Hvordan avgjøre hva som er rett og galt?

[€uropa]

Sokrates var en filosof som levde fra 470 f.Kr. til 399 f.Kr. Han mente at det er den enkeltes ansvar å ta stilling til hva som er rett og galt. Etter hans tid har andre filosofer prøvd å finne en overbevisende måte for å avgjøre om en handling er moralsk god eller moralsk dårlig.

 

"Den som virkelig skjønner at alle skapninger føler den samme glede og smerte som han selv, skader ingen skapning" - Shankara, 700 e.Kr.

 

 

Metaetikk - Metaetikk handler om grunnleggende etiske teorier. Her spør man seg om etikken skal være objektiv eller subjektiv, om man skal legge fornuft eller følelse til grunn for etikken, og hvordan etiske utsagn skal begrunnes.

 

Konsekvensetikk - Konsekvensetikken, eller konsekvensialismen fokuserer på konsekvensene av en handling. Strategier og handlingsvalg må vurderes ut fra de konsekvenser de respektive valg gir. Subjektiv konsekvensialisme vurderer antatt konsekvens. Objektiv konsekvensialisme vurderer antatt konsekvens og faktiske hendelser. En konsekvensetiker kan ikke mene at å lyve alltid er galt, fordi konsekvensene av den konkrete handlingen må vurderes hver gang.

 

Pliktetikk - Pliktetikken (deontologi) fokuserer på selve handlingen. Pliktetikeren må ta utgangspunkt i moralske normer og prinsipper for å bedømme en handling og finne den rett eller gal. I pliktetikken går altså de moralske normene, reglene, foran. Det er ikke rom for å vurdere enkelte situasjoner. Godtar man én hvit løgn, godtar man i prinsippet alle løgner. Pliktetikken er skjematisk, men også idealistisk og kompromissløs.

 

Ansvarsetikk - Ansvaretikken, eller framtidsetikken handler om forholdet mellom mennesker, og de moralske problemene gjelder det som skjer her og nå. Vi må vise omtanke for det framtidige livet på Jorda.

 

 

Filosofen Platon la vekt på å beskrive fire gode moralske holdninger som menneskene bør prøve å tilegne seg, og fire tilsvarende dårlige holdninger som det gjelder å unngå.

 

Visdom - Tankeløshet

Mot - Feighet

Måtehold - Grådighet

Rettferdighet - Urettferdighet

 

 

Hvordan skal vi avgjøre hva som er den beste moralske tenkemåten? Skal vi tenke på hva som er best for oss selv, eller skal vi tenke på hva som er best for allmennheten?

[RWS]

Sokrates var en filosof som levde fra 470 f.Kr. til 399 f.Kr. Han mente at det er den enkeltes ansvar å ta stilling til hva som er rett og galt. Etter hans tid har andre filosofer prøvd å finne en overbevisende måte for å avgjøre om en handling er moralsk god eller moralsk dårlig.

 

"Den som virkelig skjønner at alle skapninger føler den samme glede og smerte som han selv, skader ingen skapning" - Shankara, 700 e.Kr.

 

 

Metaetikk - Metaetikk handler om grunnleggende etiske teorier. Her spør man seg om etikken skal være objektiv eller subjektiv, om man skal legge fornuft eller følelse til grunn for etikken, og hvordan etiske utsagn skal begrunnes.

 

Konsekvensetikk - Konsekvensetikken, eller konsekvensialismen fokuserer på konsekvensene av en handling. Strategier og handlingsvalg må vurderes ut fra de konsekvenser de respektive valg gir. Subjektiv konsekvensialisme vurderer antatt konsekvens. Objektiv konsekvensialisme vurderer antatt konsekvens og faktiske hendelser. En konsekvensetiker kan ikke mene at å lyve alltid er galt, fordi konsekvensene av den konkrete handlingen må vurderes hver gang.

 

Pliktetikk - Pliktetikken (deontologi) fokuserer på selve handlingen. Pliktetikeren må ta utgangspunkt i moralske normer og prinsipper for å bedømme en handling og finne den rett eller gal. I pliktetikken går altså de moralske normene, reglene, foran. Det er ikke rom for å vurdere enkelte situasjoner. Godtar man én hvit løgn, godtar man i prinsippet alle løgner. Pliktetikken er skjematisk, men også idealistisk og kompromissløs.

 

Ansvarsetikk - Ansvaretikken, eller framtidsetikken handler om forholdet mellom mennesker, og de moralske problemene gjelder det som skjer her og nå. Vi må vise omtanke for det framtidige livet på Jorda.

 

 

Filosofen Platon la vekt på å beskrive fire gode moralske holdninger som menneskene bør prøve å tilegne seg, og fire tilsvarende dårlige holdninger som det gjelder å unngå.

 

Visdom - Tankeløshet

Mot - Feighet

Måtehold - Grådighet

Rettferdighet - Urettferdighet

 

 

 

Hvordan skal vi avgjøre hva som er den beste moralske tenkemåten? Skal vi tenke på hva som er best for oss selv, eller skal vi tenke på hva som er best for allmennheten?

 

Det blir vel avgjort når situasjonen oppstår tenker jeg. Noen ganger er det hensikts messig å ofre en for å redde flere...

Faktum er jo at vi VET hva som er rett og galt i forhold til andre, dette ligger i oss, ihvertfall de fleste av oss.... Hender jeg tenker på det når jeg er i store forsamlinger, som på en fly plass eller lignende. Dette går jo, til tross for at det er hundrevis av forskjellige mennesker der, veldig bra i de fleste tilfellene, ikke sant? Hvorfor det? Jo, fordi vi har dette inne i oss fra før, dette er tillært. Vi er og blir flokkdyr og MÅ forholde oss til hverandre i det daglige. De som ikke gjør dette sitter enten i fengsel eller på mental instutisjon.... og hvem vet, kanskje det er de som er normale....

[€uropa]

Kanskje du misforsto. At vi kan leve sammen vet vi, men det hender jo fra tid til annen at vi kommer opp i et vanskelig dilemma. Skal jeg tyste på vennen min så han får straff, eller skal jeg holde munn og ta straffen selv?

Hvis vi skal holde oss til én enkel etisk tenkemåte som skal gjelde hele tiden, hva vil være den mest idéelle? Hvordan skal vi vurdere hva som er rett og galt utifra virkningene valget vil få? De ovennevnte tenkemåtene har både fordeler og svakheter.

[Velkopopovicky]

Flott tråd og førstepost!

 

Jeg er tilhenger av konsekvensetikken, og sterk motstander av å vektlegge følelser til grunn for etikken, da følelser kan være både subjektive, partiske og irrasjonelle. I etikken betyr hensikten og konsekvensene alt.

 

Den beste moralske tenkemåten er å ta hensyn til både seg selv og andre.

[€uropa]

Det beste tror jeg ville vært om alle fulgte samme etikken og alle passet på seg selv. Hvis alle fulgte konsekvensetikken kunne vi kanskje unngått dilemmaer, men det går bare hvis man velger rett og ingenting uventet dukker opp, det er jo så fort gjort.

Skal jeg tyste på vennen min så han får straff, eller skal jeg holde munn og ta straffen selv?

Dette kunne vært unngått fordi vennen var klar på konsekvensene før han satte vennen sin i dilemmaet. Da kan man også selv være trygg på å anngi vennen sin fordi han visste hvilke konsekvenser han ville få og det blir ikke riktig om en annen skal ta dem for ham.

[Velkopopovicky]

Hvis vennen din var alene om ugjerningen, er det selvfølgelig mer riktig at han tar straffen enn at du gjør det. Men du står likevel fritt til å frivillig ta straffen hans. Virkelig umoralsk blir det først om du lar andre mennesker ta straffen hans mot deres vilje.

[slett meg plz]

1 "Den som virkelig skjønner at alle skapninger føler den samme glede og smerte som han selv, skader ingen skapning" - Shankara, 700 e.Kr.

 

 

2 Metaetikk - Metaetikk handler om grunnleggende etiske teorier. Her spør man seg om etikken skal være objektiv eller subjektiv, om man skal legge fornuft eller følelse til grunn for etikken, og hvordan etiske utsagn skal begrunnes.

 

 

3 Hvordan skal vi avgjøre hva som er den beste moralske tenkemåten? Skal vi tenke på hva som er best for oss selv, eller skal vi tenke på hva som er best for allmennheten?

 

1 - Uenig. Sitatet går ut ifra at følelser er en verdi i seg selv.

 

2 - Fornuft selvsagt skal legges til grunn. Følelser er ikke perfekte og kan ikke være det uten guddommelig innblanding i dagliglivet eller iallefall at man er skapt presis som man er nå. Jeg begrunner de ut ifra individets evne til å reprodusere seg, som er veldig nært ikke-moral.

 

3 - Best for en selv. Men det er et filosofisk problem i at hva som er best for ens ego, hva man vil rasjonelt, ikke kommer i nærheten av hva som er bra for arvematerialet og derfor kan hva man tror er best for ens ego være dårlig. Hva som er best for arvematerialet er ofte uønsket av andre og tilogmed en selv ofte. F ex velger folk å vente med å få barn eller frivillig begrense antallet.

[Lindoniel]

Hvordan skal vi avgjøre hva som er den beste moralske tenkemåten? Skal vi tenke på hva som er best for oss selv, eller skal vi tenke på hva som er best for allmennheten?

 

Etikk er en ting, men hva du gjør er da en annen ting. Etikk er enkelt og greit forklart læren om rett og galt. Moral er vel heller ikke en tenkemåte, men "etikk i praksis".

 

Når det gjelder dette eksempelet med: Skal jeg tyste på vennen min så han får straff, eller skal jeg holde munn og ta straffen selv?

 

Det kommer ann på hva du vil oppnå med denne handlingen. Jeg vil anta at alle mennesker tenker på seg selv, NO EXCEPTIONS. Hva du enn gjør er det til nytte for deg på enten den ene eller den andre måten. Enten du vinner respekt, kjærlighet, hengivenhet, penger, hva som helst. Du vinner noe på den ene eller andre måten.

[Tå.]

Så lenge man ikke føler at man ikke har gjort noe galt så har man ikke gjort noe galt om man ser det fra sitt eget ståsted.

 

Samme gjelder når det kommer til "rett".

[TheLaw]

Riktig og galt er menneskeskapte begreper og fra en objektiv synsvinkel så eksisterer de ikke.

[Velkopopovicky]

Riktig og galt er menneskeskapte begreper og fra en objektiv synsvinkel så eksisterer de ikke.

 

De eksisterer i hvert fall fra en menneskelig synsvinkel.

[Lindoniel]

Så lenge man ikke føler at man ikke har gjort noe galt så har man ikke gjort noe galt om man ser det fra sitt eget ståsted.

 

Samme gjelder når det kommer til "rett".

 

Dette fenomenet kalles samvittighet. Men om du ikke har dårlig samvittighet kan det være to årsaker. Enten vet du ikke at du har gjort noe galt, eller så angrer du ikke det du har gjort av forskjellige grunner. En av grunnene kan være at du har gjort det som er galt så mange ganger at du ikke får dårlig samvittighet lenger. En annen kan være (eks) om noen hadde drept sønnen din, så kan du drepe drapsmannen for å få hevn, uten å ha dårlig samvittighet.

 

Men du må ikke glemme at det er flere ståsteder enn ditt eget, og vi snakker da om hva samfunnet tolererer.

 

 

Riktig og galt er menneskeskapte begreper og fra en objektiv synsvinkel så eksisterer de ikke.

 

Er det overhode mulig å se på dette fra en objektiv synsvinkel? Rett og galt har alltid, og vil alltid eksistere.

[Sidious]

Jeg er en tilhenger av utilitarismen. Jeg mener at det som er rett for majoriteten er det rette valget. Ja, minoritetgrupper diskrimineres, men sånn blir det bare. Tror i grunn det er vanskelig å finne en rett etikkregel som funker i alle situasjoner. Utilitarister mener jo som kjent at det som er best/gjör mest nytte for flesteparten er "det rette valget".

 

Ifölge utilitarismen er det altså greit å ta livet av en annen i visse tilfeller også. Forestill dere fölgende: Et skipsforlis har tatt plass. Kun to personer overlever. En tyv og en lege. De har värt på havet i en nödbåt i en uke nå. Provianten strekker bare til i tre dager til. Om legen tar livet av tyven og slenger han overbord kommer rasjonen til å vare i nesten en uke til. Kanskje når han land - kanskje blir han berget? Legen kan da gjöre mer nytte for seg i samfunnet enn tyven. Legen kan redde liv. Ifölge utilitarister er det altså helt greit at tyven tas av dage.

[____________]

Riktig og galt er menneskeskapte begreper og fra en objektiv synsvinkel så eksisterer de ikke.

 

Er det overhode mulig å se på dette fra en objektiv synsvinkel? Rett og galt har alltid, og vil alltid eksistere.

Forklar gjerne dette.

[slett meg plz]

Jeg er en tilhenger av utilitarismen. Jeg mener at det som er rett for majoriteten er det rette valget. Ja, minoritetgrupper diskrimineres, men sånn blir det bare. Tror i grunn det er vanskelig å finne en rett etikkregel som funker i alle situasjoner. Utilitarister mener jo som kjent at det som er best/gjör mest nytte for flesteparten er "det rette valget".

 

Ifölge utilitarismen er det altså greit å ta livet av en annen i visse tilfeller også. Forestill dere fölgende: Et skipsforlis har tatt plass. Kun to personer overlever. En tyv og en lege. De har värt på havet i en nödbåt i en uke nå. Provianten strekker bare til i tre dager til. Om legen tar livet av tyven og slenger han overbord kommer rasjonen til å vare i nesten en uke til. Kanskje når han land - kanskje blir han berget? Legen kan da gjöre mer nytte for seg i samfunnet enn tyven. Legen kan redde liv. Ifölge utilitarister er det altså helt greit at tyven tas av dage.

 

Jeg ser det at hva som er til det beste for en selv er riktig. (Ikke per handling, men totalt).

 

Hvis man er statsleder, å skaffe seg rikdom og damer, jobbe lite og sikre seg makta og balansere for å unngå å provosere at folk vil avsette eller ta livet av en, ikke styre bra eller styre i det hele tatt, iallefall ikke forsåke å endre noe viktig hvis det er upopulært eller nødvendig å gjøre det. Kort sakt en lat konge eller keiser.

 

Jeg mener at å la tyven overleve er til beste for meg. Legen ville hjelpe fremmede (for meg) å overleve og få barn), mens tyven kanskje tilogmed ville ta livet av noen. Så sant ikke legen var veldig dårlig, eller drepte pasientene med vilje.

[SindreKA]

Jeg mener man kommer langt ved å gjøre tankeeksperimentet der man bytter om rollene og spør seg om man *selv* ville like at andre mennesker gjorde det samme mot en selv. Dette finnes det versjoner av innen både religion (som bibelens gyldne regel) og filosofi (Kants formuleringer av det kategoriske imperativ). For å finne ut av problemstillingen ovenfor ("Skal jeg tyste på vennen min så han får straff, eller skal jeg holde munn og ta straffen selv?") så anta - enkelt sagt - at det er du som er vennen og tenk etter hva du "håper" at han/hun ville ha gjort i ditt sted.

[bazarov]

Jeg har tre ord å legge til saken: Stein Saks Papir

[Katten med støvlene]

'Min frihet slutter der din frihet begynner.'

 

Ingen komplett etikk å leve etter, men den dekker de fleste områder.

[Orwandel]

Riktig og galt er menneskeskapte begreper og fra en objektiv synsvinkel så eksisterer de ikke.

 

Er det overhode mulig å se på dette fra en objektiv synsvinkel? Rett og galt har alltid, og vil alltid eksistere.

Forklar gjerne dette.

 

Rett og galt dukket opp med menneskene, det er til dels riktig - dinosaurene handlet ikke ut ifra rett og galt. Men det er i utgangspunktet koblet til hjernekapasitet. Mennesket er i stand til å se verdien av et liv, og skjønner at det andre føler og opplever kan vi selv føle og oppleve. Vi kaller ikke løver onde skapninger fordi de dreper løvunger. Vi skjønner hvorfor de gjør det: ved å drepe ungene blir mødrene raskere klare til å pare seg igjen, og kan føre genene til den nye hannløven videre.

 

Det er menneskenes evne til å se forskjellen på rett og galt og å være uselvisk, or dermed styrke samholdet i en gruppe, som er en av årsakene til at vi er så velutviklet som art.

[SindreKA]

Men det er i utgangspunktet koblet til hjernekapasitet. Mennesket er i stand til å se verdien av et liv, og skjønner at det andre føler og opplever kan vi selv føle og oppleve. Vi kaller ikke løver onde skapninger fordi de dreper løvunger. Vi skjønner hvorfor de gjør det: ved å drepe ungene blir mødrene raskere klare til å pare seg igjen, og kan føre genene til den nye hannløven videre.

Jeg er enig i at mennesket har en unik evne til å skille rett fra galt under ideelle omstendigheter, men jeg mener at det som definerer rett og galt i stor grad er/har vært kulturellt betinget.

 

Når vi ser på løven som dreper sitt avkom så tenker vi og rettferdiggjør det med at "slik er naturen". Hvis vi tenker på et menneske som dreper et barn så tenker vi umiddelbart at dette er en forferderlig gjerning og fordømmer det. Slik tenker vi. Ville et menneske som bodde i en kultur der rituelle ofringer av barn var normen tenke det samme? Ville en religiøs leder som gjorde handlinger vi vil kalle tortur og drap bli fordømt på samme måte som en barnemorder slik vi kjenner det? Jeg er ikke sikker. Et menneske fra en slik kultur vil ha en radikal forskjellig virkelighetsoppfatning fra oss (og nå snakker jeg helt isolerte tilfeller uten innflytelse fra "oss"). Slike ofringer ville kanskje i slike samfunn bli sett på som en skjebne som var en del av livsløpet og det ikke var tenkelig med et alternativ fra dette. At drap av barn er noe som må gjøres. (Når det er sagt så tror jeg neppe at foreldre i hvilken som helst kultur vil finne det akseptabelt å bli fratatt sine barn.)

 

Hvor mye av oppfatningen av rett/galt er biologisk betinget og hvor mye er kulturellt betinget. Jeg mener at kulturuell betingelse har en del å si. Vi er oppfostret til å mene at X er rett, men hva med mennesker oppfostret i kulturen som mener med like stor selvfølgelighet at X er galt.