Selvmord/død - Litt tanker og slikt rundt temaet

[Gjest Guest]

Hva synes dere om de som begår selvmord?

 

Personlig syntes jeg først det var egoistisk og teit at folk begår selvmord, at de bare tenker på seg selv, og ikke familien som må leve i sorg for resten av livet.

 

Men hvorfor skal en person leve et liv der hver dag er et helvette, bare fordi familien kan være lykkelig og glad? Kan man virkelig be et menneske om noe slikt?

 

Jeg har ikke særlig nære venner, aldri kysset en annen jente, jeg er rundt(+- 7 år) 25 år, studerer noe jeg absolutt ikke har interesse for, vet ikke hva jeg skal utdanne meg til, har store sosiale problemer, føler jeg at folk ser på meg så starter jeg å svette, rødme og føler for å komme meg raskest mulig ut fra sitasjonen. Innser at jeg ikke kommer til å lykkes, har følt dette i snart 5-6 år nå, det er ikke noe impulsivt fra min side.

 

Skal man bare fortsette livet fordi man ikke tør å gjøre familien trist?

 

Vet jeg at jeg burde snakke til en psykolog evt en lege, kanskje ringe til noen, kontakte familien, men jeg vet alt de vil si, og jeg forstår alt de sier, men jeg klarer bare ikke gjøre noe med det.

 

Død er ikke noe jeg frykter, absolutt ikke. Livets største mysterium, hva i alle dager skjer etter man er død? Jeg er ateist, så det logiske svaret vil være at man bare slutter å eksistere, men kan ikke få hodet mitt rundt den tanken, nei det er ikke mulig for meg å forstå det. Hvis du tenker over det så blir du selv ganske satt ut.

 

Vi kommer jo alle til å dø, før eller senere. Du kommer til å dø, familien din, vennene dine, jeg kommer til å dø. Man kan ha det beste livet i verden og plutselig bli utsatt for en ulykke. Er det da vits å prøve å slite seg gjennom flere år bare fordi man venter på å dø på en måte som ikke er selvmord, fordi man ikke vil skuffe familien alt for mye? Det er det jeg gjør nå faktisk...

 

På utsiden er jeg positiv, normal sjenert gutt med et helt ok utseende faktisk, men jeg er alt for god til å skjule følelsene mine, skulle bare ønske noen kunne se gjennom meg.

 

Til mod: Jada, bare steng tråden hvis den bryter mot reglene...

[Sinsiew]

Ja, vi kommer alle til å dø en gang. Vi har fått en tid her på jorden, og når den er over er det slutt. Men så kan du jo lure på om du har fått alt ut av din "oppmålte" tid? Har du gjort alt du vil gjøre? Sett alt du vil se? Møtt alle de personene som kan berike ditt liv? Det er utrolig mange fasinerende personligheter der ute, og (tro det eller ei) en av dem er kanskje den som skal hjelpe akkurat deg?!

Man burde ikke holde seg selv i live for andres skyld om det bare er for ikke å såre dem. Men hvor går grensen mellom å holde seg i live for andre, og å holde seg i live for seg selv? Det kan være underbevisstheten som vet at du og vil få en sjanse til å bli lykkelig. At du derfor ubevisst klamrer deg til en liten spindelvevtråd. Syltynn, men likevel sterk nok til å holde deg oppe.

Jeg hadde et søskenbarn som var full av livsglede. Han døde bare 5 år gammel. Da han døde tenkte jeg at livet er en gave. En utrolig dyrebar gave, og verdifulle gaver tar man vare på! Om livet kjennes tomt for deg, kan du jo prøve å hjelpe andre med å berike sitt liv. Muligheten er der for at nettopp du kan være den som hindrer et annet menneske i å begå selvmord. Nettopp du kan gi livet i gave til et annet menneske!

Kjære deg, jeg håper virkelig du får noen gode opplevelser snart! Ikke hold deg i live for andre. Gi deg selv livet i gave!

[H.Eye]

Du har mange, mange år igjen. Tenk på alt du ikke får oppleve, motgang eller medgang, ta en risk og se hva som kommer, og klin med gunnern helt enda. Prøv å kompenser for manglene i livet ditt og finn noe som er verdt og leve for, om ikke deg selv og alt det du kan gjøre mens du fortsatt vandrer denne jorden. Ikke avslutt noe som ikke skal avsluttes helt enda.

[marlboro!]

-

Endret 24. september 2008 av marlboro!

[J@cob]

Kan man snu det hele og si at det er egoistisk å kreve at noen skal leve gjennom ett personlig helvete, bare fordi man ikke vil føle sorg eller smerte ved å miste vedkommende?

[Cazzo Grande]

Det er egoistisk det!

 

Jeg raader deg til aa gaa til psykolog, de kan faa gjort mer enn du tror.

[The North Sea]

Jeg synes at en person ikke burde ta selvmord, dette med hensyn til familie og andre nære personer.

 

Mitt forslag er å gå til en psykiater om man hadde slike problemer. De kan få livet til å gå bedre og det hele kan bli bra igjen. En psykiater kan også skrive ut eventuelle medisiner om de er til noen nytte, men det kan ikke en psykolog gjøre.

[TCRW]

Anbefaler deg på det sterkeste å gå til psykiater hvis du har selvmordstanker!

[Stifi]

Kan man snu det hele og si at det er egoistisk å kreve at noen skal leve gjennom ett personlig helvete, bare fordi man ikke vil føle sorg eller smerte ved å miste vedkommende?

 

En persons smerte < flere personers smerte.

Slik tenker nå jeg.

[Timeo]

Når det gjelder angst, så finnes det meget effektive medisiner mot dette, bare du treffer rett lege og legger frem saken din på en sånn måte at det er klart at du ikke ønsker narkotika-misbruk. Har selv hatt enorm hjelp av Stesolid (den norsk/islandske versjonen av Valium).

 

Og når det gjelder meningen med livet og sånn ellers, så kan du jo prøve religion. Jeg selv er kristen og det har gitt meg mye verdifullt, og jeg kan si med hånden på hjertet at det er noe som har hjulpet meg psykisk.

[marlboro!]

-

Endret 24. september 2008 av marlboro!

[vikingkylling]

Jeg har ikke særlig nære venner, aldri kysset en annen jente, jeg er rundt(+- 7 år) 25 år, studerer noe jeg absolutt ikke har interesse for, vet ikke hva jeg skal utdanne meg til, har store sosiale problemer, føler jeg at folk ser på meg så starter jeg å svette, rødme og føler for å komme meg raskest mulig ut fra sitasjonen. Innser at jeg ikke kommer til å lykkes, har følt dette i snart 5-6 år nå, det er ikke noe impulsivt fra min side.

 

Er det grunnen til hvorfor du vurderer selvmord? Idiot. For det første er du langt mer normal enn du kanskje tror. Du har dårlig selvtillit, men det er alt. En time hos psykolog vil garantert få deg på andre tanker.

 

For det andre anbefaler jeg at du tar deg en tur på et sykehus og spør om å få besøke noen av de "faste gjestene" der. Mange ligger innlagt i flere uker av forskjellige grunner, og mange går til dialyse i måendsvis, kanskje til og med årevis. Om du bor i en storby kan du slå av en prat med en av tiggerne eller de narkomane. Da får du se folk som virkelig sliter, men holder ut likevel.

[Stifi]

Narkomane har seg selv å takke, da.

[The North Sea]

Jeg synes at en person ikke burde ta selvmord, dette med hensyn til familie og andre nære personer.

 

Dette er så typisk folk som aldri har vært "selvmordskandidat" selv..

 

Kanskje, men det er nå min mening om saken.

Prøv heller å oppsøke hjelp. Det hjelper ofte.

[Kristiiin]

Dette var trist å lese. Selvom jeg anser meg selv som en glad person, kan jeg kjenne meg igjen i noen av tankene dine. (Kan sikkert alle til tider) Hadde du ikke hatt lukket bruker hadde jeg villet sendt deg en privat melding og prøve å hjelpe deg med noen ord. Ikke er jeg en utdannet psykolog og prøver ikke å late som om jeg er det, men har funnet ut av noe gjennom mange år med utallige tanker:

 

En kan havne så langt nede på "bunnen" at man tror at det er hundrevis av faktorer som gjør livet miserabelt, men jeg tror at en kan bli verdens lykkeligste kun ved hjelp av ett enkelt menneske. Det er vits i å leve i håp om å finne denne personen. Jeg har ikke funnet han enda, men troen på at jeg vil komme til å gjøre det, gir meg litt livsgnist. Er ikke snakk om jakten på ett enkelt menneske, men én av tusenvis. Klisjé? Ja, litt. Men tror på det.

 

Lykke til

Endret 7. september 2008 av Kristiiin

[Gjest Guest]

Nei har du sett, tråd 1004444

 

Jeg har ikke særlig nære venner, aldri kysset en annen jente, jeg er rundt(+- 7 år) 25 år, studerer noe jeg absolutt ikke har interesse for, vet ikke hva jeg skal utdanne meg til, har store sosiale problemer, føler jeg at folk ser på meg så starter jeg å svette, rødme og føler for å komme meg raskest mulig ut fra sitasjonen. Innser at jeg ikke kommer til å lykkes, har følt dette i snart 5-6 år nå, det er ikke noe impulsivt fra min side.

 

Er det grunnen til hvorfor du vurderer selvmord? Idiot. For det første er du langt mer normal enn du kanskje tror. Du har dårlig selvtillit, men det er alt. En time hos psykolog vil garantert få deg på andre tanker.

 

For det andre anbefaler jeg at du tar deg en tur på et sykehus og spør om å få besøke noen av de "faste gjestene" der. Mange ligger innlagt i flere uker av forskjellige grunner, og mange går til dialyse i måendsvis, kanskje til og med årevis. Om du bor i en storby kan du slå av en prat med en av tiggerne eller de narkomane. Da får du se folk som virkelig sliter, men holder ut likevel.

 

Ikke grunnen til at jeg vurderer selvmord, men det er et av problemene mine.

 

Vet det er mange som har det langt vanskeligere, problemene jeg har er ikke så stor i forhold til andre sine. Derimot de problemene man selv har pleier man som oftest å prioritere. Hadde jeg mistet en arm så hadde alle bekymringene mine til da blitt ubetydelig. Husker jeg ble solbrent for et par år siden, det så virkelig stygt ut og det var hovedproblemet mitt, jeg tenkte at hadde jeg bare ikke blitt solbrent så hadde livet vært så enkelt. Derimot når jeg ble frisk så kom de vanlige problemene opp...

 

Det er vits i å leve i håp om å finne denne personen.

 

Ja det var jo bare det å finne personen.

 

Har kjent en del forskjellige jenter, men har bare truffet en jente som var perfekt for meg, vi klikket sammen med en gang, desverre hadde hun selvsagt kjæreste og skulle flytte året etterpå. Hun gjorde hverdagen så ufatterlig mye bedre. Er den eneste jenta jeg har følt noe for, alle andre er jo pene, men kan ikke se et liv med dem, de er bare så forskjellig.

 

Så joda, det finnes jenter som passer for meg, men de er tydeligvis ikke i flertall .

[vikingkylling]

Narkomane har seg selv å takke, da.

 

Dagens gullkorn, men ikke på en bra måte...

 

OP: Det jeg mente er at det er mange som har det mye verre enn deg, så det kan hjelpe å oppsøke slike folk. De kan nok trenge all den hjelpen de kan få, og det hjelper deg med å komme over dine egne problemer. Det får deg over på andre tanker og lar deg bli kjent med folk. Tenk på det i alle fall. Om du seriøst vurderer selvmord har du vel ikke noe å tape?

[Shinganzer]

Når det gjelder angst, så finnes det meget effektive medisiner mot dette, bare du treffer rett lege og legger frem saken din på en sånn måte at det er klart at du ikke ønsker narkotika-misbruk. Har selv hatt enorm hjelp av Stesolid (den norsk/islandske versjonen av Valium).

Og når det gjelder meningen med livet og sånn ellers, så kan du jo prøve religion. Jeg selv er kristen og det har gitt meg mye verdifullt, og jeg kan si med hånden på hjertet at det er noe som har hjulpet meg psykisk.

 

Det er bare å anbefale hvis du vil bli forvirret ytterligere. Hva hjelper det anyway?

[Stifi]

Narkomane har seg selv å takke, da.

 

Dagens gullkorn, men ikke på en bra måte...

 

OP: Det jeg mente er at det er mange som har det mye verre enn deg, så det kan hjelpe å oppsøke slike folk. De kan nok trenge all den hjelpen de kan få, og det hjelper deg med å komme over dine egne problemer. Det får deg over på andre tanker og lar deg bli kjent med folk. Tenk på det i alle fall. Om du seriøst vurderer selvmord har du vel ikke noe å tape?

 

 

Joda. Trass visshet om konsekvenser tar de sprøyta. Så en til. Og enda en. Inntil.. WOO, I'm A DRUG ADDICT! HALP!

Lol.

[abbyjr]

Personlig så føler jeg at de som sier det er egoistisk å ta selvmord med tanke på folk rundt dem spytter på de som har tatt selvmord. jeg har selv hatt en utrolig tung periode men aldri vurdert selvmord så derfor kan jeg bare forestille meg hvor tungt sånne folk har det.