Særeie og ekteskap. Får dama halvparten?

[Mannen med ljåen]

Har lest at en viss styrtrik musiker skiller seg fra kona si, og hun får halvparten.

For folk med mindre summer i banken er visst vanlig praksis at dama får huset, hytta, båten og bilen, mens mannen får klærne han hadde på seg.

 

Hvorfor er det sånn?

Dama får vel alt fordi hun får ungene, og man kan ikke oppdra dem uten hus, hytte, båt og bil.

(satt litt på spissen)

 

Men hvorfor skal en milliardærfrue få halvparten?

Holder det ikke med en normal RIMI-inntekt så hun overlever?

Alle vet at ekteparets penger ble tjent på mannens karriære. Hun har snyltet på ham siden de gifta seg.

Det har sikkert vært til glede for begge, men hvorfor får hun så mye når hun selv velger å gå?

Er det fordi han var dum nok til å ha felleseie?

 

Men hvis man allerede har brutt en ektepakt, hvorfor er da de økonomiske aspektene fremdeles gyldige?

Særlig når en dame som lovet evig troskap til døden, stikker. Kan hun ikke bare stikke, da?

Hvorfor er mannens forpliktelse fremdeles gyldig, når dama bryter sin del?

 

Hvis jeg var milliardær og giftet meg med en blakk jente...

Ville det da være uvanlig om jeg hadde alle pengene i særeie?

Dama har ingen grunn til å klage. Sålenge hun er trofast, lever hun i sus og dus.

Hvis hun stikker av med gartneren, er ikke jeg interesert i å gi dem en milliard av egne penger!

Faktisk ville jeg i et slikt tilfelle ønske dem begge dit pepper'n gror.

 

Og til sist. Hvis dama var husmor og ikke tjente en krone.

Da sier vel loven at hennes arbeid i hjemmet er like mye verdt som min inntekt?

Hun skal være en veldig flink kokke, vaskekone, elsker osv. for å gjøre seg fortjent til halve lønna til en direktør?

Og hva om jeg allerede hadde vaskekone, kokke og slikt, sånn at hun bare så på TV hele dagen?

 

Ikke meningen å henge ut denne ikke navngitte musikeren. Eksempelet er videre utbrodert for å dekke alle eventualiteter, selv om paret som inspirerte tråden skiltes som venner.

[Blårens]

Alt i ekteskapet deles 50/50 uansett hvis man ikke har særeie eller en skriftlig avtale om at feks kvinfolket bare eier 30% av huset

[Mannen med ljåen]

Men hvorfor? Hvis hun bryter sin avtale om å være trofast til døden, hvordan kan hun kreve mannens penger?

Hun har ikke levert varen/tjenesten, hvorfor får hun betalingen?

 

jeg snakker ikke om tilfeller der mannen slår, men slike utro damer som rømmer med gartneren.

Er det ingen juridisk økonomisk forskjell her?

[KVTL]

Alt i ekteskapet deles 50/50 uansett hvis man ikke har særeie eller en skriftlig avtale om at feks kvinfolket bare eier 30% av huset

 

Det er en sannhet med en veldig stor modifikasjon. Her kommer inn regler om blant annet skjevdeling inn.

 

Husk på at hovedreglen om en ektefelles råderett er:

 

El. § 31,1: Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.

 

 

Det er kun de gjenstandene som ektefellene innbringer sammen i ekteskapet som kommer inn i sameiet mellom dem.

 

Man utdeler ikke "skyld" rent juridisk når ekteskapet oppløses, slik at hvorfor ekteskapet skjærte seg spiller som hovedregel ingen trille.

[magicgunnar]

Husk også at jusen varierer fra land til land, du kan jo tenke på det når du bestemmer hvor du skal gifte deg

[Fin Skjorte]

Er det så sikkert at herremannen faktisk hadde vært i stand til å skape en suksessfull karriere, samtidig som barna krever sitt.

Kunne han tatt en bra betalt jobb som forlanger at han skal være tilgjengelig 24/7 om barna må hentes i barnehagen, eller det er foreldre møte på skolen, eller at tante Olga er syk og må ha pleie etc etc.

Ofte står det en kvinne bak en sterk mann.

Og forsåvidt en mann bak en sterk kvinne!

 

Ofte så blir det skrevet ekteskapskontrakt hvor man ved død har fullt felleseie, mens ved skillsmisse har betydelige skanker for hva som vil bli overført.

[morningstar665]

Synes særeieavtale er et godt tegn man viser til sin utkårede at man ikke gifter seg pga pengene hans/hennes. ^^

[Mannen med ljåen]

Om det står en kvinne bak enhver suksessfull mann, kan nok diskuteres.

Men om hennes husmorlønn er like verdifull som hans direktørlønn, er et helt annet spørsmål.

Sålenge hun kun støvsuger og lager mat, holder det at hun får noen hundre tusen per år de var gift.

Mannen kan beholde milliardene hvis det var ham som tjente dem, etter mitt syn.

[vargaz]

Second that mannen med ljåen..

 

Hennes oppgaver i hjemmet er ikke økonomiskt verdt like mye som det en med milliardlønn eller millionlønn for den del innbringer.

 

"Du kan ikke sette en pris på det jeg gjør for deg" - Visst faan kan man det.. bare å gå etter det i sømmene det..

Endret 9. september 2008 av vargaz

[gorber]

Det hele blir egentlig en veldig lite fruktbar diskusjon så lenge ingen viser til presedenser eller paragrafer. At "mannen med ljåen" eller "Vargaz" føler og tror at de har retten på sin side betyr null og niks.

[Mannen med ljåen]

Ved å gifte seg har man inngått en avtale som sier at alt man eier blir felles, og man skal alltid holde sammen og elske hverandre.

 

Allikevel er det juridisk akseptabelt å skille seg. Selv om skilsmisse er avtale/kontraktbrudd.

Hvorfor kan dama bryte dette løftet, gifte seg med gartneren, og fortsatt forlange at han innfrir sin økonomiske forpliktelse om å gi fra seg halvparten?

Bare fordi han har skrevet under på å dele alle verdier?

Vel, hun glemmer noe; hun har faktisk lovet å være trofast.

 

 

Jeg vet at lovene strider mot fornuften. Det betyr ikke at det er forbudt å diskutere.

Kanskje noen med makt leser dette?

 

Du skjønner det, gorber, hva folket mener betyr aldri null og nix. Hvis ingen påpeker feil, må vi leve med dem til dommedag.

[KVTL]

Hmm.

 

Du skriver først:

 

Ved å gifte seg har man inngått en avtale som sier at alt man eier blir felles, og man skal alltid holde sammen og elske hverandre.

 

Dette er en vridd oppfatning av det økonomiske forholdet. Loven regulerer helt klart dette:

 

Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.

 

Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.

 

Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

 

Som det står klart her så får man ingen begrensninger i råderetten sin. Faktisk er norsk rett lagt opp slik at den ene ektefellen kan vært styrtrik, mens den andre ektefellen kan være fattig og sosialklient. Eneste som modifiserer dette noe er underholdsplikten (den er gjensidig) i §38:

 

Ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov. Ektefellene bidrar ved tilskudd av penger, ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte.

 

En ektefelle kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre ektefellen til å dekke utgifter som nevnt i første ledd. En ektefelle som ikke oppfyller plikten til å stille nødvendige midler til rådighet for den andre, kan pålegges å betale bestemte beløp. §§ 81 andre ledd, 83, 84, 85 andre ledd, 92 og 93 gjelder tilsvarende så langt de passer.

 

Med andre ord så er det fritt fram for at kona som tjener penger som grass går på fine resturanter hver dag i hele uken med dyre klær, mens mannen stter hjemem med boksmat og ris og utvaskede klær.

 

 

Deretter skriver du:

 

Allikevel er det juridisk akseptabelt å skille seg. Selv om skilsmisse er avtale/kontraktbrudd.

 

Her viser du ihvertfall helt klart at du mangler juridisk kompetanse. Enhver person med fornuften i behold ville nok ikke dra den slutnngen at sklsmisse er avtalebrudd. Det blir det samme som å si at brutt forlovelse også er avtalebrudd, noe det heller ikke er. Det er ikke lov med tvangsekteskap i norge, det er faktisk forbudt med lov.

 

Og en ting til, det har da stått helt klart i Norske Lov fra 1687 at man ikke kan inngå kontrakter som strider mot lov og ærbarhet.

 

Dette var bare en velødig forenklet fremstilling av hovedtrekkene.

[gorber]

Takk til Kvtl for et (som vanlig) veldig grundig og godt svar i en ellers lite fruktbar diskusjon.

[Mannen med ljåen]

En skilsmisse som ikke begge ønsker, er avtalebrudd. Det samme gjelder brutt forlovelse.

 

jeg sier ikke at avtalebryteren (her damen) kan tvinges. Det omfattes jo av helt andre regler.

Spørsmålet mitt var om økonomiske avtaler er bindende etter at ekteskapsavtalen er brutt?

 

Hva hvis den rike mannen var dum nok til å legge alle sine verdier i et felleseie, hva da?

 

Vil retten gi henne halve formuen, selv no det er åpenbart at mannen tjente alt sammen?

Selv om hun er en gold digger som skilte seg med en gang?

 

Jeg spør fordi juss og etikk ikke alltid går hånd i hånd.

Fornuften sier en ting, men hva sier retten?

 

Hvor vanlig er det at henholdsvis normale folk og rikinger lager særeie, og lar partneren bo der uten å eie noe særlig?

Man håper og tror at ekteskapet skal vare evig, og dessuten vil vel et særeie være et tegn på at man ikke stoler nok på partneren? Når man føler seg presset til å ha felleseie, har man ikke skilsmisse i tankene.