Hva er religion om 100 år?

[Imsvale]

Religion, slik jeg ser det, spiller mange ulike roller i verden.

 

For noen gir den svar (om enn mytiske) på spørsmål som hvordan oppsto universet og livet. Mytiske svar er tydeligvis mye bedre enn ingen svar, eller vanskelige svar. Der uvitenheten er stor, vil religion i denne spesifikke rollen få fritt spillerom. Blant mer velutviklede land er også informasjon mer tilgjengelig, og vi kan vite med grunnlag i bevis i stedet for å spekulere, for så å slå oss til ro med spekulasjonen. Denne rollen blir stadig mindre utbredt i land med høy velferd, eller skal vi si høyt kunnskapsnivå (av A følger gjerne B i dette tilfellet).

 

For andre spiller religion en nærmest ren følelsesmessig rolle, og da kan det sammenlignes med Skybert: En usynlig venn som støtter deg, gir deg selvtillit, kanskje får deg til å føle deg litt viktigere, med mere. Kanskje eksisterer han virkelig, eller kanskje er det et kult triks som gjør det mye lettere å mane frem litt ekstra selvtillit osv. Det tar vi ikke stilling til akkurat her. Skybert er kul han, men vi forventer liksom at voksne klarer seg uten. Kanskje er dette et urealistisk krav? Jeg vet jeg helt sikkert kunne hatt stor nytte av en Skybert, men jeg velger å kjøre løpet uten.

 

Religion er veldig mye rart; dette er kun to stereotypiske roller jeg ser for meg. Det går ikke an å skjære all religion over én og samme kam. Mennesker har et visst psykologisk behov for støtte, komfort, trygghet osv., selv om vi gjerne liker å tro at dette bare gjelder for barn.

 

Uansett, religion er så mangt. Enkelte roller vil gradvis forsvinne ettersom behovet minker, kanskje blir de erstattet av bedre løsninger (skapelsesmyter opp igjennom historien kontra vitenskap). Enkelte andre roller vil nok være med oss lenge, lenge. Da tenker jeg først og fremst på rolle nummer to som forklart over, og andre lignende.

 

Et problem er det selvfølgelig når én rolle (f.eks. nr. 2) gjør seg avhengig av en annen (f.eks. #1), og sistnevnte blir kompromittert. Det synes jeg vi ser til en viss grad i kristendom, hvor Guds eksistens kan avgjøres ut ifra sannhetsgehalten i den abrahamittiske skapelsesmyten. Men folk vil beholde rolle nummer 2, så de prøver å løsrive seg fra dette avhengighetsforholdet. De vil ha Jesus, himmelen og Guds kjærlighet — uten GT, uten homohets og uten helvete. De vil ha Jesus' moralske doktrine, og et evig lykkelig liv etter døden. For min egen del har jeg innsett at moralen kommer annensteds ifra — den er dynamisk og tilhører samfunnet; evigheten vil jeg helst tilbringe sovende, for evig lykke er i mine øyne et umulig paradoks.

 

Jeg spår følgende: Fremtidens religion er noe emosjonelt, noe personlig, og noe som helst ikke blander seg med vitenskap. Det er en kilde for støtte, følelsesmessig trygghet og komfort; for selvtillit, mening og visshet. Denne rollen tror ikke jeg har tenkt seg noe sted på lang, lang tid.

 

Skybert lever!

[Strappado]

1)Men tror du at religion vil være [borte] om hundre år (i år 2108)?

 

Antar du mente "borte", men jeg tror nok at hundre år er i korteste laget. Derimot har jeg tro på at antallet religiøse fint kan ha blitt halvert på hundre år.

Ser man på den mest innbitte motstanden mot ateisme nå om dagen, så kjennetegnes jo den ved at den er anti-vitenskapelig, kreasjonistisk osv. osv. Men tiden er selvsagt på vår side, da evolusjonen er en konstant i verden. Om hundre år er det fortsatt evolusjon. Om tusen også.

Hvor lenge kan et tankesystem overleve som hele tiden er i opposisjon til noe som er konstant og innlysende?

 

De religionene som skal overleve må faktisk tilpasse seg evolusjonen. Derfor tror jeg altså vi vil se en liberalisering av religioner generelt. Dette vil på den ene siden gjør dem mer ulne, og vanskelig å angripe. Men på den annen side mister de mye av tiltrekningskraften for dem som har brukt religion som et fyrtårn i sin tilværelse. Jeg tror de som forventer klare svar, og har trodd religionene hadde dem, etterhvert vil innse at de har tatt feil. De ulne religiøse vil nok finnes ganske lenge, men de vil ikke være en trussel mot liv og helse. En klar tendens om dagen er også at religionene overtas av kvinner. Det tror jeg vil bidra til mer vaghet og føleri fremfor fundamentalisme.

 

Jeg tror deisme potensielt sett kan overleve veldig lenge, men tradisjonelle religioner vil ikke overleve, muligens med unntak av enkelte enklaver, som f.eks. amish-folkene der folk trekker seg tilbake for å dyrke gammel overtro uten påvirkning fra omverdenen.

 

 

Jeg har av og til tenkt på om en plutselig verdensomspennende krise kan bety at vi går inn i en slags middelalder, med mer overtro, men med tanke på at vesten har vært gjennom både første og andre verdenskrig, og spanskesyken, og likevel er vesten mindre religiøst enn resten av verden, og mindre religiøst enn før 1900, så tror jeg rett og slett ikke at det vil ha så mye å si (med mindre hele kloden bombes tilbake til steinaldernivå).

 

 

2.)kan vi leve uten gud(er)?

(De troende vil her sikkert si "nei, vi kan ikke leve uten gud!" og de ikke troende vil si at "joda, det kan vi!", men jeg vil at du skal forsøke å gjøre deg noen tanker på hvorfor begge veier.. pros and cons.... )

Ja, det gjør vi allerede.

De som ikke kan det kan alltids krepere av depresjon og dø ut, så kan de som er igjen leve uten guder.

 

3.) Og vil vi putte inn andre "spirituelle" ting om hundre år? Ikke nødvendigvis guder, men "noe" å tro på? Trenger vi som mennesker "noe" å tro på?

Det vil alltid finnes folk med idiotiske ideer, men jeg tror muligens at vi vil kunne oppnå en kritisk masse av ikke-religiøse, som til siste vil bidra til at rasjonell kritisk tenkning får en mye mer fremhevet plass i skolen. Slik det er i dag kan man ikke oppfordre til altfor mye kritisk og rasjonell tenkning i skolen, fordi man risikerer å tråkke 1/3 eller 2/3 av landet på tærne. Men om vi antar at rasjonell ateisme vinner alvorlig gehør, og klarer å holde fortet i hundre år, så tror jeg at dette vil ha satt sitt preg på utdanningen.

[stian-hg]

1)Men tror du at religion vil være være om hundre år (i år 2108)?

 

2.)kan vi leve uten gud(er)?

(De troende vil her sikkert si "nei, vi kan ikke leve uten gud!" og de ikke troende vil si at "joda, det kan vi!", men jeg vil at du skal forsøke å gjøre deg noen tanker på hvorfor begge veier.. pros and cons.... )

 

3.) Og vil vi putte inn andre "spirituelle" ting om hundre år? Ikke nødvendigvis guder, men "noe" å tro på? Trenger vi som mennesker "noe" å tro på?

 

1. Ja, men i mye mer begrenset omfang enn det vi har i dag. Tror altså folk vil praktisere religionen sin på samme vis, men at prosenten som er religiøst aktive vil være mye mindre. Dette er naturligvis forutsatt at utviklingen fortsetter slik den har gjort de siste 50-100 år. Mer velstand = mindre religion.

 

2. De som lever i velfungerende områder med velstand vil ha begrenset behov, mens andre igjen vil søke til religion og guder. Eventuelt så vil religion bli et middel for å styrke samhold i et gitt område som f.eks. er preget av destruktiv selvstendighet.

 

3. Vi vil tro mer på penger og velstand. Forhåpentligvis vil flere se sammenhengen mellom et gitt styresett og velstandsnivå.

[Timeo]

1)Men tror du at religion vil være være om hundre år (i år 2108)?

 

2.)kan vi leve uten gud(er)?

(De troende vil her sikkert si "nei, vi kan ikke leve uten gud!" og de ikke troende vil si at "joda, det kan vi!", men jeg vil at du skal forsøke å gjøre deg noen tanker på hvorfor begge veier.. pros and cons.... )

 

3.) Og vil vi putte inn andre "spirituelle" ting om hundre år? Ikke nødvendigvis guder, men "noe" å tro på? Trenger vi som mennesker "noe" å tro på?

 

1)Ja, når menneskene har vært religiøse så lenge det har vært noe som har kunnet bli kalt sivilisasjon på jorden, så er det vel ikke så stor sannsynlighet at det vil være stort forskjellig om 100 år, som jo bare er noen få generasjoner. De som ikke tror på noe som helst er jo enda i betydelig mindretall.

 

2)Det tror ikke jeg. Selv tror den judeo-kristne Gud er den rette, og selv om mennesker måtte vende seg bort fra Gud, så vil de uansett skape et substutt for å dekke det de mangler, slik vi f.eks. ser på alternative religioner som har vært på fremvekst i landet rimelig synkronisert med tilbakegangen til kristendommen.

 

3) Nr.2 forklarer vel mitt syn på nr.3

[Velkopopovicky]

Jeg er et levende bevis på at mennesker kan klare seg uten religion.

 

Mitt spørsmål er i stedet: hvordan kan folk leve med religion? Hvordan er det mulig å tro ting uten beviser?

Endret 7. september 2008 av Velkopopovicky

[Jalla]

David Linden og Daniel C Dennets bøker om emnet anbefales

 

Der får en forresten forklaring på mye annet også.

[RWS]

David Linden og Daniel C Dennets bøker om emnet anbefales

 

Der får en forresten forklaring på mye annet også.

 

Men skal du lese de bøkene fordrer det at du har et åpen og ikke et lukket sinn.... og derved er dette bortkastet på de som ikke klarer å se annet enn en ting.... Men bøkene er absolutt å anbefale ja! Dan Dennet er jo så høffelig og ringer inn "problemene" på en sånn måte at ingen, ikke engang den mest innbitte kristen, blir støtt engang av det han skriver, så hvis noen trodde han var en Dawkins 2 type tar de feil. Meget gjennomtenkt og god filosof den godeste Dennet!