Fri tenkning, kan det læres?

[Zappy]

Etter å nylig ha sett noen diskusjoner om

(lang, men veldig interresant) endte jeg i et lite filosofisk hjørne og begynnte å tenke på en del ting ang hvor stor grad av fri vilje vi egentlig har og om man kan gjøre seg friere.

 

Uansett om man tror på fri vilje eller ikke så vet vi at man baserer sine valg på det man får plantet inn i hodet som barn (hovedsakelig). Altså, om man oppdrar barn til å være åpen for overbevisning fra alle kilder om ting man føler at man vet så vil personen ha mye bedre sjangse å ikke være partisk (engelske ordet biased, føler jeg kanskje passer bedre) med det man mener fra før, og dermed ha bedre sjangse til å komme frem til noe som er bedre\mer riktig\whatever.

 

Om folk vet litt om menneskets psyke (jeg er ingen ekspert) så vet vi at f.eks. å argumentere på en spessiell måte vil ha større sjangse for å overbevise, enn en annen metode, selv om man argumenterer for det samme, selv gjerne med de eksakt samme ordene. Om du er sånn, så er du etter min tankegang, en som ikke utnytter fri tenkning til det fulle. Jeg gjør det åpenbart selv, men jeg er langt bedre enn de fleste til å være villig til å endre mening. Dette fører til at jeg ikke altid ikke har en sterk mening om alt eller ikke en mening i det heletatt. Også fordi jeg føler at å ha en mening om noe man ikke kan mye om er direkte tåpelig. Og å ha bastane meninger om noe man ikke kan alt om er tåpelig i lik grad.

 

Og husk, å SI at man er åpen til å la seg overtale om noe man har sterke meninger om er noe annet enn å faktisk være åpen. Jo sterkere meningene er, dess vanskeligere er det. Åpenbart. Det vanskeligste med dette konseptet er at folk ikke har meninger som de ikke har en eller annen grunn for å ha (enten det er tidligere erfrainger eller påvirkning), derfor tror jeg at å være helt åpen og se ting fra forskjellige perspektiver må læres tidlig for å i det heletatt være mulig. Om det er mulig i det heletatt. Det er hvertfall mulig å lære seg til en viss grad.

 

Jeg snakker veldig vagt, men jeg kan jo gi et eksempl på hvordan mennesker ikke viser fri tenkning og hvor fri tenkning vil være bra. Jeg prøvde å kommer med ekempler om patriotisme, politikk og div. annet, men fikk ikke ut det jeg ville si like bra som med:

 

Om et barn lærer under oppveksten at det finnes en gud og at dette er det viktigste i livet etc, så vil barnet få en veldig veldig sterk tilknyttning til denne tanken. Religiøse lærer ikke om å være åpen for overbevisning om troen sin (selvfølgelig). Og idet dette barnet lever hele livet sitt etter at det finnes en gud, jo mindre sjangse er det for at personen er åpen for innspill. Om en person lever helt etter sin religion, så er sjansene langt mindre enn om man går i kirken 4 ganger i året. Hadde derimot foreldre lært barna at man alltid skal gå i seg selv og gjøre alt for å være åpen til andre muligheter (og ikke ta det NOEN, ikludert dem selv) som fakta så ville bildet vært veldig mye anderledes. Nå snakker jeg ikke spessielt til noen her på forumet eller noe. Om man ser på land som er mer fanatiske på religion, så finner man mindre variasjon på hva folk tror på.

 

 

 

Det er lett å gjennomskue om en person har satt sin mening eller er åpen til å se ting fra flere sider ved å se på måten personen forsvarer alt han står for istedenfor å sette spørsmålstegn ved tingene som ikke er helt klare i en diskujon. Dette ser man vedig mye av, nettopp fordi det er så vanlig å være bastant. Its human nature.

 

 

Slagordet mitt er, "Vit hva du ikke vet, men ikke vit hva du vet". Den første delen er åpenbart viktigst, men som en tileggs del er det viktig å være åpen til forandring i tankegangen din selv om du føler at du vet noe.

 

 

 

Når jeg tenker i litt andre baner så er jo meningene vi har mye av definisjonen på personligheten vi har en som har sterke meninger kan kanskje sies å ha en sterkere personlighet enn en som meg som ikke har sterke meninger om alt.

 

Jeg har egentlig aldri tenkt noe særlig på dette på dette før, så om ikke alt gir mening for dere så beklager jeg. Jeg har gravd meg langt inn i mitt eget hode og jeg skriver egentlig bare så jeg kommer på ting.

 

Men nå begynner jeg å bli trøtt, jeg får lese over dette i morgen og se om det gir mening da. I mellomtiden kan jo dere kommentere. ^^

[Myagos]

Edit.

Endret 5. september 2008 av Myagos

[Imsvale]

Angående videoserien vil jeg bare si den var interessant, og anbefales!

 

Jeg har egentlig ikke noe å si angående det du skriver. Det begynte lovende, men så ebbet det ut i sedvanlig anti-religion-stil. For min del er jeg mett på det. Jeg føler derimot sterkt for en aldri så liten debatt rundt videoserien du henviste til, hvis det kan anses å stå til tema.

 

Jeg har en kommentar angående det han ene sier om hvordan vi håndterer ansvar for ens handlinger. Jeg er først og fremst enig med det han sier, at mental sykdom er likefullt bare en karakteristisk oppbygning av hjernen som den hos en som vi anser som frisk. Argumentet er at vi ikke har et valg angående våre handlinger; at det blir feil å si: «Vi har et valg, ergo kan vi holdes ansvarlig, men de har ikke et valg og kan ikke holde ansvarlig.»

 

Hver maskin opererer i samsvar med sine instruksjoner. Enkelte maskiner har en oppførsel som konformerer mer med det som vi anser som akseptabelt, konstruktivt og positivt for samfunnet. Normalt, om du vil. De fleste av oss konformerer per definisjon stort sett til slik oppførsel (jf. standardfordeling).

 

De av oss som av ulike årsaker ikke konformerer kan anses som en trussel (avhengig av hva ikke-konformiteten medfører). Uavhengig av hvorvidt vi har et reelt valg eller bare opererer i samsvar med vårt instruksjonssett, kan det rettferdiggjøres å stenge inn folk hvis oppførsel er destruktiv overfor andre, fordi den maskinen, med sitt instruksjonssett, har vist seg å være nettopp destruktiv overfor andre.

 

Med andre ord: Hvis instruksjonssettet dikterer destruktiv oppførsel, bør vi gjøre noe med det — og det gjør vi også. Tilsvarende, hvis en robot oppfører seg på en måte som ikke passer inn, gjør vi noe med det. Det er en litt annerledes måte å se an situasjonen på, men tilfeldigvis(?) er sluttresultatet det samme. Utover det er det et etisk spørsmål hvorvidt vi har rett til å ta affære. Til det vil jeg bare si én ting: Vi har ikke rett eller urett til å gjøre hverken det ene eller det andre. Det er ingen som deler ut slik «rett», andre enn oss selv så klart. Vi gjør det vi gjør; vi gjør det vi til enhver tid tror er best.

 

Takker for videotipset!