Er all film kunst? Popcornfilm vs. kunstfilm

[Bob_3 The Builder]

Etter diverse debatter på forumet tenkte jeg å starte en liten tråd. Min oppfattelse er at vi har tre typer filmtittere. Vi har

a) De som liker kunstfilm(Bergman, Fellini etc), og som ikke anerkjenner lettere "popcornfilmer" som kunst, og fordømmer alt som ikke reiser eksistensielle spørsmål, så har vi

b) som bare MÅ se American Pie 11 og "Sett inn filmsjanger"-movie, og som ikke kan skjønne hvorfor noen gidder å se en film lagd før 1990, og himler med øynene så fort de hører svart/hvitt. Til slutt har vi

c) som kan storkose seg med Bergman-filmer, men som også ser det store i Michael Bay-produksjoner.

 

De som ikke tilhører siste gruppe, virker på meg meget påståelige. Som om det ene utelukker det andre. Men det er jo ikke slik? Og hvor går grensa for hva som er kunstfilm og ikke? All film er kunst, eller? Hvem avgjør hva som er kunst eller ikke?

[Badering]

En definisjon på kunst er vanskelig, men det er jo ganske klare forskjeller på for eksempel Tarkovskij og Bay. Jeg vil påstå at førstnevnte absolutt lager kunstfilm, mens sistnevnte lager underholdning, og ser vel ikke på seg selv som kunst. Og det er vel også en slags definisjon på kunst, om man ser på det selv som kunst, er dét det.

 

Men hvis jeg skal dra en definisjon fra wikipedia;

 

Art refers to a diverse range of human activities, creations, and expressions that are appealing to the senses or emotions of a human individual.

 

Så sier jo det at all film er kunst. Jeg er ikke enig, i så fall er kunstfilm et feil begrep å bruke.

[Juvenal]

Jeg vil si at all film er kunst, i hvertfall på uttrykkssiden. Hvorvidt innholdet blir sett på som "kunstnerisk" eller ikke avhenger muligens av to ting: regissørens visjon og målgruppens oppfattelse, hvor den siste har størst innflytelse på den allmenne oppfattelsen av filmen. Hvis for eksempel Ed Wood ville lage en kunstfilm, men publikum oppfattetet filmen hans som søppel, er den allmenne oppfattelsen av filmen at den er dårlig. Den vil da ikke bli sett på som kunst hos størstedelen av tilskuerne. Andre ville derimot se på filmen hans som kitsch/camp eller lignende. Dette er jo også en form for kunst, så dermed forblir skillene uklare.

 

Mottakeren bestemmer altså hvorvidt film er kunst eller ikke. En objektiv kunst er vanskelig å akseptere, for noe som oppfattes som kunst for en person oppfattes som lureri el. svindel blant andre. For eksempel non-figurativ "kunst". Men dersom avsenderen mener at produktet hans er kunst, er det jo det for nettopp ham (kunst er derfor et litt klønete begrep).

 

Det er hvertfall min oppfattelse. Og jeg synes det er kjedelig å bare låse meg innenfor én kategori. Det blir for meg litt for pretensiøst å kun se "kunstfilm". American Pie og all slags popcorn-film er god underholdning og greit tidtrøyte. Vil jeg tenke, setter jeg på tyngre saker. Du er en fin balanse, du kan egentlig ikke ha den ene uten den andre.

Endret 4. september 2008 av Juvenal

[Speik]

Jeg vil si at all film som prøver å gjøre noe mer enn kun å underholde, er kunst. Det samme gjelder musikk forøvrig. Spice Girls og Lene Alexandra (banale eksempler) prøver kun å underholde (dermed ikke kunst) mens Sigur Ròs og Pink Floyd prøver å skape bilder og følelser i hodet til lytteren (dermed kunst.)

 

Jeg tilhører den nederste gruppen til Bob, men skjønner godt at det finnes folk med smale interesser som kun ser en bestemt type film. Vil ikke kalle de verken påståelig eller trangsynt fordi.

[Bob_3 The Builder]

Det er jo relativt trangsynt å avskrive "popcornfilm" fordi de ikke får deg til å reflektere over livet? Etter en lang dag på skolen er Michael Bay gull verdt, men på fridagene hvor jeg kan sove lenge, setter jeg gjerne på f.eks Bergman.

[Badering]

Hvorfor det? Smak og behag, om man ikke liker popcorn så liker man rett og slett ikke popcorn. Man skal ha en relativt smal filmsmak om man avskriver all popcornfilm da, men det skal da være lov til det.

[Speik]

Hvorfor er det trangsynt å avskrive noe du ikke liker?

[Bob_3 The Builder]

Er nok ikke mange som gjør det. Men husker Montag og Dotten hadde en diskusjon om det, og Montag virka rimelig klar i sin sak. Særlig når det gjaldt Michael Bay. Men mitt inntrykk er at "kunstfilm"-elskernes oppfatning er at "popcorn"filmene er mindreverdige. At det er lavpannet, nesten.

 

Edit: Snek seg inn et spørsmålstegn.

Endret 4. september 2008 av Bob_3

[Juvenal]

Jeg vil ikke si at det er trangsynt, men de som ikke sier "ja takk, begge deler!" safer seg ganske greit på filmfronten. Minner litt om holdningen min til mat - jeg spiser kun det jeg er trygg på, for da slipper jeg ekle matopplevelser. Litt trist egentlig, for det er mye god mat jeg går glipp av...

[Bob_3 The Builder]

Dårlig med engasjement i denne tråden, gitt(på hele film-delen, egentlig). Men vil dere si at man kan kalle Bay en dårlig regissør, fordi han ikke lager "kunstfilmer"?

[Badering]

Mindre interessant for noen kanskje, men ikke dårlig.

 

Og er enig i dårlig engasjement. Kanskje fordi vi bare diskuterer de samme tinga, superheltfilmer og slikt går jo på rundgang heromkring. Det er et flott tiltak å lage slike emner her, litt sakelige diskusjoner om film er jo gøy av og til. Ikke at forumet er usakelig, for all del.

[Juvenal]

Hvis noen skulle kalle en regissør for "dårlig" fordi han lager noe som går utenfor deres interessefelt, har de en lite reflektert holdning til film og verden i seg selv.

[Dotten]

Mennesker er forskjellige og det må forskjellige oppskrifter til for å tilfredsstille en og hver. Både a og b menneskene fortjener å få sine kunstneriske behov tilfredsstilt. Nå er det sikker kjekt å prøve å heve seg over den andre gruppen ( slik jeg ser det er de like flinke til å rakke ned på hverandre). Jeg er nå bare glad jeg har falt pladask for det meste innen film. Jeg vet ikke om det er flaks eller noe annet som gjør det. Men jeg blir sjelden dypt skuffet over en film og har aldri vanskeligheter med å finne noe fristende på kino. Bortsett fra når alle filmene er sett da.

 

Noen filmer oppfattes som krevende. Men det har lite med intelligens å gjøre føles det som, mer med erfaring og hvor mye film man har sett før. Hvor man er i livet har jo noe å si. Men jeg tviler litt på at gruppene faktisk er så definerte. Spesielt når det kommer til filminteresserte så oppfatter jeg de fleste som tilhørende gruppe c. Men enkelte er flinke til å stigmatisere og sette folk i bås utifra hva man skriver på et forum. Kanskje vi alle er flinke til nettopp dette, aner ikke