litt overpriset arbeidskraft. De tar seg ekstra betalt , fordi det er Norge . eller lønnen har lagt seg på et sykt nivå fordi vi er Norge

 

Det virker ikke som du har så god innsikt i hva det krever å bygge en vei. Veibygging er dyrt, og ikke speiselt enkelt.

 

AtW

[HåkonN]

Som nevnt tidlgiere - det er bare snakk om vilje. 

 

En vilje AP ikke har hatt tidligere, før de nå nylig begynte å tape stemmer til FRP. 

 

I USA så bygger de bedre veier fordi næringslivet tjener på det. Om ikke annet bør det være en god grunn alene.

[Rampage]

Som nevnt tidlgiere - det er bare snakk om vilje. 

 

En vilje AP ikke har hatt tidligere, før de nå nylig begynte å tape stemmer til FRP. 

 

I USA så bygger de bedre veier fordi næringslivet tjener på det. Om ikke annet bør det være en god grunn alene.

 

Hvorfor er det bare snakk om vilje? Hvis du kikker litt på artiklene jeg linker til, hvis du faktisk ser på argumentene om konsekvensene. Ville du forstått hvorfor viljen til å starte massive prosjekter er tilbakeholden.

 

I USA har de sin høyeste arbeidsledighet på lenge, der de må fyre opp nødpakker, de må føre en massiv ekspansiv finanspolitikk fordi de er inne i en dyp nedgangskunjunktur. Noe som er totalt motsatt av dagens situasjon i Norge.

 

Om ikke annet burde folk sette seg inn i konsekvenser av politiske valg.

[HåkonN]

Hvorfor er det bare snakk om vilje? Hvis du kikker litt på artiklene jeg linker til, hvis du faktisk ser på argumentene om konsekvensene. Ville du forstått hvorfor viljen til å starte massive prosjekter er tilbakeholden.

 

Artikler som støtter begge standpunkt finner en bare man leter - akademikere er det nok av der ute. Man kan ikke bare se på konsekvensene av å bygge veiene opp til forsvarlig stand, men også konsekvensene av å la være. 

 

 

I USA har de sin høyeste arbeidsledighet på lenge, der de må fyre opp nødpakker, de må føre en massiv ekspansiv finanspolitikk fordi de er inne i en dyp nedgangskunjunktur. Noe som er totalt motsatt av dagens situasjon i Norge.

 

Så i en sterk oppgangstid der økonomien og næringslivet blomster, og med en infrastruktur som har vært neglisjert i alle år og som ikke en gang holder minimum EU-nivå, så mener du det ikke er behov for en nødpakke? 

 

Om ikke annet burde folk sette seg inn i konsekvenser av politiske valg.

 

Det burde de ha gjort for mange år siden. Trafikkulykker koster oss 25 milliarder årlig, for å ikke snakke om de personlige tragediene forbundet med alt dette. Hvem syntes du skal ta ansvaret? 

Endret 6. september 2008 av HåkonN

[Rampage]

Hvorfor er det bare snakk om vilje? Hvis du kikker litt på artiklene jeg linker til, hvis du faktisk ser på argumentene om konsekvensene. Ville du forstått hvorfor viljen til å starte massive prosjekter er tilbakeholden.

 

Artikler som støtter begge standpunkt finner en bare man leter - akademikere er det nok av der ute. Man kan ikke bare se på konsekvensene av å bygge veiene opp til forsvarlig stand, men også konsekvensene av å la være. 

 

Vel, så finn artikler som sier at det ikke får de konsekvensene som jeg har funnet? Konsekvensene av å la være (med forbehold om at man faktisk bygger ut masse idag også) er langt mindre enn enn potensiellt ustabil økonomi

 

I USA har de sin høyeste arbeidsledighet på lenge, der de må fyre opp nødpakker, de må føre en massiv ekspansiv finanspolitikk fordi de er inne i en dyp nedgangskunjunktur. Noe som er totalt motsatt av dagens situasjon i Norge.

 

Så i en sterk oppgangstid der økonomien og næringslivet blomster, og med en infrastruktur som har vært neglisjert i alle år og som ikke en gang holder minimum EU-nivå, så mener du det ikke er behov for en nødpakke? 

 

Forstår du hvordan økonomien fungerer så skjønner du kanskje at en slik nødpakke. Som jeg har påpekt flere ganger kan få alvorlige konsekvenser for lønningsnivået, inflasjonsnivået, rentenivået og norsk nærings konkurranseevne. Jeg, som de fleste økonomer jeg har gravet fram mener det vil være konsekvenser forbundet med slik en "nødpakke" som ikke er ønskelig. Selv the economist sine økonomer mener at når vi kommer inn i en nedgangsperiode fremover. Kan man regne med økt bruk av oljepenger og dermed infrastrukturutbygging. Ikke idag eller perioden de siste årene.

 

Om ikke annet burde folk sette seg inn i konsekvenser av politiske valg.

 

Det burde de ha gjort for mange år siden. Trafikkulykker koster oss 25 milliarder årlig, for å ikke snakke om de personlige tragediene forbundet med alt dette. Hvem syntes du skal ta ansvaret? 

 

Jepp, det burde de ha gjort. Helt sikkert, og noe de kan kritiseres for. Men så har det også vært en eksplosiv økning i offentlig utgifter de siste tiårene. Og de har tydeligvis prioritert mer velferdsorientert pengeprioritering.

 

Man kan ikke unngå alle trafikkulykker ved å bygge ut veinettverket vårt, det er en menneskelig faktor involvert.

 

I Norge var utgiftene 21 milliarder kroner. Dette er 2,3 prosent av det norske bruttonasjonalproduktet (BNP). Dersom kostnadene ved tapt livskvalitet ikke regnes med, er utgiften 1,2 prosent av BNP, totalt 11 milliarder kroner. Tallene plasserer Norge nær gjennomsnittet for de landene som var med i undersøkelsen. Høyest er kostnadene i USA, der totale utgifter som følge av trafikkulykker utgjør 334 milliarder dollar, eller 5.7 prosent av BNP

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2000/1...norge/index.xml

 

Ulykkene koster årlig 25 milliarder kroner, ifølge statssekretær Arnfinn Ellingsen, i Samferdselsdepartementet.

- Om lag en milliard av disse pengene er knyttet til medisinsk behandling. Mens velferdstapet, for eksempel tapt arbeidskraft, koster 10 milliarder kroner, sa han.

 

Ellingsen mener nullvisjonen, tanken om null drepte og varig skadde i trafikken, gjennomsyrer regjeringens arbeid med veitransport.

- Oppmerksomheten er rettet mot å forebygge ulykker som fører til uopprettelig skade på liv og helse, sa han i sin åpningstale.

 

Trafikkdirektør Eva Solvi i Vegdirektoratet opplyste om tiltakene i Handlingsplanen for trafikksikkerhet fra 2006 til 2015.

- Målet er 20 prosent reduksjon i antall drepte og hardt skadde innen 2009, sa Solvi.

 

http://www.tryggtrafikk.no/?module=Article...licShow;ID=1663

 

 

Med andre ord, det jobbes med saken og Norge er ikke noe spesiellt livsfarlig.

[HåkonN]

Vel, så finn artikler som sier at det ikke får de konsekvensene som jeg har funnet?

Vi har brukt mye penger på en masse andre ting (skole, barnehage etc) uten at det har blitt dommedag. Det er også en rekke økonomer som har stukket hodet sitt frem i media i det siste, men meldinger om at vi trygt kan bruke mer penger. SBB var nylig i media ang. dette;

 

SSB friskmelder veisatsningen

"Statistisk sentralbyrå mener Norge kan bruke over 200 mrd kroner ekstra på veisektoren de neste årene, uten at økonomien går over styr.

Nye og oppsiktsvekkende beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) slår fast at en historisk satsning på vei- og jernbane ikke vil føre til nye renterekorder. SSB mener at en satsning på 210 mrd kroner ekstra til samferdselssektoren gjennom åtte år kun vil gi to rentehevninger."

 

"- Man må huske på at det er betydelig ledig kapasitet innen asfaltbransjen. Flere melder om at det kan bli permitteringer. Slik sett vil det være sunt for bransjen at antall oppdrag øker, samt at kostnaden for næringslivet blir markant redusert som følge av ny og utbedret infrastruktur. "

"- Men det er også viktig å lage store nok oppdrags- og anbudsrunder slik at det blir lønnsomt for utenlandske selskap å komme til Norge for å bygge veier. Ved å ty til utenlandsk arbeidskraft vil vi sikre oss mot ytterligere press i norsk økonomi, sier Leirstein."

 

 

 

 Man kan ikke unngå alle trafikkulykker ved å bygge ut veinettverket vårt, det er en menneskelig faktor involvert.

 

 

Beklager, men det må være det dårligste argumentet hittil i debatten. Om vi ikke kan eliminere et problem helt, så betyr det ikke at vi ikke bør gjøre vårt beste for å minimere det. 

 

 

I Norge var utgiftene 21 milliarder kroner. Dette er 2,3 prosent av det norske bruttonasjonalproduktet (BNP). Dersom kostnadene ved tapt livskvalitet ikke regnes med, er utgiften 1,2 prosent av BNP, totalt 11 milliarder kroner. Tallene plasserer Norge nær gjennomsnittet for de landene som var med i undersøkelsen. Høyest er kostnadene i USA, der totale utgifter som følge av trafikkulykker utgjør 334 milliarder dollar, eller 5.7 prosent av BNP

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2000/1...norge/index.xml

 

Ulykkene koster årlig 25 milliarder kroner, ifølge statssekretær Arnfinn Ellingsen, i Samferdselsdepartementet.

- Om lag en milliard av disse pengene er knyttet til medisinsk behandling. Mens velferdstapet, for eksempel tapt arbeidskraft, koster 10 milliarder kroner, sa han.

 

Ellingsen mener nullvisjonen, tanken om null drepte og varig skadde i trafikken, gjennomsyrer regjeringens arbeid med veitransport.

- Oppmerksomheten er rettet mot å forebygge ulykker som fører til uopprettelig skade på liv og helse, sa han i sin åpningstale.

 

Trafikkdirektør Eva Solvi i Vegdirektoratet opplyste om tiltakene i Handlingsplanen for trafikksikkerhet fra 2006 til 2015.

- Målet er 20 prosent reduksjon i antall drepte og hardt skadde innen 2009, sa Solvi.

 

http://www.tryggtrafikk.no/?module=Article...licShow;ID=1663

 

Allerede i 1999 slo forsker ved SINTEF Samferdsel, Dagfinn Moe, fast at midtdeler kunne ha hatt en gunstig effekt i 50 prosent av 119 møte og utforkjøringsulykker han hadde gjort en dybdeanalyse av.

 

- Det kan synes som om den nevnte rapporten har havnet noe i skuffen fordi ulykkestallene gikk nedover etter år 2000. Nå har vi en grusom negativ utvikling, og tiltak mot møteulykker må på dagsorden igjen - straks, sier Bård Hoksrud.

 

http://www1.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=529497

 

Det er også mye forskning som støtter teorien om at dårlige veier øker trafikkulykkene. Det er vel så enkelt som å se på de veistrekningene som har blitt bygget ut de siste årene - veistrekninger som tidligere ble omtalt som "dødsveier" - ikke et ufortjent rykte.

 

Norske motorsyklister trenger ingen forskningsrapport for å se hva slags konsekvenser lappeteppet vi har av vei i Norge har. 

 

Og uansett så kommer det aldri noe godt ut av å sammenligne oss med andre land. Problemet forsvinner ikke selv om andre land sliter med samme tall. Syntes ikke Norge skal ta sikte på å følge strømmen.

 

Når det gjelder veiene så følger vi ikke strømmen en gang. 56% av stamveinettet er i så elendig forfatning at det ikke holder minstekravet til europavei. Vi er således unike i vest-europa - og enda mer overraskende er det at vi er det rikeste landet. 

 

Med andre ord, det jobbes med saken og Norge er ikke noe spesiellt livsfarlig.

Hvordan kan du si at det ikke er spesielt livsfarlig når folk ikke føler seg trygge på veiene, og antall møteulykker med tragisk utfall stiger? 

 

At det jobbes med har politikere sagt siden 80-tallet. Det står på partiprogrammet til AP, men det er fortsatt ikke gitt noe mer bevilgninger til vei. 95 % av vårt riksveinett i Norge holder ikke Statens Vegvesens normaler for såkalt fullgod standard. De kan jobbe så mye de bare orker - uten mer penger kommer veiene til å fortsette å forfalle - slik de har gjort de siste tiårene. 

 

 

Våren 2004 kom en rapport fra Sintef som hevder at samfunnet lett kan spare inn igjen kostnadene ved full vegutbygging: Dårlig fremkommelighet, lengre reisetid og mange ulykker koster nemlig Norge mer enn kostnadene ved utbyggingen.

 

http://www.bedreveier.org/maal.html

 

Av et samlet vegbudsjett på 13,6 milliarder er statlige bidrag til riksvegutbygginger utenom Bjørvika derfor ikke mer enn 3,5 milliarder. Dette er lavere enn bompengemidlene til vegutbygging. 

 

Det betyr at i et langstrakt land med et statsbudsjett på 669 milliarder kroner i 2006 skal staten bruke under 4 milliarder kroner direkte til veiutbygging

 

 

http://www.bedreveier.org/statsbudsjettet.html

 

Og du syntes 21 milliarder årlig i trafikkulykker er lite?

[blackcurrant]

Du får det til å høres ut som om Norge mangler asfalt og stein.

 

Å bygge veier går stort sett ut på å grave, fylle, og lage hull i fjell. Lager man hull i fjell kan man fylle, graver man kan man fylle. Trenger mann mer å fylle med så graver man bare litt mer.

 

Asfalt er laget av 95% stein som bindes sammen med bitumen som er et restprodukt etter destilasjon av råolje.

 

Asfalt brukes sjelden utenfor veibygging, så jeg ser ikke helt for meg at det vil gå utover private sektorer som er avhengige av asfalt. Og som sagt, stein er ingen mangelvare her i landet...

 

Asfalt er blitt mykje dyrare, nettopp på grunn av oljeprisen. Antakeleg derfor posten til HåkonN kan rapportere om mykje ledig kapasitet på asfaltverka.

 

NRK Sogn og Fjordane :

 

Nær 20 prosent av vegstrekningane i fylket som skulle asfalterast i år, får truleg likevel ikkje nytt vegdekke. Den høge oljeprisen gjer asfalten for dyr for Statens vegvesen.

 

Blant strekningane som står på kuttlista er rv 555 Gride-Hella og rv 60 Olden-Innvik, skriv avisa Firda.

[Rampage]

Vel, så finn artikler som sier at det ikke får de konsekvensene som jeg har funnet?

Vi har brukt mye penger på en masse andre ting (skole, barnehage etc) uten at det har blitt dommedag. Det er også en rekke økonomer som har stukket hodet sitt frem i media i det siste, men meldinger om at vi trygt kan bruke mer penger. SBB var nylig i media ang. dette;

 

 

SSB friskmelder veisatsningen

"Statistisk sentralbyrå mener Norge kan bruke over 200 mrd kroner ekstra på veisektoren de neste årene, uten at økonomien går over styr.

Nye og oppsiktsvekkende beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) slår fast at en historisk satsning på vei- og jernbane ikke vil føre til nye renterekorder. SSB mener at en satsning på 210 mrd kroner ekstra til samferdselssektoren gjennom åtte år kun vil gi to rentehevninger."

 

"- Man må huske på at det er betydelig ledig kapasitet innen asfaltbransjen. Flere melder om at det kan bli permitteringer. Slik sett vil det være sunt for bransjen at antall oppdrag øker, samt at kostnaden for næringslivet blir markant redusert som følge av ny og utbedret infrastruktur. "

"- Men det er også viktig å lage store nok oppdrags- og anbudsrunder slik at det blir lønnsomt for utenlandske selskap å komme til Norge for å bygge veier. Ved å ty til utenlandsk arbeidskraft vil vi sikre oss mot ytterligere press i norsk økonomi, sier Leirstein."

 

 

 

Kunne du gitt meg link til SSB for den der? Hadde problemer med å finne den og alle sitater derfra kommer tilbake til FrP-sider. Forutsatt at vi kommer inn i en nedgangskonjunktur så er det ikke umulig at vi kan begynne med en enda ekspansiv finanspolitikk. Noe jeg allerede har kommentert. Og da får vi håpe at det blir lagt mer penger i veiutbygging.

 

 Man kan ikke unngå alle trafikkulykker ved å bygge ut veinettverket vårt, det er en menneskelig faktor involvert.

 

 

Beklager, men det må være det dårligste argumentet hittil i debatten. Om vi ikke kan eliminere et problem helt, så betyr det ikke at vi ikke bør gjøre vårt beste for å minimere det. 

 

Det blir ikke eliminert nei, men argumentet ligger i det at det vil alltid være en menneskelig faktor her. Og som jeg har påvist er ikke Norge i noen særegen klasse når det gjelder ulykker.

 

 

I Norge var utgiftene 21 milliarder kroner. Dette er 2,3 prosent av det norske bruttonasjonalproduktet (BNP). Dersom kostnadene ved tapt livskvalitet ikke regnes med, er utgiften 1,2 prosent av BNP, totalt 11 milliarder kroner. Tallene plasserer Norge nær gjennomsnittet for de landene som var med i undersøkelsen. Høyest er kostnadene i USA, der totale utgifter som følge av trafikkulykker utgjør 334 milliarder dollar, eller 5.7 prosent av BNP

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2000/1...norge/index.xml

 

Ulykkene koster årlig 25 milliarder kroner, ifølge statssekretær Arnfinn Ellingsen, i Samferdselsdepartementet.

- Om lag en milliard av disse pengene er knyttet til medisinsk behandling. Mens velferdstapet, for eksempel tapt arbeidskraft, koster 10 milliarder kroner, sa han.

 

Ellingsen mener nullvisjonen, tanken om null drepte og varig skadde i trafikken, gjennomsyrer regjeringens arbeid med veitransport.

- Oppmerksomheten er rettet mot å forebygge ulykker som fører til uopprettelig skade på liv og helse, sa han i sin åpningstale.

 

Trafikkdirektør Eva Solvi i Vegdirektoratet opplyste om tiltakene i Handlingsplanen for trafikksikkerhet fra 2006 til 2015.

- Målet er 20 prosent reduksjon i antall drepte og hardt skadde innen 2009, sa Solvi.

 

http://www.tryggtrafikk.no/?module=Article...licShow;ID=1663

 

 

 

Allerede i 1999 slo forsker ved SINTEF Samferdsel, Dagfinn Moe, fast at midtdeler kunne ha hatt en gunstig effekt i 50 prosent av 119 møte og utforkjøringsulykker han hadde gjort en dybdeanalyse av.

 

- Det kan synes som om den nevnte rapporten har havnet noe i skuffen fordi ulykkestallene gikk nedover etter år 2000. Nå har vi en grusom negativ utvikling, og tiltak mot møteulykker må på dagsorden igjen - straks, sier Bård Hoksrud.

 

http://www1.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=529497

 

Det er også mye forskning som støtter teorien om at dårlige veier øker trafikkulykkene. Det er vel så enkelt som å se på de veistrekningene som har blitt bygget ut de siste årene - veistrekninger som tidligere ble omtalt som "dødsveier" - ikke et ufortjent rykte.

 

Norske motorsyklister trenger ingen forskningsrapport for å se hva slags konsekvenser lappeteppet vi har av vei i Norge har. 

 

Og uansett så kommer det aldri noe godt ut av å sammenligne oss med andre land. Problemet forsvinner ikke selv om andre land sliter med samme tall. Syntes ikke Norge skal ta sikte på å følge strømmen.

 

Når det gjelder veiene så følger vi ikke strømmen en gang. 56% av stamveinettet er i så elendig forfatning at det ikke holder minstekravet til europavei. Vi er således unike i vest-europa - og enda mer overraskende er det at vi er det rikeste landet. 

 

Det kommer ikke noe godt ut av å sammenligne oss med andre land? Selvfølgelig gjør det det, vi kan ikke hyle og skrike om at vi har de verste veiene og det er livsfarlig når man havner langt nede på lista over kostnader i trafikken. Det til tross for at disse andre nasjonene visstnok har så langt bedre veier enn oss. Vi er det rikeste landet ja, men vi er også landet med høyest sysselsetting og en av de heteste økonomiene i Europa.

 

Med andre ord, det jobbes med saken og Norge er ikke noe spesiellt livsfarlig.

Hvordan kan du si at det ikke er spesielt livsfarlig når folk ikke føler seg trygge på veiene, og antall møteulykker med tragisk utfall stiger? 

 

At det jobbes med har politikere sagt siden 80-tallet. Det står på partiprogrammet til AP, men det er fortsatt ikke gitt noe mer bevilgninger til vei. 95 % av vårt riksveinett i Norge holder ikke Statens Vegvesens normaler for såkalt fullgod standard. De kan jobbe så mye de bare orker - uten mer penger kommer veiene til å fortsette å forfalle - slik de har gjort de siste tiårene. 

 

 

Våren 2004 kom en rapport fra Sintef som hevder at samfunnet lett kan spare inn igjen kostnadene ved full vegutbygging: Dårlig fremkommelighet, lengre reisetid og mange ulykker koster nemlig Norge mer enn kostnadene ved utbyggingen.

 

http://www.bedreveier.org/maal.html

 

Av et samlet vegbudsjett på 13,6 milliarder er statlige bidrag til riksvegutbygginger utenom Bjørvika derfor ikke mer enn 3,5 milliarder. Dette er lavere enn bompengemidlene til vegutbygging. 

 

Det betyr at i et langstrakt land med et statsbudsjett på 669 milliarder kroner i 2006 skal staten bruke under 4 milliarder kroner direkte til veiutbygging

 

 

http://www.bedreveier.org/statsbudsjettet.html

 

Og du syntes 21 milliarder årlig i trafikkulykker er lite?

Vi bruker betydelige offentlige midler til vegformål i Norge. For neste år foreslår Regjeringen at det skal bevilges vel 15,4 milliarder kroner over statsbudsjettet til vegformål, det vil si tilsyn, drift, vedlikehold og utbygging av riksvegnettet. Dette er en økning på 576 millioner kroner i forhold til saldert budsjett for 2007. Dessuten er det for 2008 regnet med omkring 4,9 milliarder kroner i bompenger til utbygging av riksveger. I tillegg kommer også fylkeskommunenes og kommunenes bevilgninger til fylkesveger og kommunale veger.

 

Trafikkulykker og miljøulemper knyttet til vegtrafikken påfører samfunnet og det offentlige betydelige kostnader. Bil- og drivstoffavgifter er en del av inntektene til det offentlige, og er med på å finansiere offentlige velferds- og tjenestetilbud.

 

http://www.statsbudsjettet.dep.no/Statsbud...avgifter-/#hopp

 

Jeg synes ikke 21 milliarder årlig i trafikkulykker er lite nei, men sammenlignet med andre nasjoner så er det ikke helt forferdelig. Vi får håpe at man begynner å hoste opp litt ekstra penger til veiutbygging og da midtdelere, slik som de nå har annonsert. Forutsatt at det er forsvarlig, evt. så må man jo kutte andre steder hvis man vil unngå å bruke oljepenger.

[blackcurrant]

Som nevnt tidlgiere - det er bare snakk om vilje. 

 

En vilje AP ikke har hatt tidligere, før de nå nylig begynte å tape stemmer til FRP. 

 

I USA så bygger de bedre veier fordi næringslivet tjener på det. Om ikke annet bør det være en god grunn alene.

 

Kunne du vise til ei kjelde for den der? So vidt eg kan forstå det har USA gradvis bygd mindre veg enn før. Dei har rett nok ein budsjettauke i år, men det er for å kompensere for manglande inntekter ifrå drivstoffavgifter. Det er muleg dei lover meir framover, men dei seinare tiåra har dei bygd mindre veg og ikkje gjort nok vedlikehald.

 

Infrastrukturen i USA er pill råtten. Du ser det står ein seksfelts motorveg, men det du ikkje ser er korleis Amerikanske ingeniørar fryktar bruene til desse vegane vil kollapse som i Minneapolis. New Orleans var berre eit syndrom på noko større; amerikansk infrastruktur har ikkje blitt vedlikeholdt godt nok og ein snakkar om eit etterslep på 1.6 trillionar dollar. U.S. Homeland security chief er bekymra og ser paradokset i å bygge ut vakthold over noko som holder på å gå i sund.

 

Structural deficiencies med ekstra slitasjeskader.

 

 

Veg er på godt og vondt dyrare enn det var for nokre få tiår sidan. På godt, fordi vi har andre standardar på trygge arbeidsforhold og betre løn. Vondt, fordi prisen på råvarene har gått opp og vi får mindre for pengane.

[Mr. Ichkitdze]

Lurer på om jeg har forstått det Steinar Strøm sier. Mener han at økt aktivitet i infrastrukturutbygging legger så stort press på tilgjengelige ressurser, her arbeidskraft, slik at prisveksten i konkurranseutsatt produksjon skyter i været grunnet liten tilgang av nettopp arbeidskraft?

Om så er tilfelle, kan ikke denne type problemstillinger omgås? Er det ikke bare å sysselsette flere mennesker i konkurranseutsatt industri, rett og slett invitere Europeere til jobb i Norge? Vil ikke dette demme opp for den prisveksten som måtte følge av storutbygging av infrastruktur?

[HåkonN]

Kunne du gitt meg link til SSB for den der? Hadde problemer med å finne den og alle sitater derfra kommer tilbake til FrP-sider. Forutsatt at vi kommer inn i en nedgangskonjunktur så er det ikke umulig at vi kan begynne med en enda ekspansiv finanspolitikk. Noe jeg allerede har kommentert. Og da får vi håpe at det blir lagt mer penger i veiutbygging.

 

SSB kom med en konjunkturrapport for en uke siden der dette kom frem. Jeg tror grunnen til at du ikke finner denne rapporten på nett, er kanskje at SSB kommer med dette i ei blekke man må kjøpe/abbonere på. 

 

 

Det kommer ikke noe godt ut av å sammenligne oss med andre land? Selvfølgelig gjør det det, vi kan ikke hyle og skrike om at vi har de verste veiene og det er livsfarlig når man havner langt nede på lista over kostnader i trafikken. Det til tross for at disse andre nasjonene visstnok har så langt bedre veier enn oss. Vi er det rikeste landet ja, men vi er også landet med høyest sysselsetting og en av de heteste økonomiene i Europa.

 

 

Når vi har de værste veiene i vest-europa er det grunn til å "hyle og skrike" som du så fint kaller det. Bruker et land 3 milliarder på vei, og ulykker koster landet 25 milliarder, så er det lov å stille spørsmål om det er riktig bruk av penger.

 

Om 10 milliarder årlig økning på veibudsjettet i Norge vil kutte 5-10 milliarder i ulykker, så er vi langt på vei. En kan ikke bare tenke tall, men også skadene dette påfører de involverte og deres familier. Noen blir uføre for livet ($$$), andre dør. 

 

 

Men tallknusere ser kanskje ikke slik på det? Personlig bryr jeg meg fint lite om Polen har 1000 front mot front kolisjoner i uka, så lenge ikke det brukes som noe argument for at det er greit i Norge. Målet bør være (som en velferdstat vi er) å være en fremgangsland innen trafikksikkerhet. Med vest-europas værste veier og en stadig økning i dødsulykker og front mot front kollisjonerer det på tide med forandringer.

 

Vi bruker betydelige offentlige midler til vegformål i Norge. For neste år foreslår Regjeringen at det skal bevilges vel 15,4 milliarder kroner over statsbudsjettet til vegformål, det vil si tilsyn, drift, vedlikehold og utbygging av riksvegnettet. Dette er en økning på 576 millioner kroner i forhold til saldert budsjett for 2007. Dessuten er det for 2008 regnet med omkring 4,9 milliarder kroner i bompenger til utbygging av riksveger. I tillegg kommer også fylkeskommunenes og kommunenes bevilgninger til fylkesveger og kommunale veger.

 576 millioner er ingenting. Bare broen til Navaseter i Sogn & Fjordane vil koste 1 milliard. Det er blitt nevnt beløp på 8-10 milliarder ekstra hvert år i 15-25 år kun for å komme opp i det som kan regnes som en minimum god standard.

Jeg synes ikke 21 milliarder årlig i trafikkulykker er lite nei, men sammenlignet med andre nasjoner så er det ikke helt forferdelig. Vi får håpe at man begynner å hoste opp litt ekstra penger til veiutbygging og da midtdelere, slik som de nå har annonsert. Forutsatt at det er forsvarlig, evt. så må man jo kutte andre steder hvis man vil unngå å bruke oljepenger.

En liten uventet bonus av en investering i gode veier er det også skal vi tro Sintef:

 

Rapport: Miljømessige konsekvenser av bedre veier

 

http://www.sintef.no/upload/Teknologi_og_s...apport-ver6.pdf

[sosialliberal]

Er det ikke bare å sysselsette flere mennesker i konkurranseutsatt industri, rett og slett invitere Europeere til jobb i Norge? Vil ikke dette demme opp for den prisveksten som måtte følge av storutbygging av infrastruktur?

 

Det er en løsning men problemet som kan oppstå i forbindelse med dette er at mange av disse arbeidere velger å bruke penger i Norge under sysselsetningsperioden. Det betyr høyere inflasjon på bakgrunn av mer penger i omløp og større handlekraft. Dette problemet kan selvsagt forsvinner etter at oppdraget er fullført og arbeidere returner til sitt hjemland. Derimot må vi forberede oss på noe renteoppgang for å kjøle økonomien i perioden mens prosjektet pågår.

[HåkonN]

Kunne du vise til ei kjelde for den der? So vidt eg kan forstå det har USA gradvis bygd mindre veg enn før. Dei har rett nok ein budsjettauke i år, men det er for å kompensere for manglande inntekter ifrå drivstoffavgifter. Det er muleg dei lover meir framover, men dei seinare tiåra har dei bygd mindre veg og ikkje gjort nok vedlikehald.

Infrastrukturen i USA er pill råtten. Du ser det står ein seksfelts motorveg, men det du ikkje ser er korleis Amerikanske ingeniørar fryktar bruene til desse vegane vil kollapse som i Minneapolis. New Orleans var berre eit syndrom på noko større; amerikansk infrastruktur har ikkje blitt vedlikeholdt godt nok og ein snakkar om eit etterslep på 1.6 trillionar dollar. U.S. Homeland security chief er bekymra og ser paradokset i å bygge ut vakthold over noko som holder på å gå i sund.

 

Har ikke noe link nei, desverre. Men jeg sa vel ikke så noe om vedlikeholdet der borte (akkurat nå går vel økonomien rett vest) heller. Poenget er at USA ser viktigheten av vei i forbindelse med næringsliv.

 

 

Søk på the highway act. USA startet vel med 4-felts motorvei en gang på 50-60 tallet. 

 

[Mr. Ichkitdze]

Er det ikke bare å sysselsette flere mennesker i konkurranseutsatt industri, rett og slett invitere Europeere til jobb i Norge? Vil ikke dette demme opp for den prisveksten som måtte følge av storutbygging av infrastruktur?

 

Det er en løsning men problemet som kan oppstå i forbindelse med dette er at mange av disse arbeidere velger å bruke penger i Norge under sysselsetningsperioden. Det betyr høyere inflasjon på bakgrunn av mer penger i omløp og større handlekraft. Dette problemet kan selvsagt forsvinner etter at oppdraget er fullført og arbeidere returner til sitt hjemland. Derimot må vi forberede oss på noe renteoppgang for å kjøle økonomien i perioden mens prosjektet pågår.

 

Men disse arbeiderne blir jo beskattet, og skatter er jo inflasjonsdempende er de ikke? Blir inflasjonen kun beregnet ut i fra personlig forbruk? Etter hva jeg har forstått er det flere faktorer enn som så. Hva skjer for eksempel om det blir økning i antall turister som kommer til landet, hvilket vil øke antall penger i omløp signifikant. Hva vil så skje? Gjelder de samme mekanismer for inflasjonen i denne casen som for den andre, eller er de vidt forskjellige? Hvis ja, hvorfor? Om nei, faller ikke ditt argument om inflasjonsøkning da?

Spennende og mystisk topic dette her!

[sosialliberal]

Men disse arbeiderne blir jo beskattet, og skatter er jo inflasjonsdempende er de ikke? Blir inflasjonen kun beregnet ut i fra personlig forbruk? Etter hva jeg har forstått er det flere faktorer enn som så. Hva skjer for eksempel om det blir økning i antall turister som kommer til landet, hvilket vil øke antall penger i omløp signifikant. Hva vil så skje? Gjelder de samme mekanismer for inflasjonen i denne casen som for den andre, eller er de vidt forskjellige? Hvis ja, hvorfor? Om nei, faller ikke ditt argument om inflasjonsøkning da?

Spennende og mystisk topic dette her!

 

Arbeidere blir beskattet men spørsmålet er hvilken type kontrakt staten undertegner med disse utlandske entreprenører. Skal de skatte til Norge eller til det landet entreprenør kommer fra? Dette blir mest sannsynelig lagt ut på anbudsrunder. Mer ut over dette vet jeg ikke hvordan staten forholder seg til utlandske entreprenører i disse tilfeller.

 

Det var en tråd for ikke så lenge siden som omhandlet hva som påvirker inflasjon og hva som tas i beregninger når man regner ut inflasjon. Diskursen som har pågått i det siste mellom økonomer var om boligpriser og boligmarkede også skal betraktes som inflasjonselementer. Slik som jeg forsto det så er det den totale forbruksindeksen som legges til grunn. E24 hadde en del gode innlegg angående dette i det siste, så hvis du søker på E24 finner du sikkert mer info enn jeg besitter akkurat nå.

 

Når det gjelder turister så er det ikke snakke om forbruk av norske midler skapt i Norge. Disse verdier, i dette tilfelle i form av penger, er skapt i utlandet noe som ikke burde virke inflasjons økende for Norge. Eventuelle oppdrag til utlandske entreprenører med prosjekter i Norge betales av den norske staten som i dette tilfelle er arbeidsgiver og må bruke norsk opptjente midler til å lønne disse arbeidere. Men her er jeg på tynn is og kan ikke påstå noe som helst bastant. For å få en bedre oversikt over dette må jeg lese meg tilbake siden det er en god stund siden jeg hadde full oversikt i forhold til dette.

Endret 7. september 2008 av statsviter

[TurboTim]

Vel, om du baserer et lands økonomi på en ressurs som vi allerede idag ser sterke tegn på at er på vei ut, så blir det helt feil i mine øyne.

 

Oljen er vell neppe på vei ut...

Nye rigger og mangel på folk

 

I tillegg så har vi noen ganske store gassfelt. Ormen Lange f.eks har vell gass i 30år fremover viss jeg husker riktig.

 

Har ikke satt meg nok inn i trådens tema til å si noe om man bør gjøre "sånn" eller "sånn", men rett skal være rett

[Bear^]

Hvorfor kan ikke pengene som kommer inn fra årsavgiften øremerkes til bruk på veiene? Hvor mange liv er nødt til å gå tapt grunnet dårlige veier før staten gjøre noe? I mine øynte skulle det være nok med at 1 liv går tapt men i Norge ser det ut som verdien på et menneskeliv er i en dalende kurs for lite blir gjort.

 

Jeg har kjørt noen mil på norske veier og standarden er til tider forferdelig. På veier som skal vistnok være hovedfarts årer er standarden slik at en lastebil er nok til å fylle 2 sider.

 

Folkens, hvilken år lever vi i? Kunne akseptert standarden på 70 tallet, hvor man kanskje ikke hadde nok penger, men i dag i 2008, med snakk om alle pengene vi har, er det mulig? Hvorfor er det alltid et problem for politikkerne å finne penger til veier og skole, sykehus og eldrehjem, men når det er snakk om å sende penger ut av landet eller nye lønninger til politikkerne (f.eks pensjons skandalen) så er det da aldri snakk om penger. Da har man masse penger å ta av.

[ATWindsor]

Hvorfor kan ikke pengene som kommer inn fra årsavgiften øremerkes til bruk på veiene? Hvor mange liv er nødt til å gå tapt grunnet dårlige veier før staten gjøre noe? I mine øynte skulle det være nok med at 1 liv går tapt men i Norge ser det ut som verdien på et menneskeliv er i en dalende kurs for lite blir gjort.

 

Jeg har kjørt noen mil på norske veier og standarden er til tider forferdelig. På veier som skal vistnok være hovedfarts årer er standarden slik at en lastebil er nok til å fylle 2 sider.

 

Folkens, hvilken år lever vi i? Kunne akseptert standarden på 70 tallet, hvor man kanskje ikke hadde nok penger, men i dag i 2008, med snakk om alle pengene vi har, er det mulig? Hvorfor er det alltid et problem for politikkerne å finne penger til veier og skole, sykehus og eldrehjem, men når det er snakk om å sende penger ut av landet eller nye lønninger til politikkerne (f.eks pensjons skandalen) så er det da aldri snakk om penger. Da har man masse penger å ta av.

 

Fordi øremerking av inntekter er en ineffektiv måte å gjøre det på, la oss si man kan redde 100 liv ved å bruke 10 millarder i trafikken, 110 liv på å bruke 20 millarder, og 200 liv på 10 millarder i trfikekn og 10 millarder på helsevenset, og man tjener 20 millarder på årsavgiften, hvorfor skal da en øremerking stå i veien for effektiv fordeling av midlene?

 

AtW

[Bear^]

Når man har et etterslep som man har på den norske veistandaren så er man nødt å gjøre noen tiltakt.

 

Er det dette vi vil etterlate til neste generasjon, en veistandard som ikke ligner grisen og et etterslep på flere milliarder?